Hvordan hjelpe mannen med oppdragelse?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er nettopp slik min mann er også, klager på at jeg og eksperter og helsesøster skal bestemme hva han gjør med sitt eget barn, og han vil gjøre det sånn som er naturlig for ham.. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

Men mener han at alle bør gjøre det som er naturlig for han, eller gjelder det bare for han? Det er en grunn til at barnevernet finnes og at de gir mange foreldre veiledning, fordi man ikke alltid klarer å se hva man gjør feil selv. Jeg sier absolutt ikke at barnevernet skal bli innblandet her, men at om alle skulle gjøre det de synes er mest naturlig for de selv hadde det virkelig gått utover livskvaliteten til mange barn. Man vet ikke best bare fordi det er ens egen unge. 

Anonymkode: acddc...cd9

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er overhodet ikke snakk om noe sånt, nei! DET hadde jeg aldri godtatt. Det er ikke snakk om ting som skader barnet, bare ting som skaper frustrasjon og tårer og dårlig stemning. 

Problemet er blant annet at han faktisk prøver "snakke fornuft" til en to-åring midt i et trassanfall, og prøver å bruke logikk og lange forklaringer. Det er selvsagt helt fullstendig ineffektivt, og fører bare til mer frustrasjon og hyling.. Han diller for mye, i stedet for å gripe inn, og sette grenser, og gi en konsekvens. Han lar barnet styre for mye, men uten å akseptere følelser, prate som i "jeg skjønner du har lyst til å <ettellerannet> nå, det ER veldig gøy, det forstår jeg, problemet er at pappa må rekke jobben. Vi kan gjøre det i ettermiddag når vi kommer hjem. Vi kan heller leke hinke-leken ned tilbilen", osv. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

Det ER jo en iboende forventning i de fleste om at det å kunne oppdra egne barn skal komme naturlig og at man skal evne å få det til. Det er veldig sårt å ikke få det til, og kanskje spesielt sårt om den andre forelderen tilsynelatende mestrer det du ikke får til selv. Da tar man alt som kritikk, fordi det går på opplevd mestring av det å være forelder. 

Man kan ikke snakke fornuft med en trassig 2-åring, like lite som man kan snakke fornuft med en trassig voksen. De vil ikke høre, så det er fånyttes å prøve. En trassig 2-åring kan tas under armen og settes grenser for, og de trenger det for å føle seg trygge. Det er ikke for ingenting at det sies at det er mye kjærlighet i grenser. Igjen; forsøk å få far til å reflektere over effekten oppførselen hans har på barnet. Får det ønsket effekt? Hvis ikke, hvordan kan det løses for å få ønsket effekt? Det er ikke sikkert at du er riktig person til å få ham til å høre på ham. Finnes det noen andre personer rundt ham som han har tillit til som kan presentere dette for ham på en god og fordomsfri måte? Om det ikke fungerer ville jeg vurdert å være så tydelig at jeg ville sagt at jeg nekter å se på at relasjonen mellom far og barn ødelegges, og at han må skjerpe seg eller søke hjelp.

Anonymkode: 25fed...e75

[AnonymBruker]

Han er overhodet ikke en dårlig far, nei, som jeg så noen skrev. Det har jeg aldri, noen sinne, påstått!

Han er en veldig god og kjærlig far, som bare sliter litt med å sette grenser og konsekvenser, og å kommunisere på en måte som virker når det oppstår situasjoner hvor barnet ikke får viljen sin. 

Han er veldig flink til å leke og tøyse med barnet, og når det kommer til lek, er det far barnet foretrekker. Da vil han ikke ha meg, da er det Pappa han vil ha. De ler og koser mye sammen. 

Så nei, far er ikke en dårlig far, og nei, han skader ikke barnet. 

Jeg ber om råd til hvordan jeg kan nå gjennom til mannen med råd om oppdragelse. Jeg ser utmerket i stand til å se selv at barnet ikke blir traumatisert av dette. Det er ikke noe skadelig som foregår! Jeg, som altså ser disse situasjonene, er i stand til å bedømme det selv, og det er altså ikke aktuelt å nekte far å legge ungen, eller aktuelt at jeg skal gjøre dette, for å "skjerme" barnet! 

Så alle sånne kommentarer kan folk spare seg, mannen min er IKKE en dårlig far, og barnet vårt blir IKKE traumatisert eller skadet for livet. 

Som de også sa på cos-kurset, så tar faktisk ikke barn skade av å se pappa være irritert og frustrert - 30%-regelen gjelder her. Har de 30% gode stunder, så veier det opp for de negative stundene - og her er det langt mer enn 30% gode stunder, hvor far og sønn har et veldig godt forhold, og snakker fint sammen og går kjempegodt i lag. 

Det er ikke fordi jeg er bekymret for varige traumer og mén, men fordi jeg ønsker å ha det hyggeligere i hverdagen, at jeg ber om råd. Og da råd som vi som familie kan leve med. At jeg skal skyve far til siden, og ta hele byrden med legging og morgenstell, er ikke noe som er aktuelt for oss. Det er det heller ikke behov for, for som sagt, det er IKKE så dramatisk det som foregår.. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

[Skogkløver]

Jeg ville tatt opp temaet i fredstid. Altså ikke  når situasjonene oppstår, men andre tider på dagen. 

Bli enig om en slagplan: Hva skal vi gjøre for at kvelden skal bli kjekk for alle. Inkludert far som tydeligvis har dårlige kvelder når han har ansvar for å legge ungen. 

[Nasse Nøff]

Det er mulig jeg nå er ute på ville veier, men vet du noe om hvordan faren er oppdratt og hvordan han hadde det hjemme som liten? Jeg spør fordi jeg tenker at barneoppdragelse er lettere hvis du selv har hatt gode forbilder, og da blir man ofte tryggere til å søke ny kunnskap gjennom bøker og kurs til å bli ennå bedre. Men hvis man selv er oppvokst med kjefting, manglende grensesetting eller andre trøblete forhold, har man ikke hatt gode forbilder, men det blir kanskje også vanskeligere å lytte til eksperter, fordi det på mange måter betyr at man må innse at egne foreldre, som man vil tro det beste om, faktisk har gjort ting feil. Og det er ikke så lett. 

Men som sagt: Det er mulig det er et skudd i blinde i denne saken. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Skogkløver skrev:

Jeg ville tatt opp temaet i fredstid. Altså ikke  når situasjonene oppstår, men andre tider på dagen. 

Bli enig om en slagplan: Hva skal vi gjøre for at kvelden skal bli kjekk for alle. Inkludert far som tydeligvis har dårlige kvelder når han har ansvar for å legge ungen. 

Ja, jeg håper å få tatt en sånn diskusjon i kveld om hva som kan prøves med morgenstellet. 

Som å spørre konkret hva var det som gikk galt i går, når skar det seg, hva følte han da, hva gjorde barnet, hva gjør jeg om det samme skjer, hvordan virker det kontra det han gjorde, osv.. 

I morges taklet jeg det dårlig, noe som trigget denne tråden.. da endte jeg opp med å buse opp på badet og ha en liten ekplosjon med "du må ikke hysje på ham, hør hva han prøver å si i stedet!!", og da ble det så dårlig stemning at i dag har han gitt meg the silent treatment hele dagen.. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Nasse Nøff skrev:

Det er mulig jeg nå er ute på ville veier, men vet du noe om hvordan faren er oppdratt og hvordan han hadde det hjemme som liten? Jeg spør fordi jeg tenker at barneoppdragelse er lettere hvis du selv har hatt gode forbilder, og da blir man ofte tryggere til å søke ny kunnskap gjennom bøker og kurs til å bli ennå bedre. Men hvis man selv er oppvokst med kjefting, manglende grensesetting eller andre trøblete forhold, har man ikke hatt gode forbilder, men det blir kanskje også vanskeligere å lytte til eksperter, fordi det på mange måter betyr at man må innse at egne foreldre, som man vil tro det beste om, faktisk har gjort ting feil. Og det er ikke så lett. 

Men som sagt: Det er mulig det er et skudd i blinde i denne saken. 

Han har ikke vokst opp med kjefting, tvert imot. Han trekker seg helt vekk om noen kjefter, og når vi har snakket om det, sier han at han ikke er vant med at folk kjefter, og at han da ikke klarer være i situasjonen. 

Men jeg tror det har vært litt mangel på grenser, og mye som har vært lov.. Han er veldig veldig attpåklatt, og eneste biologiske barnet til faren. Det høres ut som om han har fått kjøre showet hjemme som barn, og fått lov til veldig mye som jeg aldri ville fått lov til. Og som jeg heller ikke vil at vårt barn skal få lov til.. Jeg merker at vårt barn er mye roligere og mer harmonisk når det er klare grenser, selv om det betyr at det er mindre som er lov. Det merker jeg på meg selv også, at jeg liker meg best når jeg har klare grenser å forholde meg til. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

[Gjest Albbas]

Jeg tenker at mannen din er voksen og han må faktisk tåle å ta en diskusjon på dette og være villig til å endre på ting som ikke fungerer!? 

Du må ta det opp når dere begge har overskudd. For eksempel etter en kveld der du har lagt barna. Ta en skikkelig prat, der du legger frem at du ikke synes det virker som om leggesituasjonen er så bra for tida, og hva dere kan gjøre med det. 

At han vil gjøre det som føles naturlig er faktisk ikke et godt argument fra han. At det FØLES naturlig betyr ikke at det ER naturlig. Vi er alle formet av våre opplevelser og erfaringer, og de skygger over det som mer objektivt er en god måte å reagere på. For å sette det på spissen - for noen foreldre føles det helt naturlig å slå. Er det effektivt? Er det sunt? Nei. 

Han må legge vekk behovet sitt for å gjøre SIN greie, og være villig til å endre strategi. Han må tilpasse seg hva barnet trenger, ikke hva han selv trenger. Og han må være voksen nok til å tåle å stå i det. Så må dere snakke om hvordan du kan gi råd uten å bli ei plagsom mase på sidelinja. 

[AnonymBruker]

Han ER en dårlig far, og du gjør ikke en strålende jobb med å beskytte barnet deres mot han.

Beklager.  Men du kan finne all verdens grunner og bruke de neste 15 årene på å "fikse" han uten han ønske. Det er bare sønnen deres som taper her.

Anonymkode: a9fa4...519

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ER en dårlig far, og du gjør ikke en strålende jobb med å beskytte barnet deres mot han.

Beklager.  Men du kan finne all verdens grunner og bruke de neste 15 årene på å "fikse" han uten han ønske. Det er bare sønnen deres som taper her.

Anonymkode: a9fa4...519

Det har du faktisk ikke noe grunnlag for å bekylde ham for, nei, etter å ha lest noen få innlegg på et forum, og ikke sett en eneste av situasjonene det er snakk om. Så nei. Det vet jeg faktisk bedre enn deg. Han er en god far, og barnet trenger overhodet ikke beskyttes mot ham. 

Klassisk kg-svar 🙄

Anonymkode: d8ca2...4d1

[AnonymBruker]

Hva er det du mener ikke skal være lov for barnet? Du skriver at mannen din har fått lov til mye, som du ikke fikk lov til og som du mener ikke er bra for barnet deres... 

Ellers mener jeg fortsatt at det er skadelig for barnet å vokse opp med stress, hyling og mas i snitt minst en time hver dag. Stressede og sure foreldre er selvfølgelig skadelig for barnet!!!!

Hvordan i alle dager kan disse Cos-terapeutene hevde noe annet? 30%-regel? Altså 30% kos oppveier ikke 70% stress, hyling og fortvilelse. Selv har jeg hatt en halvtimes regel per uke med stress, frustrasjon eller krangel sånn for meg selv som mor, hvis det har blitt mer enn det, har jeg tatt grep. Og nå er barnet mitt 16 år. Mer enn et par små episoder i uken er skadelig for alle mennesker. Hverdagen skal være trygg, rolig og god, ellers hindrer man faktisk barnets utvikling.

Anonymkode: 6dd85...5df

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er utrolig spesielt at far ikke selv tenker dette er uheldig for sitt barn? Han må jo innse at dette ikke bedrer deres relasjon, men tvert imot skaper distanse. Selv om han blir aldri så fornærmet av å ikke mestre oppgaven, må han jo klare å se situasjonen fra barnets side og være villig til å endre seg. Det er jo helt logisk?

Klart det ikke blir en god natt hvis kvelden avsluttes med grining og trass? Jeg stiller meg også undrende til om det har vært slik i 3 år? I og med at far har gjort dette siden barnet ble født. Er dette bare en endring som har skjedd nylig? Da kan det jo gjerne unnskyldes med at det er en fase, som går over. Og på den måten behøver ikke far å føle seg mislykket.

Anonymkode: c3a14...509

TS, jeg lurer oppriktig på noe av dette.

Du unnskylder jo din mann som jeg nesten aldri før har sett?! Folk har jo kommet med mange forslag i tråden som du enten allerede har forsøkt eller mener blir helt feil. 

Anonymkode: c3a14...509

[AnonymBruker]

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg håper å få tatt en sånn diskusjon i kveld om hva som kan prøves med morgenstellet. 

Som å spørre konkret hva var det som gikk galt i går, når skar det seg, hva følte han da, hva gjorde barnet, hva gjør jeg om det samme skjer, hvordan virker det kontra det han gjorde, osv.. 

I morges taklet jeg det dårlig, noe som trigget denne tråden.. da endte jeg opp med å buse opp på badet og ha en liten ekplosjon med "du må ikke hysje på ham, hør hva han prøver å si i stedet!!", og da ble det så dårlig stemning at i dag har han gitt meg the silent treatment hele dagen.. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

Ja, men så lenge dere bare turer fram som dere har gjort lenge nå som ikke funker så vil det jo fortsette sånn. For å få en endring så må dere endre dere. Dere må gjøre det på en annen måte - som familie, ikke som far og barn og mor som står utenfor og sukker og skal være bedrevitende etterpå. 

Har far fått med seg hva du gjør som virker da, sånn at han kan kopiere deg? Han er vel ikke helt evneveik så han ser at det du gjør funker? Hva sier han til det? Hva sier han til måten du gjør ting på som han ser virker overfor sønnen deres? 

Det blir selvfølgelig mye prat om hva han gjør feil, men snakker dere om det du gjør som er riktig?

 

Jeg kan på en måte skjønne denne mannen som føler seg udugelig fordi han ikke får det til gang på gang på gang, og så føler han seg umyndiggjort når han skal fortelles hva som er feil og læres hvordan man gjør det... Samtidig så bør han jo lære det. 

Anonymkode: e5806...be9

[AnonymBruker]

Joda. Vi trenger ikke å stole blindt på "eksperter". Men han påpeker selv at DU får det til, og ikke han. Hvorfor vil han da ikke høre på dine råd? Du gjør det jo åpenbart riktig!

Be han begrunne!

Anonymkode: 68c99...9df

[AnonymBruker]

Får barnet med seg at han gir deg silent treatment en hel dag? Beklager, altså, men dette forholdet høres ikke bra ut hverken for deg eller barnet.

Anonymkode: 6dd85...5df

[Hactar]

Problemet er jo i bunn og grunn at mannen ikke ser det som sitt ansvar å håndtere egne følelser. Han blir en toåring sammen med toåringen, og så er han jaggu meg toåring sammen med deg også etterpå.

Og så blir det liksom din jobb å pakke pene råd og vink enda litt finere inn i regnbuer og solskinn så han ikke skal gå i vranglås ig trasse seg til nok en elendig opplevelse for både seg og barnet.

Denne mannen trenger kanskje forståelse, men han trenger også å møte grenser for hvordan han kan tillate seg å oppføre seg. Her ville jeg begynt å sette grenser for meg selv.

Nei, du trenger ikke akseptere å bli brukt som klagemur etter hvert bidige stell. Nei, du trenger ikke sitte og prøve muntre opp en surmulende mann hele kvelden. Du trenger ikke gi råd til en som skyter ned hvert minste forslag.

Akkurat som med toåringen, kan du slutte med det som ikke virker, men motsetning til med toåringen, kan du la mannen selv ta ansvar for egne følelser.

Du kan si du gjerne hjelper ham å finne bedre strategier, men da må han være motivert. Den motivasjonen må han finne inne i seg selv, den kan ikke du gi ham. Han er selv ansvarlig for sin relasjonen til barnet deres. Verken barnet eller du kan ta det ansvaret for ham.

[AnonymBruker]

Ikke lett det der. Jeg forestiller meg at han håper i det lengste at du går lei og overtar, om han bare gjør en dårlig nok jobb, lenge nok - at han anser barnestell som under sin verdighet, som mann - og at å ta imot råd og faktisk endre på noe, krenker egoet/stoltheten hans. 

Anonymkode: 7c199...f9b

[AnonymBruker]

Silent treatment? Virkelig? Stressing og kjefting? Og barnet reagerer med å utagere. Det betyr at oppførselen hans faktisk har negative konsekvenser for barnet! God far? Ja, hvis han oppsøker hjelp. Han er svært emosjonelt umoden og problemer med å regulere følelsene sine. Han er et dårlig forbilde for barnet, og utøver psykisk vold mot deg. La meg gjette... Han er snill ellers?

Anonymkode: 68c99...9df

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har du faktisk ikke noe grunnlag for å bekylde ham for, nei, etter å ha lest noen få innlegg på et forum, og ikke sett en eneste av situasjonene det er snakk om. Så nei. Det vet jeg faktisk bedre enn deg. Han er en god far, og barnet trenger overhodet ikke beskyttes mot ham. 

Klassisk kg-svar 🙄

Anonymkode: d8ca2...4d1

Vi er ikke hjemme hos dere, vi responderer på det du skriver. Det er den eneste informasjonen vi har å respondere på. Basert på det du skriver oppfatter jeg det som om det er en times hyl og skrik hver morgen og kveld når far skal stelle barnet. Hvordan mener du at vi skal respondere på dette? Ingen barn har godt av dette annenhver dag. Du får råd, men er ikke interessert i rådene du får fordi det er feil råd eller fordi du har prøvd allerede uten å få ønsket effekt. Mannen din høres ut som en fjortis og du framstår som en besserwisser når du svarer på denne måten når folk bruker tiden sin på å prøve å hjelpe deg når du etterspør hjelp.

Anonymkode: 25fed...e75