Hvordan hjelpe mannen med oppdragelse?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jammen far ER sur og stresset. Uansett hva du sier og gjør. Eneste løsningen er at du tar deg av legging og morgen stell hver dag, unntatt når du skal bort. Og så tar han f.eks middaglaging i stedet, klesvask etc. Det som passer.

Hvis han bruker lang tid på legging, og du vil se film, så setter du på en serie eller jentefilm mens du venter.

Anonymkode: 68c99...9df

ja, men poenger mitt er altså hvordan UNNGÅ at far blir sur og stresset... Han blir det av at legging og alt sånn går skeis. Løsningen er overhodet ikke at jeg tar over. Det må kunne gå an å "lære" far bedre måter. 

Poenget er ikke at jeg vil se film, poenget er at jeg vil ha en hyggelig kveld med mannen min, ikke sitte i sofaen ved siden av en sur og muggen mann.. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han har trolig lært dette fra foreldrene sine. Det er vanskelig å endre... Og så vet han at hvis han surmuler og kjefter nok, så tar du alt for husfredens skyld

Anonymkode: 68c99...9df

Nei, det vet han ikke, for som sagt, så griper jeg ikke inn.. Det har vært noen få ganger, i krisesituasjoner, som i at nå skal vi rekke begravelsen til tante Trude, så nå MÅ vi komme oss ut døren. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

[AnonymBruker]

Virker som han tenker at det burde gått av seg selv bare pga. han er forelder og båndet mellom han og sønnen burde være nok? Han tar det kanskje personlig at han strever sånn og du ikke? Skjønner jo at det er sårt, men det er jo de færreste som bare får det til uten noe input eller råd fra noen kant.

Anonymkode: a6d96...1ea

[calavi]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jeg bli flinkere til, takk for tips Jeg har stilt spørsmål, men de har nok vært det du kaller ledende, som "har du prøvd sånn og sånn". Kanskje spørre konkret hva er det som skjer, når går det galt, osv? 

Anonymkode: d8ca2...4d1

Ja, da blir det ofte mer råd enn veiledning og det funker dårlig om personen ikke er mottakelig for råd. Verdt et forsøk i hvertfall
Lykke til! 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vettu, da tenker jeg at det faktisk er på tide å bli sinna og gi klar beskjed. Ettersom ingenting annet funker. Alle gode råd du har fått her er jo prøvd uten resultat og da hadde jeg rett og slett gått for den upedagogiske varianten og sagt i klartekst at "Det hjelper ikke at du gjør det som føles naturlig - det FUNKER IKKE! Nå må du jaggu ta til deg alle de rådene du har fått av både meg og profesjonelle og endre atferd. Dette går ut over barnet vårt og det er faktisk ikke akseptabelt.". 

Jeg hadde sikkert sagt det enda mindre pedagogisk og jeg da

Anonymkode: 20e4c...f07

Jeg har hatt noen få eksplosjoner hvor jeg har blitt drittlei, og da har kjeftet  og sagt at "det du gjør virker ikke! Ikke gjør sånn og sånn!", og da blir det ihvertfall dårlig stemning, og jeg får så dårlig samvittighet.. Men du har kanskje rett i at det er noe sånt jeg må gjøre mer.. men vil helst finne mer konstruktive metoder om mulig, for jeg vet jo hvor dårlig effekt kjeft og sånt har på meg også. De fleste blir defensive, og mindre tilbøyelig til å prøve forslag. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

ja, men poenger mitt er altså hvordan UNNGÅ at far blir sur og stresset... Han blir det av at legging og alt sånn går skeis. Løsningen er overhodet ikke at jeg tar over. Det må kunne gå an å "lære" far bedre måter. 

Poenget er ikke at jeg vil se film, poenget er at jeg vil ha en hyggelig kveld med mannen min, ikke sitte i sofaen ved siden av en sur og muggen mann.. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

Da må han innse problemet. Ta ansvar for problemet sitt, og gjøre noe med det! Det finnes ikke en enkel løsning for deg å fikse slik at han slutter å være stresset og sur. Det er ikke rart barnet blir vrang ved stell. Han ser på hvordan far oppfører seg, og lærer at det er sånn det skal være.

Anonymkode: 68c99...9df

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Virker som han tenker at det burde gått av seg selv bare pga. han er forelder og båndet mellom han og sønnen burde være nok? Han tar det kanskje personlig at han strever sånn og du ikke? Skjønner jo at det er sårt, men det er jo de færreste som bare får det til uten noe input eller råd fra noen kant.

Anonymkode: a6d96...1ea

Ja, han tar det nok personlig, og føler seg mislykket og blir litt lei seg. Det skjønner jeg godt, jeg kan også bli lei meg og føle meg mislykket som mor når jeg sliter med ting. For det er ikke som at det aldri er trass og at ting går helt på tverke for meg heller, jeg har hatt plenty av episoder hvor kveldsmaten har blitt kastet veggimellom og sånt.. Men forskjellen er vel at jeg da har lest og hører på eksperter og fagfolk, mens han ikke vil det, han skal bare finne sine egne måter. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

[AnonymBruker]

Han høres jo virkelig helt håpløs ut! Han kan ikke forvente en endring av adferden til sønnen deres om han ikke er villig til å endre adferd selv. Sønnen deres gjør jo bare det som er naturlig for han, nemlig å slå seg vrang. 
 

Definisjonen av en idiot er vel noe sånn som: en som gjør det samme om og om igjen og forventer et annet resultat. 

Anonymkode: acddc...cd9

[AnonymBruker]

Det første du kan gjøre, er å gi beskjed om at du ikke vil ha noe klaging og surmuling over at det ikke går som smurt når han tar stell. Gi grei beskjed om at inntil han er mottagelig for å gjøre endring, så vil du ikke høre om det. 

Han er en voksen mann, å ødelegge en hel kveld med surmuling over at hans metoder fortsatt ikke virker, det er for tåpelig. 

Anonymkode: cd2e8...b07

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han kan si ting som at han forstår ikke hva som er galt, osv. Og det er da jeg forsiktig prøver å si at "jeg ser at jeg gjør sånn og sånn annerledes enn det, det ser ut til å virke for meg, kanskje du kunne prøvd det?" o.l. Han kan si "Med deg er han jo snill som et lam, hvorfor er han ikke sånn med meg?", men det er da tydeligvis et retorisk spørsmål, for svar på det tar han seg nær av..

Han er ikke taus, han klager ganske mye over det.. Men det er vanskelig når han kommer på defensiven uansett hvor forsiktig jeg prøver være i "rettledningen". Jeg har lest en god del om oppdragelse, og da er det frustrerende når jeg ser at han går i omtrent alle fellene det går an å gå i, sånn i følge ekspertene. Jada, det er masse ulike teorier, men enkelte ting er de fleste enige om, som at man må sette grenser, osv. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

Jeg skjønner ikke helt hva han gjør som er så feil, da er det vanskeligere å gi råd. Kan du komme med eksempler? 

Anonymkode: 25fed...e75

[AnonymBruker]

Går det an å foreslå å prøve dine metoder en kort periode? Så kan han heller velge gå tilbake til sine metoder som ikke funker hvis han absolutt vil. 

Anonymkode: a6d96...1ea

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt hva han gjør som er så feil, da er det vanskeligere å gi råd. Kan du komme med eksempler? 

Anonymkode: 25fed...e75

Jeg trenger ikke råd om hva han kan gjøre annerledes, men om hvordan jeg kan gi ham råd om hva han kan prøve. 

Det er alt fra mangel på grensesetting, til å ikke anerkjenne følelser, til å ikke gi beskjeder på en måte som barnet forstår, mangel på konsekvenser, osv osv osv. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Går det an å foreslå å prøve dine metoder en kort periode? Så kan han heller velge gå tilbake til sine metoder som ikke funker hvis han absolutt vil. 

Anonymkode: a6d96...1ea

Jeg har prøvd det, som i å si at "kunne du prøvd å gjøre sånn og se om det hjelper", men det tar han også som kritikk og detaljstyring. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

[AnonymBruker]

Han tåler ikke irettesetting. Han ser på seg selv som perfekt. Da vil irettesetting virke mot sin hensikt uansett hvor fint og pedagogisk du pakker det inn. Han må bare få styre på. Overse det. Skill deg eller rådfør deg med barnevernet om det blir for gale. Du kan ikke endre han!

Anonymkode: 68c99...9df

[AnonymBruker]

Hvordan er han på jobb? Tåler han irettesettelse der?

Anonymkode: 68c99...9df

[Gjest Lama_Drama]

"Men altså, du har nå to valg: enten tar du til deg råd eller så fortsetter du slik du gjør, ditt valg." Og blir han fornærmet, ja, så blir han fornærmet, han er jo ikke at barn man må stryke medhårs.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger ikke råd om hva han kan gjøre annerledes, men om hvordan jeg kan gi ham råd om hva han kan prøve. 

Det er alt fra mangel på grensesetting, til å ikke anerkjenne følelser, til å ikke gi beskjeder på en måte som barnet forstår, mangel på konsekvenser, osv osv osv. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

Jeg skjønte det, men rådene om hvordan du kan gi ham råd vil jo være avhengig av hva han faktisk gjør. Om han sleper ungen oppover trappa etter håret eller om han snakker til 3-åringen og forventer en voksens respons er to ulike ting og må håndteres ulikt. 

Jeg er litt lunken til alle såkalte eksperter og pedagoger, det kan bli for mye på barnas premisser iblant. Man kan ikke alltid snakke fornuft med små barn, de må også lære seg at de må innrette seg og ikke alltid få viljen sin. Jeg har sett nok av eksempler på dårlig oppdratte unge voksne som går på kjempesmeller når de møter noe annet en forståelse og aksept for egner premisser. 

Mitt beste forslag er å spørre mannen om han forstår hvilken effekt det han holder på med har på barnet? Og hvilke konsekvenser det kan få for dem begge? Om dere har en datter, finner døtrene seg ofte menn som ligner på sin far. Er man vant til å bli skreket til osv, ender man ofte opp men en partner med lignende egenskaper. Om man har et godt forhold til sin far og er vant til å bli behandlet med kjærlighet, tålmodighet og respekt vil man forvente dette av framtidige partnere. Om dere har en sønn vil sønnen ta etter far. Ønsker far at hans sønn skal oppdra barna sine på samme måte som ham? Dette er selvsagt ikke automatikk i at det blir sånn, men det øker muligheten for at det blir sånn. En ting er hvor slitsomt det er å oppdra barn, det er det for de fleste. Men resultatene kan potensielt bli ødeleggende om man gjør for mye "feil". Det er vi voksne sitt ansvar, ikke barna.

Anonymkode: 25fed...e75

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er han på jobb? Tåler han irettesettelse der?

Anonymkode: 68c99...9df

Ja. Han har ikke som regel problemer med å ta til seg instruksjoner og korreksjoner og konstruktiv kritikk.

Anonymkode: d8ca2...4d1

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja, men poenger mitt er altså hvordan UNNGÅ at far blir sur og stresset... Han blir det av at legging og alt sånn går skeis. Løsningen er overhodet ikke at jeg tar over. Det må kunne gå an å "lære" far bedre måter. 

Poenget er ikke at jeg vil se film, poenget er at jeg vil ha en hyggelig kveld med mannen min, ikke sitte i sofaen ved siden av en sur og muggen mann.. 

Anonymkode: d8ca2...4d1

Da bør han kansje skaffe seg terapi da? Hvordan mener du han ellers skal kunne lære å håndtere følelsene sine?

Anonymkode: 7fd5e...fc1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønte det, men rådene om hvordan du kan gi ham råd vil jo være avhengig av hva han faktisk gjør. Om han sleper ungen oppover trappa etter håret eller om han snakker til 3-åringen og forventer en voksens respons er to ulike ting og må håndteres ulikt. 

Jeg er litt lunken til alle såkalte eksperter og pedagoger, det kan bli for mye på barnas premisser iblant. Man kan ikke alltid snakke fornuft med små barn, de må også lære seg at de må innrette seg og ikke alltid få viljen sin. Jeg har sett nok av eksempler på dårlig oppdratte unge voksne som går på kjempesmeller når de møter noe annet en forståelse og aksept for egner premisser. 

Mitt beste forslag er å spørre mannen om han forstår hvilken effekt det han holder på med har på barnet? Og hvilke konsekvenser det kan få for dem begge? Om dere har en datter, finner døtrene seg ofte menn som ligner på sin far. Er man vant til å bli skreket til osv, ender man ofte opp men en partner med lignende egenskaper. Om man har et godt forhold til sin far og er vant til å bli behandlet med kjærlighet, tålmodighet og respekt vil man forvente dette av framtidige partnere. Om dere har en sønn vil sønnen ta etter far. Ønsker far at hans sønn skal oppdra barna sine på samme måte som ham? Dette er selvsagt ikke automatikk i at det blir sånn, men det øker muligheten for at det blir sånn. En ting er hvor slitsomt det er å oppdra barn, det er det for de fleste. Men resultatene kan potensielt bli ødeleggende om man gjør for mye "feil". Det er vi voksne sitt ansvar, ikke barna.

Anonymkode: 25fed...e75

Det er overhodet ikke snakk om noe sånt, nei! DET hadde jeg aldri godtatt. Det er ikke snakk om ting som skader barnet, bare ting som skaper frustrasjon og tårer og dårlig stemning. 

Problemet er blant annet at han faktisk prøver "snakke fornuft" til en to-åring midt i et trassanfall, og prøver å bruke logikk og lange forklaringer. Det er selvsagt helt fullstendig ineffektivt, og fører bare til mer frustrasjon og hyling.. Han diller for mye, i stedet for å gripe inn, og sette grenser, og gi en konsekvens. Han lar barnet styre for mye, men uten å akseptere følelser, prate som i "jeg skjønner du har lyst til å <ettellerannet> nå, det ER veldig gøy, det forstår jeg, problemet er at pappa må rekke jobben. Vi kan gjøre det i ettermiddag når vi kommer hjem. Vi kan heller leke hinke-leken ned tilbilen", osv. 

Anonymkode: d8ca2...4d1