Antidepressiva, et helvete?

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

La meg gjette, du har fler enn 1 diagnose? 

Anonymkode: 62cac...809

Har to, hvordan det?

Anonymkode: 8de70...813

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var akkurat du er nå i august. Trodde jeg var ødelagt da kroppen fikk alt av bivirkninger. Hadde så en pause før vi starter på nye medisiner ( er bipolar som må ha medisiner for å fungere i hverdagen). Og nå, midt i opptrapping av siste type medisin så har bivirkningene vart kun 1 uke og ikke så ille. Så viktig å ha en lege som vet hva de driver med. Og det finnes håp altså. 

Pasientklagenemda er stedet du melder i fra.

Anonymkode: 9bbaa...e4e

Godt å høre det ordnet seg for deg! 
Er ikke bipolar, men sliter med tilbakevendende depresjon. Tenkte det kanskje var lurt å finne en god medisin som ville forebygge ny episode men er skeptisk nå.

 

Anonymkode: 8de70...813

[AnonymBruker]

8 timer siden, Linka2 skrev:

Sykepleier her. Etter 20 år i helsevesenet er jeg mer og mer skeptisk til antidepressiva. Leser du forskning rundt temaet, vil du se at medikamentene primært hjelper dem med tunge depresjoner. For den resterende gruppen mennesker vil samtaler ha like god effekt. Og færre bivirkninger. Problemet er bare at det er mere ressurskrevende. Mennesker trenger tilhørighet. At noen trenger dem. Å kjenne seg nyttige. Håper samtalen med psykiater på DPS vil hjelpe deg når den tid kommer. Sender gode tanker. 

Det kan jeg tro på! Vanskelig å føle seg nyttig når en er langt nede. Skal faktisk ha samtaler med en sykepleier og får høre hva jeg kan lære av diverse teknikker. 

Anonymkode: 8de70...813

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt å høre det ordnet seg for deg! 
Er ikke bipolar, men sliter med tilbakevendende depresjon. Tenkte det kanskje var lurt å finne en god medisin som ville forebygge ny episode men er skeptisk nå.

 

Anonymkode: 8de70...813

Jeg har lyst å komme med et innspill. Jeg har god personlig erfaring med antidepressiva vil jeg si. Er midt i livet, og har i årenes løp prøvd ut mange sorter pga tilbakevendende depresjonslidelse. Kan nevne cipramil, cipralex, efexor, tolvon, cymbalta, zoloft, brintellix, wellbutrin og en til jeg ikke husker navnet på fordi den er mer sjelden. Og lamictal og litium også. Har trappet opp og gått på alle preparatene i tilstrekkelig tid før eventuell nedtrapping. Noen har hjulpet litt, noen bare bivirkninger, andre har hjulpet på depresjon og noen mer på angsten. Nå går jeg på cipralex  og har ingen bivirkninger, Det hadde jeg heller ikke på brintellix. I starten ja men ikke etter hvert. Jeg vet jeg må gå på den resten av livet, for den holder det verste mørket unna selv om den på langt nær gjør meg lykkelig. Jeg har i flere år blitt fulgt opp av psykiatere tett så har vært heldig sånn. 

Men, jeg har også et barn som har slitt voldsomt med depresjon siden hen var et lite barn. Var suicidal mange år i barndommen og det var tunge tider en god stund. Fra hen var elleve ble Ad diskutert. Men vi valgte å vente til hen ble litt eldre. Barn kan jo reagere noe annerledes og det er ikke bare bare å sette et lite barn på Ad heller. Hen valgte selv å begynne når hen  var en seksten sytten år- Og når folk sier at det ikke virker med Ad så skulle de sett mitt barn. Da snakker en ikke om placeboeffekt. Hen fikk et helt nytt liv og det virker heldigvis mye bedre på hen enn på meg, og det på første forsøk, også cipralex. Hen har forsøkt å slutte et par ganger men merker kjapt at da faller hen nedover i mørket.Nå har hen ikke hatt noen depresjon på over syv år.  Etter 10 år med depresjon fikk mitt barn et nytt liv. Hen sier at forsatt merker hen mørket i seg, men klarer på en måte å være konstruktiv i forhold til det, dra seg selv opp og holde seg på overflaten på en måte. Endelig kan et morshjerte senke skuldrene litt. 

SÅ; Jeg er overlykkelig over at det finnes muligheter med medisiner, og selv om det dessverre ikke virker like godt for alle, hvorfor skal vi underkjenne at det kan virke godt for en del? Selv om vi selv har dårlig erfaring, eller er middels fornøyd med noe hvorfor skal vi projisere det over på andre. Det som virker på noen trenger ikke virke på alle. OG;Sånn er det jo med en rekke medisiner, ikke bare psykofarmaka. Jeg trodde jeg skulle krepere når jeg sluttet med efexor. Det var grusomt i flere uker. Betyr det at mitt barn eller min veninne må oppleve det samme? Eller du eller andre her inne på forumet? 

Det er jo ikke drops dette her så finn deg en annen psykiater og trapp sakte opp. Gi medikamentet en sjanse om bivirkningene er til å holde ut. Se virkning etter et par mnd. Så bytter du eller trapper ned. Ofte trenger en ikke så lang nedtrappingstid når en har gått kort tid på et medikament. Og med en rekke Ad Kan en ha måter å svitsje over fra det ene til det andre på.

Sørg også for terapi i tillegg til Ad for det beste utbyttet mot depresjonen. Begge deler sammen er det som er det beste. 

Jeg vil ønske deg en masse lykke til videre med utprøvingen og kanskje du skal ta en rolig og sakte utprøving nå i adventstiden, (kanskje legen din til og med mener kroppen din trenger en liten pause noen få uker etter all utprøvingen?)så den ikke blir for mye preget av bivirkninger i tillegg til depresjonen du har i jula. Balanser det så godt du kan i samarbeid med legen din så du får det best mulig i ukene som kommer og i jula. Lykke til !

Anonymkode: fe00b...d68