Krefthysteri i samfunnet

[Gjest]

Det er på generell basis altfor mange hysterikere i dagens samfunn, til tross for at det aldri har vært så bra å leve som i denne 50-årsperioden.

Personlig forstår jeg ikke hvorfor man skal gå rundt og være redd for noe som kan inntreffe. Jeg mener selvfølgelig at det er lurt å spise sunt og trene regelmessig for å ivareta kroppen, men å frykte at man skal få en sykdom forringer bare livskvaliteten.

Dette er også grunnen til at jeg klarer meg helt fint under korona. Jeg finnes ikke redd for å bli syk. Jeg tar hensyn til andre mtp smittevern, men det er egentlig mest for deres og andres skyld, altså jeg holder avstand, vasker meg osv for å ikke bidra til spredning. Personlig bryr det meg ikke så veldig, blir jeg syk, så blir jeg syk. Jeg kan dø i en bilulykke når som helst. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk kreft i tredveårene, og det er faktisk viktig å informere folk slik at de blir oppmerksomme på symptomene.

Og fem av hundre førtiåringer er da virkelig ikke lite!

Anonymkode: f2264...1d3

[Gjest]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk kreft i tredveårene, og det er faktisk viktig å informere folk slik at de blir oppmerksomme på symptomene.

Og fem av hundre førtiåringer er da virkelig ikke lite!

Anonymkode: f2264...1d3

Det er forskjell på å vite det og å la livet sitt defineres av at man har fem % sjanse for å få kreft i førtiårene.

For hvordan mener du det hjelper å være hysterisk angående om man får kreft eller ikke, frem til man får det? Det eneste man risikerer er psykisk lidelse og påfølgende somatiske lidelser. Du senker ikke sjansen for å bli rammet av kreft fordi du er hysterisk.

Det er poenget.

[AnonymBruker]

Jeg er selv 37 år, og har veldig mange venninner som har mistet en eller begge foreldrene til kreft. Jeg har mistet alle 4 besteforeldre til kreft, 2 tanter (en i 20 åra og en i 40 åra) så jeg synes det føles som det er veldig mange som får kreft. Omtrent hver 6.mnd dør en rundt meg av kreft.  

Anonymkode: cb775...fdc

[Gjest]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selv 37 år, og har veldig mange venninner som har mistet en eller begge foreldrene til kreft. Jeg har mistet alle 4 besteforeldre til kreft, 2 tanter (en i 20 åra og en i 40 åra) så jeg synes det føles som det er veldig mange som får kreft. Omtrent hver 6.mnd dør en rundt meg av kreft.  

Anonymkode: cb775...fdc

Og ingen av mine fire besteforeldre har hatt kreft før de døde.

[Cata]

Jeg er faktisk litt enig med HI. For all del, jeg synes det er bra med informasjon av den saklige arten og jeg er svært glad for både fremskritt i forskning og at man nå har en del mer eller mindre rutinemessige undersøkelser som sikter på å avdekke kreft på et tidlig stadium (f.eks mammografiscreening for oss over 50), men jeg synes også at sensasjonsoppslagene er ganske så slitsomme til tider. Jeg vet hvordan det er å ha panikk for en del "merkelige" ting som kan inntreffe, og ser for meg at ganske mange får trigget en unødvendig helseangst gjennom den type oppslag som TS sannsynligvis mener. 

[Silva Pluvialis]

5 timer siden, Klagenfurt skrev:

Det er på generell basis altfor mange hysterikere i dagens samfunn, til tross for at det aldri har vært så bra å leve som i denne 50-årsperioden.

Personlig forstår jeg ikke hvorfor man skal gå rundt og være redd for noe som kan inntreffe. Jeg mener selvfølgelig at det er lurt å spise sunt og trene regelmessig for å ivareta kroppen, men å frykte at man skal få en sykdom forringer bare livskvaliteten.

Dette er også grunnen til at jeg klarer meg helt fint under korona. Jeg finnes ikke redd for å bli syk. Jeg tar hensyn til andre mtp smittevern, men det er egentlig mest for deres og andres skyld, altså jeg holder avstand, vasker meg osv for å ikke bidra til spredning. Personlig bryr det meg ikke så veldig, blir jeg syk, så blir jeg syk. Jeg kan dø i en bilulykke når som helst. 

Det er ikke sånn at man velger å være redd heller da.. Det er menneskelig å være redd for det ukjente, uvisse, ukontrollerbare og døden. Vi er jo programmert til å kjempe for overlevelse, og når noe truer vår eksistens så er det naturlig å bli redd.

 

 

Endret 8. november 2020 av Uatskillelig

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes dere det er fryktelig mye fokus på sykdommer i media og blant folk?

Er ikke kreftfokuset kraftig overdrevet? 70% får jo aldri kreft. Og for folk under 44 er sjansen for kreft fra toppen 5% ned til 1 % i 20 årene. I 30 årene ca 5%.

Er det ikke forferdelig mye fokus på noe som rammer svært få? Er det ikke en bekymring som først og fremst hører til aldersgrupper over 50? 

Det er min mening iallefall. Jeg synes det er altfor mye skremsel rundt tema, og at unge mennesker kan slå seg til ro med at det er høyst usannsynlig å få kreft og ikke være redd for tester. 

 

Anonymkode: 02235...da4

Da jeg jobbet i tabloidavisene for 15 år siden, tullet vi ofte med at det var to ting som solgte aviser: "Slik unngår DU å dø!", og "Slik sparer DU penger!". Helse og penger, de to tingene som driver folk  

Jeg er forsåvidt enig i at det ofte blir veldig mye fokus på helse, og kanskje kreft spesielt, men tenker at de som blir fryktelig redde av slik informasjon antagelig har en økt sårbarhet fra før av. De fleste scroller jo bare forbi ting som ikke er relevant. Blir man sykelig opphengt i egen helse finnes jo et vell av informasjon tilgjengelig alle steder nå.

Om kreftfokuset er overdrevet? Det vet jeg ikke. Det er jo en sykdom som rammer mange, og ofte helt tilfeldig, så det er ikke rart at mange ønsker informasjon om det. Selv var jeg en av de uheldige som fikk en kreftform som stort sett rammer eldre mennesker, da jeg var 36. Jeg heller vel til at det er viktig med informasjon om at det faktisk kan ramme yngre mennesker også, så man ikke går rundt og tror at de kroppslige forandringene man kjenner ikke er noe farlig bare fordi man er ung.

At stadig dør av kreft er en annen sak, og egentlig ikke noe som burde vekke så stor oppsikt eller interesse. Det henger jo sammen med at vi blir stadig eldre, og helsevesenet kan avverge stadig flere dødsfall i ung alder. For å si det litt brutalt, noe skal man jo dø av, og er man så heldig å bli 90 år er risikoen tilnærmet 100% for at du før eller siden får enten kreft eller hjerteproblemer, uten at det ligger noe dramatikk i de tallene.

Anonymkode: 8dad6...09d

[Gjest]

8 timer siden, Uatskillelig skrev:

Det er ikke sånn at man velger å være redd heller da.. Det er menneskelig å være redd for det ukjente, uvisse, ukontrollerbare og døden. Vi er jo programmert til å kjempe for overlevelse, og når noe truer vår eksistens så er det naturlig å bli redd.

Mennesket er ikke programmert til å være sykelig redd for sykdommer, nei.

[AnonymBruker]

13 hours ago, Klagenfurt said:

Det er forskjell på å vite det og å la livet sitt defineres av at man har fem % sjanse for å få kreft i førtiårene.

For hvordan mener du det hjelper å være hysterisk angående om man får kreft eller ikke, frem til man får det? Det eneste man risikerer er psykisk lidelse og påfølgende somatiske lidelser. Du senker ikke sjansen for å bli rammet av kreft fordi du er hysterisk.

Det er poenget.

Jeg hadde en kreftform med svært diffuse symptomer som er lett å behandle i tidlig stadium og har veldig dårlig prognose når den blir oppdaget senere.  Det er ikke snakk om å være hysterisk, men å være informert.

Anonymkode: f2264...1d3

[Gjest]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en kreftform med svært diffuse symptomer som er lett å behandle i tidlig stadium og har veldig dårlig prognose når den blir oppdaget senere.  Det er ikke snakk om å være hysterisk, men å være informert.

Anonymkode: f2264...1d3

Og jeg har ikke sagt der er negativt å være informert. Jeg snakker om at hysteriet i media og som folk driver med er overdrevet.

[AnonymBruker]

På 8.11.2020 den 15.39, AnonymBruker skrev:

Synes dere det er fryktelig mye fokus på sykdommer i media og blant folk?

Er ikke kreftfokuset kraftig overdrevet? 70% får jo aldri kreft. Og for folk under 44 er sjansen for kreft fra toppen 5% ned til 1 % i 20 årene. I 30 årene ca 5%.

Er det ikke forferdelig mye fokus på noe som rammer svært få? Er det ikke en bekymring som først og fremst hører til aldersgrupper over 50? 

Det er min mening iallefall. Jeg synes det er altfor mye skremsel rundt tema, og at unge mennesker kan slå seg til ro med at det er høyst usannsynlig å få kreft og ikke være redd for tester. 

 

Anonymkode: 02235...da4

Livmorshalskreft har jeg hørt mange får. Er redd for å få det selv, fikk ikke siste dosen med vaksine. Tør heller ikke å ta celleprøver hos legen som er mann. Man ønsker seg jo barn i framtiden. Hudkreft er også vanlig blant oss hvite, i familien min så har hudkreft drept noen. 

Anonymkode: af257...433

[anonym 4545]

På 8.11.2020 den 16.27, AnonymBruker skrev:

Noe kreft kan man tydelig se at man selv er skyld i ja. F.eks masse soling, eller røyka helt grenseløst.

Så, andre ganger, får den sunneste og mest spreke personen i nabolaget plutselig kreft.

Det er litt hipp som happ

Anonymkode: 02235...da4

Rent logisk vil vel en del av de som overdriver soling og/eller røyker "også være i hipp som happ gruppen".