Hvordan opplever dere psykolog/DPS?

[AnonymBruker]

Jeg er i 30-årene og hadde min første time på dps i vår. Jeg går to ganger i måneden, pga. angst. Nå har jeg vært der ca. 10-12 ganger, og er litt usikker på hva jeg får ut av dette..

Jeg synes det har gått greit å åpne seg. Jeg var veldig bestemt før det første møtet, på at jeg SKAL være åpen og ærlig, og få et godt forhold til denne personen, slik at jeg slipper å åpne meg for noen nye. Noen ganger stiller hun ledende spm, som får meg til å snakke, hvis jeg ikke har så mye på hjertet en dag. Men føler jeg får lite respons på det jeg forteller. Når jeg snakker om situasjoner hvor jeg føler på angst, får jeg bare høre "huff, ja, livet er ikke for amatører".. Og hvis jeg har fortalt om noe som er litt uvanlig, som er fjernt for henne, så hever hun øyebrynene som om det jeg sa var helt på jordet. Dette er en eldre dame på nærmere 60 år, men skulle jo tro hun har hørt litt av hvert opp gjennom årene..

Jeg får liksom tømt meg for følelser der, men føler ikke noe lettelse når jeg går derfra.

Hva er deres erfaring? Og hva er egentlig oppgaven til disse på dps? Virker ikke som det er noe mål med "behandlingen", eller noe vi skal oppnå.. Har jeg misforstått?

Anonymkode: 5733a...f69

[Rosatoast]

Selvfølgelig får man svært lite ut av psykologtimene når man ikke er på regelmessig terapi.

1-2 ganger i uken er det optimale, alt utenom det er nesten som å kaste bort tiden.

[AnonymBruker]

Først måtte jeg finne en behandler som ikke bare var en samtalepartner men som faktisk hadde et mål og en plan, og det tok litt tid. Og da jeg endelig fant ham så hadde jeg time med ham hver uke. Hjalp masse, er nå av alt av medisiner og trenger ikke regelmessige timer lenger. Han sender meg en mail sånn en gang i måneden og spør om ting fortsatt går bra, og det gjør det. 

Anonymkode: 07c7c...96f

[Humle Brumle]

57 minutter siden, Rosatoast skrev:

Selvfølgelig får man svært lite ut av psykologtimene når man ikke er på regelmessig terapi.

1-2 ganger i uken er det optimale, alt utenom det er nesten som å kaste bort tiden.

Helt enig, det må være hyppig nok til at man skal få noe ut av det. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Humle Brumle skrev:

Helt enig, det må være hyppig nok til at man skal få noe ut av det. 

Skulle gå ukentlig, men så foreslo hun at det holdt med annenhver uke. Men alt dette er nytt for meg, så jeg forstår liksom ikke poenget med å gå der. Fint å snakke med noen, men ift. angstproblematikken, føler jeg ikke noe bedring. Sist jeg var der sa jeg at jeg hadde vært uten antidep. i to mnder nå, og ikke vil prøve noe mer. Men at jeg sliter med å takle angsten, da jeg jobber og går på skole. Fikk til svar at "det er ikke så mye annet å gjøre, enn å bare pushe seg". Det kunne jeg tenkt på selv... Tenkte kanskje at psyk. kunne gi noen øvelser, noen konkrete råd til hvordan jeg kan utfordre meg selv og stå i vanskelige situasjoner.

TS

Anonymkode: 5733a...f69

[Humle Brumle]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle gå ukentlig, men så foreslo hun at det holdt med annenhver uke. Men alt dette er nytt for meg, så jeg forstår liksom ikke poenget med å gå der. Fint å snakke med noen, men ift. angstproblematikken, føler jeg ikke noe bedring. Sist jeg var der sa jeg at jeg hadde vært uten antidep. i to mnder nå, og ikke vil prøve noe mer. Men at jeg sliter med å takle angsten, da jeg jobber og går på skole. Fikk til svar at "det er ikke så mye annet å gjøre, enn å bare pushe seg". Det kunne jeg tenkt på selv... Tenkte kanskje at psyk. kunne gi noen øvelser, noen konkrete råd til hvordan jeg kan utfordre meg selv og stå i vanskelige situasjoner.

TS

Anonymkode: 5733a...f69

Syns du burde bytte psykolog ja. Du må jo få noen verktøy å jobbe med som du sier selv.

[AnonymBruker]

Her må du stille spm til henne.. 

hva er målet i terapien? Hvilke metoder og teknikker bruker du til å hjelpe meg? Hvilke erfaring har du med angst? Jeg trenger verktøy til å håndtere angsten, hvilke teknikker kan du? 
bare still spm og speiler hun deg, så spør igjen.. hva tenker DU!! 
si at du føler hun er mer som ei venninne som du kan prate med som er god å lytte, men som ikke gir deg verktøy? Spør om hun har erfaring med kognitiv terapi? 
hun går ikke 6 år på skole for å bruke ørene sine.. hun må behandle aktivt. 
 

Anonymkode: 9ce5a...a6d

[AnonymBruker]

Jeg har bare samme erfaring som deg, Ts. Har gått flere ganger, forskjellige perioder i livet. Så har snakket med litt forskjellige behandlere. Fikk aldri noen av disse verktøyene som andre prater om, og psykologene sa iblant også ting som var helt fjernt. En av dem prøvde å tvinge meg til å akseptere en hendelse jeg sliter med å akseptere, ved å overtale meg. Han sa flere ganger at "du må akseptere at dette har skjedd." Hvorpå jeg svarte "Nei, kan ikke akseptere dette som en del av min virkelighet." Psykologen igjen: "Jo det må du." Jeg: "Nei." Veldig givende.... Kom ingen vei.

Jeg ble egentlig bare utrolig sliten av å grave opp igjen og opp igjen i gamle traumer. Ser ikke poenget heller, da det ikke har utgjort noen forskjell til eller fra. Siste gangen gikk jeg til samme psykolog en gang i uken i to år, men da han brått og uventet døde så orket jeg ikke begynne på nytt med en ny psykolog. Og jeg hadde jo ikke fått noe som helst ut av det heller, annet enn at jeg ble provosert og sliten.

Anonymkode: 18d11...82f

[AnonymBruker]

Høres ut som om du trenger en kognitiv terapeut, de jobber mer med verktøy og selve atferden din, enn å analysere alt som ligger bak. På det du skriver høres det ut som om du er motivert for å jobbe konkret, og ta med deg teknikker inn i hverdagen din!

Fastlegen min tipsa meg om kognitiv.no, her finner du spesialister med og uten avtale. Alle er private, men de med avtale betaler du bare egenandel (opp til frikort), men du trenger henvisning fra fastlegen. 

Skjønner veldig godt at det er kleint å ta opp psykologens tilnærming med henne. Du kan jo spørre henne om hvilken teoretisk grunnlag hun har? Eller konkret si at du ønsker oppgaver og teknikker for å takle angsten i hverdagen, og at det ikke gir deg så mye å bare snakke om den? Du får sikkert dårlig samvittighet av det, men husk at psykologer er utdanna til å takle kritikk og avvisning fra klienter. Om hun ikke tåler det, er det hun som er en dårlig psykolog. Om du ikke føler at hun endrer tilnærming ville jeg prøvd å få bytta psykolog. 

Det er ikke alle som matcher med psykologen sin, og det er hun også klar over. Noen vil bare prate, andre vil jobbe mer konkret. Veldig flott at du er så motivert, du burde få hjelp av noen med samme tankegang som deg. Lykke til!!

Anonymkode: 4f7f6...7b8

[AnonymBruker]

Det er vanlig at man lager en behandlingsplan med mål for behandlingen. 2 ganger i måneden var lite, høres mer ut som støttesamtaler enn behandling. Får du noen «lekser» du skal gjøre mellom timene? Jeg går på dps for ptsd, og føler meg sjeldent lettere etter timene altså, føler meg mørbanket, utmattet og utgrått. Må rett hjem og legge meg. Men føler i det minste at ting går framover og at vi jobber hardt i timene. 

Anonymkode: fe679...c0f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanlig at man lager en behandlingsplan med mål for behandlingen. 2 ganger i måneden var lite, høres mer ut som støttesamtaler enn behandling. Får du noen «lekser» du skal gjøre mellom timene? Jeg går på dps for ptsd, og føler meg sjeldent lettere etter timene altså, føler meg mørbanket, utmattet og utgrått. Må rett hjem og legge meg. Men føler i det minste at ting går framover og at vi jobber hardt i timene. 

Anonymkode: fe679...c0f

Ja, jeg mottar AAP nå, og betingelsen for å fortsette å få det gjennom studietiden, er at jeg fortsetter "behandlingen" for sosial angst. Jeg kommer meg såvidt gjennom skolen nå. Jeg har fått antidep. av fastlegen siden i vår, men sluttet da de bare ga bivirkninger. Og de på dps er veldig imot medisinering mot angst. Greit nok, men da må de jo kunne bistå med en plan eller noe form for hjelp til å håndtere angsten uten medisiner. Skal prøve å ta det opp neste gang, for ellers må jeg prøve noe annet. Jeg vet ikke alternativene mine, for jeg ble bare henvist av fastlege.

TS

Anonymkode: 5733a...f69

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle gå ukentlig, men så foreslo hun at det holdt med annenhver uke. Men alt dette er nytt for meg, så jeg forstår liksom ikke poenget med å gå der. Fint å snakke med noen, men ift. angstproblematikken, føler jeg ikke noe bedring. Sist jeg var der sa jeg at jeg hadde vært uten antidep. i to mnder nå, og ikke vil prøve noe mer. Men at jeg sliter med å takle angsten, da jeg jobber og går på skole. Fikk til svar at "det er ikke så mye annet å gjøre, enn å bare pushe seg". Det kunne jeg tenkt på selv... Tenkte kanskje at psyk. kunne gi noen øvelser, noen konkrete råd til hvordan jeg kan utfordre meg selv og stå i vanskelige situasjoner.

TS

Anonymkode: 5733a...f69

Du må ut av en-til-en samtalene! Jeg er helt sikker på at det ikke er riktig behandling for deg utfra hva du skriver. 
Selv har jeg vært hos en terapeut av noe slag der (opptil flere ila årene), men nå har jeg kommet i gruppeterapi, og også andre former for terapi, som hjelper veldig mye bedre ifht min angstproblematikk (pluss div annet). Blant annet er jeg med i en treningsgruppe hvor angsten virkelig får gjennomgå, men det tok omtrent fire ganger, så elsket jeg å være der. 
DPS har veldig mange tilbud, så jeg ville bedt om å høre hva de har tilgjengelig. 

Anonymkode: bf0c7...ad6

[AnonymBruker]

*Få nye medisiner å prøve! Det er sjelden full treff på første medisin! Og det sies at man må gå på dem i minst seks måneder for å se om de faktisk har virkning! Snakk med fastlegen din og få en skikkelig utprøvingsplan!
*Bytt behandler! 
*Om du ikke klarer å prate så skriv ned stikkord eller tekst og gi til behandleren! 
*Jobb mellom timene! Tiden mellom timene er jo der nesten hele jobben ved å gå i terapi er å finne! 
*Still spørsmål og be om en langsiktig plan! 
*Finn ut av alternativene dine siden du ikke allerede har gjort det! 
*Vurder henvisning til privatpraktiserende psykolog med avtale, de har gjerne litt bedre tid og kan ofte også tilby deg timer oftere!

Anonymkode: 7e252...f25

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i 30-årene og hadde min første time på dps i vår. Jeg går to ganger i måneden, pga. angst. Nå har jeg vært der ca. 10-12 ganger, og er litt usikker på hva jeg får ut av dette..

Jeg synes det har gått greit å åpne seg. Jeg var veldig bestemt før det første møtet, på at jeg SKAL være åpen og ærlig, og få et godt forhold til denne personen, slik at jeg slipper å åpne meg for noen nye. Noen ganger stiller hun ledende spm, som får meg til å snakke, hvis jeg ikke har så mye på hjertet en dag. Men føler jeg får lite respons på det jeg forteller. Når jeg snakker om situasjoner hvor jeg føler på angst, får jeg bare høre "huff, ja, livet er ikke for amatører".. Og hvis jeg har fortalt om noe som er litt uvanlig, som er fjernt for henne, så hever hun øyebrynene som om det jeg sa var helt på jordet. Dette er en eldre dame på nærmere 60 år, men skulle jo tro hun har hørt litt av hvert opp gjennom årene..

Jeg får liksom tømt meg for følelser der, men føler ikke noe lettelse når jeg går derfra.

Hva er deres erfaring? Og hva er egentlig oppgaven til disse på dps? Virker ikke som det er noe mål med "behandlingen", eller noe vi skal oppnå.. Har jeg misforstått?

Anonymkode: 5733a...f69

Hvis du ikke har noe på hjertet en dag? Skal du bare snakke om det du har på hjertet når du har timer?

Jeg har bikka 50 og er også ny i dette, begynte med traumebehandling på DPS i august. Første time var en katleggingstime for å finne ut hva vi skulle jobbe med, og før hver time så spør behandler meg om jeg vil at vi skal fortsette der vi slapp forrige gang, eller om jeg vil gå over til noe annet. Det hender også at jeg er såpass urolig at traumebehandling ikke kan gjennomføres, og da har vi samtaletime. Har også timer innimellom der jeg ikke snakker om det vonde, men hvor jeg skal finne mine styrer, og bygge opp de. Jeg får også små oppgaver innimellom om ting jeg skal prøve å jobbe med hjemme, eller blir bedt om å observere ting hvis jeg kommer i visse situasjoner. 

Behandleren min er ganske ung, og jeg fikk fort tillit til henne. Jeg er veldig fornøyd med min behandler, og glad jeg fikk henne. 

Når jeg hadde time hos psykolog ved Arbeid og helse, var det mer som du beskriver. Ei eldre dame der det ikke var noe annet opplegg enn at vi snakket. Ei koselig dame, men jeg følte ikke at jeg fikk så mye ut av det. Hun henviste meg videre til DPS. 

Anonymkode: b864a...19c

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke har noe på hjertet en dag? Skal du bare snakke om det du har på hjertet når du har timer?

Anonymkode: b864a...19c

Ja, det virker sånn. Hun starter møtene med "Hvordan går det med deg?" Så forteller jeg hva som har skjedd de siste to ukene, også blir det noen lange pauser med stillhet innimellom. Og plutselig er timen over.. Føler jeg får forståelse, men lite råd og hjelp til å takle det bedre. Jeg føler at jeg trenger en slags mentor/coach, som kan gi meg "oppgaver" og motivere meg. Men vet ikke om det er det de gjør på dps, eller om jeg skulle vært ett annet sted. 

TS

Anonymkode: 5733a...f69

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det virker sånn. Hun starter møtene med "Hvordan går det med deg?" Så forteller jeg hva som har skjedd de siste to ukene, også blir det noen lange pauser med stillhet innimellom. Og plutselig er timen over.. Føler jeg får forståelse, men lite råd og hjelp til å takle det bedre. Jeg føler at jeg trenger en slags mentor/coach, som kan gi meg "oppgaver" og motivere meg. Men vet ikke om det er det de gjør på dps, eller om jeg skulle vært ett annet sted. 

TS

Anonymkode: 5733a...f69

Hva slags fagperson er behandleren? Høres ut som det er sykepleier som gir deg støttesamtaler? Be om å få bytte til en behandler som jobber kognitivt. Om det ikke går, be fastlegen om henvisning til en privat med avtale, evt kontakt psykisk helsehjelp i kommunen.

Anonymkode: 30342...6f3

[AnonymBruker]

Det du etterlyser, er vel det de kaller kognitiv terapi? Tror du har feil type behandler. Du trenger mer coaching med mål og øvelser. Noen skrev over om gruppeterapi og treningsgrupper, det er en mye mer praktisk tilnærming enn den ‘psykoterapien’ med bare prating.

Anonymkode: 0e69b...8d4

[AnonymBruker]

Ved angst så må man først klare å identifisere følelsene sine, kjenne dem igjen, og finne årsaken til at man får sterke følelser (angst). Når man først har funnet ut av dette  blir det lettere ø regulere dem. Når du blir aktivert, stresset og engstelig, må du fokusere på avslapningsteknikker, finne et trygt sted, avlede deg selv med hobbyer osv. Være klar over at tankene man har gjerne er urealistiske, overdrevne. Undervurderer seg selv. Så må man eksponere seg. Litt og litt. Og da må man ikke eksponere seg med hetta over hodet, men tørre å ha øyekontakt hvis det er sosial angst man sliter med. 

Anonymkode: 14a77...bdf

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ved angst så må man først klare å identifisere følelsene sine, kjenne dem igjen, og finne årsaken til at man får sterke følelser (angst). Når man først har funnet ut av dette  blir det lettere ø regulere dem. Når du blir aktivert, stresset og engstelig, må du fokusere på avslapningsteknikker, finne et trygt sted, avlede deg selv med hobbyer osv. Være klar over at tankene man har gjerne er urealistiske, overdrevne. Undervurderer seg selv. Så må man eksponere seg. Litt og litt. Og da må man ikke eksponere seg med hetta over hodet, men tørre å ha øyekontakt hvis det er sosial angst man sliter med. 

Anonymkode: 14a77...bdf

Litt spesielt og drive å "beehandle" ts for angst. H*n har ikke engang spurt om det, dessuten så er det ikke lov å bedrive behandling her inne. 

Anonymkode: b864a...19c

[AnonymBruker]

Hvordan vet   man om behandler holder (faglig) mål? Er det noe kjennetegn?  Og hvor mye kontroll har DPSen over terapeutene sine? Jeg har aldri vært borti noe evalueringsskjema, så hva pasientene tenker vet de ikke med mindre de tør å klage. 

Psykologen skrev i epikrisen at jeg slet med motivasjon.  Jeg synes ikke at psykologen var så flink til å motivere. Han kom med uttalelser om meg og mitt liv, som gjorde meg veldig deppa. Det sa jeg også i fra om, men tror neppe at han skrev det i journalen.   Han skrev også at alliansen var varierende. Er det da naturlig at øverste sjef også spør psykologen om hvilke metoder han bruker for å motivere og skape gode allianser? 

Anonymkode: 09e8c...7dc