Gå til innhold

Skravletråd termin juli/august 2021


lizzie88

Anbefalte innlegg

Avimom skrev (10 timer siden):

Kjenner meg igjen. Prøver absolutt alt for å få han til å rape, uten hell. For det meste er han tilfreds og har det bra, men så kommer disse øyeblikkene der han har så mye magevondter at han blir helt utrøstelig. Da kommer gjerne rapene opp. Fikk noen tips fra helsesøster uten at det ser ut til p fungere, prøver også å rape han hver gang han slepper dietaket under ammingen men ingen hell..

Høres ut som her…. Avbryter flaska for å rape, uten hell…. Bare sovner i stedet for å rape… søstera hadde kolikk i 9 mnd og broren har mpa, livredd for en ny runde med kolikk for å si det mildt…. Det knakk meg totalt psykisk så jeg har total angst for sånn type gråt som igjen ender med at jeg isolerer meg inne 😪 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ludo1 skrev (9 timer siden):

Sleit veldig med det med den forrige, synes denne måten å få dem til å rape på funker litt bedre, hvis du ikke har prøvd den: How to Burp a Newborn https://www.parents.com/baby/care/burping/baby-burping-what-you-should-know/

 

Her er mini fire uker. Vil ha mat hver 1.5-2 timer, sover maks 40 min av gangen på dagtid, og det må være oppå noen. 🙈 Men kan glimte til med lange soveøkter i egen seng på natta. 🤷‍♀️ Smiler og snakker mye, veldig koselig! ❤️

Takk for link ❤️ Skal absolutt prøve ut flere her 😅 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

canola skrev (9 minutter siden):

Lillegutt er straks to uker og vi er ganske i sjokk over hvor utmattende og slitsomt det er med nyfødt baby 🥵😆 Hvor er barselforberedende kurs? Trenger det mer enn fødselsforberedende 😳 Det er selvfølgelig mye kos og glede, men foreløpig aller mest slitsomt - det må vel være lov å innrømme? Dagtid går ganske greit, men når kvelden kommer er jeg (vi) utslitte, det kommer mye tårer hos meg og jeg gruer meg til natta, som består av mye våkentid med uro og byssing i alle slags posisjoner. GLEDER meg til barseltiden er over og vi kan innarbeide litt rutiner 🙏🏼

Absolutt lov å si høyt!! Jeg har heldigvis en som sover store deler av natta, men morningen er et mareritt 🙄 skjønner ikke hvordan det skal gå over 😰 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Semper dråper har klinisk dokumentert effekt hos barn matet med morsmelk. Det var det eneste som delvis hjalp i tillegg til at jeg kuttet melken fra eget kosthold med min første da han hadde kolikk. Man gjør virkelig alt i desperate forsøk på å få det bedre. Kan godt kjenne meg igjen i de følelsene du beskriver @Håkkimom! Det var faktisk en av årsakene til at jeg holdt igjen lenge for å få en nummer to. Man blir så stressa og psykisk utmattet til margen av å ha kolikkbarn. Det er ikke for ingenting at søvnmangel er en torturmetode!

Her har vi *bank i bordet* denne gangen ikke kolikk. Men med unntak av en periode i løpet av natten på rundt 4 sammenhengende timer søvn sover han som regel intervaller på 2 timer før han vil ha mer mat. Litt gråt er det alltids, og å ligge alene er ofte ikke ok 😅 vi har hatt en del kveldsuro osv. Helt enig med @canolaat å si barseltiden er slitsom. I alle fall i starten med oppstykket søvn og mating i ett sett. Det hjelper seg heldigvis med tida. Min er nå 4 uker til mandag og det går seg vel delvis til på et vis selv om jeg har telt litt ned til "roligere" tider med mer sammenhengende søvn  igjen 😅 han er mer og mer våken i perioder og har til og med delt sine første smil i kombinasjon med øyekontakt og det er bare herlig. Smelter helt 🥰 Og når han ligger der og sover blir jeg helt øm om hjertet. Helt uvirkelig at vi har grodd dette vesenet inne i kroppen vår!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjela skrev (39 minutter siden):

Semper dråper har klinisk dokumentert effekt hos barn matet med morsmelk. Det var det eneste som delvis hjalp i tillegg til at jeg kuttet melken fra eget kosthold med min første da han hadde kolikk. Man gjør virkelig alt i desperate forsøk på å få det bedre. Kan godt kjenne meg igjen i de følelsene du beskriver @Håkkimom! Det var faktisk en av årsakene til at jeg holdt igjen lenge for å få en nummer to. Man blir så stressa og psykisk utmattet til margen av å ha kolikkbarn. Det er ikke for ingenting at søvnmangel er en torturmetode!

Her har vi *bank i bordet* denne gangen ikke kolikk. Men med unntak av en periode i løpet av natten på rundt 4 sammenhengende timer søvn sover han som regel intervaller på 2 timer før han vil ha mer mat. Litt gråt er det alltids, og å ligge alene er ofte ikke ok 😅 vi har hatt en del kveldsuro osv. Helt enig med @canolaat å si barseltiden er slitsom. I alle fall i starten med oppstykket søvn og mating i ett sett. Det hjelper seg heldigvis med tida. Min er nå 4 uker til mandag og det går seg vel delvis til på et vis selv om jeg har telt litt ned til "roligere" tider med mer sammenhengende søvn  igjen 😅 han er mer og mer våken i perioder og har til og med delt sine første smil i kombinasjon med øyekontakt og det er bare herlig. Smelter helt 🥰 Og når han ligger der og sover blir jeg helt øm om hjertet. Helt uvirkelig at vi har grodd dette vesenet inne i kroppen vår!

Ja, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive følelsen heller, fordi jeg ofte møter «ja, det er ikke bare bare med skrik, men det er sånn de uttrykker seg og det går over» asså! Ja, det går over men traumen sitter igjen! Eldste her er 9 år, skreik hele døgnet i 9 mnd pga kolikk og den psykiske biten, den gjør at hver gang jeg hører sånn intens magevondt skrik, fryser jeg helt til og blir nesten handlingslamma! Jeg isolerer meg totalt, orker ikke besøk, går ikke på besøk, orker ikke en gang tanken på å trille barnet…. Nå er det tilsynelatende tredje barnet med magevondt, ere rart jeg tviler på meg sjæl og mine gener? 😰 han får heldigvis semperdråper, og som sagt, han fiser mer nå enn han gjorde på bare hipp, men jeg er nesten overbevist om at mye magevondt er pga rapenekt om natta 🤦🏼‍♀️ Noen erfaringer med pyseventil? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håkkimom skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive følelsen heller, fordi jeg ofte møter «ja, det er ikke bare bare med skrik, men det er sånn de uttrykker seg og det går over» asså! Ja, det går over men traumen sitter igjen! Eldste her er 9 år, skreik hele døgnet i 9 mnd pga kolikk og den psykiske biten, den gjør at hver gang jeg hører sånn intens magevondt skrik, fryser jeg helt til og blir nesten handlingslamma! Jeg isolerer meg totalt, orker ikke besøk, går ikke på besøk, orker ikke en gang tanken på å trille barnet…. Nå er det tilsynelatende tredje barnet med magevondt, ere rart jeg tviler på meg sjæl og mine gener? 😰 han får heldigvis semperdråper, og som sagt, han fiser mer nå enn han gjorde på bare hipp, men jeg er nesten overbevist om at mye magevondt er pga rapenekt om natta 🤦🏼‍♀️ Noen erfaringer med pyseventil? 

Ingen erfaring med den, men skjønner du blir desperat! Jeg også ble helt apatisk til slutt. Hadde så lite overskudd at jeg fokuserte på å bruke det lille jeg hadde til å komme meg gjennom dagene. Ville ikke ha besøk jeg heller eller møte andre. Gruet meg til han våknet og begynte å hyle igjen osv. Aldri et stille øyeblikk, hevede skuldre og angst. Fikk jo låsninger her og der i kroppen fordi jeg var så anspent og stressa.

Har du prøvd kiropraktor eller manuellterapeut? Min første hadde en låsning etter forløsning med sugekopp. Man får jo vondt av de selv om man blir koko av skrikingen. Min backup-plan denne gangen var mitt noise cancelling head set som jeg kan bruke om det blir for mye skrik. Da kan man bysse og massere uten å bli helt traumatisert av gråten😊 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

canola skrev (1 time siden):

det kommer mye tårer hos meg og jeg gruer meg til natta,

Jeg kan også kjenne på at jeg gruer meg til nettene! I natt var nok en natt hvor lille sov 1 time før hun våknet og skulle ha mat. Sånn foregikk det gjennom hele natten.. 😶Heldigvis la jeg meg tidlig, så fikk noen timer sammenhengende før natten begynte. Noen ganger sovner jeg med henne på meg.. Prøver å legge henne fra meg når jeg merker at øynene lukker seg, men ofte enser jeg det ikke før jeg våkner opp igjen med henne på meg. 
 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjela skrev (2 timer siden):

Ingen erfaring med den, men skjønner du blir desperat! Jeg også ble helt apatisk til slutt. Hadde så lite overskudd at jeg fokuserte på å bruke det lille jeg hadde til å komme meg gjennom dagene. Ville ikke ha besøk jeg heller eller møte andre. Gruet meg til han våknet og begynte å hyle igjen osv. Aldri et stille øyeblikk, hevede skuldre og angst. Fikk jo låsninger her og der i kroppen fordi jeg var så anspent og stressa.

Har du prøvd kiropraktor eller manuellterapeut? Min første hadde en låsning etter forløsning med sugekopp. Man får jo vondt av de selv om man blir koko av skrikingen. Min backup-plan denne gangen var mitt noise cancelling head set som jeg kan bruke om det blir for mye skrik. Da kan man bysse og massere uten å bli helt traumatisert av gråten😊 

Ja, jeg er altså livredd for gjentagelse, selvom jeg ser hvor det bærer…. Det er jo garantert kolikk 😪 samme her, den lille energien jeg har og hadde gikk til å overleve… jeg fikk hverken spise eller gått på do før samboer var hjemme igjen! Får så vanvittig dårlig samvittighet ovenfor de to andre som også gjerne vil ha oppmerksomhet fra meg og kose lillebror, mens jeg bare er ei sur megge fordi jeg er så sliten og desperat 🥵 orker ikke møte på barseltreff i regi av helsestasjonen en gang, fordi jeg sitter med en som hyler og skriker og jeg føler meg bare vanvittig dårlig…. Det kan jeg like gjerne gjøre hjemme alene 😰 

har også kjøpt ørepropper som stenger ute lyd, i håp om at jeg ikke skal knekke totalt psykisk igjen! Forstår hva du mener med aldersforskjell…. Her er eldste 9, midterste 2,5 og siste født nå! Av samme grunn som deg 😂

nei, ikke sjekket for låsninger enda, da det koster vanvittig mye penger i kommunen her så jeg vil prøve ut bytte av mme osv før jeg går dit…. Vi gikk ditt med lillebror, brukte omtrent 10K på det, han knakk og knakk, lillebror hylte og hylte, ble aldri bedre…. 🙄

Endret av Håkkimom
La til tekst
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Body Lotion skrev (2 timer siden):

Jeg kan også kjenne på at jeg gruer meg til nettene! I natt var nok en natt hvor lille sov 1 time før hun våknet og skulle ha mat. Sånn foregikk det gjennom hele natten.. 😶Heldigvis la jeg meg tidlig, så fikk noen timer sammenhengende før natten begynte. Noen ganger sovner jeg med henne på meg.. Prøver å legge henne fra meg når jeg merker at øynene lukker seg, men ofte enser jeg det ikke før jeg våkner opp igjen med henne på meg. 
 

 

Jeg har også sovnet med jr mange ganger i armkroken etter å ha forsøkt å få han til å ligge alene.  Bedre å få en time halvveis søvn med de på armen, oppå eller inntil enn ingen søvn altså :opplyser:

10 k @Håkkimom :hakeslepp:Nei, da ville jeg forsøkt alternativer først. Her holdt det egentlig med 1 time sist. Hun satt opp et par ekstra timer, men følte ikke noe større bedring enn etter den første timen egentlig, så jeg sa det holdt. Har et inntrykk av at alle kiropraktorer er ivrige på å prakke på deg ny time umiddelbart 🙄 Det kan nok være greit å prøve litt forskjellig mme ja. Vi brukte hipp selv, mens andre opplever at den ikke er god. Er så vanskelig når ungen har vondt og man ikke aner hva som forverrer plagene. Her er det av og til: oi, kan det være noe jeg har spist!?😬 Den uvissheten er ikke god å kjenne på. Særlig ikke når de tydelig har det vondt og man også føler både ansvar, usikkerhet og skyld. Jeg støtter deg i å bruke de øreproppene og droppe barseltreff. Det blir jo bare en ekstra belastning oppi det hele. Og du, det er helt normalt å være i dårlig humør oppi alt dette. Håper du har en mann som er god til å avlaste og som har tid å avse med de andre små. Er så viktig å føle at man har hverandre oppi det hele ❤

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjela skrev (6 minutter siden):

Jeg har også sovnet med jr mange ganger i armkroken etter å ha forsøkt å få han til å ligge alene.  Bedre å få en time halvveis søvn med de på armen, oppå eller inntil enn ingen søvn altså :opplyser:

10 k @Håkkimom :hakeslepp:Nei, da ville jeg forsøkt alternativer først. Her holdt det egentlig med 1 time sist. Hun satt opp et par ekstra timer, men følte ikke noe større bedring enn etter den første timen egentlig, så jeg sa det holdt. Har et inntrykk av at alle kiropraktorer er ivrige på å prakke på deg ny time umiddelbart 🙄 Det kan nok være greit å prøve litt forskjellig mme ja. Vi brukte hipp selv, mens andre opplever at den ikke er god. Er så vanskelig når ungen har vondt og man ikke aner hva som forverrer plagene. Her er det av og til: oi, kan det være noe jeg har spist!?😬 Den uvissheten er ikke god å kjenne på. Særlig ikke når de tydelig har det vondt og man også føler både ansvar, usikkerhet og skyld. Jeg støtter deg i å bruke de øreproppene og droppe barseltreff. Det blir jo bare en ekstra belastning oppi det hele. Og du, det er helt normalt å være i dårlig humør oppi alt dette. Håper du har en mann som er god til å avlaste og som har tid å avse med de andre små. Er så viktig å føle at man har hverandre oppi det hele ❤

Yes, @Sjela 10K…. Jeg var så paralysert at jeg ante ikke om det funka eller ikke 😰 så ja, ble prakka på timer i hytt og pine før jeg tilslutt sa at nå var det nok…. Var der flere ganger i uka, og det hjalp tilsynelatende ikke, da vi etter 1 år med krangling i helsevesenet endelig fikk påvist mpa på han! Ja, de to andre har bare brukt hipp, men nå tenkte jeg at jeg fikk prøve ut den nan’en som er sensitiv da, sammen med malt og semper…. Jeg slipper heldigvis å tenke på hva jeg spiser, da jeg ble tvunget til å slutte å amme av helsesøster, så ikke ammet på 2 uker snart😰 Bærer ikke riktig vei for meg merker jeg 😂 jeg har gitt minstemann bedring til mandag, før jeg bytter til melkeprotein fri/ allergi melk, for gutten må jo få mat, før det går på helsa løs og depresjoner…. 
takk for støtten, det er godt å ikke føle seg så forbanna alene og se at jeg ikke ER helt udugelig som mamma ❤️ 

ja, alt droppes fra min side, når han endelig sover så velger jeg mellom mat, dusj, do besøk og søvn 😵💫😵💫 kolikk tåke er ikke noe å spøke med 😜 

mannen er verdens beste, han avlaster og stiller opp etter beste evne! jeg har vært heldig som har hatt han hjemme denne første måneden, siden han har hatt ferie og tatt ut overtiden som han er pålagt å ta ut før oktober…. På mandag er første dagen min alene med krapylet (😜😰😂)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håkkimom skrev (4 minutter siden):

Yes, @Sjela 10K…. Jeg var så paralysert at jeg ante ikke om det funka eller ikke 😰 så ja, ble prakka på timer i hytt og pine før jeg tilslutt sa at nå var det nok…. Var der flere ganger i uka, og det hjalp tilsynelatende ikke, da vi etter 1 år med krangling i helsevesenet endelig fikk påvist mpa på han! Ja, de to andre har bare brukt hipp, men nå tenkte jeg at jeg fikk prøve ut den nan’en som er sensitiv da, sammen med malt og semper…. Jeg slipper heldigvis å tenke på hva jeg spiser, da jeg ble tvunget til å slutte å amme av helsesøster, så ikke ammet på 2 uker snart😰 Bærer ikke riktig vei for meg merker jeg 😂 jeg har gitt minstemann bedring til mandag, før jeg bytter til melkeprotein fri/ allergi melk, for gutten må jo få mat, før det går på helsa løs og depresjoner…. 
takk for støtten, det er godt å ikke føle seg så forbanna alene og se at jeg ikke ER helt udugelig som mamma ❤️ 

ja, alt droppes fra min side, når han endelig sover så velger jeg mellom mat, dusj, do besøk og søvn 😵💫😵💫 kolikk tåke er ikke noe å spøke med 😜 

mannen er verdens beste, han avlaster og stiller opp etter beste evne! jeg har vært heldig som har hatt han hjemme denne første måneden, siden han har hatt ferie og tatt ut overtiden som han er pålagt å ta ut før oktober…. På mandag er første dagen min alene med krapylet (😜😰😂)

Det hørtes jo ikke godt ut å skulle gå så lang tid før dere fikk det utredet heller 😥 Der er det enklere med amming, for da kan man jo bare droppe alt av mp selv og se. Her var det helt klart forskjell når jeg hadde fått i meg melk og ikke. Men det var på grunn av umodne tarmer, for innen jeg mista melka og han fikk hipp og grøt reagerte han ikke på disse. Men husker han fikk sykt vondt i magen og gråt masse når vi ga han neste min yoghurt i samme periode. Så det er virkelig prøve og feile altså 😬🙄

Men tvang helsesøster deg til å slutte å amme?? Hører som regel de nærmest prakker på en det 😅 Her gikk jeg over til skjold med en gang vi kom hjem fra sykehuset siden sugetaket var like elendig denne gangen som med førstemann. Hadde også kjøpt en manuell pumpe før fødsel, men den ble byttet ut med en elektrisk en noen dager etter vi kom hjem 😆 og så skaffet jeg også nylig en naturebond, så nå har jeg et aldri så lite utvalg her hjemme 😅 Synes det er helt fantastisk og det motsatte av klaustrofobisk å kunne komme meg ut uten ungen på slep ved å pumpe en flaske og overlate mating og tur til mannen. Han er også verdens beste til å avlaste og støtte ❤

Godt du har en mann som bidrar ❤ husk at du er god og gjør ditt beste! Jeg heier på deg 💪🏻

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjela skrev (9 minutter siden):

Det hørtes jo ikke godt ut å skulle gå så lang tid før dere fikk det utredet heller 😥 Der er det enklere med amming, for da kan man jo bare droppe alt av mp selv og se. Her var det helt klart forskjell når jeg hadde fått i meg melk og ikke. Men det var på grunn av umodne tarmer, for innen jeg mista melka og han fikk hipp og grøt reagerte han ikke på disse. Men husker han fikk sykt vondt i magen og gråt masse når vi ga han neste min yoghurt i samme periode. Så det er virkelig prøve og feile altså 😬🙄

Men tvang helsesøster deg til å slutte å amme?? Hører som regel de nærmest prakker på en det 😅 Her gikk jeg over til skjold med en gang vi kom hjem fra sykehuset siden sugetaket var like elendig denne gangen som med førstemann. Hadde også kjøpt en manuell pumpe før fødsel, men den ble byttet ut med en elektrisk en noen dager etter vi kom hjem 😆 og så skaffet jeg også nylig en naturebond, så nå har jeg et aldri så lite utvalg her hjemme 😅 Synes det er helt fantastisk og det motsatte av klaustrofobisk å kunne komme meg ut uten ungen på slep ved å pumpe en flaske og overlate mating og tur til mannen. Han er også verdens beste til å avlaste og støtte ❤

Godt du har en mann som bidrar ❤ husk at du er god og gjør ditt beste! Jeg heier på deg 💪🏻

Nei, det var er sant mareritt…. Jeg gikk hver måned på helsestasjonen og sa til helsesøster at noe var feil med mellomste, og fikk til svar «alle barn gråter, det er normalt» hvis jeg tok opp den massive mageknip gråten, eller når jeg tok opp sprutgulp og oppkast sa hun «det er normalt å gulpe», eller når jeg virkelig mistenkte melkeallergi eller mp, hvor hun sa «nei, det er litt dramatisk! Allergisk er han IKKE, han går opp i vekt» ble sendt til fysio, fikk beskjed om låsninger, jeg ble mer og mer sikker i min sak og tilslutt fikk jeg komme på barneavdelingen, i romjula stod jeg å gråt til damene i ekspedisjonen fordi jeg ikke makta å vente fire uker på innleggelse og utredning, fikk da komme inn lille nyttårsaften til samtale med barnelege som la oss inn to-tre dager etterpå og utredet uten tvil mpa. Overlegen var helt sjokkert over hvordan helsesøster hadde avfeid meg og mine mistanker…. Det er jo deler av grunnen til at jeg er livredd nå, forrige gang ødela jo hele min permisjon og barseltid…. Jeg makta faktisk ikke være hjemme lenger så mannen måtte ta av sin overtid og være hjemme så jeg kunne jobbe igjen, jeg var helt sikker på at den ungen hata meg og skreik mer hver gang han så meg 😅 paranoid much? Ja! 
 

jada, helsesøster (samme som med forrige unge) sa at det var ingen vits for meg å amme eller delamme, da jeg aldri kom til å Klare det, fordi jeg er brystredusert…. Så ja, fikk beskjed om å bare finne flasker og begynne sterilisering av de igjen 🙄 

 

åh<3 tusen takk! Jeg blir helt rørt av gode ord og støtte ❤️ jeg har en snill og god mann; men akkurat dette forstår han ikke helt, selvom han gjerne vil forstå🤗

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håkkimom skrev (12 timer siden):

Ja, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive følelsen heller, fordi jeg ofte møter «ja, det er ikke bare bare med skrik, men det er sånn de uttrykker seg og det går over» asså! Ja, det går over men traumen sitter igjen! Eldste her er 9 år, skreik hele døgnet i 9 mnd pga kolikk og den psykiske biten, den gjør at hver gang jeg hører sånn intens magevondt skrik, fryser jeg helt til og blir nesten handlingslamma! Jeg isolerer meg totalt, orker ikke besøk, går ikke på besøk, orker ikke en gang tanken på å trille barnet…. Nå er det tilsynelatende tredje barnet med magevondt, ere rart jeg tviler på meg sjæl og mine gener? 😰 han får heldigvis semperdråper, og som sagt, han fiser mer nå enn han gjorde på bare hipp, men jeg er nesten overbevist om at mye magevondt er pga rapenekt om natta 🤦🏼‍♀️ Noen erfaringer med pyseventil? 

Tvillingjenta mi i 09 grein fra hun ble født til hun ble to år. Ingenting hjalp og helt ærlig, jeg forsøkte faen meg healing!! Folk sier at man glemmer alt men hver gang en av babyene her viser tegn til magevondt så får jeg angst av babytiden i 09. Hun sov aldri og hadde alltid vondt i magen og var drittsur i to år. Jeg var så ødelagt. Hata hele ungen en stund, for alle sa "snart blir hun stor" og hele livet mitt gikk i to år ut på å vente på at hun ble stor. Da vi ventet baby i 2018 fryktet jeg reprise på den babytiden der gitt. Så jeg forstår deg. Har ingen gode rapetips, og ingen spesiell erfaring av pysventil. Husker vi brukte minifom i 2009, men trlr ikke det hjalp ner enn psykisk for meg. Skulle gjerne vært til mer hjelp. Har du forsøkt mate liggende flatt eller i vippestol? Det måtte jeg med hun i 09 pga rapnekt og gulp

I natt sov tvillingene 6.5 timer i strekk. Håper det varer. Til gjengjeld har de vært våkne i to timer nå og bare bæsja 😏😓

 

Endret av Elhaym
Postet for tidlig
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Håkkimom skrev (8 timer siden):

Nei, det var er sant mareritt…. Jeg gikk hver måned på helsestasjonen og sa til helsesøster at noe var feil med mellomste, og fikk til svar «alle barn gråter, det er normalt» hvis jeg tok opp den massive mageknip gråten, eller når jeg tok opp sprutgulp og oppkast sa hun «det er normalt å gulpe», eller når jeg virkelig mistenkte melkeallergi eller mp, hvor hun sa «nei, det er litt dramatisk! Allergisk er han IKKE, han går opp i vekt» ble sendt til fysio, fikk beskjed om låsninger, jeg ble mer og mer sikker i min sak og tilslutt fikk jeg komme på barneavdelingen, i romjula stod jeg å gråt til damene i ekspedisjonen fordi jeg ikke makta å vente fire uker på innleggelse og utredning, fikk da komme inn lille nyttårsaften til samtale med barnelege som la oss inn to-tre dager etterpå og utredet uten tvil mpa. Overlegen var helt sjokkert over hvordan helsesøster hadde avfeid meg og mine mistanker…. Det er jo deler av grunnen til at jeg er livredd nå, forrige gang ødela jo hele min permisjon og barseltid…. Jeg makta faktisk ikke være hjemme lenger så mannen måtte ta av sin overtid og være hjemme så jeg kunne jobbe igjen, jeg var helt sikker på at den ungen hata meg og skreik mer hver gang han så meg 😅 paranoid much? Ja! 
 

jada, helsesøster (samme som med forrige unge) sa at det var ingen vits for meg å amme eller delamme, da jeg aldri kom til å Klare det, fordi jeg er brystredusert…. Så ja, fikk beskjed om å bare finne flasker og begynne sterilisering av de igjen 🙄 

 

åh<3 tusen takk! Jeg blir helt rørt av gode ord og støtte ❤️ jeg har en snill og god mann; men akkurat dette forstår han ikke helt, selvom han gjerne vil forstå🤗

Å fy faen så sur jeg blir av å høre "det er normalt" til alt. Det er ikke normalt at baby griner 99% av tiden og er misfornøyd og at man blir frynsete. I 09 var hs helt der at all gulp var normalt så lenge ungen gikk opp i vekt, men det var jo reflux så.. 

Syns det er ekstremt at vi skal godta og akseptere at det "er bare sånn", for man ser det jo godt når babyen ikke har det greit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Sjela @Håkkimom Å, sånn hadde jeg det også forrige gang, så deilig å høre om noen andre som hadde det likt! Noen ganger er internett en fin ting! ❤️
Hadde venninner med permisjon samtidig som ble dritsure fordi jeg ikke orket å være med på babysvømming, sang osv, «for det er jo ikke noe stress med litt gråting». Kanskje ikke hvis de gir seg etter tyve minutt, nei!

Ser tendenser til kveldsuro her, men foreløpig ikke like intenst som forrige gang, så hååååper virkelig å slippe unna kolikk denne gangen. 🤞🏻

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heldig nok til å ha fått en veldig rolig og fornøyd baby. Hun gråter som regel kun når hun er sulten eller må skifte bleie, ellers sover hun eller er våken og kikker rundt seg. Hjemme føler jeg at jeg mestrer livet som førstegangsmamma veldig greit, men med en gang jeg setter foten utenfor huset og er på helsestasjonen eller snakker med helsepersonell føler jeg meg så mislykket at det ender i hylgråt fra min side et par gode timer etterpå. Jeg er helt sjokkert over hvor lite man får lov til å følge «egne instinkter», og føler alt jeg gjør blir kritisert. Vi har valgt å bruke smokk ved innsovning om natten fordi baby har en enorm suttetrang om natten. Vi gir også smokk hvis hun mistrives under kjøretur/bleieskift eller lignende. Når jeg sa dette på helsestasjonen fikk jeg beskjed om å slutte med smokken og vente et par uker, men da ligger hun bare og har det ukomfortabelt og jobber febrilsk med å få alle fingrene sine inn i munn for å roe seg selv ned. Er det virkelig så ille å få smokk et par halvtimer om dagen?

Jeg bruker også skjold ved amming, fordi det er da lille får best grep og jeg unngår sår og vondt. Dette er også blitt kritisert og helsesykepleier mener jeg bør slutte med det fordi det ikke stimulerer på samme måte som uten skjold. Puppene mine lekker melk hvis det går lenger tid enn vanlig før hun spiser, og jeg samler gjennomsnittlig 180 ml ekstra melk i naturebond hver dag, så det er ikke sånn at jeg ikke har nok melk… 

Jeg har også valgt å nyte at lille sover godt om natten, og vekker henne ikke for at hun skal spise, med mindre jeg får melkespreng og lekker. Hun sover mellom 2-4 timer sammenhengende av seg selv før hun våkner, og jeg tror det beste for både baby men ikke minst for min psyke er at hun får sove når hun sover.

Disse tre punktene sammen med at lille manglet 20(!) gram fra å ha tatt igjen fødselsvekten sin etter 7 dager gjorde at helsesykepleieren sendte oss rett på sykehuset for alle mulige sjekker, og jeg følte meg selvfølgelig som verdens dårligste mamma… følte alle instinktene mine var feil og at jeg ikke klarte å ta vare på min lille klump😢❤️ Gråt hele veien til sykehuset… så kommer vi dit og det viser seg at helsesykepleier har lagt det frem som om lille har gått NED i vekt siden hjemkomst? Hun har lagt på seg 120g på 4 dager, og hun har fortsatt 7 dager igjen på å ta igjen vekten sin, så hun ligger godt innenfor «kravene».

Av helsesykepleiere har vi hittil fått beskjed om å; bruke skjold hvis det er best for oss, ikke bruke skjold fordi det ikke er naturlig, ikke bruke Multimam-kompresser ved såre brystknopper, ikke bruke smokk, ikke bruke pumpe MEN gi mme hvis barnet ikke får nok fra puppen, vekke barnet hver 2. time, ikke vekke barnet når det sover med mindre det er sykt, ikke amme lenger enn 15 min hva hver pupp, amme så lenge hun vil fra hver pupp, ikke bruke olje for å vaske ved bleieskift, bruke olje ved bleieskift.. Jeg blir rett og slett gal over alle meningene og sprø over at ikke helsepersonell kan gi samme informasjon. Dette er jo en jungel som er umulig å føle seg frem i når de du lener deg på for korrekt informasjon alle er uenige med hverandre.. Dette ble tidenes klageinnlegg fra meg, men jeg har vært så frustrert de siste dagene og har hatt et ekstremt behov for å lette litt på følelsene mine rundt dette😅 håper jeg ikke høres koko ut!😅

Det viktigste jeg tar med meg er at lille følger vekstkurven fint, er fornøyd og kontaktsøkende, sover godt, spiser godt og har det trygt og godt hjemme❤️

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Noldi skrev (14 minutter siden):

Jeg er heldig nok til å ha fått en veldig rolig og fornøyd baby. Hun gråter som regel kun når hun er sulten eller må skifte bleie, ellers sover hun eller er våken og kikker rundt seg. Hjemme føler jeg at jeg mestrer livet som førstegangsmamma veldig greit, men med en gang jeg setter foten utenfor huset og er på helsestasjonen eller snakker med helsepersonell føler jeg meg så mislykket at det ender i hylgråt fra min side et par gode timer etterpå. Jeg er helt sjokkert over hvor lite man får lov til å følge «egne instinkter», og føler alt jeg gjør blir kritisert. Vi har valgt å bruke smokk ved innsovning om natten fordi baby har en enorm suttetrang om natten. Vi gir også smokk hvis hun mistrives under kjøretur/bleieskift eller lignende. Når jeg sa dette på helsestasjonen fikk jeg beskjed om å slutte med smokken og vente et par uker, men da ligger hun bare og har det ukomfortabelt og jobber febrilsk med å få alle fingrene sine inn i munn for å roe seg selv ned. Er det virkelig så ille å få smokk et par halvtimer om dagen?

Jeg bruker også skjold ved amming, fordi det er da lille får best grep og jeg unngår sår og vondt. Dette er også blitt kritisert og helsesykepleier mener jeg bør slutte med det fordi det ikke stimulerer på samme måte som uten skjold. Puppene mine lekker melk hvis det går lenger tid enn vanlig før hun spiser, og jeg samler gjennomsnittlig 180 ml ekstra melk i naturebond hver dag, så det er ikke sånn at jeg ikke har nok melk… 

Jeg har også valgt å nyte at lille sover godt om natten, og vekker henne ikke for at hun skal spise, med mindre jeg får melkespreng og lekker. Hun sover mellom 2-4 timer sammenhengende av seg selv før hun våkner, og jeg tror det beste for både baby men ikke minst for min psyke er at hun får sove når hun sover.

Disse tre punktene sammen med at lille manglet 20(!) gram fra å ha tatt igjen fødselsvekten sin etter 7 dager gjorde at helsesykepleieren sendte oss rett på sykehuset for alle mulige sjekker, og jeg følte meg selvfølgelig som verdens dårligste mamma… følte alle instinktene mine var feil og at jeg ikke klarte å ta vare på min lille klump😢❤️ Gråt hele veien til sykehuset… så kommer vi dit og det viser seg at helsesykepleier har lagt det frem som om lille har gått NED i vekt siden hjemkomst? Hun har lagt på seg 120g på 4 dager, og hun har fortsatt 7 dager igjen på å ta igjen vekten sin, så hun ligger godt innenfor «kravene».

Av helsesykepleiere har vi hittil fått beskjed om å; bruke skjold hvis det er best for oss, ikke bruke skjold fordi det ikke er naturlig, ikke bruke Multimam-kompresser ved såre brystknopper, ikke bruke smokk, ikke bruke pumpe MEN gi mme hvis barnet ikke får nok fra puppen, vekke barnet hver 2. time, ikke vekke barnet når det sover med mindre det er sykt, ikke amme lenger enn 15 min hva hver pupp, amme så lenge hun vil fra hver pupp, ikke bruke olje for å vaske ved bleieskift, bruke olje ved bleieskift.. Jeg blir rett og slett gal over alle meningene og sprø over at ikke helsepersonell kan gi samme informasjon. Dette er jo en jungel som er umulig å føle seg frem i når de du lener deg på for korrekt informasjon alle er uenige med hverandre.. Dette ble tidenes klageinnlegg fra meg, men jeg har vært så frustrert de siste dagene og har hatt et ekstremt behov for å lette litt på følelsene mine rundt dette😅 håper jeg ikke høres koko ut!😅

Det viktigste jeg tar med meg er at lille følger vekstkurven fint, er fornøyd og kontaktsøkende, sover godt, spiser godt og har det trygt og godt hjemme❤️

Kjenner dette igjen. Det er litt som at de alltid skal kommentere det man gjør, man kan ikke vinne. Dette er mine 5&6 barn og fortsatt merker jeg at disse kommentarene er slitsomme. Hvis man sier man gjør det de sier man skal gjøre er det feil da og skjønner du. Derfor pleier jeg bare lyve og jatte med. Orker ikke helsestasjonen rett og slett. Vi drar for veiing og vaksiner helt enkelt. Her mener de babyer skal gå opp 150-200g i uken, men de forventer minimum 20g per dag (det er visst "akseptabelt") og helst 50g PER dag. Jeg er ikke best i matte men om de vil ha 200g i uka så er ikke 7*50 200. Men men.

Nå gikk mine opp plutselig 500 og 400 på en uke og da var det feil og "dere må ikke vekke de"(vi gjør ikke det..) og "pass på at dere ikke gir for mye mat, gulper de MYE eller?"(nei..)

Det er alltid et eller annet. Håper du finner det i deg å høre på sunn fornuft istedet for femti hs som sier forskjellig. Jeg angrer på at vi hørte på de og tvangsforet barna for at de skulle nå fødselsvekt..de var slappe og gulpa hele tiden. Før hs begynte mase var de våkne og fornøyde men gikk litt sent opp liksom. Nå vekker vi ikke og de er mye piggere og går fortere opp.. du gjør en god jobb Noldi!

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Noldi Alle de tingene du nevner som du har fått kjeft for, er ting jeg har/hadde gjort. Synes det høres ut som gode, fornuftige og gjennomtenkte valg. Hadde ikke tenkt over det to ganger! 😊

Hvis du trenger å høre om en dårlig mamma, kan du trøste deg med noen av tingene jeg har rukket å gjøre:

• Dro tidlig hjem fra sykehus, så måtte tilbake for screeningtesten. Mista BEGGE sokkene innen vi hadde kommet inn på sykehuset. Føttene må være varme for å få ut nok blod, så fikk en varmepose for å varme dem. Den mista jeg. Deretter ble babyen helt krakilsk (hadde bæsja uten at jeg merka det). Ikke kunne jeg personnummeret til babyen, og jeg avsluttet kjekt med å oppgi feil adresse. 😅
• Kneppet igjen en knapp med babyens hud i mellom. 😱

Og likevel er jeg ganske sikker på at babyen synes jeg er en strålende mor, stakkars lille gullet. ❤️

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elhaym skrev (4 timer siden):

Tvillingjenta mi i 09 grein fra hun ble født til hun ble to år. Ingenting hjalp og helt ærlig, jeg forsøkte faen meg healing!! Folk sier at man glemmer alt men hver gang en av babyene her viser tegn til magevondt så får jeg angst av babytiden i 09. Hun sov aldri og hadde alltid vondt i magen og var drittsur i to år. Jeg var så ødelagt. Hata hele ungen en stund, for alle sa "snart blir hun stor" og hele livet mitt gikk i to år ut på å vente på at hun ble stor. Da vi ventet baby i 2018 fryktet jeg reprise på den babytiden der gitt. Så jeg forstår deg. Har ingen gode rapetips, og ingen spesiell erfaring av pysventil. Husker vi brukte minifom i 2009, men trlr ikke det hjalp ner enn psykisk for meg. Skulle gjerne vært til mer hjelp. Har du forsøkt mate liggende flatt eller i vippestol? Det måtte jeg med hun i 09 pga rapnekt og gulp

I natt sov tvillingene 6.5 timer i strekk. Håper det varer. Til gjengjeld har de vært våkne i to timer nå og bare bæsja 😏😓

 

Åh! Forstår så godt hva du mener 😵 dette er psykisk terror! Jeg har bare prøvd semper dråper enn så lenge, men kjenner jeg meg selv rett blir jeg vel så desperat at jeg prøver alt 😅 ligge flatt er bare å gi opp, sittende har jeg ikke prøvd enda :) takk for tips ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ludo1 skrev (4 timer siden):

@Sjela @Håkkimom Å, sånn hadde jeg det også forrige gang, så deilig å høre om noen andre som hadde det likt! Noen ganger er internett en fin ting! ❤️
Hadde venninner med permisjon samtidig som ble dritsure fordi jeg ikke orket å være med på babysvømming, sang osv, «for det er jo ikke noe stress med litt gråting». Kanskje ikke hvis de gir seg etter tyve minutt, nei!

Ser tendenser til kveldsuro her, men foreløpig ikke like intenst som forrige gang, så hååååper virkelig å slippe unna kolikk denne gangen. 🤞🏻

Ja, det er ikke greit med sånne kommentarer, jeg gir meg heldigvis ikke hvis noen kommenterer, da jeg lot meg underkaste med eldstemann! Denne gangen nekter jeg å blidgjøre alle andre når jeg selv er helt utslitt av den hylinga! 
 

vi har også kveldsuro, tror jeg, men hva som er hva, håpløst å skille 😂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...