Forening for to foreldre

[Gjest jomfrua... ikke logget inn]

Les hva jeg skriver da..... Jeg har flere ekspempler på at de der råder kvinnen til å ikke gjennomføre den private avtalen, den som er til beste for begge parter og barnet; fordi kvinnen _kan_ få mer penger SLV om hun tar standardavtalen..... Til og med kvinnene har reagert på det...

←

Jeg leser hva du skriver. Jeg har vært i motsatt situasjon. Jeg bad om privat avtale... fikk et ja og aksept... så skulle trygdekontoret kontaktes for å justere beløpet etter at samværsavtalen var endret. Bom stopp. Far ble da rådet til å ikke inngå avtale.

Hadde denne faren vært oppegående på regler og bidragsveileder... hadde vi hatt privat avtale. Men i stedetfor å gå inn i en konflikt med far... sendte jeg likegodt søknad om endring..... (for 3.dje gang siden okt. 2003).... kr 850,- på oss vær, takk.

Og et bidragsbeløp som jeg i utgangspunktet hadde bedt om og fått aksept for.

Det gjelder og "være med" og vite hva man driver med og ikke stole blindt på trygdekontoret osv.... de vet ikke noe om livet ditt og lever det heller ikke.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Tule skriver

jeg er enig men en del arbeidsgivere er ikke like enkle, dessuten så er det innført en måneds farspermisjon og 80 prosent av de mannlige foreldrene bruker den så vorfor er det et problem

Svar:

Arbeidsgivere har kvinner og menn.... samme problemstilling for begge parter... det er barrierer som må brytes skal det bli bedre og der har menn en jobb og gjøre skal de greie å bli likestilte på hjemmebane.... bruke sine rettigheter. Det er ingen unnskyldning for menn spesifikt dette. Så hopper jeg over det du sier om utnyttelsesgrad av permisjon.... vi vet at menn egentlig har rett på mer... men er mer eller mindre tvunget til den ene måneden.

Tule skriver:

va med de mødrene som sendre barna i barnehagen når de er et halvt år fordi de ikke gidder og vere hjemme lenger og ikke "gidder di derre ammegreiene" va om fedre har litt og slå i bordet med der

Svar:

Mødre sender barna i barnehagen???? Det er vel like mye mennene som gjør det så lenge de ikke tar over og tar omsorgsansvaret?? Har du barn selv.... vet du hva vi prater om... "gidder di derre ammegreiene?"

Tule skriver:

for det første så er det vel fire uker som er forebeholdt far, når det gjelder det andre syns jeg og det er rart, jeg syns det blir feil at en mor må bruke av permisjonen før hun skal føde, den er jo gitt for at foreldrene skal ta seg av barnet, jeg syns det er bedre og tilstå kvinner rett til sykemelding fra da de ikke er i stand til og gå på job i svangerskapet, ingen vet helt sikkert når banret kommer derfor blir det vanskelig og beregne de ukene

det siste blir helt usakelig

Svar:

Å være gravid er ingen sykdom... altså ingen sykemelding. Dine øvrige kommentarer understreker vel at du igjen ikke vet hva du kommenterer.

Tule skriver:

hvis det er så slitsomt og vere hjemme så er det vel ikke akkurat at far koser seg hjemme heller, det er vel like slitsomt for han, og om natten så er det vel like slitsomt for begge med skriking og lignende

jeg kan godt skjønne at noen kvinner vil ha en miljøforandring når de har got hjemme i seks måneder i bleiskift og drit jeg syns flere fedre burde ta sitt ansvar

og vis det er så lett og bruke rettighetene vorfor er det da sa mange fedre som vil ha mer permisjon

Svar:

De fedrene du hører som vil ha rettigheter... er de fedrene som sitter med en samværsavtale etter ett brudd og føler seg forbigått. Spør disse mennene.... hvor mye av permisjonstiden benyttet dem. Noen går det et lys opp for i ettertid.... og da kommer plutselig ord som likestilling, likeverd osv..... fordi de savner noe. Jeg er hellig overbevist om at i de forhold hvor man virkelig har vært likestilt (ser bort fra enkelte forskrudde vesen som alltid fins) så har man et perspektiv/en erfaring hva det vil si å ha et "halvt barn". Og være alene med barn er tøft. Er du ikke vandt til det... er det tøffere.... den veien er ikke naturlig for de likestilte i et ekteskap. Det er min mening. Men tapsfølelse, såre følelser, hat, bitterhet......... der ligger det meste av essensen i de fleste konflikter.... ikke nødvendigvis barnet fra barnets ståsted.

Tule skriver:

jeg skjønner at overgangen kan vere stor for noe kvinner men her kan man gjøre noe her jeg er så er det kvinner som er ute i permisjon som er innom og jobber litt innimellom for og følge med og gjerne også har med seg ungen det går og an, jeg tror overgangen blir mindre da

Svar:

Det er ikke snakk om å legge til rette for kvinner slik at de kan ta hånd om karriere og jobb samtidig.... Det er snakk om fedre som må på banen og gjøre noe.

Tule skriver:

jeg syns vi bør sende utfordringen til arbeidsgiveren og, vi bør ha fleksible ordninger der man kan legge til rette for at foreldre kan ta ut permisjon som det passer dem men vi må og sende et signal til far om at de og må ta ansvar

samtidig må vi sørge for gode ordninger som lager gode overganger for foreldre og barn

Svar:

Ordningene er der. De er lovfestet. Det er bare og benytte dem.... det er det det er snakk om.

Så vil jeg avslutte..... Ja, jeg var oppgitt over din argumentasjon som går helt i sirkel uten, som det ser ut, å ha noe realitetsbegrep om den virkelige situasjonen. Men NÅ har du fått svar. Så nå gir jeg meg

[Mathias]

Det er ikke bare bare for små bedrifter med få ansatte å gi de m permisjoner. Er ikke alle stder man kan få inn en duganes vikar heller.

[Tule]

hei

for og si til siste gjest i tråden først ja jeg tror det går i riktig rettning

så til de andre

sissan og jomfrua jeg syns dere skal lese det siste inlegget mit om det som stod i dagbladet så ser dere og noe som er grunn til at noen foreldre bare blir samversforeldre og at noen foreldre blir marginalisert i rollen, så lenge det lønner seg at en har omsorgen alene så blir det slik og det blir konflikter

jeg syns man skulle gå for automatisk delt omsorg ved brudd og ha andre ordninger som lager ordninger for de som ikke klarer det

vi ser av forskning at de barna som bor i delt omsorg har det best og klarer seg best

når det gjelder men som vil ha rettigheter så snakker jeg om permisjon, vi ser at men bruker farspermisjonen og at mange vil ha mer permisjon så de stiller opp og vil det, vis det hadde vert slik at de ikke brukte permisjonen så hadde de sikkert ikke spurt om mer

ja de kan ta ut mer vis de blir enige med mor

men vis det er så lett og ta ut mer i alle bedrifter vorfor spør de etter mer permisjon da

en annen grunn til at det er vanskeligere for far og ta ut permisjon er at han fortsatt for mors lønn når han er hjemme jeg det er ikke sikkert at det går med økonomien

jeg syns åpolitikerene burde sørge for at far fikk sin egen lønn når han er ute i permisjon

ja jeg syns det er bra at det fins en organisjasjon som jobber for at det skal vere to foreldre også etter brudd

hilsen

[Gjest Turi]

Det er ikke bare bare for små bedrifter med få ansatte å gi de m permisjoner. Er ikke alle stder man kan få inn en duganes vikar heller.

←

Det du sier her gjelder både kvinner og menn. Allikevel er det slik at kvinner tar permisjon - menn sjeldnere - dette argumentet er liksom mer "gyldig" for dem. Fordi de lar det være det. Vi svir for det også på arbeidsmarkedet - ved at det er vanskeligere for oss uten barn i verpealder å få gode jobber. Det er sammenhenger her også, og selv om noen mener det er viktigere å være likestilt hjemme enn på jobbarenaen, må man innse at det henger sammen

Jeg hadde ikke en dugandes vikar. Skulle jeg da gått på jobb med en gang? Fordi jeg "måtte"? INGEN er uerstattelig på jobb. Hjemme derimot er man de eneste to viktige menneskene på jorden.

[nusta]

3 uker før og 6 uker etter fødsel er forbeholdt kvinner. 5 uker er forbeholdt menn. Resten er ikke mors eller fars permisjon, den kan deles som det enkelte par mener best.

Om mor er en tyrann kan hun kanskje true far til å ikke ta noe. Men om far virkelig vil, og man fremdeles er sammen, kan man dele på dette.

MEN ER det nå virkelig så mange menn som vil?

Være alene i ukesvis med en 7-8 uker gammel baby? i don't think so. For å være ærlig kunne jeg godt tenkt meg å slippe de første ukene der selv jeg - de er utrolig slitsomme.

Når poden så er 6 måneder og ting er på plass, DA skjønner jeg godt at begge gjerne vil være hjemme, og DA kommer kanskje noen (ikke mange?) fedre og vil ta "sin del av jobben". Så en utslitt mor skal ut i jobb mens far skal kose hjemme. Ikke merkelig at noen kvinner reagerer på det kanskje?

←

Er ingen lett avgjørelse når man på helsestasjonen blir oppfordret til å amme i minst ett år. Man kan forebygge mye helsemessig hos barnet, allergi osv. Og når man i tillegg får beskjed om at det beste for barnet ernæringsmessig er å bli full-ammet de første seks månedene, er det ikke bare å slutte over natta fordi far skal være hjemme og mor ut i jobb. Når man introduserer mat til barnet bør man begynne forsiktig, ikke alle mat-typer på en gang. Dessuten anbefales det å amme mens man sakte men sikkert får magen til barnet til å venne seg til nye matvarer. Har man mye allergi i familien bør man dessuten vente med disse matvarene til barnet er et år....og helst fortsatt amme litt.

Denne anbefalingen går ikke like lett overens med det at far skal være mer hjemme og mor tidligere ut i jobb i permisjonstiden. Ikke alle får til å pumpe seg heller, og sliter man fra før nytter det hvertfall ikke å sitte på jobb og "stresse" med pumpeutstyret.

Så myndighetene bør kanskje tenke seg om før de kommer med nye regler for permisjon. Man kan ikke anbefale flere ting som ikke lar seg kombinere, da må de komme opp med noe som kan tilfredsstille begge deler.

[Far til 2]

Spørsmålet var i utgangspunktet om mødre kunne tenke seg å være samværsforelder (ref trådstarter). Utifra det er det vel sikkert greit å diskutere foreldrenes rettigheter.

Jeg ønsker likevel å spore diskusjonen litt over på barnas rettigheter.

Er det virkelig sånn at vi som foreldre skal ha rett til å nekte barn det samværet de ønsker med den andre forelderen ??? (forutsetter at dette er en oppegående forelder som har omsorgsevne slik de fleste foreldre har).

Og hvis vi skal nekte barnet en slik mulighet, hva skal da begrunnelsen være ?

- At f.eks. pappa var så lite sammen med deg det første året at du skal ikke få være sammen med han nå heller ??

- Du bor hos meg (ferdig med det). Jeg trenger pengene jeg kan få i støtte for å kjøpe nytt kjøkken.

- Pappan din er en drittsekk. Han gikk til sengs med ei annen dame da han var på seminar med jobben.

- Som bostedsforelder vet jeg hva som er best for deg barnet mitt. Hos den andre forelderen din får du ikke nok grønnsaker til middag ??

- Jeg har fått ny kjæreste å da må vi flytte så langt at jeg ikke kan ta hensyn til dine (barnets) ønsker. Du treffer kansje faren din 2 ganger i året og det for holde.

Sånn kan vi fortsette å lage årsaker til at vi bør begrense barnets mulighet til samvær. Om barnet ikke er gammelt nok til å ha sin egen mening kan vi sikkert lulle oss inn i de samme argumentene for å begrense samværet. Men hvilke signaler gir vi da barnet ?

Om en av foreldrene slår barnet sitt signaliserer vi at dette er en akseptabel måte å blir straffet på når du gjør noe galt.

Når barnet blir fratatt samværet signaliserer vi bl.a. at barnets behov er uviktig i de voksnes verden.

Jeg forstår fortsatt ikke hvordan vi kan lage en mal for samvær som tilsier at om en av foreldrene lager konflikt vil denne forelderen få rett til å frata barnet samvær, straffe den andre forelderen i forbindelse med den pågående voksenkonflikten, og samtidig tjene på det økonomisk.

Kan noen forklare meg hvordan politikerene tenker ???

[Mathias]

hei

vi ser av forskning at de barna som bor i delt omsorg har det best og klarer seg best

←

klart det. For de har et bedre samarbeidsklima enn andre.... Det er derfor de klarer ha en slik ordning....... De som ikke tåler trynet på hverandre klarer heller ikke samarbeide så godt at en slik ordning vil funke.

Dessverre er det mange som ikke ønsker å ha _noe_ med hverandre å gjøre etter et samlivsbrudd.

En annen faktor er at at man ikke får så mye økonomisk støtte med delt omsorg. Ergo mange har ikke _råd_ til ha det slik...

[Gjest Turi]

vi ser av forskning at de barna som bor i delt omsorg har det best og klarer seg best

←

Henvisning/link plis? (Sikkert riktig, men skulle gjerne lest fakta rundt det)

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Henvisning/link plis? (Sikkert riktig, men skulle gjerne lest fakta rundt det)

←

Og så finnes det også mange forskningsresultater som viser det motsatte.... så er vi like langt igjen

[Far til 2]

Og så finnes det også mange forskningsresultater som viser det motsatte.... så er vi like langt igjen

←

Hvilke forskningsresultater sier at barn bør ha begrenset samvær ?

Evt. hvorfor skal vi begrense barnas samvær med den ene forelderen om begge viser omsorgsevne og barna ønsker slikt samvær ?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg gidder ikke å sitte og lete etter dette for deg, Far til 2...... du vet gjennom utallige diskusjoner at linker til dette er gitt tidligere.... du får lete selv.

Men som du vet .... disse forskerene/sakkyndige/psykologer som har dokumentert dette blir kalt udugelig og inkompetente av noen som visstnok vet "mer og bedre"

[Gjest Turi]

Det finnes forskning rundt det meste, men om det finnes forskning rundt hvor bra barn "klarer seg" etter om de er vokst opp med 50/50 eller annen samværsordning, vil jeg gjerne lese den. Det skader jo ikke å være informert, så får man bruke egen kritisk sans på tolkning.

Syns ved ettertanke det høres rart ut at dette er forsket på - altså hvordan de "klarer seg"... Det er jo ikke SÅ lenge siden dette ble vanlig ordning, lurer på hva som er kriteriene for å klare seg bedre enn andre....

Uansett - link?

[Mathias]

Vet ikke om det finnes mye på nettet, men det har blitt gjort mange undersøkelser om dette ja. bl.a Usa og canada.

Men det sier jo seg selv at ungene vil ha det best når foreldrene er venner og kan samarbeide vil jeg tro...

[Gjest Turi]

Det sier seg selv ja. Men jeg har faktisk sett noen eksempler der foreldrene er venner og samarbeider, men der delt omsorg 50/50 allikevel ikke ser ut til å fungere særlig bra for barnet (men bra for foreldrene tror jeg). Derfor jeg lurte litt på hva som er avviket deres i forhold til de som tester "toppscore". Finnes det noen linker til artikler om denne forskningen da? Dere må jo ha lest om det et sted?

[Gjest Gjest]

Jeg gidder ikke å sitte og lete etter dette for deg, Far til 2...... du vet gjennom utallige diskusjoner at linker til dette er gitt tidligere.... du får lete selv.

Men som du vet .... disse forskerene/sakkyndige/psykologer som har dokumentert dette blir kalt udugelig og inkompetente av noen som visstnok vet "mer og bedre"

←

Spørsmålet er om det finnes bekreftelse på at barn bør ha begrenset samvær på et generelt grunnlag slik dagens mal fra myndighetene tilsier. Årsaken til at vi fratar så mange barn en slik mulighet er jo basert på at myndighetene mener flertallet av barna vil ta skade av 2 likeverdige foreldre. Politikerene sitter faktisk og bestemmer hvilken samværsform "Hans og Grete" skal ha selv om de hverken kjenner dem eller "Ola og Kari" (foreldrene).

Svært lite ved dagens praksis tilsier at vi er i stand til å ivreta flertallets behov for individuelle løsninger.

[Far til 2]

Forrige innlegg var fra meg.

[Mathias]

Det sier seg selv ja. Men jeg har faktisk sett noen eksempler der foreldrene er venner og samarbeider, men der delt omsorg 50/50 allikevel ikke ser ut til å fungere særlig bra for barnet (men bra for foreldrene tror jeg). Derfor jeg lurte litt på hva som er avviket deres i forhold til de som tester "toppscore". Finnes det noen linker til artikler om denne forskningen da? Dere må jo ha lest om det et sted?

←

Jeg har lest det i papirform ja

Ingen ting er hundre prosent for _ alle _

[Gjest Turi]

Jeg har lest det i papirform ja

Ingen ting er hundre prosent for _ alle _

←

Vet det. Men om man leser om de som lykkes, kan man kanskje komme nærmere å forstå hvorfor noen ikke gjør det. Siden dette er nære venner av meg, kan man kanskje også komme med råd.

Men en papirutgave er ikke enkel å lenke til...

[Mathias]

Vet det. Men om man leser om de som lykkes, kan man kanskje komme nærmere å forstå hvorfor noen ikke gjør det. Siden dette er nære venner av meg, kan man kanskje også komme med råd.

Men en papirutgave er ikke enkel å lenke til...

←

kan være noe her

http://www.f2f.no/db/1/147.PDF

http://program.forskningsradet.no/vfo/delt_omsorg.php3