AnonymBruker Skrevet 2. november 2020 #61 Skrevet 2. november 2020 Jeg trodde også at jeg var fryktelig moden og voksen som 19-20 åring. Dere kommer ikke til å bli godkjent fordi dere har ingen erfaring verken fra barn eller livet. Vent til dere er tørre bak ørene, 8-10 år, så vil dere nok bli godkjent. Anonymkode: 3e447...398 6
AnonymBruker Skrevet 2. november 2020 #62 Skrevet 2. november 2020 4 timer siden, Adsig skrev: Han har opplevd bla at far ikke er tilstede i livet hans. Han har også slitt noe med psykisk helse. Dette kan man jo bruke for å hjelpe barnet. At ham selv kan fortelle barnet hvordan han feks følte det osv. Men barnet kan også ikke tåle det. Feks at det blir «utrygt» når de da kommer inn på det osv. Så han skal bruke fosterbarnet som terapi? Det er ikke slik det fungerer. Anonymkode: 3a6d8...d42 5
AnonymBruker Skrevet 2. november 2020 #63 Skrevet 2. november 2020 Kanskje dere kan bli avlastere i steden? Jeg vet om et par i tidlig 20årene som var avlaster for en 10åring med downs en helg i mnd. Kjempekoselig, og da får dere litt mer erfaring i samme slengen. Anonymkode: 13227...fb7 1
AnonymBruker Skrevet 2. november 2020 #64 Skrevet 2. november 2020 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Kan dere ikke prøve dere som avlastningshjem først? Da vil dere få litt føling i hva det går ut på? Anonymkode: ca5af...333 Får virkelig ikke håpe at de får føling. Det er ikke bra. Anonymkode: 3a6d8...d42 1
Trolltunge Skrevet 2. november 2020 #65 Skrevet 2. november 2020 Jeg ble selv "fostermor" i den alderen, utenfor systemet altså, da min ekssvigermor brått kastet ut sin yngste sønn. Han var tidlig i tenårene, jeg var 19-20 år tiden han bodde hos oss. Jeg var også moden for alderen, men man er for ung egentlig. Jeg ble imidlertid besøkshjem da jeg bare var 24 år. Det vil jeg anbefale dere å starte opp med. Det er veldig behov for det også. 1
Gjest Ezio Skrevet 2. november 2020 #66 Skrevet 2. november 2020 På 27.10.2020 den 13.55, Adsig skrev: Hei. Vi er unge voksne 20&19 år. Vi har et ønske om å kunne bli fosterhjem nå etterhvert.. Samboer går på skole, og jeg jobber(men kan fint ta permisjon et år for å tilfredsstille barnet). Jeg går også på deltid skole, men det påvirker ikke dagliglivet vårt veldig idag. Vi eier eget hus, men det er under oppussing- er det et hinder? At alt ikke er hundre prosent? Det er jo selvfølgelig helt trygt, vi bor jo der selv. Men vet at BV skal inspisere hjemmet før et barn skal få flytte inn. tenker dere at det er ungt å bli fosterforeldre? Vi har mye ansvar for barn nå idag. Vi er veldig våkne unge voksne. Men kunne gjerne tenkt oss å hjulet en familie og et barn🙏🏼 hva tenker dere? Kjør debatt!! Uhm... Dere er altfor unge...
Gjest Ezio Skrevet 2. november 2020 #67 Skrevet 2. november 2020 5 timer siden, Adsig skrev: Han har opplevd bla at far ikke er tilstede i livet hans. Han har også slitt noe med psykisk helse. Dette kan man jo bruke for å hjelpe barnet. At ham selv kan fortelle barnet hvordan han feks følte det osv. Men barnet kan også ikke tåle det. Feks at det blir «utrygt» når de da kommer inn på det osv. Og her viser dere hvorfor dere langt fra er klare for en slik oppgave. Et fosterbarn skal ikke brukes som terapihund for din samboer.
AnonymBruker Skrevet 2. november 2020 #68 Skrevet 2. november 2020 Om mitt barn skulle i fosterhjem eller i besøkshjem/avlastningshjem hadde jeg steilet om de nye omsorgspersonene var en tenåring og en 20åring Anonymkode: b8054...739 3
Gjest Ezio Skrevet 2. november 2020 #69 Skrevet 2. november 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Om mitt barn skulle i fosterhjem eller i besøkshjem/avlastningshjem hadde jeg steilet om de nye omsorgspersonene var en tenåring og en 20åring Anonymkode: b8054...739 Vel, det hadde heldigvis aldri skjedd, med mindre det var familie og noe du ønsket selv! 🙂
AnonymBruker Skrevet 2. november 2020 #70 Skrevet 2. november 2020 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg jobber en del med ungdommer, der den ene kom fra et fosterhjem. Det fosterhjemmet hadde aldri prøvd dette før, før den gutten dukket opp. Det ble også det siste fosterbarnet de tok i mot. Det var rene helvete for den familien. Mange syns det høres bra ut å kunne gå hjemme en stund selv om barnet er på skolen, pluss at de blir godt kompensert. Spesielt om du ikke har en veldig godt betalt jobb. Men der tar de veldig feil Anonymkode: f296c...bb1 Kvalmenes med de som tar imot fosterbarn kun for pengene. Anonymkode: 4d4b3...21f 2
Gjest WhisperingWind Skrevet 2. november 2020 #71 Skrevet 2. november 2020 9 timer siden, Adsig skrev: Han har opplevd bla at far ikke er tilstede i livet hans. Han har også slitt noe med psykisk helse. Dette kan man jo bruke for å hjelpe barnet. At ham selv kan fortelle barnet hvordan han feks følte det osv. Men barnet kan også ikke tåle det. Feks at det blir «utrygt» når de da kommer inn på det osv. Hvorfor skal barnet ikke "tåle" hans psykiske problemer? Hva er det han skal lempe over på et allerde traumatisert barn? Jeg har opplevd traumer. Jeg kan i dag fint snakke med barn om følelser og sette meg inn i deres situasjon uten at MIN fortid på noen måte skremmer barna. Han høres ikke ut som han er klar for å bli noe fosterfar. Langt ifra.
AnonymBruker Skrevet 2. november 2020 #72 Skrevet 2. november 2020 42 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kvalmenes med de som tar imot fosterbarn kun for pengene. Anonymkode: 4d4b3...21f Tror det er svært få som gjør det.. Det er ikke akkurat godt betalt sammenlignet med den enorme jobben det ofte er å være fosterforeldre. Jeg kom over dette leserinnlegget i en avis, og vet om en familie som har fått en smertelig erfaring ved å ta på seg ansvaret for to barn over mange år. Det er virkelig en risikabel jobb, og man bør være klar over dette og sette seg GRUNDIG inn i hva det innebærer. Samtidig er det selvsagt et stort behov og all ære til de som tar på seg jobben. https://www.oa.no/leserbrev/hvorfor-dere-ikke-skal-bli-fosterforeldre/s/1-81-7124839 Anonymkode: ee792...905 2
Gjest Ezio Skrevet 2. november 2020 #73 Skrevet 2. november 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Kvalmenes med de som tar imot fosterbarn kun for pengene. Anonymkode: 4d4b3...21f Vel, da er du bra dum, for det er ikke lønnsomt.
minister-mio Skrevet 2. november 2020 #74 Skrevet 2. november 2020 13 timer siden, Adsig skrev: Du trenger ikke forklare meg alt dette.😅 jeg VET det. Vi har det stabilt. Tjener nok sikkert mer enn deg. Oj du må nok bli litt mer tørr bak øra før du blir forsterhjem. Og det går ikke på alder, men oppførsel. 3
AnonymBruker Skrevet 2. november 2020 #75 Skrevet 2. november 2020 Søk pridekurs og du vil raskt få svar: nei. På den måten slipper du å svare frekt de som gir deg svar på ditt spørsmål. Du har stilt ett spørsmål, da må man ta i mot svarene man får. En kvinne på 19 år skal ikke være omsorgsgiver for ett barn under statens omsorg. Og takk for det. For ett år siden kunne du selv vært inn under barnevernets omsorg aldersmessig - det setter alderen din i perspektiv. Ett annet poeng bufetat påpeker er at alder skal stå i samsvar mellom barnet og fosterforeldre. Er barnet 5 år, ville du blitt mor som 15 åring - en fostermor på 60 skal heller ikke få ett barn på 1 år, men et barn på 15 år kan passe. Anonymkode: 77923...d3e 4
sminkebord Skrevet 4. november 2020 #76 Skrevet 4. november 2020 Så fint at dere har et ønske om å hjelpe! Synes det er en del ufine svar her! Tenker imidlertid at dere er for unge til å være fosterhjem. Ofte søkes det fosterhjem der paret allerede har eldre barn, så om dere har lyst på biologiske barn er det noe å tenke på. Ser også at det ofte kreves/anbefales å ha relevant utdanning og/eller erfaring innen feltet, og det sier noe om hvor krevende det er. Jeg synes det er en god ide å søke som besøskhjem eller støttekontakt i første omgang! 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå