Å bli fosterhjem

[Adsig]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er overhodet ikke det samme å få egne barn, som å være fosterforeldre. 

Barn som plasseres i fosterhjem, er fryktelig sårbare barn, med helt spesielle behov. Det kan overhodet ikke sammenlignes med å få en baby, som du føder selv, og som er normal og ikke-traumatisert. 

Det utsagnet vitner om at du ikke helt har skjønt hva det innebærer å ta imot et fosterbarn. 

Anonymkode: 5e8e7...5b9

Den ble kanskje formulert veldig feil. Men det var en liten sammenligning. Jeg vet at det ikke bare er å h et rom til overs. Jeg vet at disse barna bærer på mye bagasje. Jeg vet at de trenger ekstra hjelp, tilsyn, omsorg osv. Jeg har selv sett god og dårlige sider av barnevernet. Min bestevenninne var i fosterhjem i mange år. Og jeg har familie som har vært i fosterhjem. Så jeg vet at det er ikke bare å ta imot et barn også tror du at verden er flott. 

[Adsig]

2 timer siden, Ulven skrev:

Det er absolutt ikke det samme. Ditt eget barn kommer forhåpentligvis ut frisk og rask. Et forsterbarn har dessverre nesten alltid med seg ekstra bagasje av både psykisk og/eller fysisk art. Fosterbarnet skal ha samvær med biologisk familie, noe som ofte er problematisk, og hjemmet dere blir også et åpent hjem i den forstand at barnevernet og tilsynsfører kommer innom med jevne mellomrom for å tilse fosterbarnet og hjemmet. 

Som jeg skrev til hun over deg. Det ble veldig feil formulert. Jeg skrev det for en sammenligning. At det er ikke bare bare å få et barn i hus. Det er mer enn et rom skal til. Jeg vet at det skal være trygt. Jeg vet at barnet skal følges opp, det innebærer et stort ansvar, og at fosterbarn ofte(alltid) har mye i bagasjen sin. Jeg har sett gode og dårlige sider fra barnevern. 

[Gjest WhisperingWind]

Dere er barn. Skal dere liksom håndtere en traumatisert 14 åring? 

Det krever MYE å være fosterfamilie. Dere har null erfaring med barn og dere vil starte med et barnevernsbarn? 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Adsig skrev:

Sambo har en del i bagasjen selv, som jeg kanskje tenker kan være positivt for å hjelpe et «vanskeligstilt» barn. Det kan jo slå negativt også men. Samt at vi er oppvokst med gode rutiner og trygge rammer. Jeg helt ærlig vetikke selv. Derfor jeg etterlyser synspunkt. Jeg føler vi er veldig klare på mange måter, men ikke på andre måter. Det er jo vanskelig å sette seg inn i et barn som sliter uansett hvem du er tenker jeg.. vi har vært sammen i flere år allerede, og bodd sammen nesten like lenge. 

Hva mener du med at bagasjen fra samboeren din kan slå negativt ut? Om det noen form for sannsynlighet for dette så er dere ikke egnet som fosterforeldre, traumatiske barn med bagasje skal ikke trenge å oppleve at din samboer reagerer på en negativ måte på noe de gjør.

Anonymkode: 204b1...38a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Dere er barn. Skal dere liksom håndtere en traumatisert 14 åring? 

Det krever MYE å være fosterfamilie. Dere har null erfaring med barn og dere vil starte med et barnevernsbarn? 

Man må da ikke starte med så store barn

Anonymkode: 43437...4da

[Gjest WhisperingWind]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man må da ikke starte med så store barn

Anonymkode: 43437...4da

Poenget er at det er anbefalt å ha oppdratt barn så en har grunnleggende erfaring mht barneoppdragelse og utfordringene det innebærer. 

Det er nok av foreldre som holder på å bukke under av eget avkom. 

Barn under barnevernet har som oftest MYE bagasje. Tilknytnings og tillitsproblemer, traumer og de vil ofte teste grenser på et helt annet nivå nettopp fordi de vil se hvor langt fosterforeldrene er villig til å gå for å bevise at de bryr seg. 

Mange fosterfamilier har knekt, ført til brudd og ande utfordringer. 

Det er ikke snakk om en valp her. 

Det er snakk om et menneske med mye følelser som har blitt sviktet av de som liksom skal elske dem mest. Deres trygge klippe og de ble kastet utfor stupet. 

Endret 27. oktober 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke vurdert dere som fosterhjem pga. alder og manglende erfaring. 
 

Men bygg erfaring ved å starte som fritidskontakt, og videre som besøkshjem. Så kan dere om noen år vurdere om dere fortsatt tenker at dere passer som fosterhjem. At huset er under oppussing er den minste utfordringen for å kunne være et godt, trygt og stabilt fosterhjem. 

Anonymkode: 1cb45...75d

[AnonymBruker]

Det er ikke rart det er mangel på fosterhjem. For meg høres det ut som at dette paret har mye å tilby. 

Anonymkode: 4a6ab...5a3

[AnonymBruker]

49 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Poenget er at det er anbefalt å ha oppdratt barn så en har grunnleggende erfaring mht barneoppdragelse og utfordringene det innebærer. 

Det er nok av foreldre som holder på å bukke under av eget avkom. 

Barn under barnevernet har som oftest MYE bagasje. Tilknytnings og tillitsproblemer, traumer og de vil ofte teste grenser på et helt annet nivå nettopp fordi de vil se hvor langt fosterforeldrene er villig til å gå for å bevise at de bryr seg. 

Mange fosterfamilier har knekt, ført til brudd og ande utfordringer. 

Det er ikke snakk om en valp her. 

Det er snakk om et menneske med mye følelser som har blitt sviktet av de som liksom skal elske dem mest. Deres trygge klippe og de ble kastet utfor stupet. 

Ja men du trenger ikke overdrive heller, man kan få bittesmå babyer også, mange får ikke barn , de er likevel flotte fosterforeldre 

Anonymkode: 43437...4da

[Gjest WhisperingWind]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja men du trenger ikke overdrive heller, man kan få bittesmå babyer også, mange får ikke barn , de er likevel flotte fosterforeldre 

Anonymkode: 43437...4da

Man KAN få. 

Men flertallet er større.

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke rart det er mangel på fosterhjem. For meg høres det ut som at dette paret har mye å tilby. 

Anonymkode: 4a6ab...5a3

Når samboeren hennes har bagasje som kan slå negativt ut på barnet? Hadde du da gitt dette paret fosterbarn?

Anonymkode: 4d4b3...21f

[Gjest WhisperingWind]

6 timer siden, Adsig skrev:

Sambo har en del i bagasjen selv, som jeg kanskje tenker kan være positivt for å hjelpe et «vanskeligstilt» barn. Det kan jo slå negativt også men. Samt at vi er oppvokst med gode rutiner og trygge rammer. Jeg helt ærlig vetikke selv. Derfor jeg etterlyser synspunkt. Jeg føler vi er veldig klare på mange måter, men ikke på andre måter. Det er jo vanskelig å sette seg inn i et barn som sliter uansett hvem du er tenker jeg.. vi har vært sammen i flere år allerede, og bodd sammen nesten like lenge. 

Bagasjen skal være bearbeidet. 

Jeg vet alt om bagasje. Ble født inn i systemet. Var traumatisert som 2 åring. 

Jeg er nå snart 40 og jeg bearbeidet fortiden langt oppi 20 årene. Derfor jeg ventet med å planlegge barn til jeg var 30.

Så jeg var sikker på at jeg var klar til å bruke fortiden som et nyttig verktøy. At det kunne gjøre meg til en bedre mor. 

Ikke at kofferten med bagasje plutselig skulle sprenge i trynet mitt når som helst, og iallefall ikke med barn i bildet. 

Og IHVERTFALL ikke med et sårbart barnevernsbarn i bildet. 

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når samboeren hennes har bagasje som kan slå negativt ut på barnet? Hadde du da gitt dette paret fosterbarn?

Anonymkode: 4d4b3...21f

Det kam bety han har bodd i fosterhjem liksom , står jo ikke han har gjort noe

Anonymkode: 43437...4da

[Ulven]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er ikke rart det er mangel på fosterhjem. For meg høres det ut som at dette paret har mye å tilby. 

Anonymkode: 4a6ab...5a3

Ville du som biologisk mor ha tenkt at det var greit at barnet ditt på feks 5 år, ble plassert i fosterhjem hos en 19 åring?

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kam bety han har bodd i fosterhjem liksom , står jo ikke han har gjort noe

Anonymkode: 43437...4da

Ts skriver selv at det kan slå negativt ut på barna, da sier det seg selv at de IKKE er egnet som fosterforeldre!

Anonymkode: 4d4b3...21f

[AnonymBruker]

På 27.10.2020 den 21.18, AnonymBruker skrev:

Ts skriver selv at det kan slå negativt ut på barna, da sier det seg selv at de IKKE er egnet som fosterforeldre!

Anonymkode: 4d4b3...21f

Det vet man ho ikke før man vet hva det handler om

Anonymkode: 43437...4da

[Millimani]

On 10/27/2020 at 2:11 PM, Adsig said:

Sambo har en del i bagasjen selv, som jeg kanskje tenker kan være positivt for å hjelpe et «vanskeligstilt» barn. Det kan jo slå negativt også men. Samt at vi er oppvokst med gode rutiner og trygge rammer. Jeg helt ærlig vetikke selv. Derfor jeg etterlyser synspunkt. Jeg føler vi er veldig klare på mange måter, men ikke på andre måter. Det er jo vanskelig å sette seg inn i et barn som sliter uansett hvem du er tenker jeg.. vi har vært sammen i flere år allerede, og bodd sammen nesten like lenge. 

On 10/27/2020 at 2:16 PM, Adsig said:

Takk. Jeg har sett på avlastningshjem også. Da kan vi faktisk få litt erfaring med barn i dette systemet osv. Vi har barn hos oss 1-2 helger i mnd, per dags dato. Ikke for å hjelpe andre, men for at vi ønsker veldig å være i nærheten av barn. Og liker å håndtere barn osv. feks kan vi jo gå på et pride kurs uansett kanskje, og få litt mer erfaring i tilfelle vi heller ønsker å være avlastningshjem. Takk for ærlig mening og synspunkter.

On 10/27/2020 at 2:19 PM, Adsig said:

Jeg er oppvokst med å ha barn i avlastning samt at vi er begge oppvokst med trygge gode rammer. Og har også møtt våre utfordringer. Vi vet godt at det kreves mye mer enn et rom. Hva om jeg skal bli gravid, fordi vi har et ekstra rom❔ Det blir akkurat det samme. Vi ønsker å være trygge personer for et barn. Ha gode rutiner, hjelpe barnet til fremtiden. 
 

On 10/27/2020 at 4:45 PM, Adsig said:

Det er fra familie ja. Både tantebarn og andre barn i familien. Som vi har veldig tette bånd med, og som vi ønsker å ha et liv sammen med. Vi rullerer på hvem som får komme, da det er flere barn og ikke bare et eller to. Men de søker til oss og ønsker å være med oss de også fra alder 1-8år. 

On 10/27/2020 at 4:50 PM, Adsig said:

Den ble kanskje formulert veldig feil. Men det var en liten sammenligning. Jeg vet at det ikke bare er å h et rom til overs. Jeg vet at disse barna bærer på mye bagasje. Jeg vet at de trenger ekstra hjelp, tilsyn, omsorg osv. Jeg har selv sett god og dårlige sider av barnevernet. Min bestevenninne var i fosterhjem i mange år. Og jeg har familie som har vært i fosterhjem. Så jeg vet at det er ikke bare å ta imot et barn også tror du at verden er flott. 

On 10/27/2020 at 4:54 PM, Adsig said:

Som jeg skrev til hun over deg. Det ble veldig feil formulert. Jeg skrev det for en sammenligning. At det er ikke bare bare å få et barn i hus. Det er mer enn et rom skal til. Jeg vet at det skal være trygt. Jeg vet at barnet skal følges opp, det innebærer et stort ansvar, og at fosterbarn ofte(alltid) har mye i bagasjen sin. Jeg har sett gode og dårlige sider fra barnevern. 

 

Du skriver i HI at dere ønsker å bli fosterhjem "nå etterhvert". Når er så det? Dere er 19 og 20 år gamle, går fortsatt på skole, og har ikke en stabil livssituasjon. At dere har vært kjærester i mange år og visstnok også bodd sammen like lenge, har ingen ting med det å gjøre. Enten du mener to år eller tre år. Dere må ha en stabil økonomi, ha litt flere år med erfaring på baken. Å ha besøk av barn i familien er ikke det samme som å ta imot et vilt fremmed fosterbarn. Fosterbarn har gjerne traumer med seg, enten de er 1 eller 14 år gamle, det er helt sant. 

Barn i familien deres kommer på overnattingsbesøk i helger, kan dere ikke fortsette med det en stund da? Den dagen det kommer et fremmed barn til dere, må denne ordningen med overnattingsbesøk av tantebarn settes på vent for en kortere eller lengre periode. Et fosterbarn som skal bo i samme hus som dere hele døgnet, og i uker, måneder, eller år - krever betydelig mer av dere enn flere tantebarn med tette bånd. 

Dere er begge oppvokst med gode rutiner og trygge rammer, men din samboer har dog litt i bagasjen. Hvorfor mener du det er positivt at din samboer har litt i bagasjen? Du vet ikke om det kan slå positivt eller negativt ut den dagen det står et barn på 11 år, eller du har en baby på ni måneder, i huset ditt. En som ikke er din, men som du mener du/dere skal klare å ta vare på til barnet er 18 år. Du må vise interesse, gi omsorg, følge opp på alle måter, sette klare grenser, og ikke la barnet gå for lut og kaldt vann. Du vet ikke hvordan det er før du plutselig står i det selv. Da skal du ha litt mer med deg i "den voksne delen av bagasjen din", ta vare på alt du kan, og ikke forvente å få hjelp av familien når du står bom fast. Dere står fullt og helt på egne ben. og skal hjelpe et barn som mest sannsynlig er traumatisert. Noe selv en liten baby kan være.

Barnevernet kommer til å følge dere opp med råd og veiledning, se til at barnet har det bra hos dere. Men dere skal være eldre enn 19 og 20 år før dere går til det skrittet å prøve å ta imot et barn på den måten. Mest sannsynlig vil barnevernet avslå søknaden om å bli fosterhjem, men heller si at dere er velkomne til å søke når det har gått noen år...om dere fortsatt er i et stabilt forhold, økonomien er god, og livssituasjonen deres ellers tillater det. Fosterbarnet må få et nettverk, og har også sin biologiske familie. Som fosterfamilie må dere regne med at det ikke bare er barnevernet dere skal samarbeide med, men i mange tilfeller også barnets biologiske foreldre. I tillegg er det alt det et hvilket som helst barn trenger. Oppfølging i barnehage og skole, fritidsaktiviteter, helse, og hva det måtte være. Akkurat som med et biologisk barn. Rett og slett behandle barnet som om det er ens eget barn, selv om det ikke skal "fortrenges" hverken av dere eller barnet - at det er et fosterbarn.

Hvis dere selv får egne barn senere, er det en sjanse for at dette vil påvirke fosterbarnet vel så mye i negativ grad som i positiv grad. Dere skal også huske på at fosterbarnet kanskje har søsken som er i et annet fosterhjem, men som har rett til å ha samvær med det barnet dere har. Det samme med fosterbarnets biologiske foreldre og besteforeldre. Kanskje har, eller får, de biologiske foreldrene andre barn som får bli værende hos dem. Kanskje kan dagen komme at fosterbarnet får lov til å komme hjem til sin biologiske familie. Jeg vet ikke om regelen er lenger, men for en del år tilbake kunne biologiske foreldre en tid etter tilbakeføringen nekte fosterfamilien kontakt med fosterbarnet. 

[AnonymBruker]

Hva mener du med bagasje, ts? Er det rusmisbruk, kriminalitet, vold?

Anonymkode: 3a6d8...d42

[|a9ta|]

Alder har ikkje alltid så mykje med erfaring å gjere. Det er relativt enkle googlesøk som skal til for å finne 40-åringar som er meir umodne enn dei fleste 19-åringar. Eg syns det er kjempebra at de vil bidra, og at de på sikt ønsker å ta på eit slikt ansvar! Når det er sagt, tenker eg det er lurt å byrje i det små, og det gjeld for såvidt uansett alder. Det å vere fosterfamilie er ikkje lett, og det bør ikkje vere sånn at ein gir seg, eller finner ut etter nokre mnd at dette var ikkje noko for oss. Det skal desse barna måtte sleppe! Så å starte som besøks-/avlastningsheim trur eg er det rette. Lykke til! 

[AnonymBruker]

Dere kommer ikke til å få bli fosterhjem på mange år enda. Heldigvis!

Anonymkode: b987f...441