Å bli fosterhjem

[Edie]

Ryddet for avsporinger.

Edie, adm.

[n_97]

Som flere sier, barna er ofte traumatiserte. En fireåring med traumer krever MYE. Barnet kan ha tatt til seg holdningen at kaos og vold er det normale og gjøre sitt ytterste for å skape mest mulig uro, teste grensene deres HELE tiden, ødelegge kostbare ting som tv og datamaskiner. Dere må hele tiden håndtere adferden rolig og pedagogisk og aldri miste fatningen, uten at barnet gir noe tilbake i det hele tatt. Det kan ta år før dere ser forbedring. Sånne barn er det mange av, selv om dere selvsagt også kan få snill pike/gutt barna. Men disse er det gjerne kamp om, alle vil ha dem. Mange færre vil ha de umulige barna. 

Flott at dere vil bli fosterhjem, meld dere gjerne på kurs om 5-10 år. 

[AnonymBruker]

Det kan jeg si er helt uaktuelt. Omsorg og å være en oppegående ung voksen, er ikke nok. Du skal ha god kjennskap til både kriser og svært sammensatte utfordringer hos barn og biologiske familie. Du skal være svært dyktig på både praktisk og emosjonell omsorg. Du skal ha oversikt over hjelpeapparatet og være dyktig på samarbeid og møtevirksomhet med både kommunalt og statlig barnevern, bhg, skole, spesialisthelsetjeneste osv. Du skal ivareta samarbeid og samvær med biologisk familie og forholde deg til et mål om tilbakeføring til biologisk familie. De fleste barna har også først vært i beredskapshjem-ofte i for lang tid-det skal du også håndtere.

Anonymkode: a7f84...d8c

[Adsig]

På 27.10.2020 den 18.08, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med at bagasjen fra samboeren din kan slå negativt ut? Om det noen form for sannsynlighet for dette så er dere ikke egnet som fosterforeldre, traumatiske barn med bagasje skal ikke trenge å oppleve at din samboer reagerer på en negativ måte på noe de gjør.

Anonymkode: 204b1...38a

Han har opplevd bla at far ikke er tilstede i livet hans. Han har også slitt noe med psykisk helse. Dette kan man jo bruke for å hjelpe barnet. At ham selv kan fortelle barnet hvordan han feks følte det osv. Men barnet kan også ikke tåle det. Feks at det blir «utrygt» når de da kommer inn på det osv. 

[Adsig]

På 27.10.2020 den 19.11, AnonymBruker skrev:

Det er ikke rart det er mangel på fosterhjem. For meg høres det ut som at dette paret har mye å tilby. 

Anonymkode: 4a6ab...5a3

Takk, vi føler jo det selv også. Vi er svært modne tross vår alder. Det er ikke ungdomslivet som frister lengre. Og vi har slått oss veldig til ro. Men har jo skjønt at her er alle politi. Og enkelte klarer ikke se hvorfor vi har lyst til dette. 

[Adsig]

På 27.10.2020 den 20.06, AnonymBruker skrev:

Når samboeren hennes har bagasje som kan slå negativt ut på barnet? Hadde du da gitt dette paret fosterbarn?

Anonymkode: 4d4b3...21f

Det kan slå negativt ut hvis han velger å bruke den bagasjen til å hjelpe barnet, men barnet ikke tar det til hjelp. Ellers ser jeg kun positivt ved å faktisk å hatt litt dårlig psykisk helse. For sånn er livet i blandt, og det er mange erfaringer rundt psykisk helse. 

[Adsig]

På 27.10.2020 den 21.18, AnonymBruker skrev:

Ts skriver selv at det kan slå negativt ut på barna, da sier det seg selv at de IKKE er egnet som fosterforeldre!

Anonymkode: 4d4b3...21f

Han har aldri bodd i fosterhjem selv. En oppegående gutt som dere sikkert vil kalle han. Det å ha slitt med psykisk helse en gang i livet betyr ikke at han kommer til å drepe barnet. Man må faktisk oppleve litt dårlig psykisk helse for å skjønne seg på livet i det heletatt.  Det kan være mest til hjelp for barnet kanskje? At barnet får se at det ikke er alene om å ha det vanskelig. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Adsig skrev:

Takk, vi føler jo det selv også. Vi er svært modne tross vår alder. Det er ikke ungdomslivet som frister lengre. Og vi har slått oss veldig til ro. Men har jo skjønt at her er alle politi. Og enkelte klarer ikke se hvorfor vi har lyst til dette. 

Det handler jo ikke om å være "politi." Det er supert at dere vil bli fosterhjem, mangelen er stor. Men dere er for unge. Om åtte-ti år er dere klare.

Anonymkode: 5b5f0...46c

[AnonymBruker]

Kan dere ikke prøve dere som avlastningshjem først? Da vil dere få litt føling i hva det går ut på? 

Anonymkode: ca5af...333

[Adsig]

På 29.10.2020 den 10.39, Millimani skrev:

 

Du skriver i HI at dere ønsker å bli fosterhjem "nå etterhvert". Når er så det? Dere er 19 og 20 år gamle, går fortsatt på skole, og har ikke en stabil livssituasjon. At dere har vært kjærester i mange år og visstnok også bodd sammen like lenge, har ingen ting med det å gjøre. Enten du mener to år eller tre år. Dere må ha en stabil økonomi, ha litt flere år med erfaring på baken. Å ha besøk av barn i familien er ikke det samme som å ta imot et vilt fremmed fosterbarn. Fosterbarn har gjerne traumer med seg, enten de er 1 eller 14 år gamle, det er helt sant. 

Barn i familien deres kommer på overnattingsbesøk i helger, kan dere ikke fortsette med det en stund da? Den dagen det kommer et fremmed barn til dere, må denne ordningen med overnattingsbesøk av tantebarn settes på vent for en kortere eller lengre periode. Et fosterbarn som skal bo i samme hus som dere hele døgnet, og i uker, måneder, eller år - krever betydelig mer av dere enn flere tantebarn med tette bånd. 

Dere er begge oppvokst med gode rutiner og trygge rammer, men din samboer har dog litt i bagasjen. Hvorfor mener du det er positivt at din samboer har litt i bagasjen? Du vet ikke om det kan slå positivt eller negativt ut den dagen det står et barn på 11 år, eller du har en baby på ni måneder, i huset ditt. En som ikke er din, men som du mener du/dere skal klare å ta vare på til barnet er 18 år. Du må vise interesse, gi omsorg, følge opp på alle måter, sette klare grenser, og ikke la barnet gå for lut og kaldt vann. Du vet ikke hvordan det er før du plutselig står i det selv. Da skal du ha litt mer med deg i "den voksne delen av bagasjen din", ta vare på alt du kan, og ikke forvente å få hjelp av familien når du står bom fast. Dere står fullt og helt på egne ben. og skal hjelpe et barn som mest sannsynlig er traumatisert. Noe selv en liten baby kan være.

Barnevernet kommer til å følge dere opp med råd og veiledning, se til at barnet har det bra hos dere. Men dere skal være eldre enn 19 og 20 år før dere går til det skrittet å prøve å ta imot et barn på den måten. Mest sannsynlig vil barnevernet avslå søknaden om å bli fosterhjem, men heller si at dere er velkomne til å søke når det har gått noen år...om dere fortsatt er i et stabilt forhold, økonomien er god, og livssituasjonen deres ellers tillater det. Fosterbarnet må få et nettverk, og har også sin biologiske familie. Som fosterfamilie må dere regne med at det ikke bare er barnevernet dere skal samarbeide med, men i mange tilfeller også barnets biologiske foreldre. I tillegg er det alt det et hvilket som helst barn trenger. Oppfølging i barnehage og skole, fritidsaktiviteter, helse, og hva det måtte være. Akkurat som med et biologisk barn. Rett og slett behandle barnet som om det er ens eget barn, selv om det ikke skal "fortrenges" hverken av dere eller barnet - at det er et fosterbarn.

Hvis dere selv får egne barn senere, er det en sjanse for at dette vil påvirke fosterbarnet vel så mye i negativ grad som i positiv grad. Dere skal også huske på at fosterbarnet kanskje har søsken som er i et annet fosterhjem, men som har rett til å ha samvær med det barnet dere har. Det samme med fosterbarnets biologiske foreldre og besteforeldre. Kanskje har, eller får, de biologiske foreldrene andre barn som får bli værende hos dem. Kanskje kan dagen komme at fosterbarnet får lov til å komme hjem til sin biologiske familie. Jeg vet ikke om regelen er lenger, men for en del år tilbake kunne biologiske foreldre en tid etter tilbakeføringen nekte fosterfamilien kontakt med fosterbarnet. 

Du trenger ikke forklare meg alt dette.😅 jeg VET det. Vi har det stabilt. Tjener nok sikkert mer enn deg. Har stått på mine egne bein siden jeg var 16 år. Hvordan kan jeg eie et hus, samt pusse opp det hvis jeg ikke har en stabil økonomi?  Jeg vet at det er flere å samarbeide med enn barnet og barnevernet. Jeg har selv vokst opp hvor vi har hatt fosterbarn/avlastningsbarn. Men jeg har også skjønt at alle ville ventet med å bli fosterforeldre. Og jeg har tatt det til etterretning, og dont you worry

[AnonymBruker]

Jeg jobber en del med ungdommer, der den ene kom fra et fosterhjem. Det fosterhjemmet hadde aldri prøvd dette før, før den gutten dukket opp. Det ble også det siste fosterbarnet de tok i mot. Det var rene helvete for den familien. Mange syns det høres bra ut å kunne gå hjemme en stund selv om barnet er på skolen, pluss at de blir godt kompensert. Spesielt om du ikke har en veldig godt betalt jobb. Men der tar de veldig feil

Anonymkode: f296c...bb1

[Adsig]

På 29.10.2020 den 11.05, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med bagasje, ts? Er det rusmisbruk, kriminalitet, vold?

Anonymkode: 3a6d8...d42

WOOOW. du drar det kortet. Nei det kalles PSYKISK HELSE. Haha, er det så ille? 

[AnonymBruker]

På 27.10.2020 den 14.11, Adsig skrev:

Sambo har en del i bagasjen selv, som jeg kanskje tenker kan være positivt for å hjelpe et «vanskeligstilt» barn. Det kan jo slå negativt også men. Samt at vi er oppvokst med gode rutiner og trygge rammer. Jeg helt ærlig vetikke selv. Derfor jeg etterlyser synspunkt. Jeg føler vi er veldig klare på mange måter, men ikke på andre måter. Det er jo vanskelig å sette seg inn i et barn som sliter uansett hvem du er tenker jeg.. vi har vært sammen i flere år allerede, og bodd sammen nesten like lenge. 

alarm.

Å ønske å være en del av løsningen er fint, men jeg har sett veldig mange varianter av "hadde vanskelig / traumatisk oppvekst så søker derfor mot barn som er utsatt for traumer" og det ender ofte opp med å gå skikkelig dårlig. Plutselig møter de seg selv (4 år) i en situasjon eller ser rett inn til sin egen omsorgssvikt. Veldig mange ender opp med å møte seg selv knallhardt i døren og bli retraumatiserte. 

Som sagt, veldig fint å ville bidra, men dette kan virkelig slå begge veier. Særlig om en del av de tingene som ligger i nærere og fjernere fortid ikke er helt ferdig behandlet. Dere vil jo bli veiledet og kurset uansett skulle ting bli aktuelt. Vær 100% ærlig om det som ligger i fortiden. Det er helt essensielt for at dette skal gå bra for dere og for barna dere skal hjelpe.

Anonymkode: f9caa...480

[Alvario]

Så flott at dere ønsker å bidra som besøkshjem🌸 Det å bli fosterhjem er en lang prosess med både kurs og mange møter for å bli godkjent. Dere er veldig unge ennå og på sikt kan det godt være dere blir det perfekte fosterhjem.

Vil anbefale deg/dere å begynne i det små. Søk om å bli støttekontakt i barnevernet. Da får du kontakt med ett enkelt barn som har behov for følge på faste aktiviteter, kino eller rett og slett noen som gir barnet andre impulser enn hva hjemmet klarer. Barna her kan både være barn med diagnoser som gjør at de trenger en ekstra voksen med på f.eks speider osv og foreldre har fått dette som avlastningstiltak. I andre tilfeller vokser barnet opp i ett hjem hvor foreldre ikke har kapasitet til å følge opp alt og derfor trenger hjelp med forskjellige tiltak. Da får du prøvd ut hvordan det er å ha ansvar for ett ukjent barn, kjenne på hvordan det er å være bundet til faste oppgaver/avtaler og hva det gjør med deg å måtte levere ett barn tilbake til ett hjem som du kanskje ikke opplever har ideelle forhold.

 

 

[Adsig]

På 29.10.2020 den 11.14, |a9ta| skrev:

Alder har ikkje alltid så mykje med erfaring å gjere. Det er relativt enkle googlesøk som skal til for å finne 40-åringar som er meir umodne enn dei fleste 19-åringar. Eg syns det er kjempebra at de vil bidra, og at de på sikt ønsker å ta på eit slikt ansvar! Når det er sagt, tenker eg det er lurt å byrje i det små, og det gjeld for såvidt uansett alder. Det å vere fosterfamilie er ikkje lett, og det bør ikkje vere sånn at ein gir seg, eller finner ut etter nokre mnd at dette var ikkje noko for oss. Det skal desse barna måtte sleppe! Så å starte som besøks-/avlastningsheim trur eg er det rette. Lykke til! 

Tusen takk for en modig og konstruktiv kommentar!!🙏🏼 Ja, vi har bestemt oss for å søke om det etter jul😊💪🏼 

[Adsig]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler jo ikke om å være "politi." Det er supert at dere vil bli fosterhjem, mangelen er stor. Men dere er for unge. Om åtte-ti år er dere klare.

Anonymkode: 5b5f0...46

2 minutter siden, Alvario skrev:

Så flott at dere ønsker å bidra som besøkshjem🌸 Det å bli fosterhjem er en lang prosess med både kurs og mange møter for å bli godkjent. Dere er veldig unge ennå og på sikt kan det godt være dere blir det perfekte fosterhjem.

Vil anbefale deg/dere å begynne i det små. Søk om å bli støttekontakt i barnevernet. Da får du kontakt med ett enkelt barn som har behov for følge på faste aktiviteter, kino eller rett og slett noen som gir barnet andre impulser enn hva hjemmet klarer. Barna her kan både være barn med diagnoser som gjør at de trenger en ekstra voksen med på f.eks speider osv og foreldre har fått dette som avlastningstiltak. I andre tilfeller vokser barnet opp i ett hjem hvor foreldre ikke har kapasitet til å følge opp alt og derfor trenger hjelp med forskjellige tiltak. Da får du prøvd ut hvordan det er å ha ansvar for ett ukjent barn, kjenne på hvordan det er å være bundet til faste oppgaver/avtaler og hva det gjør med deg å måtte levere ett barn tilbake til ett hjem som du kanskje ikke opplever har ideelle forhold.

 

 

Takk💕 gode råd. Vi har bestemt oss for å søke som avlastningshjem etter jul. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Adsig skrev:

WOOOW. du drar det kortet. Nei det kalles PSYKISK HELSE. Haha, er det så ille? 

Måten du svarer på en del innlegg her, viser bare at du er for ung altså. Om du blir så provosert av fremmede på et nettforum, kan jeg garantere at du ville finne det utfordrende med flertallet av barn i fosterhjem. De er som oftest mye jobb og kan definitivt provosere. 

Anonymkode: 5b5f0...46c

[Belima]

TS, det er stor mangel på støttekontakter i de aller fleste kommuner. Hva med å ha jobben din og i tillegg være støttekontakt? Vet fra her jeg bor, at mange unge ønsker seg støttekontakter som fremdeles er unge. Tror du/dere ville være perfekte for en ungdom som trenger hjelp i hverdagen.
Jeg har selv hatt 3 fosterbarn, en på 4 år og to ungdommer. Var i begynnelsen av 30 årene da jeg fikk han på 4 år. Hadde en datter på 5 år selv. Denne gutten var jeg tante til, men kjente han svært dårlig pga familieforholdene. Må si at det var en tøff oppgave å få en hardt "skadet" 4 åring inn i hjemmet kl 0230. Livet ble snudd på hodet den natta. De to andre var ungdommer og den siste hadde fryktelig tung bagasje. Da var jeg midt i førtiårene selv og alene med min datter. Må innrømme at jeg i ettertid angret litt på at jeg sa ja til den siste. Ble litt "lurt" av BV, fordi de ikke visste nok om hennes fortid. Hun kom fra en BV-institusjon og var 17 år. BV visste fra den første ungdommen jeg hadde hatt, at han hadde det gått bra med. Han hadde flyttet for å ta videreutdannelse et annet sted i Norge to år tidligere. Heldigvis så har alle tre det bra i dag. To er gifte og har egne barn, mens han siste har god jobb og lever sammen med mannen i sitt liv nå. Samboeren hans har egne barn, men "mitt" fosterbarn har ikke barn selv, men hatt fosterbarn i sitt forrige forhold.
Jeg har alltid visst at jeg ville hjelpe andres barn, men at jeg måtte ha egen livserfaring og bli voksen før jeg tok på meg så tunge "jobber".
 

[AnonymBruker]

Det er meget stor forskjell mellom å være fosterforeldre kontra foreldre til egne barn. Samt som du nevner i et innlegg at dine foreldre hadde barn på avlastning i din oppvekst. Det kan ikke sammenlignes for dere ser for dere å ta på dere ett sånn ansvar mens dere selv er svært unge voksne, men begrenset livserfaring, uten erfaring med egne barn, fortsatt i utdanning og fremstår som veldig naiv i tilnærmingen til tanken om å være fosterhjem.

Har jobbet i bvtj å i den perioden slo det meg at mange som ble godkjent som fosterforeldre gjennom pride-kurs slett ikke var innforstått med hva det innebærer å ta vare på et barn som har blitt utsatt for alvorlig omsorgssvikt, for det er det ingen som vet sikkert, barnet kan virke uberørt når det kommer, å når de finner «roen» i ny familie kan det vise seg å være en 24/7 jobb... 

Anonymkode: 18a8f...db3

[Millimani]

3 hours ago, Adsig said:

Du trenger ikke forklare meg alt dette.😅 jeg VET det. Vi har det stabilt. Tjener nok sikkert mer enn deg. Har stått på mine egne bein siden jeg var 16 år. Hvordan kan jeg eie et hus, samt pusse opp det hvis jeg ikke har en stabil økonomi?  Jeg vet at det er flere å samarbeide med enn barnet og barnevernet. Jeg har selv vokst opp hvor vi har hatt fosterbarn/avlastningsbarn. Men jeg har også skjønt at alle ville ventet med å bli fosterforeldre. Og jeg har tatt det til etterretning, og dont you worry

Du vet mer og mer jo lengre tråden blir. 

3 hours ago, Adsig said:

WOOOW. du drar det kortet. Nei det kalles PSYKISK HELSE. Haha, er det så ille? 

Tja. Rusmisbruk, kriminalitet og vold kan også ha psykiske årsaker.