Når slutter barn å dikte opp historier? Min datter lyver ofte - hun er 10 år

[AnonymBruker]

Min datter er ti år, og har en lillesøster og to stesøsken. Hun har alltid hatt god fantasi, og har kommet med de utroligste historier. 
 

Nå når hun er såpass gammel, blir jeg litt bekymret, da hun fortsatt dikter opp ting og lyver, gjerne for å gjøre seg selv mer interessant. Lillesøster som er flere år yngre er ikke slik i det hele tatt, og kan ofte avsløre disse historiene som hun vet ikke er sanne. 
 

Stesøsken er ett og fire år eldre, og de gjennomskuer henne ofte, men sier ikke noe på det. Jeg ser at de tviler på nesten alt hun sier, da de vet at hun ofte forteller skrøner. 

hun er også veldig sjalu, og særlig på stesøster som er ett år eldre. De har et kjempegodt forhold, nærmest som søstre, og de er mye sammen, men min datter er nok mye mer umoden enn stesøster. 

Når noen forteller noe de har gjort eller opplevd, skal min datter bestandig toppe det, og dikter da opp historier. 

når er det vanlig at barn slutter med dette? Vi har snakket mye med henne om at det ikke er greit å lyve, konsekvensene av det osv, men det går ikke inn tydeligvis. 

TS

Anonymkode: 34815...91a

[AnonymBruker]

Barn lyver ikke, om de ikke har lært det av foreldrene.

Anonymkode: ac474...6ce

[AnonymBruker]

Jeg er 30 og gjør det fortsatt, fordi livet mitt er så inni helvete kjedelig.

Anonymkode: 119a9...1a3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barn lyver ikke, om de ikke har lært det av foreldrene.

Anonymkode: ac474...6ce

Det stemmer ikke. Selv om foreldre er ærlige av natur, kan barna likevel få seg til å lyve. 

Anonymkode: 7b5f5...4ec

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn lyver ikke, om de ikke har lært det av foreldrene.

Anonymkode: ac474...6ce

Jahaja.. Jeg fikk servert tre løgner i går. Og jeg lyver ikke. 

Anonymkode: d6ebc...e7c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn lyver ikke, om de ikke har lært det av foreldrene.

Anonymkode: ac474...6ce

Hvor i allverden har du fått det i fra? 😂😂 

Anonymkode: 43d02...ed4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn lyver ikke, om de ikke har lært det av foreldrene.

Anonymkode: ac474...6ce

Hehe, der tror jeg du tar feil😅 alle barn lyver, i større eller mindre grad. 
 
Typen løgn jeg snakker om her, er mer oppdiktede historier over ting hun har gjort, opplevd, fått, vært med på osv. for å gjøre seg selv mer interessant. Historier som er lette å gjennomskue, og jeg er bekymret, fordi jeg ser at andre barn også skjønner at hun ikke snakker sant.. Og det slår tilbake på henne, på en veldig negativ måte. 
 

TS

Anonymkode: 34815...91a

[FrøkenMånestråle]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, der tror jeg du tar feil😅 alle barn lyver, i større eller mindre grad. 
 
Typen løgn jeg snakker om her, er mer oppdiktede historier over ting hun har gjort, opplevd, fått, vært med på osv. for å gjøre seg selv mer interessant. Historier som er lette å gjennomskue, og jeg er bekymret, fordi jeg ser at andre barn også skjønner at hun ikke snakker sant.. Og det slår tilbake på henne, på en veldig negativ måte. 
 

TS

Anonymkode: 34815...91a

Hvordan reagerer hun selv da når hun blir "tatt" i løgn av venner og slikt?

[Carola96]

For meg høres det ut som om din datter har et ganske stort behov for oppmerksomhet, stemmer det? Jeg vil understreke at jeg ikke har noen formell kompetanse når det gjelder barns psykologi, men det faktum at du nevner at din datter er mye sjalu overfor sin stesøster som er ett år eldre, kan ha en sammenheng med at din datter muligens har fått mindre oppmerksomhet, eller eventuelt følt seg urettferdig behandlet. Dette er ikke ment som kritikk, men prøv å observere om det finnes betydelige forskjeller i hvordan de to blir behandlet. At de to har et godt forhold er et veldig godt tegn, men det er viktig å ta tak i slike ting tidlig for å unngå at hun utvikler usunne mekanismer i håndtering av situasjoner som oppstår i livet.

Du nevner også at du anser din datter som mer umoden enn sin stesøster som er ett år eldre. Dette kan komme av aldersforskjellen som ikke er betydelig, men noen utvikler seg naturlig nok raskere mentalt sett enn andre. Slik er det bare da alle mennesker er egne individer formet av erfaringer. Jeg vil nok tro dette vil gå seg til med tiden, men det er viktig å irettesette hvis du tar henne i å fare med løgn. 

 

Endret 27. oktober 2020 av Carola96
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Akkurat nå, FrøkenMånestråle skrev:

Hvordan reagerer hun selv da når hun blir "tatt" i løgn av venner og slikt?

Vi pleier ikke å «ta» henne foran andre, men snakker med henne om det etterpå. Vi har også prøvd å ignorere, og skifte samtaleemne. Først benekter hun det, så blir hun flau og prøver å bortforklare, si at det var ikke slik hun mente det, at vi eller hun har misforstått o.l. 
 

Blir hun konfrontert av venner, holder hun fast på historien sin.. 

Jeg er redd for at hun kanskje har dårlig selvbilde, siden hun føler hun må «toppe» andres historier? 
 

TS
 

 

Anonymkode: 34815...91a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er 30 og gjør det fortsatt, fordi livet mitt er så inni helvete kjedelig.

Anonymkode: 119a9...1a3

Jeg gjorde det før pga dårlig selvtillit, men så kom jeg i et par situasjoner hvor jeg holdt på å bli avslørt så jeg stoppet umiddelbart

Every lie we tell incurs a debt to the truth. Sooner or later, that debt is paid.

Anonymkode: 2a49f...a91

[FrøkenMånestråle]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi pleier ikke å «ta» henne foran andre, men snakker med henne om det etterpå. Vi har også prøvd å ignorere, og skifte samtaleemne. Først benekter hun det, så blir hun flau og prøver å bortforklare, si at det var ikke slik hun mente det, at vi eller hun har misforstått o.l. 
 

Blir hun konfrontert av venner, holder hun fast på historien sin.. 

Jeg er redd for at hun kanskje har dårlig selvbilde, siden hun føler hun må «toppe» andres historier? 
 

TS
 

 

Anonymkode: 34815...91a

Jeg tenker og det er dårlig selvbilde og så er det et dårlig "trekk" å ikke å håndtere at andre er i midtpunktet. Det er jo veldig synd for barna ender fort opp med å prate om andre barn som han som alltid lyver og hun som alltid slår. Regner jo med dere har pratet med henne om at konsekvensen til slutt blir at ingen tror på noe av det hun sier... Ikke er det lett å holde på vennskap heller hvis man alltid skal "toppe" andres historier og opplevelser.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Carola96 skrev:

For meg høres det ut som om din datter har et ganske stort behov for oppmerksomhet, stemmer det? Jeg vil understreke at jeg ikke har noen formell kompetanse når det gjelder barns psykologi, men det faktum at du nevner at din datter er mye sjalu overfor sin stesøster som er ett år eldre, kan ha en sammenheng med at din datter muligens har fått mindre oppmerksomhet, eller eventuelt følt seg urettferdig behandlet. Dette er ikke ment som kritikk, men prøv å observere om det finnes betydelige forskjeller i hvordan de to blir behandlet. At de to har et godt forhold er et veldig godt tegn, men det er viktig å ta tak i slike ting tidlig for å unngå at hun utvikler usunne mekanismer i håndtering av situasjoner som oppstår i livet.

Du nevner også at du anser din datter som mer umoden enn sin stesøster som er ett år eldre. Dette kan komme av aldersforskjellen som ikke er betydelig, men noen utvikler seg naturlig nok raskere mentalt sett enn andre. Slik er det bare da alle mennesker er egne individer formet av erfaringer. Jeg vil nok tro dette vil gå seg til med tiden, men det er viktig å irettesette hvis du tar henne i å fare med løgn. 

 

Vil ikke si at hun har større behov for oppmerksomhet enn de andre barna. Hun og stesøster er ulike på mye, men har et helt unikt bånd, og er sammen hele tiden når de er hos oss, og ringes hver dag når de er hos de andre foreldrene sine. Stesøster er av en helt annen type, alltid vært veldig selvstendig og trygg, mens min datter er mer «kunstnerisk» type, og hun ser veldig opp til stesøster.

Det jeg er redd for, er at hun kanskje bærer preg av det turbulente bruddet, og etterpå samarbeidet mellom meg og hennes far. Hun var ikke så gammel da det ble slutt mellom oss, men hun husker det godt, og har sikkert bare dårlige minner fra da vi var sammen og. Det har vært en del konflikter, og vi har dessverre ikke vært god nok til å skjerme henne fra det.

Når hun var mindre tenkte jeg at alle disse historiene hennes var hennes måte å «rømme inn» i sin egen verden på, en slags forsvarsmekanisme.

TS

Anonymkode: 34815...91a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, der tror jeg du tar feil😅 alle barn lyver, i større eller mindre grad. 
 
Typen løgn jeg snakker om her, er mer oppdiktede historier over ting hun har gjort, opplevd, fått, vært med på osv. for å gjøre seg selv mer interessant. Historier som er lette å gjennomskue, og jeg er bekymret, fordi jeg ser at andre barn også skjønner at hun ikke snakker sant.. Og det slår tilbake på henne, på en veldig negativ måte. 
 

TS

Anonymkode: 34815...91a

Snakk med henne om det da. Spør hvorfor hun finner på opplevelser som hun ikke har opplevd og forklar deretter at å gjøre slikt, så kan hun miste venner og at ande ikke tror på noe av det hun sier i det hele tatt. Om det er sant eller ei da, har jo ikke noe å si. 
 

Les historien om ulv ulv til henne, det kan hjelpe. 

Anonymkode: b9408...eed

[AnonymBruker]

3 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Jeg tenker og det er dårlig selvbilde og så er det et dårlig "trekk" å ikke å håndtere at andre er i midtpunktet. Det er jo veldig synd for barna ender fort opp med å prate om andre barn som han som alltid lyver og hun som alltid slår. Regner jo med dere har pratet med henne om at konsekvensen til slutt blir at ingen tror på noe av det hun sier... Ikke er det lett å holde på vennskap heller hvis man alltid skal "toppe" andres historier og opplevelser.

Ja, det er nettopp derfor jeg er bekymret. Når hun var yngre, ble hun ikke «avslørt» av jevnaldrende, men nå er det så opplagt. 
 

blir mye «ulv, ulv», og til slutt vil alle sette spørsmålstegn til det hun sier. 
 

har snakket med henne om det maaange ganger, og hun sier hun skjønner det. Men hun fortsetter på samme måte! 
 

TS

Anonymkode: 34815...91a

[Carola96]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vil ikke si at hun har større behov for oppmerksomhet enn de andre barna. Hun og stesøster er ulike på mye, men har et helt unikt bånd, og er sammen hele tiden når de er hos oss, og ringes hver dag når de er hos de andre foreldrene sine. Stesøster er av en helt annen type, alltid vært veldig selvstendig og trygg, mens min datter er mer «kunstnerisk» type, og hun ser veldig opp til stesøster.

Det jeg er redd for, er at hun kanskje bærer preg av det turbulente bruddet, og etterpå samarbeidet mellom meg og hennes far. Hun var ikke så gammel da det ble slutt mellom oss, men hun husker det godt, og har sikkert bare dårlige minner fra da vi var sammen og. Det har vært en del konflikter, og vi har dessverre ikke vært god nok til å skjerme henne fra det.

Når hun var mindre tenkte jeg at alle disse historiene hennes var hennes måte å «rømme inn» i sin egen verden på, en slags forsvarsmekanisme.

TS

Anonymkode: 34815...91a

Det fremstår som at du er veldig reflektert angående hva din datter har opplevd i løpet av oppveksten, og at du i stor grad forstår hvordan bruddet mellom deg og hennes far preget henne. Dette er en veldig god forutsetning for å arbeide med traumene dette har medført, både for din og hennes del. Hadde det kanskje vært en ide å snakket med en psykolog om dette? Jeg vet det kan høres litt dratisk ut, men det er aldri feil å snakke om problemene i hensikt å ta tak i dem før de vokser seg større. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Snakk med henne om det da. Spør hvorfor hun finner på opplevelser som hun ikke har opplevd og forklar deretter at å gjøre slikt, så kan hun miste venner og at ande ikke tror på noe av det hun sier i det hele tatt. Om det er sant eller ei da, har jo ikke noe å si. 
 

Les historien om ulv ulv til henne, det kan hjelpe. 

Anonymkode: b9408...eed

Har gjort det mange ganger, og hun er enig da, sier hun forstår osv. vet ikke hvorfor hun dikter opp, sier hun. 
 

jeg har lyst til at hun skal få snakke med en fagperson, få bearbeid «traumer» fra da hun var yngre, men far har motarbeidet meg. Mener vi skal greie å løse dette på egenhånd, vil først ta det med lærer, så med helsesøster, og så går tiden og det koker bort i kålen.. 

 

TS

Anonymkode: 34815...91a

[AnonymBruker]

Hva består løgnene i? Lyger hun om ting hun har gjort, eller ting hun mener hun kan- eller er det mer at hun «legger på» når hun forteller en historie for å gjøre den mer spennende? Om det for å stille seg selv i et bedre lys så har det kanskje med en lav selvtillit og umodenhet å gjøre? Om det er for å gjøre historien mer interessant så er det kanskje mer fordi hun har en livlig fantasi? 
Jeg har en tiåring og opplever ikke at hun lyger om slike ting. Men jeg har truffet på noen mennesker som lyger om ting for å kanskje gjøre seg litt mer interessante når de er voksne, så de har tydeligvis ikke vokst det av seg.

Anonymkode: 419f0...781

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Carola96 skrev:

Det fremstår som at du er veldig reflektert angående hva din datter har opplevd i løpet av oppveksten, og at du i stor grad forstår hvordan bruddet mellom deg og hennes far preget henne. Dette er en veldig god forutsetning for å arbeide med traumene dette har medført, både for din og hennes del. Hadde det kanskje vært en ide å snakket med en psykolog om dette? Jeg vet det kan høres litt dratisk ut, men det er aldri feil å snakke om problemene i hensikt å ta tak i dem før de vokser seg større. 

Ja, jeg VET at hun bærer preg av konflikten hun har stått i, det har ikke vært enkelt. Heldigvis har det blitt bedre, men hun bør fortsatt få bearbeide det. Jeg har foreslått psykolog eller en forebyggingsrådgiver for far, men han synes det er så drastisk. Vet ikke om begge foreldre må samtykke for at barnet skal få prykologhjelp? 
 

TS

Anonymkode: 34815...91a

[Rynnsi]

Hadde en venn som var slik. Alt han sa var løgn for å virke interessant eller for å være best. Det ga seg i 16-17 års alderen når han begynte på videregående.