Mange av dere må ta dere sammen!

[AnonymBruker]

Psykisk helse er ille, og jeg skjønner at det er vanskelig. Men man må faktisk og ta tak i problemene og gjøre noe med det. Jeg heier på dere, men noen av dere må ta dere sammen og ta tak i problemene deres!

Anonymkode: 7b95e...b91

[emilie123]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk helse er ille, og jeg skjønner at det er vanskelig. Men man må faktisk og ta tak i problemene og gjøre noe med det. Jeg heier på dere, men noen av dere må ta dere sammen og ta tak i problemene deres!

Anonymkode: 7b95e...b91

Mener du at alle som er psykisk syke bare kan ta seg sammen og så bli bra?

Hva tenker du å oppnå med denne tråden?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, emilie123 skrev:

Mener du at alle som er psykisk syke bare kan ta seg sammen og så bli bra?

Hva tenker du å oppnå med denne tråden?

Nei, ikke alle.

Jeg vil oppmuntre folk til å ta tak i eget liv. Jeg slet før, men gjorde forandringer og det ble bedre!

Anonymkode: 7b95e...b91

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk helse er ille, og jeg skjønner at det er vanskelig. Men man må faktisk og ta tak i problemene og gjøre noe med det. Jeg heier på dere, men noen av dere må ta dere sammen og ta tak i problemene deres!

Anonymkode: 7b95e...b91

Tror ikke du vet hva du snakker om. Det er ikke bare å skjerpe seg og ta seg sammen. 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke alle.

Jeg vil oppmuntre folk til å ta tak i eget liv. Jeg slet før, men gjorde forandringer og det ble bedre!

Anonymkode: 7b95e...b91

Selv om du klarte det, så er det ikke gitt at alle andre klarer det. Du var kanskje ikke psykisk syk på riktig, var kanskje bare litt deppa? 

Anonymkode: 9e725...621

[Gjest Boetica]

Ventilering her på kvinneguiden er vel en del av prosessen med å ta tak i problemene. Tankene skal modnes litt før man tar gode beslutninger.

[emilie123]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke alle.

Jeg vil oppmuntre folk til å ta tak i eget liv. Jeg slet før, men gjorde forandringer og det ble bedre!

Anonymkode: 7b95e...b91

Jeg synes ikke det første du skrev var spesielt egnet til  å oppmuntre folk til å ta tak i egne liv. Kan du ikke heller skrive litt om hva du har gjort for å få det bedre. Tror kanskje det vil fungere bedre

[AnonymBruker]

Åh beklager. Skal huske at jeg bare får ta meg sammen neste gang det er noe 👍 for en arrogant ting å si. 

Anonymkode: a61cf...928

[AnonymBruker]

Ja okei. Tusen takk for at du fortalte meg dette, det hadde jeg jo ikke tenkt på. Så enkelt da.

Anonymkode: 0b8dd...0f8

[AnonymBruker]

Ja, dere bipolare, med schizofreni og andre tunge diagnoser, TS har talt- det er bare å skjerpe seg litt, lzm.

Nei, ærlig talt. Om du har vært deprimert og blitt bedre, så fint for deg, ikke forvent at DET er sånn livet er for oss alle. Jeg har "tatt tak i" livet mitt lenge nå, vært innlagt på DPS, går til psykiater fast, får oppfølging kommunalt - men har både diagnoser og utfordringer som gjør at det nok aldri blir et helt A4 liv. Betyr da ikke at jeg ikke har verdi, bidrar der jeg kan, fungerer i enkelte områder og kan gi omsorg til andre:) Men nei, det var nettopp det å ta seg sammen og late som i mange mange år som gjorde at det ikke gikk lenger.

 

Anonymkode: ee730...2f7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk helse er ille, og jeg skjønner at det er vanskelig. Men man må faktisk og ta tak i problemene og gjøre noe med det. Jeg heier på dere, men noen av dere må ta dere sammen og ta tak i problemene deres!

Anonymkode: 7b95e...b91

Psykisk helse er ille? Eller psykiske vansker er ille? Jeg har en psykisk helse, men den er heldigvis helt fin. 
Når skal man ta seg sammen? Når man har litt angst? Når man er deprimert? Når man er schizofren? Når man har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Så fint for deg at du har tatt deg sammen da. Håper du kan ha respekt for at andre ikke har så «ukompliserte vansker» at det er like enkelt.

Anonymkode: 5cd66...6ad

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja okei. Tusen takk for at du fortalte meg dette, det hadde jeg jo ikke tenkt på. Så enkelt da.

Anonymkode: 0b8dd...0f8

Ikke sant? Og jeg som ikke engang har forsøkt det. Det var jo dumt. Får huske det til neste gang da, at det bare er å ta seg sammen! 

Anonymkode: a61cf...928

[AnonymBruker]

Du mener at jeg som har vært svingdørspasient i 18 år bare ikke har prøvd hardt nok?  Og bare må ta meg sammen ?

Anonymkode: 76e5f...d16

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke alle.

Jeg vil oppmuntre folk til å ta tak i eget liv. Jeg slet før, men gjorde forandringer og det ble bedre!

Anonymkode: 7b95e...b91

Hvis det ikke heller var sånn at du gikk på en smell da? Da er du i utgangspunktet frisk og vet hvordan det er, og det er lettere å bli kvitt problemene. Det er forskjell på å være psykisk syk og å være utbrent. Jeg vet ikke om dette var tilfelle med deg, men det er veldig ofte de som gikk på veggen og ble friske som sier at dette hjelper å ta seg sammen. De fleste som er psykisk syke har vært det hele livet og prøver ut den hjelpen de kan få. Hele tiden, hele livet. Det blir som å si til en som er født lam i beina, og sitter i rullestol at "jeg brakk beinet mitt en gang, så jeg skjønner hvor vanskelig det er og hvor hjelpeløs man blir. Men jeg tok meg sammen. Jeg begynte å bruke krykker og klarte til slutt å gå. Det bør du kunne gjøre også." 

Anonymkode: 2827a...f2b

[AnonymBruker]

Jasså, Ts, så jeg skal "ta meg sammen". Jeg har psykiske lidelser, kompleks ptsd og depresjon som følge av traumene. Fortell meg hvordan jeg skal "ta meg sammen" da, du som er så smart. Hvordan skal jeg "ta meg sammen," når jeg nå ikke føler at livet mitt gir spesielt innhold om dagen. Jeg mistet et barn for 15 år siden. Har bygd meg opp et liv så godt jeg kan uten barnet. Har et slags liv, og en slags familie uten barn idag, og har fokus på å finne glede i hver dag, i små ting du ikke legger merke til, og jeg gjør så godt jeg kan for å gjøre det koselig for oss. Men når jeg nå skal gå og legge meg, så er det så vondt og vanskelig, for da vet jeg at det kommer. Da vet jeg at det ikke er lenge før hun er der. For når jeg sover, så er hun der. Hun sitter ved siden av meg på gulvet og leker, og jeg kan kjenne at hun er der. Jeg kan kjenne varmen fra huden hennes, jeg kan se hun sitter der med de lyse lokkene dansende rundt ansiktet og hun smiler med et smil som brer seg over hele ansiktet. Og øynene stråler opp når hun sier "mamma, mamma, se hva jeg har tegnet!" Og jeg strekker meg etter tegningen, og jeg kan nesten nå henne, men så glipper hun, og jeg glipper, og vi mister hverandre, og jeg mister henne, og vi mister hverandre igjen og igjen og igjen. Og jeg våkner opp til en ny dag, til en virkelig uten henne, en verden som er tom og kald og meningsløs. Og jeg niholder på den følelsen jeg hadde, for hun var der, jeg kunne nesten klemme henne, og jeg holder henne så lenge jeg kan utover dagen.

Og jeg vil aldri, aldri ta meg sammen. Jeg vil aldri gi slipp på henne, aldri slutte å holde henne når jeg sover. Det du sier er et hån mot meg, og et hån mot alle som opplever ting som du ikke har den minste rett til å uttale deg om. Jeg velger å leve videre hver eneste morgen, jeg. Jeg tar det valget hver dag. 

 

Anonymkode: ab33d...346

[Gjest Lisa Rowe]

Tror du at det er vanlig praksis å velge å ha det vondt? 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jasså, Ts, så jeg skal "ta meg sammen". Jeg har psykiske lidelser, kompleks ptsd og depresjon som følge av traumene. Fortell meg hvordan jeg skal "ta meg sammen" da, du som er så smart. Hvordan skal jeg "ta meg sammen," når jeg nå ikke føler at livet mitt gir spesielt innhold om dagen. Jeg mistet et barn for 15 år siden. Har bygd meg opp et liv så godt jeg kan uten barnet. Har et slags liv, og en slags familie uten barn idag, og har fokus på å finne glede i hver dag, i små ting du ikke legger merke til, og jeg gjør så godt jeg kan for å gjøre det koselig for oss. Men når jeg nå skal gå og legge meg, så er det så vondt og vanskelig, for da vet jeg at det kommer. Da vet jeg at det ikke er lenge før hun er der. For når jeg sover, så er hun der. Hun sitter ved siden av meg på gulvet og leker, og jeg kan kjenne at hun er der. Jeg kan kjenne varmen fra huden hennes, jeg kan se hun sitter der med de lyse lokkene dansende rundt ansiktet og hun smiler med et smil som brer seg over hele ansiktet. Og øynene stråler opp når hun sier "mamma, mamma, se hva jeg har tegnet!" Og jeg strekker meg etter tegningen, og jeg kan nesten nå henne, men så glipper hun, og jeg glipper, og vi mister hverandre, og jeg mister henne, og vi mister hverandre igjen og igjen og igjen. Og jeg våkner opp til en ny dag, til en virkelig uten henne, en verden som er tom og kald og meningsløs. Og jeg niholder på den følelsen jeg hadde, for hun var der, jeg kunne nesten klemme henne, og jeg holder henne så lenge jeg kan utover dagen.

Og jeg vil aldri, aldri ta meg sammen. Jeg vil aldri gi slipp på henne, aldri slutte å holde henne når jeg sover. Det du sier er et hån mot meg, og et hån mot alle som opplever ting som du ikke har den minste rett til å uttale deg om. Jeg velger å leve videre hver eneste morgen, jeg. Jeg tar det valget hver dag. 

 

Anonymkode: ab33d...346

Jeg ser kanskje at det jeg skrev ble litt feil, var ikke meningen å støte slike som deg.

Anonymkode: 7b95e...b91

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk litt enig med HI. Det handler om å ta tak i eget liv og prøve å få til en endring og gjøre det beste ut av det. Da snakker man jo selvsagt ikke om alvorlig, tunge psykiske diagnoser. At dere ikke greier å forstå det?

Anonymkode: 9cc24...ae7

[youcancallmejune]

Å ta seg sammen er så 2003.

[Hoppetaujenta]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk helse er ille, og jeg skjønner at det er vanskelig. Men man må faktisk og ta tak i problemene og gjøre noe med det. Jeg heier på dere, men noen av dere må ta dere sammen og ta tak i problemene deres! Anonymkode: 7b95e...b91

Nei, i utgangspunktet er det ikke ille. Det er akkurat slik det skal være; absolutt alle har en psykisk helse. Hvis man har problemer i diverse grader med sin psykiske helse, så kan det bli ille. Ser du forskjellen, ts? 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er faktisk litt enig med HI. Det handler om å ta tak i eget liv og prøve å få til en endring og gjøre det beste ut av det. Da snakker man jo selvsagt ikke om alvorlig, tunge psykiske diagnoser. At dere ikke greier å forstå det?

Anonymkode: 9cc24...ae7

Hvis et menneske har det tungt i livet, så er det slik. Da skal ikke en tilfeldig Dr. AnonymBruker sette seg til doms over folk og avgjøre om noen er verdige hjelp/samtaler/behandling/medisinering, mens de andre er funnet for lette og useriøse og må bare begynne å gå en kveldstur, spise sunt og "ta seg sammen". Å gi råd når en ikke vet hva mennesker snakker om og sliter med, er en veldig uklok ting, men det kan man selv øyeblikkelig rette på og gjøre godt igjen ved å bare ta seg selv sammen og ikke gi råd neste gang hvis man ikke har gode råd å gi og det har man jo egentlig ikke. Det beste er å tie stille, fikse sitt eget liv, ikke fordømme og i det store og hele la andre mennesker få være i fred.  

[Gjest byråkrati]

Et av problemene med psykisk helse er som regel at man aldri har fått lært hvordan "ta seg sammen". Man har aldri lært hvordan håndtere føleser, bearbeide dem, hva man skal gjøre og hvordan man skal tenke for å føle seg bedre eller bra. For slike mennesker kan selv små ting bli vanskelige, fordi de aner ikke hvordan gripe det fatt. Mange foreldre er generelt dårlige på følelser og lære barna sine bli følelsesmessig robuste. Å slenge rundt seg med "ta deg sammen" vitner heller ikke om en bra måte å håndtere følelser av frustrasjon over andre mennesker. Det vitner om de samme problemene som mange med dårlig psykisk helse har. Istedetfor å finne en måte ha føle seg bra på og ha det bra, så slenger man ut etter andre istedet. 

"Ta deg sammen" er litt som å be noen som aldri har spilt fotball, bli fotballmester nå med en gang.