Female led relationship

[Karoline85]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra!  

Har dukket inn i historiene til flere dominante kvinner, og det som slår meg er at de snille dominante kvinnene er de som har det absolutt mest moro. De som behandler mannen sin som en godteri-disk til deres disposisjon 🍡🧁🍰🍭 og som forguder mannen, mer enn de behandler han som en slave eller et kjøttstykke.

En mann er en gave som gir og gir.

Anonymkode: 4ab41...8ba

Har ingen erfaring med slikt jeg. Hva er damen i en slik relasjon da? Er det mye mer moro for kvinnen, eller er det bare mer moro enn nedverdigende behandling?

Og hvis det blir et hieraki og ikke likeverdig så blir det jo selvutslettende for den ene parten?

Endret 29. september 2020 av Karoline85

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åpen og ærlig kommunikasjon. 

Anonymkode: 4f2a0...29b

Joda, men AKKURAT DENNE tråden handler spesifikt om «kjerringstyrte forhold», og på hvilken måte det kan virke positivt på kvinners lyst.

Jeg er litt mer avansert enn at jeg drar nytte av en sånn frase som det, og det tror jeg de fleste som deltar i tråden også er. 

Anonymkode: 4ab41...8ba

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men AKKURAT DENNE tråden handler spesifikt om «kjerringstyrte forhold», og på hvilken måte det kan virke positivt på kvinners lyst.

Jeg er litt mer avansert enn at jeg drar nytte av en sånn frase som det, og det tror jeg de fleste som deltar i tråden også er. 

Anonymkode: 4ab41...8ba

Og du tror ikke Dominante kvinner vil ha åpen og ærlig kommunikasjon? 😛 

Det er kun dominante kvinner, som har en positiv effekt av å være i et FLR. Og for å ha noe effekt i det hele tatt, i noe som helst forhold, må man ha åpen og ærlig kommunikasjon. Alltid. 

Anonymkode: 4f2a0...29b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Karoline85 skrev:

Har ingen erfaring med slikt jeg. Hva er damen i en slik relasjon da? Er det mye mer moro for kvinnen, eller er det bare mer moro enn nedverdigende behandling?

Og hvis det blir et hieraki og ikke likeverdig så blir det jo selvutslettende for den ene parten?

Vet ikke om jeg forstår hva du spør om.

Det jeg mener er at de historiene jeg leser om kvinner som behandler mannen godt, dyrker han og dyrker kroppen hans, og vice versa, er de historiene hvor både mann og kvinne har det godt.

Man finner også historier om både menn og kvinner som dominerer på en nedverdigende måte, ydmyker, krenker osv. Selv om det er ønsket av begge parter, ligger det ofte - nokså åpenlyst - problemer til grunn for dette. Lav selvrespekt, gjerne etter en oppvekst med mobbing, mishandling, etc.

Jeg tror at dersom den ene parten har blitt utsatt for krenkende og ydmykende adferd tidligere i livet, og av den grunn har pådradd seg en slags tenningsmønster preget av krenkelser og ydmykelser, så kan snill dominans - altså at man hyller hverandre og setter pris på hverandre - være det som skal til for å komme ut av det.

Jeg har selv opplevd det  

Anonymkode: 4ab41...8ba

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og du tror ikke Dominante kvinner vil ha åpen og ærlig kommunikasjon? 😛 

Det er kun dominante kvinner, som har en positiv effekt av å være i et FLR. Og for å ha noe effekt i det hele tatt, i noe som helst forhold, må man ha åpen og ærlig kommunikasjon. Alltid. 

Anonymkode: 4f2a0...29b

Opplever at du kun vil kverulere.

Men FYI så er det IKKE sånn at kun dominante kvinner kan ha glede av å være i et «kjerringstyrt forhold».

Jeg var tidligere submissiv, men så ble jeg helet, og nå har jeg ikke lengre noe ønske om å være submissiv.

Og tro ikke at jeg ikke var en bevisst submissiv. Jeg var minst like brennende opptatt av retten til å få være submissiv, som jeg er av alt annet.

Jeg måtte først oppleve det på kroppen, før jeg forstod hva det gikk i.

Åpen og ærlig kommunikasjon er for nybegynnere.

Men det er et fint sted å starte  

Anonymkode: 4ab41...8ba

[Karoline85]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om jeg forstår hva du spør om.

Det jeg mener er at de historiene jeg leser om kvinner som behandler mannen godt, dyrker han og dyrker kroppen hans, og vice versa, er de historiene hvor både mann og kvinne har det godt.

Man finner også historier om både menn og kvinner som dominerer på en nedverdigende måte, ydmyker, krenker osv. Selv om det er ønsket av begge parter, ligger det ofte - nokså åpenlyst - problemer til grunn for dette. Lav selvrespekt, gjerne etter en oppvekst med mobbing, mishandling, etc.

Jeg tror at dersom den ene parten har blitt utsatt for krenkende og ydmykende adferd tidligere i livet, og av den grunn har pådradd seg en slags tenningsmønster preget av krenkelser og ydmykelser, så kan snill dominans - altså at man hyller hverandre og setter pris på hverandre - være det som skal til for å komme ut av det.

Jeg har selv opplevd det  

Anonymkode: 4ab41...8ba

Jeg vet ikke om jeg forstår detaljene i det du snakker om, men det høres spennende ut.

Å dyrke den andre høres jo bra ut, og det pleier jo å være gjensidig så da lurer jeg på hvordan det er hvis ikke begge gjør det? Hm. Jeg så den vice versa nå. Så begge gjør det.

Og det er kanskje flere historier om dem som dominerer på nedverdigende måter og dem som liker den slags ja. Min teori er at det ofte er traumer og ulike issues som har koblet seg på tenningsmønsteret og skapt en litt uheldig trend derfra.

Og jeg har absolutt troen på at det blir bedre hvis begge hyller hverandre og setter pris på hverandre. For da er det kjærlighet og likeverdig, og ikke egoistisk hvor det går på bekostning av en. Men da ser jeg ikke hvordan noen dominerer noen?

 

Endret 29. september 2020 av Karoline85

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Åpen og ærlig kommunikasjon er for nybegynnere.

Men det er et fint sted å starte  

Anonymkode: 4ab41...8ba

Etter 9 år, er åpen og ærlig kommunikasjon like viktig som det var i begynnelsen. 

Og hele prinsippet med flr er jo at kvinnen er den dominante. 

Anonymkode: 4f2a0...29b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter 9 år, er åpen og ærlig kommunikasjon like viktig som det var i begynnelsen. 

Selvfølgelig. Men det finnes mer enn det, er hva jeg forsøker å si.

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hele prinsippet med flr er jo at kvinnen er den dominante. 

Anonymkode: 4f2a0...29b

Korrekt.

Er verken interessert i å kverulere, mate med teskje, eller høre lange utgreiinger om forholdet med Kjære.

Dette blir siste svar til deg. 

Anonymkode: 4ab41...8ba

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Karoline85 skrev:

Jeg vet ikke om jeg forstår detaljene i det du snakker om, men det høres spennende ut.

Å dyrke den andre høres jo bra ut, og det pleier jo å være gjensidig så da lurer jeg på hvordan det er hvis ikke begge gjør det? Hm. Jeg så den vice versa nå. Så begge gjør det.

Og det er kanskje flere historier om dem som dominerer på nedverdigende måter og dem som liker den slags ja. Min teori er at det ofte er traumer og ulike issues som har koblet seg på tenningsmønsteret og skapt en litt uheldig trend derfra.

Og jeg har absolutt troen på at det blir bedre hvis begge hyller hverandre og setter pris på hverandre. For da er det kjærlighet og likeverdig, og ikke egoistisk hvor det går på bekostning av en. Men da ser jeg ikke hvordan noen dominerer noen?

Jeg tror vi er enig om mye! 

Vedrørende dominans;

Hvis vi to er sammen og du har fryktelig lyst til en ting, og jeg sier at nei, det skal du ikke (fordi jeg vet at den tingen er noe du ønsker pga din lave selvrespekt, men dette sier jeg ikke), og du gir etter, mot din umiddelbare vilje, fordi du vet at jeg jevnt over har noen gode poenger - da dominerer jeg deg.

Etter hvert så kanskje du finner ut at det var lurt det jeg sa, og så gjør du det til ditt eget.

Mer enn dette behøver det ikke være, før det kan kalles dominans.

 

Min teori er at svært mange forhold er uformelt mannsstyrt. Mange menn har en forbløffende evne til å få gjennomslag for sine ønsker og en like forbløffende evne til å ikke få med seg hva dama ønsker.

Mange kvinner er derfor ikke en gang vant med å spørre seg selv hva de ønsker en gang, for de er ikke vant med at det blir hensyntatt. 

Det å bevisst la kvinnen styre, kan være sunt for kvinnen, og for forholdet. 

Anonymkode: 4ab41...8ba

[Karoline85]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror vi er enig om mye! 

Vedrørende dominans;

Hvis vi to er sammen og du har fryktelig lyst til en ting, og jeg sier at nei, det skal du ikke (fordi jeg vet at den tingen er noe du ønsker pga din lave selvrespekt, men dette sier jeg ikke), og du gir etter, mot din umiddelbare vilje, fordi du vet at jeg jevnt over har noen gode poenger - da dominerer jeg deg.

Etter hvert så kanskje du finner ut at det var lurt det jeg sa, og så gjør du det til ditt eget.

Mer enn dette behøver det ikke være, før det kan kalles dominans.

 

Min teori er at svært mange forhold er uformelt mannsstyrt. Mange menn har en forbløffende evne til å få gjennomslag for sine ønsker og en like forbløffende evne til å ikke få med seg hva dama ønsker.

Mange kvinner er derfor ikke en gang vant med å spørre seg selv hva de ønsker en gang, for de er ikke vant med at det blir hensyntatt. 

Det å bevisst la kvinnen styre, kan være sunt for kvinnen, og for forholdet. 

Anonymkode: 4ab41...8ba

Ja, virker som vi er enig om mye, men kanskje ikke alt.

Dette eksempelet ditt med en ting man har lyst på, og så sier den andre nei. Hvilken ting er det? Og hva hvis man ikke har lav selvrespekt? Hva hvis man er godt fornøyd med seg selv og ikke har slike behov?

Jeg ser hvordan det med viljen er å dominere da.

Men hvis det går på bekostning for en av partene, så går det på bekostning for begge to, fordi relasjonen er en tosomhet hvor alt man gir vil påvirke en selv enten positivt eller negativt, ut i fra om det man gir er oppløftende eller om det går på bekostning av den andre.

Og hvis det går på bekostning av noen så er det en slippery slope. Det bør være minst mulig av slikt i et godt forhold.

Teorien din er det vel mye sannhet i. Og forandring fryder jo sier dem.

Mine tanker om dette, er at jeg tror egentlig ikke det er sunt at en av partene prøver å styre skuten hele tiden, hvor de ikke er likeverdige og ikke snakker til den andre parten slik en ville ha snakket til seg selv, fordi de ikke anser hverandre som like oppegående med like mange gode poeng. Dersom en har mindre respekt for den andre personen enn for seg selv for eksempel, så går det på bekostning av noen. Hele tiden. Og slike relasjoner blir aldri gode i lengden, det tror jeg mange kvinner som har vært i mannsstyrte forhold har fått oppleve også. Å bare snu rollene hjelper jo ikke stort så lenge ubalansen er den samme.

Og da blir man ikke bedre heller, fordi det er ikke kjærlighet uten likeverdighet, bare egoisme som før.

Endret 29. september 2020 av Karoline85

[AnonymBruker]

Jeg var i et sånt forhold da jeg var 18-19. Forholdet begynte helt jevnbyrdig, men utviklet seg i den retningen uten at vi noen ganger var eksplisitte på det. Men det ble et tema da vi slo opp og når vi har snakket sammen i etterkant. Begge to tente veldig på det seksuelt, men dynamikken i senga gikk for mye utover dynamikken ellers i livet. Ingen av oss trivdes med at hun var sjef i forholdet. Hadde vi funnet en måte å kombinere hennes seksuelle dominans med et jevnbyrdig forhold ellers, eller enda bedre med at jeg var den dominante utenom senga, så kunne nok forholdet ha blitt ganske bra.

Anonymkode: 56333...6bf

[AnonymBruker]

Et innlegg med mange gode refleksjoner, og litt vanskelig å vite hvor jeg begynner!  

Tror jeg skal starte med dette;

14 minutter siden, Karoline85 skrev:

Dette eksempelet ditt med en ting man har lyst på, og så sier den andre nei. Hvilken ting er det? Og hva hvis man ikke har lav selvrespekt? Hva hvis man er godt fornøyd med seg selv og ikke har slike behov?

Jeg hadde først tenkt å svare diplomatisk;

Det kan ha med alt fra livsstil til sex å gjøre. Alle former for selvdestruktiv adferd handler om at man har lav selvrespekt. Har man god selvrespekt, så vil man bygge seg selv opp, ikke bryte seg selv ned. Bla bla bla...

Men så fant jeg ut at jeg heller skal være litt personlig;

Selv var jeg MEGET GODT FORNØYD med meg selv, og ville ikke i min villeste fantasi tenkt at jeg kunne ha lav selvrespekt. Jeg har høy selvtillit, jeg er en dame som folk tar hensyn til og lytter til, osv. 

Så det var først da jeg møtte en som jeg var - tja - nittifem prosent enig med, at jeg ble nysgjerrig på de siste fem prosentene, hvor han påstod at jeg hadde lav selvrespekt.

Etter mye om og men, fant jeg ut at han hadde helt rett, og hvorfor.

Kan nevnte at for min del var jeg det motsatte av en cuckold, det kalles vel cuckquean, som drømte om at mannen hadde sex med andre. Dette har vært en fantasi jeg har hatt så lenge jeg kan huske.

Først da han sa nei til dette, og etter en nokså lang periode hvor jeg var sint for akkurat dette, forstod jeg at dette ønsket hang sammen med min barndom.

Da jeg var veldig liten, var jeg pappas prinsesse. Men så våknet min mors sjalusi. Gjennom hele resten av oppveksten var forholdet mellom oss tre, preget av dette. Hver gang han gjorde noe fint mot meg, ble hun tilsvarende rasende. Jeg skal ikke gå i dybden på hvor ille det var, men det var virkelig ille. Virkelig ille!

I voksen alder har jeg helt ubevisst skygget unna hver eneste gang en mann gir meg ros. Jeg assosierer ros fra menn, med at en kvinne skal komme og gi meg kjeft og forsøke å ødelegge livet mitt. Derfor inntar jeg automatisk andreplassen i et hvert forhold til en mann, og lar andre kvinner få forrang.

Og DER har du roten til min cuckquean-fantasi.

Først da jeg innså det, tenkte jeg at faen heller, jeg vil ikke la min mor stå i veien for at jeg kan fungere bra seksuelt! Hun har stått i veien nok, i mitt liv! Heretter vil jeg ha FØRSTEPLASSEN!

Og etter dette var veien kort til å begynne å snuse på alt mulig annet som jeg tidligere har oversett helt totalt. Deriblant FLR, som denne tråden her.

Og jeg tror at for veldig mange kvinner så kan det være lignende ting i livet som gjør at de holder tilbake ønsket om å ta plass, uttrykke egne ønsker, tørre å nyte ting. Og at de kan ha godt av at en mann, eller andre, lokker dette frem i de. 

 

For å svare på det du spør om;

Nei, ikke alle er gode dominante. Man må være veldig vaktsom overfor hvem man lytter til og lar bestemme ting.

Når det er sagt, så tror jeg at de fleste av oss har ting ved oss selv, som vi ikke klarer å få øye på selv, men som andre rundt, ser veldig tydelig.

Og DE TINGENE bør man gjerne la noen påpeke. 

Anonymkode: 4ab41...8ba

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var i et sånt forhold da jeg var 18-19. Forholdet begynte helt jevnbyrdig, men utviklet seg i den retningen uten at vi noen ganger var eksplisitte på det. Men det ble et tema da vi slo opp og når vi har snakket sammen i etterkant. Begge to tente veldig på det seksuelt, men dynamikken i senga gikk for mye utover dynamikken ellers i livet. Ingen av oss trivdes med at hun var sjef i forholdet. Hadde vi funnet en måte å kombinere hennes seksuelle dominans med et jevnbyrdig forhold ellers, eller enda bedre med at jeg var den dominante utenom senga, så kunne nok forholdet ha blitt ganske bra.

Anonymkode: 56333...6bf

Takk for et godt innlegg, fra en med reell erfaring!

Ja, det du sier, tror jeg det er mye i. For enkelte kvinner kan det nok være ønskelig med full kontroll på alt, for de fleste vil det nok være tilstrekkelig at mannen ikke maser om ting. Men en mann som tar styring på ting utenom senga, og lar henne slippe til med sine ønsker der, er nok idealet for mange.

 

Hele poenget mitt, er at menns og kvinners personlighet ofte står i et 10:1-forhold, helt uten at det er planlagt, hvor hans ønsker og vilje kommer lettere gjennom, og hun ender opp med å bli utslitt.

Dersom han jekker seg ned til 5 og hun blåser seg opp til 5, så vil det bli mer jevnbyrdig.

Men hvordan dette skjer, er ikke så lett å finne ut. Om det er det at han tar mer kontroll her, eller mindre kontroll der...det er strengt tatt det jeg forsøker å finne ut av  

Anonymkode: 4ab41...8ba

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Karoline85 skrev:

Mine tanker om dette, er at jeg tror egentlig ikke det er sunt at en av partene prøver å styre skuten hele tiden, hvor de ikke er likeverdige og ikke snakker til den andre parten slik en ville ha snakket til seg selv, fordi de ikke anser hverandre som like oppegående med like mange gode poeng. Dersom en har mindre respekt for den andre personen enn for seg selv for eksempel, så går det på bekostning av noen. Hele tiden. Og slike relasjoner blir aldri gode i lengden, det tror jeg mange kvinner som har vært i mannsstyrte forhold har fått oppleve også. Å bare snu rollene hjelper jo ikke stort så lenge ubalansen er den samme.

Og da blir man ikke bedre heller, fordi det er ikke kjærlighet uten likeverdighet, bare egoisme som før.

Jeg er helt enig i dette.

Det er ikke sånn at jeg ser på dominans som et ubetinget gode. Det er noe man må utføre med respekt for den andre, ikke med kun egeninteresse som mål.

Man kan med fordel se på ulike typer foreldre. En forelder har en dominant rolle overfor et barn. Det er forelderen som bestemmer over barnet. Noen foreldre gjør dette med respekt for barnet, lar barnet utvikle seg i den retningen som er best for barnet, og gir tilstrekkelig med både kjærlighet og grenser. Noen setter bare grenser, og gir ikke kjærlighet. Noen gir kun kjærlighet og setter ingen grenser. Noen gir ingen av delene, de oppfører seg som unger selv, og ungene må agere som voksne. 

Som med alt annet her i livet handler det minst om hvilken rolle man har fått utdelt, og mest om personlighetene til de involvert.

Likevel, rent strukturelt, så mener jeg at kvinner godt kan la seg selv bli sett, hørt, respektert, la seg hylle, rose og nyte andres kjærlighet, i større grad enn de gjør per i dag. 

Anonymkode: 4ab41...8ba

[Karoline85]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Et innlegg med mange gode refleksjoner, og litt vanskelig å vite hvor jeg begynner!  

Tror jeg skal starte med dette;

Jeg hadde først tenkt å svare diplomatisk;

Det kan ha med alt fra livsstil til sex å gjøre. Alle former for selvdestruktiv adferd handler om at man har lav selvrespekt. Har man god selvrespekt, så vil man bygge seg selv opp, ikke bryte seg selv ned. Bla bla bla...

Men så fant jeg ut at jeg heller skal være litt personlig;

Selv var jeg MEGET GODT FORNØYD med meg selv, og ville ikke i min villeste fantasi tenkt at jeg kunne ha lav selvrespekt. Jeg har høy selvtillit, jeg er en dame som folk tar hensyn til og lytter til, osv. 

Så det var først da jeg møtte en som jeg var - tja - nittifem prosent enig med, at jeg ble nysgjerrig på de siste fem prosentene, hvor han påstod at jeg hadde lav selvrespekt.

Etter mye om og men, fant jeg ut at han hadde helt rett, og hvorfor.

Kan nevnte at for min del var jeg det motsatte av en cuckold, det kalles vel cuckquean, som drømte om at mannen hadde sex med andre. Dette har vært en fantasi jeg har hatt så lenge jeg kan huske.

Først da han sa nei til dette, og etter en nokså lang periode hvor jeg var sint for akkurat dette, forstod jeg at dette ønsket hang sammen med min barndom.

Da jeg var veldig liten, var jeg pappas prinsesse. Men så våknet min mors sjalusi. Gjennom hele resten av oppveksten var forholdet mellom oss tre, preget av dette. Hver gang han gjorde noe fint mot meg, ble hun tilsvarende rasende. Jeg skal ikke gå i dybden på hvor ille det var, men det var virkelig ille. Virkelig ille!

I voksen alder har jeg helt ubevisst skygget unna hver eneste gang en mann gir meg ros. Jeg assosierer ros fra menn, med at en kvinne skal komme og gi meg kjeft og forsøke å ødelegge livet mitt. Derfor inntar jeg automatisk andreplassen i et hvert forhold til en mann, og lar andre kvinner få forrang.

Og DER har du roten til min cuckquean-fantasi.

Først da jeg innså det, tenkte jeg at faen heller, jeg vil ikke la min mor stå i veien for at jeg kan fungere bra seksuelt! Hun har stått i veien nok, i mitt liv! Heretter vil jeg ha FØRSTEPLASSEN!

Og etter dette var veien kort til å begynne å snuse på alt mulig annet som jeg tidligere har oversett helt totalt. Deriblant FLR, som denne tråden her.

Og jeg tror at for veldig mange kvinner så kan det være lignende ting i livet som gjør at de holder tilbake ønsket om å ta plass, uttrykke egne ønsker, tørre å nyte ting. Og at de kan ha godt av at en mann, eller andre, lokker dette frem i de. 

 

For å svare på det du spør om;

Nei, ikke alle er gode dominante. Man må være veldig vaktsom overfor hvem man lytter til og lar bestemme ting.

Når det er sagt, så tror jeg at de fleste av oss har ting ved oss selv, som vi ikke klarer å få øye på selv, men som andre rundt, ser veldig tydelig.

Og DE TINGENE bør man gjerne la noen påpeke. 

Anonymkode: 4ab41...8ba

Du mistet meg her. Jeg snakket om en gjennomgåenede god selvtillit, ikke en oppblåst en hvor en også er usikker og mangler selvrespekt, men hvor man er trygg på sine sterke og svake sider, og lar seg ikke pille på nesen av andre som ofte snakker nedlatende mot andre eller har en annen respektløs oppførsel ovenfor en. Så ingen hadde overbevist meg om at jeg har lav selvrespekt heller.

Og når det gjelder cuckhold, så er vi langt utenfor mine preferanser. Da er vi kanskje inne på traumer og issues også, som jeg mener man ikke bør dyrke og ta ut seksuelt, for da blir det ikke bedre, bare verre og verre.

Og i et likeverdig forhold så er det jo ingen førsteplass, eller, i så fall deler begge to førsteplassen, fordi ingen trenger å løfte seg opp ved å trøkke den andre ned, begge løfter hverandre opp i stedet. 

 

[Karoline85]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig i dette.

Det er ikke sånn at jeg ser på dominans som et ubetinget gode. Det er noe man må utføre med respekt for den andre, ikke med kun egeninteresse som mål.

Man kan med fordel se på ulike typer foreldre. En forelder har en dominant rolle overfor et barn. Det er forelderen som bestemmer over barnet. Noen foreldre gjør dette med respekt for barnet, lar barnet utvikle seg i den retningen som er best for barnet, og gir tilstrekkelig med både kjærlighet og grenser. Noen setter bare grenser, og gir ikke kjærlighet. Noen gir kun kjærlighet og setter ingen grenser. Noen gir ingen av delene, de oppfører seg som unger selv, og ungene må agere som voksne. 

Som med alt annet her i livet handler det minst om hvilken rolle man har fått utdelt, og mest om personlighetene til de involvert.

Likevel, rent strukturelt, så mener jeg at kvinner godt kan la seg selv bli sett, hørt, respektert, la seg hylle, rose og nyte andres kjærlighet, i større grad enn de gjør per i dag. 

Anonymkode: 4ab41...8ba

Hyggelig å høre.

Ja, så snart det går på bekostning av en av partene så lager man straks en nedtelling på forholdet, hvor det er dømt til å feile i lengden. Ingen kan bære et annet menneske samtidig som det også skal oppleve stikk og nedtrøkking.

Og man kan fjerne alle sperrer og la kjærligheten flomme over til alle, det må ikke være bare en som er med å ta avgjørelser, og det er ikke noe fellesskap da.

Men ja, helt enig i at kvinner godt kan ta litt mer plass, ved å la seg bli sett, hørt, respektert og nyte andres kjærlighet, mer enn de gjør i dag.

Jo mer alle kvinner lar seg kontrollere av noe(n), jo mindre kjærlighet er i verden generelt. Kvinner er mer polariserte til å gi kjærlighet til alle, men de må jo følge hjertet og intuisjonen sin da, ikke egoet som kan ha vært gjennom litt av en berg og dalbane-tur.

Endret 29. september 2020 av Karoline85

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Karoline85 skrev:

Du mistet meg her. Jeg snakket om en gjennomgåenede god selvtillit, ikke en oppblåst en hvor en også er usikker og mangler selvrespekt, men hvor man er trygg på sine sterke og svake sider, og lar seg ikke pille på nesen av andre som ofte snakker nedlatende mot andre eller har en annen respektløs oppførsel ovenfor en. Så ingen hadde overbevist meg om at jeg har lav selvrespekt heller.

Litt usikker på hva du mener.

Altså, jeg tror ikke noen andre har tenkt at jeg ikke har selvrespekt, og at min selvsikkerhet har vært falsk eller påtatt. Tvert i mot har jeg, som tidligere nevnt i denne tråden, hatt mange etter meg som vil jeg skal dominere de, og jeg tror det skyldes at disse opplevde meg som både selvsikker og trygg på meg selv. Jeg har jobbet med mennesker, fått mennesker til å bli trygge og oppnå tillit til meg, fått urolige mennesker til å roe seg, sovne. Jeg tror ikke det ville ha skjedd dersom jeg ikke hadde en grunnleggende ro og trygghet i meg selv.

Likevel hadde jeg altså «en greie» som klart og tydelig plasserte meg et sted utenfor selvrespekt. 

På samme måte kjenner jeg mennesker som er dyktige ledere og har stor tillit hos andre, som fikser livene sine godt, og på ingen måte er oppblåst, og som man skulle tro at har rikelig med selvtillit og selvrespekt, men som også har slike «greier» hvor det kommer til syne et mindre gunstig syn på seg selv.

Jeg mener altså ikke at dette med selvrespekt er et enten/eller-konsept, men heller at man kan være jevnt over tilfreds med seg selv, og ha en blindspot her og der - særlig på ting som har med seg selv å gjøre.

Skomakerens barn har de dårligste skoa.

Jeg leste en gang om en kreftlege som var ekstremt dyktig på å diagnostisere og behandle andre, men sine egne symptomer klarte han å fortrenge alt for lenge.

Dette ble litt utenom tema, men bare for å si at jeg tror manglende selvrespekt er et fenomen som ikke nødvendigvis er synlig ved første øyekast. 

20 minutter siden, Karoline85 skrev:

Og når det gjelder cuckhold, så er vi langt utenfor mine preferanser. Da er vi kanskje inne på traumer og issues også, som jeg mener man ikke bør dyrke og ta ut seksuelt, for da blir det ikke bedre, bare verre og verre.

Ja, det er det jeg også tenker.

Du stilte tidligere dette spørsmålet her;

2 timer siden, Karoline85 skrev:

Og hva hvis man ikke har lav selvrespekt? Hva hvis man er godt fornøyd med seg selv og ikke har slike behov?

Jeg tror at hvis man ikke har lav selvrespekt, hvis man genuint er fornøyd med seg selv, så vil man simpelthen ikke oppsøke en relasjon hvor den andre bestemmer.

Jeg vet at det er en tankegang som vil få de fleste submissive til å steile - tro meg, jeg var der selv en gang! - og påstå at de har verdens beste selvtillit og at det å velge en dominant kun er noe de gjør av fri vilje, osv.

Jeg er bare ikke enig.

Jeg tror at når man som voksen - bevisst eller ubevisst - søker mot noen som tar kontroll, bestemmer, så er det tegn på at man mangler noe av respekten for seg selv. 

25 minutter siden, Karoline85 skrev:

Og i et likeverdig forhold så er det jo ingen førsteplass, eller, i så fall deler begge to førsteplassen, fordi ingen trenger å løfte seg opp ved å trøkke den andre ned, begge løfter hverandre opp i stedet. 

Enig. Begge bør ha førsteplassen. Det bør være målet til en hver dominant, at den de er sammen med, reiser seg til et nivå hvor de også er like aktivt deltagende, som de selv er.

Litt som en god forelder, som ser at barnet ikke enda kan bestemme, men som samtidig ser ti-tyve år frem i tid, hvor målet er at barnet kan ta selvstendige valg.

Det å dominere bør være noe midlertidig, noe som bærer frukt, hvor frukten er utvikling. Dersom målet er å dominere i all evighet, er det ikke sunt, mener jeg. Da blir det som en forelder som lar ungene være avhengig, og ikke klare å løsrive seg. 

Anonymkode: 4ab41...8ba

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Karoline85 skrev:

Hyggelig å høre.

Ja, så snart det går på bekostning av en av partene så lager man straks en nedtelling på forholdet, hvor det er dømt til å feile i lengden. Ingen kan bære et annet menneske samtidig som det også skal oppleve stikk og nedtrøkking.

Og man kan fjerne alle sperrer og la kjærligheten flomme over til alle, det må ikke være bare en som er med å ta avgjørelser, og det er ikke noe fellesskap da.

Men ja, helt enig i at kvinner godt ta litt mer plass, ved å la seg bli sett, hørt, respektert og nyte andres kjærlighet, mer enn de gjør i dag.

Jo mer alle kvinner lar seg kontrollere av noe(n), jo mindre kjærlighet er i verden generelt. Kvinner er mer polariserte til å gi kjærlighet til alle, men de må jo følge hjertet og intuisjonen sin da, ikke egoet som kan ha vært gjennom litt av en berg og dalbane-tur.

Til dette har jeg ikke annet å komme med enn;

   

Anonymkode: 4ab41...8ba

[Karoline85]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt usikker på hva du mener.

Altså, jeg tror ikke noen andre har tenkt at jeg ikke har selvrespekt, og at min selvsikkerhet har vært falsk eller påtatt. Tvert i mot har jeg, som tidligere nevnt i denne tråden, hatt mange etter meg som vil jeg skal dominere de, og jeg tror det skyldes at disse opplevde meg som både selvsikker og trygg på meg selv. Jeg har jobbet med mennesker, fått mennesker til å bli trygge og oppnå tillit til meg, fått urolige mennesker til å roe seg, sovne. Jeg tror ikke det ville ha skjedd dersom jeg ikke hadde en grunnleggende ro og trygghet i meg selv.

Likevel hadde jeg altså «en greie» som klart og tydelig plasserte meg et sted utenfor selvrespekt. 

På samme måte kjenner jeg mennesker som er dyktige ledere og har stor tillit hos andre, som fikser livene sine godt, og på ingen måte er oppblåst, og som man skulle tro at har rikelig med selvtillit og selvrespekt, men som også har slike «greier» hvor det kommer til syne et mindre gunstig syn på seg selv.

Jeg mener altså ikke at dette med selvrespekt er et enten/eller-konsept, men heller at man kan være jevnt over tilfreds med seg selv, og ha en blindspot her og der - særlig på ting som har med seg selv å gjøre.

Skomakerens barn har de dårligste skoa.

Jeg leste en gang om en kreftlege som var ekstremt dyktig på å diagnostisere og behandle andre, men sine egne symptomer klarte han å fortrenge alt for lenge.

Dette ble litt utenom tema, men bare for å si at jeg tror manglende selvrespekt er et fenomen som ikke nødvendigvis er synlig ved første øyekast. 

Ja, det er det jeg også tenker.

Du stilte tidligere dette spørsmålet her;

Jeg tror at hvis man ikke har lav selvrespekt, hvis man genuint er fornøyd med seg selv, så vil man simpelthen ikke oppsøke en relasjon hvor den andre bestemmer.

Jeg vet at det er en tankegang som vil få de fleste submissive til å steile - tro meg, jeg var der selv en gang! - og påstå at de har verdens beste selvtillit og at det å velge en dominant kun er noe de gjør av fri vilje, osv.

Jeg er bare ikke enig.

Jeg tror at når man som voksen - bevisst eller ubevisst - søker mot noen som tar kontroll, bestemmer, så er det tegn på at man mangler noe av respekten for seg selv. 

Enig. Begge bør ha førsteplassen. Det bør være målet til en hver dominant, at den de er sammen med, reiser seg til et nivå hvor de også er like aktivt deltagende, som de selv er.

Litt som en god forelder, som ser at barnet ikke enda kan bestemme, men som samtidig ser ti-tyve år frem i tid, hvor målet er at barnet kan ta selvstendige valg.

Det å dominere bør være noe midlertidig, noe som bærer frukt, hvor frukten er utvikling. Dersom målet er å dominere i all evighet, er det ikke sunt, mener jeg. Da blir det som en forelder som lar ungene være avhengig, og ikke klare å løsrive seg. 

Anonymkode: 4ab41...8ba

Ja, altså, det første du nevner her er hva andre synes, hva andre oppfatter en som. Det handler ikke om selvtillit da, det er egoisme, og usikkerhet, og det er få som tørr å vise sitt sanne jeg i denne verden. Har man geuint god selvillit så betyr ikke andres inntrykk noe. Folk kan fremstille seg på en måte de ikke er på også, pluss at andre kan se det de vil se med bare små antydninger og så fyller de inn resten selv.

Jeg lurer litt på hvilke "greier" du snakker om da. men det høres litt dømmende ut. Små issues kanskje? Negative tankemønstre og begrensende trossystem? Jeg antar at blind spots er traumer man har fortrengt. Og selv har jeg lagt fra meg de aller fleste traumene så jeg har veldig få blind spots, jeg ser det meste klart og tydelig, både verden og meg selv. Det er ingenting igjen som skulle få meg til å ha dårlig selvrespekt. Og så dømmer jeg ikke meg selv heller, dersom det er noe mindre bra med meg, jeg tilgir og forstår heller, og så legger fra meg dårlige uvaner og tankemønstre jeg ikke ønsker å leve med.

De aller fleste har traumer og blind spots da, det er det som er normalen i denne verden. Og de aller fleste klarer ikke å forestille seg hva det egentlig innebærer å legge fra seg traumer tror jeg, all skallene som egentlig ikke er en selv, men som har blitt prakket på av dårligere erfaringer i løpet av livet. Og hvor stor betydning de har. Jeg hadde selv ingen anelse, at jeg engang var traumatisert, før jeg endelig klarte å gi slipp på de og komme 1000 ganger sterkere ut av det igjen. Det er en god deal synes jeg, for hver gang en blir kastet i bakken så vokser en og blir mye sterkere hver gang. Det er en god sirkel med andre ord og man blir alltid bare sterkere og sterkere, man må bare heale mellom hver gang.

Og det er sannsynligvis mye sannhet i at folk med lav selvrespekt har en større tendens til å oppsøke en relasjon hvor den andre bestemmer, men jeg tror ikke det utelukkende er sånn for alle da, dersom en person er så trygg på seg selv så er det ikke noe utfordring å være med andre som er mer.. Jeg vet ikke om jeg bør si dominerende egentlig, men som har en større personlighet gjerne.

Og for min del så har ikke jeg den største personligheten der ute, noe jeg er tilfreds med, fordi jeg vet at jeg kan skape ganske mye likevel, kanskje mer enn mange andre også, uavhengig av størrelsen på noen av personlighetene. Derfor er jeg også trygg på meg selv når jeg er blant andre personligheter som er større, som ofte er litt dominerende, men som jeg ikke ser noe stress med å gi spakene til, så lenge det er tillit og jeg er trygg på dem naturligvis, fordi jeg vet at jeg ikke ville latt meg dominere forbi et punkt hvor det gikk i mot min vilje. Selv om personligheten min er mindre, så er den ikke svakere. Og den er ikke veldig liten heller, den er bare mindre enn andres. Tidligere da jeg var traumatisert klarte jeg ikke å stå opp for meg selv, jeg var for usikker og hadde for lite selvrespekt da.

Så jeg kan gjerne oppsøke noen dominante nå uten å ha mangel på selvrespekt, eller noe ønske om å bli dominert egentlig, men fordi jeg liker den personligheten de har og kjærligheten de gir, og da kan jeg gi den rollen til dem dersom de ønsker den, jeg har ikke noe særlig stort ønske etter den heller så hvis jeg kan glede dem ved å gi dem den rollen så gjør jeg gjerne det. Uten at jeg er redd for at det går på bekostning av meg selv, pga tryggheten jeg har i meg selv.

Og selv om jeg er komfortabel med å være submissiv i blant så steiler jeg ikke av noe, og det er ikke fordi jeg tror jeg har en kjempestor selvtillit heller, selvtilliten er ikke kjempestor, den er bare genuin, den trenger ikke noe luft for å kompensere, jeg kjenner mine styrker og svakheter veldig godt, uten å føle meg svakere enn andre som er sterkere på andre områder.

Og jeg er helt enig. Det burde absolutt være målet å få begge opp på samme nivå, uten å gjøre noen avhengige fordi da har det jo ikke vært hjelp, slik at det er muligheter for å komme seg lengre oppover sammen, når begge står stødig på samme nivå og kan løfte blikkene oppover, i motsetning til hvor den ene må se nedover til andre fordi den fortsatt er på lavere frekvenser.

Er enig i at å dominere i all evighet er destruktivt da, og hinsides, og at utvikling bør absolutt være målet, eller reisen til målet. Det er også en grunn til at jeg er utålmodig, så lenge andre heller vil bruke masse tid og energi på lave frekvenser i stedet for å begynne på utviklingen sin og komme seg litt oppover igjen etterhvert. Og utvikle bevisstheten sin, for alle sin del. For alles beste.

Endret 29. september 2020 av Karoline85

[liljene]

Jeg har litt for mye fritid til at jeg klarer å la dette ligge. 
 

FLR handler vel om et dominant forhold der kvinnen bestemmer alt 24/7. Det er innenfor husets fire vegger og skader ingen. Dette er en sak mellom to i et forhold, og hvis begge trives med det, hvorfor ikke? 
 

Hvis man derimot manipulerer noen til å bli noe de ikke er, blir settingen en helt annen. Da er det ikke greit.