Utslitt av mammalivet 🙁

[AnonymBruker]

Jeg forstår faktisk ikke helt denne utslittheten som alle dagens mødre føler på. Det må jo være fordi man har altfor høye forventninger til livet eller påtar seg altfor mye. Jeg har tre barn (store nå) og jeg koste meg hele veien. IKKE at jeg ikke kunne bli trøtt og sliten og oppgitt innimellom altså - men det er jo selve livet for alle, mødre eller ei? Kanskje vi som hadde små barn for noen år siden ikke "visste" bedre, men jeg verken trente eller kjørte dem på trening (de syklet selv) eller gikk på så mange foreldremøter eller så på Netflix eller lagde mat fra bunnen av i ett sett. "Lekte" aldri med barna heller, unntatt spill av ulike slag. 

Derimot tok dem med på ting jeg selv elsker å gjøre så snart de ble store nok. Tur i skogen, teater, høytlesning, dyrke blomster osv.  Var mye sammen med andre familier med barn på samme alder, så kunne barna leke og vi voksne ha det hyggelig sammen. Kunne godt slenge meg på sofaen og si: Nå kan dere gå et annet sted og leke, for nå skal mamma ha det rolig og lese litt. La vekt på oppdragelse, godtok ikke hyl og skrik. Ser noen fraskilte skryter av at de har 100% fokus på barna i sine uker. Hjelpes! Skal ikke barna være en del av familien, leke selv, ta hensyn til andre, bli selvstendige, lære at nå er mamma litt sliten og må ha en stille stund.  Hvis det å være mor er å være en slave så er det jammen ikke rart at mange blir skilt og nyter sine "barnefrie" uker. 

Ikke meningen å skryte, TS, heller å gi deg tips om at du ikke blir en bedre mor ved å være selvutslettende. Gjør rom for deg selv i hverdagen! Noen sier skaff barnevakt, og gjerne det, men ærlig talt - med så store barn må det vel gå an å finne en slags ro også med barna til stede? Finn ut hva du trenger. Jobbe redusert? Ta opp en gammel eller ny hobby? Treffe gode venner? Og rydd plass for dette. 

Anonymkode: fb542...19e

[AnonymBruker]

Har du noen mulighet til å jobbe litt mindre? F.eks 80 % en periode? Slik at du får en dag der du kan gjøre husarbeid/hente deg inn igjen alene. Eventuelt jobbe kortere dager? Så heller gå opp i 100% stilling igjen når minste har blitt mer selvstendig? Jeg gjør det slik. Mister noen tusenlapper hver mnd. Men det er så verdt det. Må bare tenke litt mer økonomisk fornuftig. 

Anonymkode: 61dfa...848

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sorry. Ingen empati. Vært alene  med barnet  i 14 år. Fulgt opp idrett, lekser, bursdager,  venner...aldri klaget 

Anonymkode: 38e56...0dc

Og så? 
Er dette en konkurranse?

Anonymkode: befd6...f8f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår faktisk ikke helt denne utslittheten som alle dagens mødre føler på. Det må jo være fordi man har altfor høye forventninger til livet eller påtar seg altfor mye. Jeg har tre barn (store nå) og jeg koste meg hele veien. IKKE at jeg ikke kunne bli trøtt og sliten og oppgitt innimellom altså - men det er jo selve livet for alle, mødre eller ei? Kanskje vi som hadde små barn for noen år siden ikke "visste" bedre, men jeg verken trente eller kjørte dem på trening (de syklet selv) eller gikk på så mange foreldremøter eller så på Netflix eller lagde mat fra bunnen av i ett sett. "Lekte" aldri med barna heller, unntatt spill av ulike slag. 

Derimot tok dem med på ting jeg selv elsker å gjøre så snart de ble store nok. Tur i skogen, teater, høytlesning, dyrke blomster osv.  Var mye sammen med andre familier med barn på samme alder, så kunne barna leke og vi voksne ha det hyggelig sammen. Kunne godt slenge meg på sofaen og si: Nå kan dere gå et annet sted og leke, for nå skal mamma ha det rolig og lese litt. La vekt på oppdragelse, godtok ikke hyl og skrik. Ser noen fraskilte skryter av at de har 100% fokus på barna i sine uker. Hjelpes! Skal ikke barna være en del av familien, leke selv, ta hensyn til andre, bli selvstendige, lære at nå er mamma litt sliten og må ha en stille stund.  Hvis det å være mor er å være en slave så er det jammen ikke rart at mange blir skilt og nyter sine "barnefrie" uker. 

Ikke meningen å skryte, TS, heller å gi deg tips om at du ikke blir en bedre mor ved å være selvutslettende. Gjør rom for deg selv i hverdagen! Noen sier skaff barnevakt, og gjerne det, men ærlig talt - med så store barn må det vel gå an å finne en slags ro også med barna til stede? Finn ut hva du trenger. Jobbe redusert? Ta opp en gammel eller ny hobby? Treffe gode venner? Og rydd plass for dette. 

Anonymkode: fb542...19e

Støtter dette utenom generaliseringen i første setning. Jeg har tre små fra 6 år og ned og er mamma på samme måte som du var.

Anonymkode: 26667...99e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde masse sympati med innlegget ditt helt til jeg leste dette. Hva mener du her? At man er en bedre foreldrer hvis man sliter seg ut?

Til deg og andre med samme holdninger: Bare dropp martyrrollen. Vær så snill. Det er ikke sunt eller rettferdig ovenfor deg selv eller for ungene dine at du løper rundt og føler at du ofrer deg. 

Anonymkode: 26667...99e

Martyrrollen ja.. så mye for empati 😉

Anonymkode: d6fe2...dda

[AnonymBruker]

Jeg MÅ ha litt egentid, ellers blir jeg gal. Husarbeid tar vi lett på nå. Vi har en på 2,5, og en på 2 mnd. Akkurat nå er det jo unntakstilstand med babyen, men før det, så passet jeg på å gjøre ting som kun var for moro skyld hver kveld etter ungen var i seng. 

Da leser jeg, trener, og gjør sånt JEG liker. Vi har robotstøvsuger, gulvvask tas kun ved behov (og det er ikke hver dag, langt der ifra), klesvask tar vi mens barnet er våkent, oppvask og sånt lige så. Vi gjør husarbeidet MED barnet, han synes det er kjempegøy å hjelpe til. Jeg nekter bruke den lille fritiden jeg har til å vaske og rydde og styre. 

Anonymkode: da3e0...6a6

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig. Jeg er utslitt av mammalivet. Noen dager vurderer jeg å flytte ut. I perioder flere ganger daglig. Jeg har varsel på finn.no om boliger i nærheten. Jeg vilgå under radaren resten av livet, men realistisk sett er det delt omsorg jeg ønsker. 
Jeg elsker min mann og vil aldri forlate ham. Likevel leker jeg med tanken fordi jeg er så sliten av å være mamma.

De dagene med gode samtaler med barna, kos og hygge, de fordufter så fort stundene er over. Hverdagen er nemlig mas, skriking, gråt, krangling, rutiner, rutiner, rutiner, lekser, fritidsaktiviteter, og alt som man må forplikte seg til av møter og konferanser når man har barn, nei faen, jeg orker det ikke mer. Så er det alt utenom, som jobb, husarbeid og diverse. 

Det virker kanskje rart etter alt jeg skrev, men jeg er ubeskrivelig glad i barna mine. Jeg liker dem også, den ene hysterisk morsom og den andre fantastisk kreativ. Men de sluker meg. 

Anonymkode: c5570...f74

TS her. Takk for svar, alle sammen, setter pris på det og leser alle sammen. 

Til deg over; dette er veldig slik jeg føler det. Det er så tungt 😔 Akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal komme ut av det, føler bare for å pakke sekken og reise bort noen uker. Er utmattet fysisk og mentalt. 

Men tar til meg råd om å involvere mannen mer/fordele mer til han, ordne meg mer egentid og kanskje gå ned litt i stilling... 

Anonymkode: f969e...f9b

[AnonymBruker]

19 timer siden, Agatha skrev:

Jeg ville kanskje starta med en tur til fastlegen evt prøvd psykolog eller parterapi om du/dere klarer å pinpointe hvor skoen trykker. Veldig mange her som skal skrive at man ikke har noe å klage over, men vi er alle forskjellige i hvordan vi opplever og takler stress, arbeidsmengde osv. Tror det er viktig å få arbeidsfordeling opp i dagen. Mange damer (meg selv inkludert) opplever angst og depresjon i forbindelse med familielivet, fordi vi sitter igjen med ansvaret for alt og legger for mye i hva som er et godt familieliv. Ville starta med å finne noen som kan hjelpe deg med å finne ut hvorfor du blir såpass utkjørt som du blir og begynn å snakk om det med mannen din og andre rundt deg, det hjelper. Lykke til! 

Ts her. Takk for innspill, har faktisk ikke tenkt på å oppsøke psykolog/profesjonell hjelp, det er mulig det kunne være noe... 

Anonymkode: f969e...f9b

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke barna dine  tanter og onkler og besteforeldre ????

Anonymkode: 2873c...a99

Jo, men jeg kan jo ikke akkurat involvere de ukentlig. De har sine egne liv og er mye opptatte. 

TS 

Anonymkode: f969e...f9b

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår faktisk ikke helt denne utslittheten som alle dagens mødre føler på. Det må jo være fordi man har altfor høye forventninger til livet eller påtar seg altfor mye. Jeg har tre barn (store nå) og jeg koste meg hele veien. IKKE at jeg ikke kunne bli trøtt og sliten og oppgitt innimellom altså - men det er jo selve livet for alle, mødre eller ei? Kanskje vi som hadde små barn for noen år siden ikke "visste" bedre, men jeg verken trente eller kjørte dem på trening (de syklet selv) eller gikk på så mange foreldremøter eller så på Netflix eller lagde mat fra bunnen av i ett sett. "Lekte" aldri med barna heller, unntatt spill av ulike slag. 

Derimot tok dem med på ting jeg selv elsker å gjøre så snart de ble store nok. Tur i skogen, teater, høytlesning, dyrke blomster osv.  Var mye sammen med andre familier med barn på samme alder, så kunne barna leke og vi voksne ha det hyggelig sammen. Kunne godt slenge meg på sofaen og si: Nå kan dere gå et annet sted og leke, for nå skal mamma ha det rolig og lese litt. La vekt på oppdragelse, godtok ikke hyl og skrik. Ser noen fraskilte skryter av at de har 100% fokus på barna i sine uker. Hjelpes! Skal ikke barna være en del av familien, leke selv, ta hensyn til andre, bli selvstendige, lære at nå er mamma litt sliten og må ha en stille stund.  Hvis det å være mor er å være en slave så er det jammen ikke rart at mange blir skilt og nyter sine "barnefrie" uker. 

Ikke meningen å skryte, TS, heller å gi deg tips om at du ikke blir en bedre mor ved å være selvutslettende. Gjør rom for deg selv i hverdagen! Noen sier skaff barnevakt, og gjerne det, men ærlig talt - med så store barn må det vel gå an å finne en slags ro også med barna til stede? Finn ut hva du trenger. Jobbe redusert? Ta opp en gammel eller ny hobby? Treffe gode venner? Og rydd plass for dette. 

Anonymkode: fb542...19e

Det er fordi dagens foreldre skal selvrealisering seg så jævelig. Folk får også inntrykk via sosiale medier om at de skal være så pokkers lykkelige hele tida ellers må de gjøre endringer i livet. Man kan ikke stikke fra ungene og vipps sitter folk her på KG og klager. 

 

Anonymkode: e1c09...f82

[kotlin]

Det er helt uforståelig for meg at dette kommer som en overraskelse når man først har fått unger? Får man unger før man i heletatt har startet voksenlivet for å ende opp i en slik situasjon? Jeg har knapt med tid i hverdagen, ikke i nærheten av nok til å gjøre de tingene jeg ønsker å gjøre og har ingen barn, lang avstand til jobb eller andre krevende forpliktelser. Bare jobb og meg selv. Når folk i min situasjon kjenner at tiden ikke strekker til, så skjønner jeg ikke helt hva det er du mener du skulle fått tid til med barn? Fatter ikke at det er mulig å ikke forutse den situasjonen