Utslitt av mammalivet 🙁

[AnonymBruker]

Jeg er virkelig utslitt av å være mamma. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger for å hente meg inn, ingenting hjelper lenger. Dagene og ukene bare går i ett; jobb og barn, husarbeid, gjøremål, møter... Mannen er en god pappa, men likevel faller den tyngste byrden på meg i hverdagen og forholdet skranter fordi jeg er sur og utslitt. Han forstår meg ikke og mener at familielivet ikke er så slitsomt som jeg føler. 

Begynner å føle meg helt kvalt, eksisterer jo ikke som egen person lenger. Hele livet handler om barna og jeg blir sprø. Var ikke akkurat dette jeg ønsket ut av livet akkurat. 

Skal det virkelig være slik å ha barn?? Når blir det bedre, når de blir ungdommer? Må man bare innse at livet er satt på vent de neste 15-20 årene når man får barn? Mine er nå 4 og 9 år, og jeg føler at det er veldig lite som har blitt bedre eller lettere. 

Er det flere her som føler det på samme måte, og hvordan takler dere det evt, uten å føle på daglig misnøye og være utslitt? 

Måtte bare få det ut, og er takknemlig for svar. 

TS 

Anonymkode: f969e...f9b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er virkelig utslitt av å være mamma. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger for å hente meg inn, ingenting hjelper lenger. Dagene og ukene bare går i ett; jobb og barn, husarbeid, gjøremål, møter... Mannen er en god pappa, men likevel faller den tyngste byrden på meg i hverdagen og forholdet skranter fordi jeg er sur og utslitt. Han forstår meg ikke og mener at familielivet ikke er så slitsomt som jeg føler. 

Begynner å føle meg helt kvalt, eksisterer jo ikke som egen person lenger. Hele livet handler om barna og jeg blir sprø. Var ikke akkurat dette jeg ønsket ut av livet akkurat. 

Skal det virkelig være slik å ha barn?? Når blir det bedre, når de blir ungdommer? Må man bare innse at livet er satt på vent de neste 15-20 årene når man får barn? Mine er nå 4 og 9 år, og jeg føler at det er veldig lite som har blitt bedre eller lettere. 

Er det flere her som føler det på samme måte, og hvordan takler dere det evt, uten å føle på daglig misnøye og være utslitt? 

Måtte bare få det ut, og er takknemlig for svar. 

TS 

Anonymkode: f969e...f9b

Sorry. Ingen empati. Vært alene  med barnet  i 14 år. Fulgt opp idrett, lekser, bursdager,  venner...aldri klaget 

Anonymkode: 38e56...0dc

[Nymerïa]

Det ble nok bedre da begge var i skolealder. Nå er begge tenåringer og jeg har det flott.

Jeg vil likevel be deg om å gjøre noe med at hovedtyngden faller på deg. Sånn skal det ikke være, spesielt ikke når du er utslitt.

I tillegg håper jeg du kan ordne deg litt tid for deg selv. Jeg har funnet ut at det beste er å sende mann og barn bort for ei helg, ta en kjapp ryddesjau og så gjøre fint lite i mitt eget hjem resten av helga. Spise mat som bare jeg liker og vite at når jeg har ryddet forblir det sånn.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sorry. Ingen empati. Vært alene  med barnet  i 14 år. Fulgt opp idrett, lekser, bursdager,  venner...aldri klaget 

Anonymkode: 38e56...0dc

Fint for deg 🤮

Anonymkode: ca517...bcd

[AnonymBruker]

Jeg skal fortelle deg min redning; turnusjobb. Alle sier det er så dritt og at jeg bør finne meg dagjobb, men jeg elsker turnus. 2-3 dager i uka leverer jeg på skole/bhg og har huset for meg selv til kl 14.30. Jeg gjør husarbeid med musikk, jeg handler, sover, ser på tv, besøker venninner, trener eller hva jeg vil. Jeg slipper å gjøre husarbeid/handling de 2-3 dagene i uka hvor jeg har dagvakt. Jeg får gjort det i mitt eget tempo og koser meg faktisk med det. Jobber hver 4. helg og har da fri to ukedager. Samme opplegg der, bare at mannen kan levere og jeg kan sove så lenge jeg vil. Noen dager har jeg bhg ungen hjemme, eller leverer sent/henter tidlig. 

Anonymkode: bc6d4...09a

[AnonymBruker]

Helt normalt.

Jeg er mer sjokkert over de som tror det er enkelt å ha barn. Som ikke forstod det på forhånd.

Anonymkode: 656de...492

[AnonymBruker]

Du burde jo prioritere deg selv også.. Treffer du venner? Tar du en helg for deg selv av og til? Hvis ikke, gjør det og gjør det til en fast greie. Så har du noe å se frem mot. Man må ikke bare jobbe og være med barna hele tiden, om man har en far til barna som også kan ha dem. Du trenger litt pusterom. 

Anonymkode: e3b80...fd8

[AnonymBruker]

Det vet man jo før man får barn, livet med barn er slitsomt og lite tid til å være lykkelig og gjøre ting selv. Viktig å google andres erfaringer før man får barn.

Men ja, ganske vanlig desverre

Anonymkode: 2c395...0fe

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal fortelle deg min redning; turnusjobb. Alle sier det er så dritt og at jeg bør finne meg dagjobb, men jeg elsker turnus. 2-3 dager i uka leverer jeg på skole/bhg og har huset for meg selv til kl 14.30. Jeg gjør husarbeid med musikk, jeg handler, sover, ser på tv, besøker venninner, trener eller hva jeg vil. Jeg slipper å gjøre husarbeid/handling de 2-3 dagene i uka hvor jeg har dagvakt. Jeg får gjort det i mitt eget tempo og koser meg faktisk med det. Jobber hver 4. helg og har da fri to ukedager. Samme opplegg der, bare at mannen kan levere og jeg kan sove så lenge jeg vil. Noen dager har jeg bhg ungen hjemme, eller leverer sent/henter tidlig. 

Anonymkode: bc6d4...09a

Men når får mannen din fri da? 

Anonymkode: 70501...4d1

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sorry. Ingen empati. Vært alene  med barnet  i 14 år. Fulgt opp idrett, lekser, bursdager,  venner...aldri klaget 

Anonymkode: 38e56...0dc

Nei du bør jo ikke klage heller, du har jo tydeligvis bare ett barn (selv om det høres slitsomt ut å følge opp vennene også😏) Jeg har tre, 12, 14 og 17 år, som jeg har fulgt opp alene siden vi skilte oss da yngste var 2. Far har kun sporadisk kontakt, og bare når det er fri. Så klart det er slitsomt! Men også fantastisk og givende! Tenk på hva du kan og må kutte på, delegere eller avlyse! Dagene går i ett noen år, sånn er det bare. Men man må ikke delta på alt, eller ha de mest spennende aktivitetene eller de mest innholdsrike feriene! Huset får flyte litt! Dine er relativt små enda, HI. Jeg merker godt en forskjell de siste to åra, når alle tre er mer selvstendige. Sett mannen i sving, avtal gjerne en fast dag i uka da du har frkveld. Det hjelper å ha en luke i hverdagen som ikke er altfor langt unna i tid! 

Anonymkode: 52a0c...9fe

[AnonymBruker]

Høres ut som du trenger å prioritere deg selv. ❤️ Sett av noen ettermiddager i uka hvor du skal gjøre noe DU har lyst til, som f. eks trene, gå i skogen, shoppe etc. Så får mannen ta ansvaret i hjemmet mens du finner på noe. Du får hentet deg inn, og mannen ta litt mer ansvar. Vinn vinn!.

Anonymkode: 8b763...fc3

[Caroline1986]

Skill deg! Da får du masse tid til deg selv!

Hehehe neida. Joda. Neida.

Men det går altså over. Ettersom barna bli eldre så blir det enklere. I mellomtiden må man dele på husarbeidet og ansvaret, og finne tid til seg selv. 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er virkelig utslitt av å være mamma. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger for å hente meg inn, ingenting hjelper lenger. Dagene og ukene bare går i ett; jobb og barn, husarbeid, gjøremål, møter... Mannen er en god pappa, men likevel faller den tyngste byrden på meg i hverdagen og forholdet skranter fordi jeg er sur og utslitt. Han forstår meg ikke og mener at familielivet ikke er så slitsomt som jeg føler. 

Begynner å føle meg helt kvalt, eksisterer jo ikke som egen person lenger. Hele livet handler om barna og jeg blir sprø. Var ikke akkurat dette jeg ønsket ut av livet akkurat. 

Skal det virkelig være slik å ha barn?? Når blir det bedre, når de blir ungdommer? Må man bare innse at livet er satt på vent de neste 15-20 årene når man får barn? Mine er nå 4 og 9 år, og jeg føler at det er veldig lite som har blitt bedre eller lettere. 

Er det flere her som føler det på samme måte, og hvordan takler dere det evt, uten å føle på daglig misnøye og være utslitt? 

Måtte bare få det ut, og er takknemlig for svar. 

TS 

Anonymkode: f969e...f9b

Jeg vil bare gi deg en annen virkelighet, uten å være ifordragelig(som enkelte andre).

Jeg klarte aldri å få barn. Jeg er også singel, og på en slik alder at det er for sent p få barn uansett.

Du er sliten av at ditt liv dreier seg kun om barn og det forstår jeg. Men jeg hadde bytttet mot deg når som helst!

Barnløshet og ensomhet er heller ikke noe å hige etter. Og er man over 40 er det umulig å finne på noe fordi alle har små barn. Så da sitter du der alene. Og akkurat nå så høres det sikkert deilig ut. Men kunne du tenke deg å være uten dine barn i fremtiden? Om det var mindre jobb? 
så nei, pris deg lykkelig for at du fikk barna dine, og tenk hver gang det er vanskelig hva alternativet hadde vært. 
Jeg kan live deg at du ikke ønsker mitt barnløse liv.

Anonymkode: 45b3c...ebf

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal fortelle deg min redning; turnusjobb. Alle sier det er så dritt og at jeg bør finne meg dagjobb, men jeg elsker turnus. 2-3 dager i uka leverer jeg på skole/bhg og har huset for meg selv til kl 14.30. Jeg gjør husarbeid med musikk, jeg handler, sover, ser på tv, besøker venninner, trener eller hva jeg vil. Jeg slipper å gjøre husarbeid/handling de 2-3 dagene i uka hvor jeg har dagvakt. Jeg får gjort det i mitt eget tempo og koser meg faktisk med det. Jobber hver 4. helg og har da fri to ukedager. Samme opplegg der, bare at mannen kan levere og jeg kan sove så lenge jeg vil. Noen dager har jeg bhg ungen hjemme, eller leverer sent/henter tidlig. 

Anonymkode: bc6d4...09a

Signerer denne! Jeg jobber i snitt 2,8 12 timers vakter i uken, 100%, det er gull! Får mer egentid til husarbeid, trening, soving u name it de dagene jeg har fri. Hadde følt meg totalt kvelt av en 08-16 jobb 100 % stilling😣

Anonymkode: 4de7d...b3a

[Caroline1986]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil bare gi deg en annen virkelighet, uten å være ifordragelig(som enkelte andre).

Jeg klarte aldri å få barn. Jeg er også singel, og på en slik alder at det er for sent p få barn uansett.

Du er sliten av at ditt liv dreier seg kun om barn og det forstår jeg. Men jeg hadde bytttet mot deg når som helst!

Barnløshet og ensomhet er heller ikke noe å hige etter. Og er man over 40 er det umulig å finne på noe fordi alle har små barn. Så da sitter du der alene. Og akkurat nå så høres det sikkert deilig ut. Men kunne du tenke deg å være uten dine barn i fremtiden? Om det var mindre jobb? 
så nei, pris deg lykkelig for at du fikk barna dine, og tenk hver gang det er vanskelig hva alternativet hadde vært. 
Jeg kan live deg at du ikke ønsker mitt barnløse liv.

Anonymkode: 45b3c...ebf

Dette er ca like hjelpsomt som å si «og husk å nyyyyyyyte denne tiden»😆

 

Det er altså helt umulig å prøve å være takknemlig for livet sitt bare fordi noen andre har det annerledes, særlig når man er dritt lei sitt eget liv.

 

[AnonymBruker]

Om mannen synes barnetiden er helt grei, så bør han ta mer ansvar så du kan ha mulighet til å slappe av. Kanskje dere kan ordne det så dere tar mer ansvar i perioder? 

Anonymkode: bd792...7b5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Caroline1986 skrev:

Dette er ca like hjelpsomt som å si «og husk å nyyyyyyyte denne tiden»😆

 

Det er altså helt umulig å prøve å være takknemlig for livet sitt bare fordi noen andre har det annerledes, særlig når man er dritt lei sitt eget liv.

 

Det er vel ikke det? For de aller fleste av oss så er det fint å få perspektiver på ting. Lykke er jo tett knyttet til takknemlighet. 

Det kommer jo selvsagt an på hvordan det kommuniseres, frekke og sure svar er aldri fruktbare. Men å bli minnet på at alternativet er verre synes jeg kan være ganske nyttig på mange områder i livet. 

Anonymkode: 8480b...26b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Caroline1986 skrev:

Dette er ca like hjelpsomt som å si «og husk å nyyyyyyyte denne tiden»😆

 

Det er altså helt umulig å prøve å være takknemlig for livet sitt bare fordi noen andre har det annerledes, særlig når man er dritt lei sitt eget liv.

 

Nei, det er det ikke. Jeg regner med at når nye mødre synes deg er slitsomt med barn så er det fordi de sammenligner seg med de uten, som virker som de har deg så fint etc. At det er tøft med barn vet alle , og du kan gjerne synes at det er helt innenfor å klage på hvor slitsomt, men jeg synes det er helt innenfor å fortelle en annen historie som kanskje gjør at man synes at det er verdt det, de tøffe stundene de må gjennom.

Anonymkode: 45b3c...ebf

[Caroline1986]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, det er det ikke. Jeg regner med at når nye mødre synes deg er slitsomt med barn så er det fordi de sammenligner seg med de uten, som virker som de har deg så fint etc. At det er tøft med barn vet alle , og du kan gjerne synes at det er helt innenfor å klage på hvor slitsomt, men jeg synes det er helt innenfor å fortelle en annen historie som kanskje gjør at man synes at det er verdt det, de tøffe stundene de må gjennom.

Anonymkode: 45b3c...ebf

For man kan ikke være lykkeligere uten barn enn med?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Caroline1986 skrev:

For man kan ikke være lykkeligere uten barn enn med?

Nei, det er da ikke det brukeren skriver?

Anonymkode: 8480b...26b