Spise en sjokoladebit uten dårlig samvittighet?

[AnonymBruker]

Etter et helt liv som overvektig, er jeg i gang med en livsstilsendring. Så lenge jeg kan huske (20 år iallefall) har jeg fått dårlig samvittighet hver gang jeg har spist noe «usunt». Det være seg en liten sjokoladebit, en hel plate, et kakestykke i bursdag eller en svær smågodtpose. Alltid. Uansett hva. 
 

For jeg vet jo veldig godt at jeg ikke burde. At det er min feil at vekta saaaaakte men sikkert har gått i feil retning hele livet.
 

Nå som jeg teller kalorier, ser jeg jo at det innimellom er plass til noe sjokolade/kake etc. Bursdagen jeg skal på i helga, blir første  gang med noe sukker på 3 veker. Jeg skal få plass til to små kakestykker i «regnskapet» mitt for uka.

Men da lurer jeg faktisk på om jeg for aller første gang kan kose meg med kake uten dårlig samvittighet? Altså ikkje kan som i «får lov» men som i «får til». Fordi det er planlagt og jeg vet det ikke spolerer prosjektet mitt. DET hadde vært nydelig det 😯

Andre som har slitt med dårlig samvittighet i årevis?

Anonymkode: 0d0f5...03b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke slitt med dårlig samvittighet, men jeg vet at det er vanlig. Etter hva jeg kan skjønne, er det veldig vanskelig å legge fra seg. Men de fleste ønsker ikke å legge det fra seg engang (gud vet hvorfor), så du er allerede milevis foran røkla.

Anonymkode: 236da...5df

[Pæretre]

Ja, jeg er litt i samme situasjon, jeg har kuttet ut søtt og snacks og spiser det kun om det serveres hos folk jeg besøker. Har vel ikke hatt så mye dårlig samvittighet for det jeg har spist gjennom årene, men jeg har jo tenkt over at jeg helst ikke burde spist det. 
Det å spise søtt hos noen som serverer, gir ingen dårlig samvittighet hos meg. Det er del av planen at jeg skal kunne spise det, i slike situasjoner. Merker det er en stor fordel å være avvent med søtt, for jeg ønsker meg ikke mer enn ett stykke. Før tok jeg gjerne flere, måtte liksom smake litt mer. Ikke nå, ikke behov for mer enn en smak. Sånn sett er det mer avslappende å spise kake hos besøk nå enn det var før. 

Lykke til videre med livsstilsendring! 

 

[AnonymBruker]

Synes det er trist at man skal ha dårlig samvittighet for å spise mat, uansett hva det er... men jeg vet akkurat hva du mener derimor og har slitt med det hele livet selv. Det som har hjulpet meg er nok ikke svaret som du vil høre, eller ikke mange tror er riktig: men jeg har lært å bare se på mat som mat. Ikke tenke på at dette er noe jeg skal ha dårlig samvittighet for - har du stjelt maten? Har du tatt den fra noen andre? Om man ikke har det... så er det vel egentlig ikke noe hjelp å ha dårlig samvittighet. Det sliter deg bare ut til slutt. 
 

Tror det kan hjelpe å litt etter litt tenke at kake er som noe som smaker godt og spis det stykket og kom over det, akkurat son at man spiser frukt og grønt og ikke tenker på hvor mye man har spist av det. JA det er sunnere. Men det er like usunt å være opphengt i at man hadde litt kake/kjeks/potetgull eller hva enn det var og ha dårlig samvittighet for det. Veldig «banalt» svar, jeg vet, men det har hjulpet meg psykisk. 

Anonymkode: 18be0...4fa

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært overvektig, og jeg har heller aldri hatt dårlig samvittighet for noe jeg har spist. Senest i dag spiste jeg pizza, men det var minst en måned siden sist jeg spiste det, så det spiller ingen rolle. Vanligvis spiser jeg hjemmelaget mat laget på ordentlige råvarer, og pizza kan fint være en del av det, såfremt det ikke er veldig ofte.

Kake spiser jeg bare en sjelden gang når jeg får det servert, og da også uten at jeg tenker spesielt over det i ettertid. For det man spiser sjelden og i små mengder, spiller da overhodet ingen rolle når det gjelder helse. (Eller vekt, for den del.)

Anonymkode: 70477...01f

[AnonymBruker]

Jeg er og har alltid vært slank, og jeg får ofte dårlig samvittighet når jeg spiser usunn mat. Det er nok fordi jeg føler jeg spiser usunn mat for ofte, og jeg vet at det ikke er bra for helsa å spise godteri flere dager i uka. For min del er løsningen at jeg prøver så godt jeg kan å unngå søtsakene på hverdagene og da føler jeg at jeg kan kose meg litt mer på helg.

Anonymkode: 82b7d...2b9

[AnonymBruker]

Du har dårlig samvittighet fordi du sikkert har brukt usunn mat når noe har vært negativt. Du må snu tankegangen din. Alle har både lov og godt av å unne seg litt sjokolade i blandt. Jobb med vekten din, vær aktiv, spis sunt, og snu tankegangen at sjokolade er fy fy. Det er det ikke i kontrollerte mengder. Tenk at kroppen din skal ha mat som gir deg nyttig næring først.  

Anonymkode: bf84a...1ef

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært slank, men får litt dårlig samvittighet hver gang jeg spiser noe usunt likevel, for det gjør jo ikke kroppen min godt. Samme om det er snakk om en sjokolade, en brødskive, et glass cola zero, en sukkerfri energidrikk, en neve rosiner. Det er ikke gode byggesteiner for kroppen min, samme om det er få kalorier i noe av det.

Anonymkode: 43c4f...786

[exictence]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Men da lurer jeg faktisk på om jeg for aller første gang kan kose meg med kake uten dårlig samvittighet? 

Ja

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Andre som har slitt med dårlig samvittighet i årevis?

Anonymkode: 0d0f5...03b

Nei, ikke alltid, men mange gange, ja. Men så lenge vekten er noen lunde nede og stabil, har jeg lært å nyte det jeg vil ha noen ganger. Men når vekten går opp, må jeg ta meg sammen med å ikke spise så mye av ting. Smake på det meste gir jeg meg lov til å nyte, men så er det stopp.

[Navani]

Jeg har aldri vært overvektig, men var bare et par kilo unna i vinter. Spiste hva jeg ville i ungdommen og var svært aktiv, så la aldri på meg noe før jeg skadet meg og ble tvunget til å være inaktiv. 

Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å spise litt sjokolade når jeg har lyst på. Jeg har alltid begrenset meg til f.eks kun 3 biter om det er ukedag, og prøver å holde meg til helgen og ikke overdrive for mye, men dårlig samvittighet får jeg ikke  Det tror jeg bare gjør alt verre, og er starten på et kroppssyn som kan bli skummelt.

Jeg vil heller nyte sjokoladen her og nå, og så er spist spist. Kan ikke gruble og bruke tid på å tenke hvorfor jeg spiste den sjokoladen, og at jeg skulle ha latt vær. Det eneste jeg angrer på er når jeg spiste litt for mye middag og får vondt i magen av det, og prøver å unngå den  

[AnonymBruker]

Personlig tror jeg ikke den dårlige samvittigeten kan skyldes maten eller vekta alene, men at det er sammensatt og har mer med psyken. 

Selv er jeg overvektig, men har aldri hatt dårlig samvittig når jeg spiser eller koser meg med noe. Jeg er ikke smellfeit, men veier sikkert et par kilo for mye. Likevell har jeg aldri følt på dårlig samvittighet. For min del tror jeg det er fordi jeg alltid har vært fornøyd med kroppen min, og meg selv, og aldri følt at tallet på vekta verken definerer meg eller andre som person. Det er min personlighet og mine verdier som definerer meg, ikke om jeg er tynn eller overvektig. Jeg blir litt trist når jeg hører at folk må inn i en bestemt vekt, eller inn i en bestemt klesstørrelse for å føle seg bra nok.

Jeg har aldri følt på dårlig samvittighet i forhold til mat, fordi jeg aldri har følt at jeg må ha en viss kropp, vekt eller fasong for å føle meg bra. 

Nå sier jeg ikke at det er feil av trådstarter, jeg er veldig glad for å høre at trådstarter gjør noe for sin egen del, og har satt seg et mål. Det er fantastisk! Det er viktig at man tar valg for sin egen del. Men, jeg tror ikke vi må glemme at mat og det å kose seg ikke nødvendigvis trenger å være synonymt med dårlig samvittighet, uansett om man er tynn, normalvektig eller overvektig.

Anonymkode: bbc98...616

[Gjest FemaleFuryFancies]

Slettet av bruker.

Endret 1. september 2021 av FemaleFuryFancies

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlig tror jeg ikke den dårlige samvittigeten kan skyldes maten eller vekta alene, men at det er sammensatt og har mer med psyken. 

Selv er jeg overvektig, men har aldri hatt dårlig samvittig når jeg spiser eller koser meg med noe. Jeg er ikke smellfeit, men veier sikkert et par kilo for mye. Likevell har jeg aldri følt på dårlig samvittighet. For min del tror jeg det er fordi jeg alltid har vært fornøyd med kroppen min, og meg selv, og aldri følt at tallet på vekta verken definerer meg eller andre som person. Det er min personlighet og mine verdier som definerer meg, ikke om jeg er tynn eller overvektig. Jeg blir litt trist når jeg hører at folk må inn i en bestemt vekt, eller inn i en bestemt klesstørrelse for å føle seg bra nok.

Jeg har aldri følt på dårlig samvittighet i forhold til mat, fordi jeg aldri har følt at jeg må ha en viss kropp, vekt eller fasong for å føle meg bra. 

Nå sier jeg ikke at det er feil av trådstarter, jeg er veldig glad for å høre at trådstarter gjør noe for sin egen del, og har satt seg et mål. Det er fantastisk! Det er viktig at man tar valg for sin egen del. Men, jeg tror ikke vi må glemme at mat og det å kose seg ikke nødvendigvis trenger å være synonymt med dårlig samvittighet, uansett om man er tynn, normalvektig eller overvektig.

Anonymkode: bbc98...616

Dårlig samvittighet er et sosialt fenomen. Man tenker på hva man burde, man er opptatt av hva andre mener.

Man kan ikke kose seg så lenge man tenker at det er galt å oppleve nytelse.

Anonymkode: 236da...5df

[SPOCA]

Jeg hadde dårlig samvittighet og følte mye skam fram til jeg bestemte meg for at det gadd jeg rett og slett ikke mer. Jeg orker ikke å føle dårlig samvittighet og skam for noe som egentlig ikke er noe å skamme seg over. Problemet er at man tenker sjokolade = bakgrunnen for at jeg ser ut som jeg gjør, og det er også mye stigma knyttet til dette. Det er en grunn til at jeg fikk slengt etter meg i butikken "sånne som deg fortjener ikke å leve" da jeg kjøpte meg en liten sjokolade for å feire at jeg hadde gått ned 30 kg. Fordi feite mennesker trigger noe i en del mennesker, man synes godt og mange mener at feite er det fordi de er late og udugelige. Andre lyter, f.eks alkoholmisbruk, kan skjules mye lettere.

Forøvrig er det interessant å se hvordan Koht hylles for sin åpenhet rundt kokainmisbruk, men hvis man skulle gjort det samme med mat ville reaksjonen vært: "No shit Sherlock, du sier ikke det? Hva med å ta deg sammen?". Det er mindre skamfullt, egentlig, å stå fram med noe man har klart å skjule fordi man ellers virker normal, enn å stå fram med noe som er åpenbart. For når man har sett i ørten år, har man jo også kunne gjøre noe med det i ørten år. Det man ser, er det som er fakta. 

Jeg har gått ned over 85 kg, og for over seks år siden bestemte jeg meg for at dette gadd jeg ikke mer. Jeg gadd ikke mer å føle skam og skyldfølelse. Så det jeg gjorde var å omgjøre alle matvarer til kalorier, og jeg skiller ikke mellom typen kalorier. Det betyr at hvis jeg formodelig en dag får lyst på fem sjokolader, kan jeg fint spise det, men da ryker mye annet i kaloribudsjettet. Stort sett blir jo dette selvbegrensende fordi mitt mål hver dag er å kunne spise mest mulig for minst mulig kalorier. Ingenting er bedre enn å spise en rett eller et måltid som nesten ikke innehar kalorier. 

Ikke misforstå. Jeg er ganske generøs i mine kalorier, og spiser mellom 2-2500 kalorier om dagen. Men tankegangen har befridd meg fra den elendige skyld/skamfølelsen som preget mitt liv i så mange år. 

Endret 25. september 2020 av SPOCA

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for mange svar 😊 Jeg tror nok også at det er mye psykisk. Mulig jeg ordla meg feil, men jeg er egentlig ganske optimistisk mtp dette altså. Jeg ser liksom for meg at den følelsen av å ha «gjort noe gale» vil forsvinne når søtsakene har en plan. Når det er noe jeg bevisst velger å spise fordi jeg vil og vet jeg har «råd» (mtp kalorier), heller enn «nei, klarte ikke å la være i dag heller nei...dust...». Det gleder jeg meg enormt til. Slitsomt med så dårlig forhold til mat.
 

Men jeg er nervøs for å spise sånt første gang, og det er fordi jeg er nervøs for hvordan kroppen reagerer med søtsug. Det kjenner jeg ikke på nå, og det er sååååå deilig! Føles litt som når du har et fælt myggstikk, som klør noe infernalsk. Nå har jeg endelig klart å la være å klø lenge nok til at det Ikke lengre er vanskelig la være å klø. Men er redd i det du begynner å klø bare litt, så kommer det tilbake med full styrke 😅 men vi får se! Da er det bare å holde ut noen dager evt, så har jeg jo nå kjent at det forsvinner.

Anonymkode: 0d0f5...03b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Takk for mange svar 😊 Jeg tror nok også at det er mye psykisk. Mulig jeg ordla meg feil, men jeg er egentlig ganske optimistisk mtp dette altså. Jeg ser liksom for meg at den følelsen av å ha «gjort noe gale» vil forsvinne når søtsakene har en plan. Når det er noe jeg bevisst velger å spise fordi jeg vil og vet jeg har «råd» (mtp kalorier), heller enn «nei, klarte ikke å la være i dag heller nei...dust...». Det gleder jeg meg enormt til. Slitsomt med så dårlig forhold til mat.

Men jeg er nervøs for å spise sånt første gang, og det er fordi jeg er nervøs for hvordan kroppen reagerer med søtsug. Det kjenner jeg ikke på nå, og det er sååååå deilig! Føles litt som når du har et fælt myggstikk, som klør noe infernalsk. Nå har jeg endelig klart å la være å klø lenge nok til at det Ikke lengre er vanskelig la være å klø. Men er redd i det du begynner å klø bare litt, så kommer det tilbake med full styrke 😅 men vi får se! Da er det bare å holde ut noen dager evt, så har jeg jo nå kjent at det forsvinner.

Anonymkode: 0d0f5...03b

Det er helt normalt å være nervøs, og det kan ta tid før det slutter å føles skummelt. Men du er på god vei, du tenker riktig. Når du bevisst velger å spise søtsaker, fordi du har lyst på det, og ikke fordi du ikke klarer å la være - noe du ikke klarer om du har dårlig samvittighet for det - vil suget etterhvert bli svakere og svakere, ikke nødvendigvis forsvinne - for søtsaker er jo godt - men det vil bli håndterlig, du vil føle at du, helt genuint, bestemmer selv.

Anonymkode: 236da...5df

[AnonymBruker]

Jeg har ikke dårlig samvittighet når det å spise søtt er planlagt eller en del av kaloriregnskapet. Da nyyyter jeg sjokoladen til det fulle. Men når jeg blir "prakket på" kaker jeg ikke har lyst på, feks på jobb, på besøk, så får jeg ikke akkurat dårlig samvittighet, men jeg spiser det kakestykket uten glede, men med mest irritasjon. Må øve meg på å klare å si nei.

Anonymkode: e6a9d...c64

[AnonymBruker]

Jeg har aldri slitt med dårlig samvittighet for å spise mat, men har hatt mye følelser rundt å spise i sosiale sammenhenger. Typ, tanker om hva man bør spise og hvor mye. Jeg syntes det var utrolig befriende å erkjenne at for meg så er ikke kake, sjokolade, potetgull osv kos og nytelse, det smaker ikke annet enn søtt/salt og jeg synes en rå paprika gir mer glede smaksmessig. Dessuten så funker ikke kroppen min godt etter inntak av sukker. Jeg forventet at disse tingene skulle gi meg kos og nytelse fordi verden forteller at det skal det, men da jeg kjente etter oppdaget jeg at de ikke egentlig gir meg noe. Så da det gikk opp for meg at det ikke er tvang til å ta kake i en bursdag så var det utrolig befriende.

Poenget mitt er ikke at du ikke skal ha "lov" til å ta kake i selskap. Du må finne din vei og hva som funker for deg. Men jeg tror mange kan få en aha opplevelse ved å kjenne på og være nysgjerrig når de tar kakestykket/sjokoladen. Ta deg et øyeblikk og kjenn på smaken. Er det godt for deg? Kjenn etterpå, ga det deg en glede du ikke kunne fått uten? Gjør smaken at du føler at søtsuget/behovet blir slukket, eller kjenner du at du bare vil ha mer? Hva føler du om den reaksjonen du fikk? Hvis du ikke skulle spise kake, føler du et ubehag over det pga sosialt stigma eller hadde det føltes helt ok? Om du føler det er sosialt vanskelig å si nei, takk, hvorfor? Basically, kjenn på om kakestykket gir DEG noe. Om det gjør det så er det ingenting å ha dårlig samvittighet for, og kos deg. Om det ikke gir deg noe, så har du erfart det og kan ha god samvittighet for det også. 

Anonymkode: df401...dae

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri slitt med dårlig samvittighet for å spise mat, men har hatt mye følelser rundt å spise i sosiale sammenhenger. Typ, tanker om hva man bør spise og hvor mye. Jeg syntes det var utrolig befriende å erkjenne at for meg så er ikke kake, sjokolade, potetgull osv kos og nytelse, det smaker ikke annet enn søtt/salt og jeg synes en rå paprika gir mer glede smaksmessig. Dessuten så funker ikke kroppen min godt etter inntak av sukker. Jeg forventet at disse tingene skulle gi meg kos og nytelse fordi verden forteller at det skal det, men da jeg kjente etter oppdaget jeg at de ikke egentlig gir meg noe. Så da det gikk opp for meg at det ikke er tvang til å ta kake i en bursdag så var det utrolig befriende.

Poenget mitt er ikke at du ikke skal ha "lov" til å ta kake i selskap. Du må finne din vei og hva som funker for deg. Men jeg tror mange kan få en aha opplevelse ved å kjenne på og være nysgjerrig når de tar kakestykket/sjokoladen. Ta deg et øyeblikk og kjenn på smaken. Er det godt for deg? Kjenn etterpå, ga det deg en glede du ikke kunne fått uten? Gjør smaken at du føler at søtsuget/behovet blir slukket, eller kjenner du at du bare vil ha mer? Hva føler du om den reaksjonen du fikk? Hvis du ikke skulle spise kake, føler du et ubehag over det pga sosialt stigma eller hadde det føltes helt ok? Om du føler det er sosialt vanskelig å si nei, takk, hvorfor? Basically, kjenn på om kakestykket gir DEG noe. Om det gjør det så er det ingenting å ha dårlig samvittighet for, og kos deg. Om det ikke gir deg noe, så har du erfart det og kan ha god samvittighet for det også. 

Anonymkode: df401...dae

Oi! Der formulerte du veldig fint tanker jeg selv har, men ikke har reflektert skikkelig over.

Jeg har hatt "dårlig samvittighet" for at jeg ikke nyter sukkermat og junk på samme måte som alle forteller meg at man skal. Når jeg har sagt som deg at jeg faktisk nyter skikkelig mat, grønnsaker og frukt, at det gir meg et større velbehag så tror alle alltid at jeg har stålvilje eller et forstyrret forhold til mat. Sannheten er at det koster meg ingenting å avstå, og at jeg virkelig sitter og nyter et saftig sprøtt eple uten å savne noe annet. 

Anonymkode: e21c0...249