Singel..............

[tobo]

Enig med lillebille. Slutte å skrive stygge ting om deg selv. "tving" deg til å la være. Veldig destruktivt.

[Anglofil]

Jeg ble også mobbet, men det er ingen forklaring på at jeg ikke hadde suksess. Ei heller at du ikke har suksess. Når vi mennesker mislykkes med noe så er vi flike til å finne forklaringer på dette. Etter at vi har overbevist oss selv om disse forklaringene bruker vi disse som unnskyldninger når vi mislykkes. Dette er et problem fordi det tar vekk fokuset fra de områdene vi er gode på, og de tingene vi kan forbedre. At du ble mobbet kan du ikke gjøre noe med, du må heller integrere de erfaringene og gjøre de til en fordel.

Jeg nevnte frykt i min kommentar over. Du har holdt taler så mange ganger at frykten er borte. Ta de tingene du frykter når det gjelder gutter, og start og møt frykten. Den går som nevnt ikke bort etter hvert som du blir eldre.

Å tro er å se. Det vil si at dersom du tror at gutter er interessert i deg, så ser du det også. Tror du ikke at de er interessert vil du heller ikke se de små signalene som viser at de faktisk er interessert. Da jeg var rundt 20 år trodde ikke jeg at jenter var interessert i meg. Dette hadde den konsekvensen at jeg ikke så de små signalene jenter sendte som var interesseindikatorer. Jeg så derimot de signalene som var disinteresseindikatorer.

Du kan bare begynne å overbevise deg selv om at alle gutter er interessert i deg. Da vil du se at mange gutter faktisk er interessert.

←

Jeg begrunner ikke min frykt for å ta kontakt med gutter på et videre romantisk plan, med at jeg har blitt mobbet, men at det har hatt en innvirkning på meg, fordi mobberne i seg selv var gutter. Du sier at du ikke ble påvirket av det i det senere liv, vel, vi har alle forskjellige måter å ta det til oss, og hvorvidt man gjør det eller ikke er helt individuelt fra person til person. Jeg har blitt formet av at jeg ble mobbet, det har gjort meg obs for dem rundt meg, i tillegg sitter også det faktum igjen at disse mobberne var gutter. Men du kan ikke si at jeg ikke har blitt påvirket av dette, fordi alle er forskjellige, og fint at du ikke har tatt det å bli mobbet til deg, men det har jeg, dessverre. Det betyr ikke at jeg ønsker at andre skal gå rundt og synes synd på meg, men for meg er dette en realitet, om enn ikke for deg.

Du snakker om å se. Å se er å tro. Vel, det er nettopp det jeg har gjort, og bommet kraftig. Det virker som du tror jeg utdyper mine følelser uten erfaring eller kunnskap. Vel, det var akkurat her jeg bommet kraftig, også dette har ført til en økt frykt for å knytte meg videre til gutter. Dette fordi jeg en gang trodde at jeg hadde rett i at en faktisk var glad i meg, at en brydde seg om meg, at en flørtet med meg, at vi hadde en gjensidig forståelse. Dette førte til at jeg også sa det til denne personen, for så å bli avvist på en ganske feig måte(han ga meg aldri noe svar, enda jeg satt der og ventet, derfor gikk jeg tilslutt). Ja, svært mange har blitt avvist, jeg ikke den eneste, men det betyr ikke at denne hendelsen ikke influerer meg lenger, jeg var tross alt glad i denne personen i over 4 år.

Vi har alle våre grunner, jeg synes det er litt lettvindt å bare blåse det av med at; "jeg ble ikke berørt av den hendelsen, så da kan umulig noen andre ha blitt det".

Mvh Yvonne

Endret 13. august 2005 av yvonne

[Anglofil]

Parringsritualet starter med øyekontakt. Deretter er det "hånd mot arm" og så "hånd i hånd" osv. (Det fungerer ikke alltid slik, men ofte må man gjennom disse stegene for å bygge nødvendig tillit) Du begynner med øyekontakt. Hold denne lenger enn normalt, men ikke stirr. Det er scary. Deretter kan du "tilfeldig" berøre armene hans. F.eks. i forbindelse med en spøk dytte borti.

←

Det er ikke slik at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre når det kommer til dette punktet. Det jeg finner vanskelig er å komme videre enn dette, fordi jeg er redd for å bli avvist.

Mvh Yvonne

[Anglofil]

Hvilken rolle spiller det om noen ikke liker deg? Man kan trene bort det å være sjenert.

←

Er innlegget ment til meg eller trådstarter?

Selv har jeg aldri hatt noe problem med å være for meg selv og være selvstendig, man kan ikke bli likt av alle. For meg er det derimot viktig å bli likt av de jeg ser på som venner, og jeg er ikke noe redd for å si det. Det betyr dermed ikke sagt at jeg ønsker at de må like mine meninger, men at de aksepterer hvem jeg er. Det handler om selvfølelse, om å føle seg verdig og nyttig. Der kommer jeg kanskje litt tilbake til fra den tiden jeg ble mobbet, om at jeg er nok søkende etter å finne noen som er glad i meg for den jeg er.

Man kan kanskje si at sjenerthet kan trenes bort, men ikke alt, for min del, noe vil nok alltid ligge der. Jeg vil alltid være den stille og rolige jenta, som sier noe hvis hun har noe fornuftig å si(med mindre det er her ). Men den store sjenertheten, kan nok trenes opp, selvom jeg nok aldri vil føle meg helt komfortabel med situasjoner jeg unngikk før, slik som fester o.l.

Mvh Yvonne

[Isabel]

sukk.. henger meg på jeg og, kjenner meg for godt igjen... desverre! Er veldig "flink" i å flørte, men straks det blir noe mer alvorlig - flipper jeg helt ut!! blir helt skipla, og liksom "HVA SKJER????".......

[reddelinnea]

Går det ann å trene på å ikke være sjenert? Hvordan gjør man det?

[reddelinnea]

Jeg kommer aldri til å få meg noen kjæreste. Når jeg ikke tør å se noen inn i øynene. Og kjærester må se hverandre inn i øynene på en måte.

[reddelinnea]

Også må vell kjærester prate til hverandre.. Litt dumt å være helt stumme lissom...

[Gjest gjest1]

Også må vell kjærester prate til hverandre.. Litt dumt å være helt stumme lissom...

←

Ja, det er litt dumt.

Det kommer Linnea. Jeg har lest mange innlegg av deg her inne, og sitter igjen med følgende ting:

1. Du er en sterk person, selv om du ikke tror det selv. Du skriver godt, du er flink til å beskrive følelser og du svarer på ett og annet innlegg som overhode ikke er dumt, teit eller negativt.

2. Kanskje du har levd med denne angsten din så lenge at du har angst for å bli frisk? Fordi du ikke har kjent på hvordan det er å ikke ha angst hele tiden.

Du blir ikke bedre av å bare tenke negativt. Du må ta til deg litt komplimenter også. Takke for dem i det minste, selv om du ikke tror på det.

3. Ingen er så håpløse som du sier du er. INGEN. Du er en person med store plager, ja, men du kan bli frisk du også. Du dør ikke av å ha øyekontakt. Prøv med psykologen din først. Ha øyekontakt med h*n. Hva er det verste som kan skje?

4. Du er ikke mislykka, spesielt unormal eller hva som helst annet selv om du ikke har vært i noe forhold. Det sitter mange i din båt! Du er ikke alene om det. Du er heller ikke alene om å ha angst, være redd osv. Og i hvert fall ikke alene om å være redd i forhold til det andre kjønn.

5. Jeg syns du er flott, jeg!

Send gjerne en PM om du føler for det.

[Mezzo]

Også må vell kjærester prate til hverandre.. Litt dumt å være helt stumme lissom...

←

Du har humor og selvironi - det liker jeg!

Linnea, jeg får virkelig lyst å bli bedre kjent med deg. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver om livet ditt, selvbildet osv.

God til deg!

[reddelinnea]

Tusen takk for klemmen.

Dere er så snille....