Gå til innhold

Singel..............


reddelinnea

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Reddelinnea: Du har i alle fall ikke noe å være flau over. Enig med Foxy i at man ikke er mer vellykket om man har hatt kjæreste. Forstår godt hvordan du har det etter 18 år uten noe "skikkelig" forhold selv.. synes også det var flaut før, men prøver å tenke at det ikke er meg det er noe i veien med. Vi har bare ikke funnet noen som er bra nok ennå, ikke sant ;) Prøv å begynne med de andre problemene dine - hvis du får hjelp for sosialangsten din og sakte men sikkert klarer å ta kontakt med mennesker, så går det helt sikkert lettere etterhvert. Du er jo bare 25 år ennå! Ønsker deg lykke til :klem: Det er ikke noe galt med deg, det må du ikke tro heller.

Yvonne: Du er helt tydelig en kjempesterk person :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:tristbla:

Reddelinnea: Du har i alle fall ikke noe å være flau over. Enig med Foxy i at man ikke er mer vellykket om man har hatt kjæreste. Forstår godt hvordan du har det etter 18 år uten noe "skikkelig" forhold selv.. synes også det var flaut før, men prøver å tenke at det ikke er meg det er noe i veien med. Vi har bare ikke funnet noen som er bra nok ennå, ikke sant ;) Prøv å begynne med de andre problemene dine - hvis du får hjelp for sosialangsten din og sakte men sikkert klarer å ta kontakt med mennesker, så går det helt sikkert lettere etterhvert. Du er jo bare 25 år ennå! Ønsker deg lykke til :klem: Det er ikke noe galt med deg, det må du ikke tro heller.

Yvonne: Du er helt tydelig en kjempesterk person :klem:

Jeg får hjelp mot sosialangsten min. :tristbla: Men det hjelper ikke. Jeg har hatt sosialangst siden jeg nesten var født og har fått så mye hjelp. At jeg begynner å lure på om jeg kommer til å bli noe bedre.

Synes ikke at livet blir noe lettere jeg, bare mye værre. :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en veldig svak person.  :tristbla:

Neida, du har dine styrker du også, men det kan være vanskelig å finne noen ganger. Men jeg vet at du har dine styrker, som f. eks er du flink til å sette ord på dine følelser og du er flink til å skrive her inne. I tillegg er du den flotte personen du er, og det er en styrke i seg selv.

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Neida, du har dine styrker du også, men det kan være vanskelig å finne noen ganger. Men jeg vet at du har dine styrker, som f. eks er du flink til å sette ord på dine følelser og du er flink til å skrive her inne. I tillegg er du den flotte personen du er, og det er en styrke i seg selv.

Mvh Yvonne :heiajente:

Tusen takk yvonne. Jeg synes du er så snill og hyggelig. :klem:

Jeg føler meg ikke noe flott. Føler meg som en dritt. :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har styrker og svakheter. Du må sette pris på de sterke sidene dine og jobbe med de svake. Uten svakheter hadde vi ikke vært menneskelige, vet du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk yvonne. Jeg synes du er så snill og hyggelig.  :klem:

Jeg føler meg ikke noe flott. Føler meg som en dritt. :tristbla:

Det har du ingen grunn til, absolutt ikke. Og vi alle kan gjøre feil i livet, inklusive meg, og noen ganger føler jeg meg dårlig, men slik er dessverre livet. Men jeg vil at du skal vite at du ikke er alene, og du er flott - rett og slett. :)

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har styrker og svakheter. Du må sette pris på de sterke sidene dine og jobbe med de svake. Uten svakheter hadde vi ikke vært menneskelige, vet du :)

Hva er de sterke sidene mine?

Jeg finner ingenting.

Det hjelper ikke for meg å skrive om problemer ol. her inne. Blir ikke noe bedre av det. Jeg har bare så lyst til å bli normal jeg. Vite hvordan glede og livsglede kjennes.

Hilsen meg med masse svakheter. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er de sterke sidene mine?

Jeg finner ingenting.

Det hjelper ikke for meg å skrive om problemer ol. her inne. Blir ikke noe bedre av det. Jeg har bare så lyst til å bli normal jeg. Vite hvordan glede og livsglede kjennes.

Hilsen meg med masse svakheter. :sjenert:

Du er tøff - fordi du tør å skrive det du skriver her inne.

Du har et godt hjerte - gjennom den måten du er.

Det er sterke sider som mange vil gjerne ha, og som beundres av sikkert flere enn meg.

Mvh Yvonne :heiajente:

Endret av yvonne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikker på at du har mange sterke sider. Yvonne kom med noen gode eksempler.. ellers har jeg dessverre ikke så mye peiling på angst, men en ting er sikkert; du skal ikke skamme deg over å være den du er :) Alle har svake sider - altså er du normal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er singel jeg og det er veldig flaut og pinlig siden jeg er 25 år og aldri vært sammen med noen. Jeg har ikke pratet med noen gutter engang, ikke holt i hånda heller. Jeg er helt uerfaren. Men jeg klarer bare ikke å ha øyekontakt fordi jeg har sånn sosialangst.

Når det gjelder erfaring så foreslår jeg at du tar ting gradvis. Det menneskelige parringsritualet begynner med øyekontakt, så start der.

I dag føler du en frykt for å holde øyekontakt. Frykt kan noen ganger hindre oss i å oppnå det vi vil. Frykten vil ikke forsvinne av seg selv med tiden. Frykten forsvinner først når vi har gjort det vi frykter flere ganger.

Start med å bli kvitt frykten for å holde øyekontakt. Den eneste måten å gjøre det på er å begynne å holde øyekontakt. Du vil føle frykten hver gang i starten. Men vil du la denne frykten hindre deg i å oppnå det du ønsker?

Frykten for å holde øyekontakt er unødvendig fordi det kan ikke skje noe som skader deg dersom du gjør dette på vanlig måte.

Husk igjen at frykt aldri forsvinner av seg selv med tiden. Den forsvinner kun når du har gjort det du frykter mange nok ganger.

Det er ikke flaut å være 25 år og singel. Det finnes mange som er single i den alderen. Og mange har dårlige erfaringer som de sliter med. De erfaringene slipper du. Dessuten kan ingen se på deg at du ikke har noen erfaringer. Du kunne like vært nylig skilt etter å ha vært gift siden du var 18 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette har selvsagt preget meg en del, fordi det forsterker en følelse av å måtte bli ufrivillig alene. Det at jeg ble mobbet i mange år har helt klart preget meg, redselen for å gjøre noe galt er stor, spesielt når det kommer til kjærligheten og det mannelige kjønn. Jeg klarer meg bra ellers i livet, har gode venner, har gjort det bra på skolen, skal begynne på studier, har trent mye, og er aktiv politisk. Men å kunne uttrykke mine innerste romantiske følelser forblir vanskelig. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg gjør det, blir fryktelig sjenert, osv. Jeg er generelt sett sjenert, men når det gjelder kjærligheten så blir det annerledes. Jeg har ikke noe problem å holde 17. mai-taler eller engasjere meg ellers, men å rett og slett få meg selv til å tro at en gutt faktisk kan like meg, finner jeg fryktelig vanskelig. Jeg liker meg selv, men har vanskeligheter med å forstå at andre gjør det.

Derfor har jeg kommet i en ond sirkel, hvor jeg føler meg misslykket fordi jeg ikke får meg kjæreste, at jeg ikke får uttrykt meg slik jeg vil, samtidig som jeg vil "finne den rette", eller ihvertfall en som er glad i meg. Ja, jeg er jomfru og ukyssa, det plager meg ikke, for jeg vil vente på noen som fortjener det, men jeg sliter med følelsen av å ikke bli elsket.

a

Mvh Yvonne :heiajente:

Jeg ble også mobbet, men det er ingen forklaring på at jeg ikke hadde suksess. Ei heller at du ikke har suksess. Når vi mennesker mislykkes med noe så er vi flike til å finne forklaringer på dette. Etter at vi har overbevist oss selv om disse forklaringene bruker vi disse som unnskyldninger når vi mislykkes. Dette er et problem fordi det tar vekk fokuset fra de områdene vi er gode på, og de tingene vi kan forbedre. At du ble mobbet kan du ikke gjøre noe med, du må heller integrere de erfaringene og gjøre de til en fordel.

Jeg nevnte frykt i min kommentar over. Du har holdt taler så mange ganger at frykten er borte. Ta de tingene du frykter når det gjelder gutter, og start og møt frykten. Den går som nevnt ikke bort etter hvert som du blir eldre.

Å tro er å se. Det vil si at dersom du tror at gutter er interessert i deg, så ser du det også. Tror du ikke at de er interessert vil du heller ikke se de små signalene som viser at de faktisk er interessert. Da jeg var rundt 20 år trodde ikke jeg at jenter var interessert i meg. Dette hadde den konsekvensen at jeg ikke så de små signalene jenter sendte som var interesseindikatorer. Jeg så derimot de signalene som var disinteresseindikatorer.

Du kan bare begynne å overbevise deg selv om at alle gutter er interessert i deg. Da vil du se at mange gutter faktisk er interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det legger seg på ens tanker og bevissthet, man vil gjerne gjøre noe annet, men er for redd og tør ikke. Jeg har ikke problemer med å bli venner med gutter, men noe mer blir vanskelig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram, hvordan jeg skal oppføre meg, hva som er "lov" og ikke "lov".

Mvh Yvonne :heiajente:

Parringsritualet starter med øyekontakt. Deretter er det "hånd mot arm" og så "hånd i hånd" osv. (Det fungerer ikke alltid slik, men ofte må man gjennom disse stegene for å bygge nødvendig tillit) Du begynner med øyekontakt. Hold denne lenger enn normalt, men ikke stirr. Det er scary. Deretter kan du "tilfeldig" berøre armene hans. F.eks. i forbindelse med en spøk dytte borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

:tristbla:

Når det gjelder erfaring så foreslår jeg at du tar ting gradvis. Det menneskelige parringsritualet begynner med øyekontakt, så start der.

I dag føler du en frykt for å holde øyekontakt. Frykt kan noen ganger hindre oss i å oppnå det vi vil. Frykten vil ikke forsvinne av seg selv med tiden. Frykten forsvinner først når vi har gjort det vi frykter flere ganger.

Start med å bli kvitt frykten for å holde øyekontakt. Den eneste måten å gjøre det på er å begynne å holde øyekontakt. Du vil føle frykten hver gang i starten. Men vil du la denne frykten hindre deg i å oppnå det du ønsker?

Frykten for å holde øyekontakt er unødvendig fordi det kan ikke skje noe som skader deg dersom du gjør dette på vanlig måte.

Husk igjen at frykt aldri forsvinner av seg selv med tiden. Den forsvinner kun når du har gjort det du frykter mange nok ganger.

Det er ikke flaut å være 25 år og singel. Det finnes mange som er single i den alderen. Og mange har dårlige erfaringer som de sliter med. De erfaringene slipper du. Dessuten kan ingen se på deg at du ikke har noen erfaringer. Du kunne like vært nylig skilt etter å ha vært gift siden du var 18 år.

Jeg tør ikke å ha øyekontakt. Det er så skummelt å se inn i andres øyne. Tør bare ikke jeg. Jeg ser bare rett ned i bakken jeg da. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rolle spiller det om noen ikke liker deg? Man kan trene bort det å være sjenert.

Jeg tror ikke at noen kan like meg. Jeg duger ikke noe. :tristbla::sur:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjestelisa

Hva om du jobber litt gradvis med sjenansen? Og for eksempel begynner med å se ekspeditøren i øynene og smile når du er på butikken? Så, når du blir vant til det, kan du kanskje ønske ham/henne en god dag eller god helg før du går, eller komme med en liten kommentar om været. Etter det kan du kanskje ta noen turer på cafe? Etter hvert vil du kanskje være i stand til å melde deg på at kurs eller begynne med en annen fritidsaktivitet.

Jeg kan anbefale å oppsøke det kommunale dagsenteret (heter det psykiatrisk dagsenter, tro :klø:), der kan du fint bare komme innom og sitte foran dataskjermen, eller drikke kaffe og lese avisen den første tida, så kan du begynne å hilse på de andre brukerne etterhvert når du føler deg klar for det. De andre som bruker dagsenteret er også vanlige folk som sliter litt, så jeg tror du vil møte koselige folk der.

Ananas hadde også et godt råd, tror det var i en av de andre trådene dine, om positiv tenkning (kognitiv tenking, heter det vel kanskje) - det hjelper å lete etter positive ting i livet, og prøve å se lyst på ting.

Håper du finner energi til å jobbe deg, om ikke ut av angsten, så ihvertfall til et nivå der den ikke ødelegger for livsutfoldelsen din. Det er hard jobbing, men jeg er sikker på at du kan klare det :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at noen kan like meg. Jeg duger ikke noe.  :tristbla:  :sur:

Du bør prøve å tenke mer positivt om deg selv. Det vi tror om oss selv signaliserer vi ofte ut.

Og ikke minst slutte å skrive så negativt om deg selv. Når du skriver det .. ser du det - - og når du leser det - da blir det "sant". For hver gang du skriver noe negativt om deg selv - tror du enda mer på det.

Du har helt sikkert masse positivt å å bidra med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...