Vanskelig forhold med svigerinne

[AnonymBruker]

Hei! 
(dette er et langt innlegg). 
Jeg har vært sammen med mannen i 10 år, gift i 3 år. 
Jeg har hele tiden hatt litt vansker med å komme inn i svigerfamilien da de er litt «spesielle». Det er en familie hvor det er mye konkurranse, perfekt fasade, og de er litt bedre vitere. 
Svigerfamilien har aldri vist interesse for meg eller mitt liv, men de har på en måte godtatt meg (tror jeg). 
Mannen min har en søster (hun er ett par år eldre enn meg), hun har alltid vært helt grei, men aldri inkludert meg noe særlig (de er en veldig sammensveiset familie og jeg har vært mye alene på familietilsetninger). 
Vi (Svigerinne og jeg) har på en måte alltid hatt et litt anstrengt forhold. Hun har alltid trengt å hevde seg selv veldig da vi har vært sammen (altså hele svigerfamilien), ved å fortelle om hennes fantastiske liv, hvor mye penger ho har, hvordan alle ser opp til henne, at alle snakker om hvor tynn og sprek ho er osv. Jeg har alltid vært litt forsiktig av meg og det tok lang tid før jeg ble varm i trøya. 
Jeg har vel på en måte alltid sett på henne som en slags storesøster tror jeg. Jeg er enebarn og alltid drømt om å ha en søster (hun var ferdig utdannet da jeg og mannen ble sammen, jeg hadde akkurat startet på min utdannelse). 
Jeg tror hun tolererte meg da jeg var yngre nettopp fordi jeg kanskje spurte henne om ting, snakket om utfordringer (skole, pensum osv) og jeg tror vi kom inn i et veldig skjevfordelt maktforhold (hun hadde mye makt da jeg fikk henne til å føle seg klok og hun så på meg som en type lærling som trenger henne for at jeg skal klare meg). 
Svigerfamilien setter også svigerinna mi veldig høyt, hun er yndlingen og den som får mest (svigersforeldrene sier dette rett ut). Hun får alltid masse oppmerksomhet (det er en familie med mange gutter, hun er den eneste jenta) og hun har hele tiden fått veldig, veldig mye skryt. 
For rundt 5/6 år siden ble min svigerinne skilt og den perfekte fasaden hennes forsvant. Hun måtte flytte inn til svigerforeldrene med barnet sitt, og designerklær måtte byttes ut med klær som passet lommeboka hennes. Under denne perioden kom jeg og svigerinne veldig nærme, jeg hjalp henne med barnet hennes (hun jobber skift), introduserte henne for venninnene mine (da hun ikke har så mange venninner selv) og vi ble på en måte veldig veldig nærme. Men under denne perioden vi kom nærmere la jeg merke til at ho brukte meg for å hevde seg selv. Jeg har aldri vært spesielt flink med trening, sport eller utholdenhet men vi begynte på håndball sammen. Hun ble raskt mye flinkere enn meg og på den tiden startet hun å erte meg for at jeg var så mye dårligere (helst foran resten av svigerfamilien). Etterhvert eskalerte det og hun fikk familien til å være med på å rakke meg ned (vi hadde ukentlige familiemiddager) og på et tidspunkt var det nye høydepunktet å latterliggjøre utdannelsen min. Vi begge har en utdannelse innen mennesker men i to ulike retninger. Hun fikk med seg både svigerfar og svigermor og kommentarer som «alle kan ta den utdannselsen du har» «bare mindre smarte folk tar den utdannelsen» og «utdannelsen din er en tulleutdannelse og ingen i sitt rette sinn går den retningen». Jeg godtok mye for jeg visste at ho var langt nede på den tiden og tenkte at ho trengte å få det «ut». Jeg klarte vel å leve under erting i 2 år og til slutt orket jeg ikke mer og tok mindre kontakt med henne. Hun startet med å innynde seg hos min familie og mine venninner og tok etterhvert over min rolle i mine relasjoner. Jo mer på hun var desto mer trakk jeg meg selv ut. Jeg har aldri fortalt hverken min familie eller mine venner om hvordan hun har behandlet meg, men etter en tid klarte jeg ikke mer og forklarte hvordan relasjonen jeg og min svigerinne hadde oss i mellom. Både familien min og vennene mine ble helt satt ut for de hadde blitt fortalt at vi er verdens beste venninner.  
Den dagen i dag er ting helt kjølig. Hun har helt sluttet å snakke med meg og bare ignorerer meg. Pga at hun er familiens overhodet har også resten av svigerfamilien sluttet å snakke med meg og vil ikke vite noe om meg og mitt liv. 
Så nå trenger jeg råd fra dere om hvordan jeg kan forholde meg til svigers. Mannen er helt desperat (som sagt de er en «spesiell» familie) etter å bli godtatt og ønsker så inderlig at jeg skal unnskylde meg for at jeg har reagert og få et godt forhold til svigerinnen min igjen, slik at vi begge kommer inn i varmen igjen. 
På en måte hadde det vært enklere, men på en annen måte vet jeg ikke hva jeg skal unnskylde meg for? Jeg har aldri sagt noe stygt til svigerfamilien min, jeg har bare gjort at min familie og mine venner har trekt seg litt lengre vekk fra min svigerinne. 
 

(I dag har min svigerinne det veldig bra,ho har fått et nytt barn, ny mann og nytt fint hus) Vi har ikke lengre så mye kontakt men i noen helger nå har jeg passa barna hennes. Hun leverer ikke barna sine til meg, men får andre til å kjøre dem, så hun vil ikke ha noe med meg å gjøre. 
 

Hvordan kan jeg få dette til å bli bedre igjen?

 

Anonymkode: a9d79...8f7

[AnonymBruker]

Hun leverer ungene sine til deg uten å snakke med deg? Men fryser deg ut samtidig? Hun er vel skikkelig narsisisst denne damen, og så brukt deg som hakkekylling. 

Jeg tenker at om svigers har bestemt seg for å fryse deg ut, så er det ikke mye du kan gjøre. Du må ikke krype ihvertfall. Men lev livet ditt med mannen uten å tenke så mye på dem. Hadde aldri passet ungene hennes da, slik som hun har behandlet deg.

Bli sint. Vær sterk.

Anonymkode: ca110...7ca

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun leverer ungene sine til deg uten å snakke med deg? Men fryser deg ut samtidig? Hun er vel skikkelig narsisisst denne damen, og så brukt deg som hakkekylling. 

Jeg tenker at om svigers har bestemt seg for å fryse deg ut, så er det ikke mye du kan gjøre. Du må ikke krype ihvertfall. Men lev livet ditt med mannen uten å tenke så mye på dem. Hadde aldri passet ungene hennes da, slik som hun har behandlet deg.

Bli sint. Vær sterk.

Anonymkode: ca110...7ca

Jeg passer de nå for å prøve å glatte over. Men syns hele situasjonen er vanskelig. 
Narsissist? Er ikke psykopat? 
Mannen ønsker jo at ting skal bli bra igjen og jeg tror det bare kan bli bra hvis jeg inntar en mindre rolle om du skjønner? F.eks ting går dårlig med meg, eller at jeg har utfordringer.. ikke at jeg har det nå for ting går bra.. men hun vil ikke ha noe med meg å gjøre så lenge ting er fint rundt meg

Anonymkode: a9d79...8f7

[Sensi]

Mannen din bør stå opp for deg. Du høres ut som en god person og fortjener bedre. For en gjeng som sitter å rakker ned på deg. God klem

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sensi skrev:

Mannen din bør stå opp for deg. Du høres ut som en god person og fortjener bedre. For en gjeng som sitter å rakker ned på deg. God klem

Tusen takk! Men skjønner jo at det er en vanskelig situasjon for mannen. 
At kona ikke kommer overens med familien hans. 

Anonymkode: a9d79...8f7

[Sensi]

Det skjønner jeg. 
 

Slik jeg forstår det har du tålt å bli trampet på og sett på mens hun har innyndet seg hos dine venninner og familie. Til slutt trakk du deg unna og snakket med din familie og venner. Forstår jeg deg rett at de da også trakk seg unna? 
 

Så din «eneste» feil er at du har trekt deg litt unna uten å snakke med svigerinnen din. Samme gjorde din familie og venner? Og det har gjort at hun nå fryser deg ut? Speilet hun deg tenker du? Bare verre? 
 

Du kan jo ønske at ting var hyggelig og normalt men det er det ikke. Hva er ditt forslag til et slags kompromiss? Hvis det er aktuelt. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg passer de nå for å prøve å glatte over. Men syns hele situasjonen er vanskelig. 
Narsissist? Er ikke psykopat? 
Mannen ønsker jo at ting skal bli bra igjen og jeg tror det bare kan bli bra hvis jeg inntar en mindre rolle om du skjønner? F.eks ting går dårlig med meg, eller at jeg har utfordringer.. ikke at jeg har det nå for ting går bra.. men hun vil ikke ha noe med meg å gjøre så lenge ting er fint rundt meg

Anonymkode: a9d79...8f7

Du skal jo ikke bli helt selvutslettende for å tekkes denne sjalu damen! Hun høres helt forferdelig ut og det er ikke du som skal drive og reparere og fikse, mens hun driver med silent treatment og generelt behandler deg som dritt. Jeg synes også svigerfamilien din høres veldig dusfunksjonell ut, som ikke bare aksepterer denne oppførselen, men deltar i den. Jeg tror du vil ha det bedre uten de, selvom jeg skjønner at det er ikke helt så enkelt at dere kan bare glemme de! Og for å være helt ærlig, synes jeg du skal slutte å passe barna hennes, at du fortsetter å gjøre henne tjenester samtidig som hun behandler deg som dritt hører ingen steder hjemme. Jeg har litt erfaringer med mennesker som henne og de ser det dessverre aldri som at du er hyggelig som stiller opp, de ser deg som en som er svak og de kan utnytte. 

Anonymkode: 31fe8...2df

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Sensi skrev:

Det skjønner jeg. 
 

Slik jeg forstår det har du tålt å bli trampet på og sett på mens hun har innyndet seg hos dine venninner og familie. Til slutt trakk du deg unna og snakket med din familie og venner. Forstår jeg deg rett at de da også trakk seg unna? 
 

Så din «eneste» feil er at du har trekt deg litt unna uten å snakke med svigerinnen din. Samme gjorde din familie og venner? Og det har gjort at hun nå fryser deg ut? Speilet hun deg tenker du? Bare verre? 
 

Du kan jo ønske at ting var hyggelig og normalt men det er det ikke. Hva er ditt forslag til et slags kompromiss? Hvis det er aktuelt. 

Min familie og venner trakk seg unna henne  De hadde vært med henne fordi de trodde at vi var bestevenninner. Men nå har alle kuttet kontakten med min svigerinne. Jeg har vel ikke fryst henne unna, men i vår relasjon har det alltid vært jeg som har tatt kontakt med min svigerinne. Siden jeg ikke gjør det lenger så har det ikke blitt noe kontakt mellom oss. Svigerforeldre har ikke direkte fryst meg ut, men de tar heller ikke så mye kontakt lengre og er veldig stille når vi er sammen. Akkurat som de er redd for å si noe feil (min svigerinne liker at det kun blir snakket positivt om henne, ikke at man f.eks sier at hun har fått en forkjølelse osv).

Jeg vet ikke helt hva slags kompromiss jeg er ute etter. Jeg ønsker vel bare normale tilstander at vi alle kan ha en hyggelig tone, ta opp kanskje litt vanskelige situasjoner, gi tips råd, glede oss på hverandre sine vegne osv

Anonymkode: a9d79...8f7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skal jo ikke bli helt selvutslettende for å tekkes denne sjalu damen! Hun høres helt forferdelig ut og det er ikke du som skal drive og reparere og fikse, mens hun driver med silent treatment og generelt behandler deg som dritt. Jeg synes også svigerfamilien din høres veldig dusfunksjonell ut, som ikke bare aksepterer denne oppførselen, men deltar i den. Jeg tror du vil ha det bedre uten de, selvom jeg skjønner at det er ikke helt så enkelt at dere kan bare glemme de! Og for å være helt ærlig, synes jeg du skal slutte å passe barna hennes, at du fortsetter å gjøre henne tjenester samtidig som hun behandler deg som dritt hører ingen steder hjemme. Jeg har litt erfaringer med mennesker som henne og de ser det dessverre aldri som at du er hyggelig som stiller opp, de ser deg som en som er svak og de kan utnytte. 

Anonymkode: 31fe8...2df

Det var litt spennende tanke du hadde der: altså mtp at de ikke ser på det som hyggelig at jeg stiller opp, men heller at jeg er svak. 
Jeg ser jo ikke det på den måten i det hele tatt, jeg prøver å stille opp og gjøre noe hyggelig. Og barna hennes og barna mine trives jo veldig godt sammen. Jeg vil jo at søskenbarna skal vokse opp med god kontakt. 
I og med at du har litt erfaring, har du noen tips om hvordan dette kan bedres? Er det noe jeg bør gjøre? Eller anbefaler du at jeg kutter kontakten helt?

Anonymkode: a9d79...8f7

[AnonymBruker]

Den historien høres nesten helt ut som min. Svigerinna er "prinsessa" som får alt, som aldri gjør noe galt og som kan styre som hun vil. Vi blir fryst ut. Forskjellen er at min mann 100% backet opp meg og barna og kuttet dem ut. For vi er familien han hadde valgt. Når de var klare for å ta kontakt og sånn var han klar men han tok ikke mer initiativ. Jeg hadde jo forsøkt 1000 ganger og gitt opp mange venner (Som jeg hadde presentert svigerinnen for) men måte til sist si at det slet meg ut. Vi hadde min familie samt alle hans besteforeldre og tanter/onkler vi fremdeles hadde kontakt med da. Det tok vel 2 år før svigers begynte å ringe (Da gjerne hvis svigerinne ikke var tilstede) før etterhvert så begynte hun også å ta mer kontakt. Nå kan vi ha en sivilisert samtale og er alltid invitert men jeg er alltid litt på tå hev i og med at de er fryktelig til å lyve, baksnakke og skape drama. Men veldig glad for at det nå er et nøytralt forhold samt at vi har et godt forhold til svigers igjen. Så barna har nå tett kontakt med bestemor og bestefar. 

Anonymkode: b528f...d47

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den historien høres nesten helt ut som min. Svigerinna er "prinsessa" som får alt, som aldri gjør noe galt og som kan styre som hun vil. Vi blir fryst ut. Forskjellen er at min mann 100% backet opp meg og barna og kuttet dem ut. For vi er familien han hadde valgt. Når de var klare for å ta kontakt og sånn var han klar men han tok ikke mer initiativ. Jeg hadde jo forsøkt 1000 ganger og gitt opp mange venner (Som jeg hadde presentert svigerinnen for) men måte til sist si at det slet meg ut. Vi hadde min familie samt alle hans besteforeldre og tanter/onkler vi fremdeles hadde kontakt med da. Det tok vel 2 år før svigers begynte å ringe (Da gjerne hvis svigerinne ikke var tilstede) før etterhvert så begynte hun også å ta mer kontakt. Nå kan vi ha en sivilisert samtale og er alltid invitert men jeg er alltid litt på tå hev i og med at de er fryktelig til å lyve, baksnakke og skape drama. Men veldig glad for at det nå er et nøytralt forhold samt at vi har et godt forhold til svigers igjen. Så barna har nå tett kontakt med bestemor og bestefar. 

Anonymkode: b528f...d47

Oi! Det hørtes virkelig ut som situasjonen som jeg står i nå. 
så bra at ting ble bedre etterhvert😊 
Kan jeg spørre hvordan mannen din støttet deg?

Anonymkode: a9d79...8f7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi! Det hørtes virkelig ut som situasjonen som jeg står i nå. 
så bra at ting ble bedre etterhvert😊 
Kan jeg spørre hvordan mannen din støttet deg?

Anonymkode: a9d79...8f7

Så klart. 

De ringte ofte til ham å påstod at jeg hadde sagt ditt eller skrevet datt. Han snakket med meg og stolte på meg. Viste så klart også meldingsloggen. Når de beskyldte meg for ting eller snakket meg ned i selskaper satt ham dem på plass der og da. Momentant. Vet ikke hvor mange ganger han reiste seg og gikk fra selskaper eller besøk der oppe fordi de rakket ned på meg. Både når jeg var der eller når han var der alene. Han støttet, lyttet og passet godt på. Ikke en eneste gang tvilte ham på meg. Han kunne være irritert over at jeg tok det så tungt istedenfor å bare "Let it go" men ut over det kjente han jo familien sin og var ikke overrasket. Vet jo at det var tøft for ham men han stod så støtt på vår halvdel. Fikk virkelig en enda sterkere kjærlighet for ham i den perioden i og med at han egentlige er utrolig konfliktsky. 

Anonymkode: b528f...d47

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så klart. 

De ringte ofte til ham å påstod at jeg hadde sagt ditt eller skrevet datt. Han snakket med meg og stolte på meg. Viste så klart også meldingsloggen. Når de beskyldte meg for ting eller snakket meg ned i selskaper satt ham dem på plass der og da. Momentant. Vet ikke hvor mange ganger han reiste seg og gikk fra selskaper eller besøk der oppe fordi de rakket ned på meg. Både når jeg var der eller når han var der alene. Han støttet, lyttet og passet godt på. Ikke en eneste gang tvilte ham på meg. Han kunne være irritert over at jeg tok det så tungt istedenfor å bare "Let it go" men ut over det kjente han jo familien sin og var ikke overrasket. Vet jo at det var tøft for ham men han stod så støtt på vår halvdel. Fikk virkelig en enda sterkere kjærlighet for ham i den perioden i og med at han egentlige er utrolig konfliktsky. 

Anonymkode: b528f...d47

Så bra at han støttet deg. Mannen min vil at jeg skal heve meg over det og bare la det være for jeg er bedre enn dem og han sier at uansett så kommer de aldri til å bli bedre. Da er det bedre at jeg bare børster det av meg.. Men jeg syns det er vanskelig🙈

Anonymkode: a9d79...8f7

[Hippogriff]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min familie og venner trakk seg unna henne  De hadde vært med henne fordi de trodde at vi var bestevenninner. Men nå har alle kuttet kontakten med min svigerinne. Jeg har vel ikke fryst henne unna, men i vår relasjon har det alltid vært jeg som har tatt kontakt med min svigerinne. Siden jeg ikke gjør det lenger så har det ikke blitt noe kontakt mellom oss. Svigerforeldre har ikke direkte fryst meg ut, men de tar heller ikke så mye kontakt lengre og er veldig stille når vi er sammen. Akkurat som de er redd for å si noe feil (min svigerinne liker at det kun blir snakket positivt om henne, ikke at man f.eks sier at hun har fått en forkjølelse osv).

Jeg vet ikke helt hva slags kompromiss jeg er ute etter. Jeg ønsker vel bare normale tilstander at vi alle kan ha en hyggelig tone, ta opp kanskje litt vanskelige situasjoner, gi tips råd, glede oss på hverandre sine vegne osv

Anonymkode: a9d79...8f7

Akkurat dette. Det er jo veien din inn. Hvorfor skal ikke du og din mann ta kontakt med svigers? Jeg ville invitert dem på middager, bare de og du med din familie. Så lenge svigers ikke aktivt har kuttet deg ut, ville jeg bare latt som ingenting og fortsatt å pleie relasjonene til resten av familien. Husk at svigerinnen din kun er en person, ingen grunn til at "alle" skal la henne styre alle andres relasjoner. Her må du og mannen din bare ta ansvar for at det blir mer kontakt, tenker jeg. Kanskje svigerforeldrene dine også er litt tilbakeholdne nettopp fordi du ikke tar så mye kontakt, og at de blir litt usikre og holder seg på respektfull avstand?

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det var litt spennende tanke du hadde der: altså mtp at de ikke ser på det som hyggelig at jeg stiller opp, men heller at jeg er svak. 
Jeg ser jo ikke det på den måten i det hele tatt, jeg prøver å stille opp og gjøre noe hyggelig. Og barna hennes og barna mine trives jo veldig godt sammen. Jeg vil jo at søskenbarna skal vokse opp med god kontakt. 
I og med at du har litt erfaring, har du noen tips om hvordan dette kan bedres? Er det noe jeg bør gjøre? Eller anbefaler du at jeg kutter kontakten helt?

Anonymkode: a9d79...8f7

Jeg syns du bør fortsette å se det sånn. Det du gjør nå, er å bygge relasjoner til barna hennes, som jo er familiens neste generasjon. Husk at svigerinnen din kun er en person. Selv om hun er vanskelig, får du muligheten til å ha gode relasjoner til barna hennes, og det er gull verd for både dem, dine barn og også deg og din mann. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at han støttet deg. Mannen min vil at jeg skal heve meg over det og bare la det være for jeg er bedre enn dem og han sier at uansett så kommer de aldri til å bli bedre. Da er det bedre at jeg bare børster det av meg.. Men jeg syns det er vanskelig🙈

Anonymkode: a9d79...8f7

Det viktigste er nå at mannen din ser hvordan dette virkelig er, og deler ditt syn på dem. Han tar ikke deres parti og støtter dem ikke mot deg. Og jeg er til en viss grad enig med ham når det gjelder resten av familien (mer usikker når det kommer til svigerinnen).

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Hippogriff skrev:

Akkurat dette. Det er jo veien din inn. Hvorfor skal ikke du og din mann ta kontakt med svigers? Jeg ville invitert dem på middager, bare de og du med din familie. Så lenge svigers ikke aktivt har kuttet deg ut, ville jeg bare latt som ingenting og fortsatt å pleie relasjonene til resten av familien. Husk at svigerinnen din kun er en person, ingen grunn til at "alle" skal la henne styre alle andres relasjoner. Her må du og mannen din bare ta ansvar for at det blir mer kontakt, tenker jeg. Kanskje svigerforeldrene dine også er litt tilbakeholdne nettopp fordi du ikke tar så mye kontakt, og at de blir litt usikre og holder seg på respektfull avstand?

 

Jeg syns du bør fortsette å se det sånn. Det du gjør nå, er å bygge relasjoner til barna hennes, som jo er familiens neste generasjon. Husk at svigerinnen din kun er en person. Selv om hun er vanskelig, får du muligheten til å ha gode relasjoner til barna hennes, og det er gull verd for både dem, dine barn og også deg og din mann. 

 

Det viktigste er nå at mannen din ser hvordan dette virkelig er, og deler ditt syn på dem. Han tar ikke deres parti og støtter dem ikke mot deg. Og jeg er til en viss grad enig med ham når det gjelder resten av familien (mer usikker når det kommer til svigerinnen).

 

Tusen tusen takk for tips! Det her hjalp meg veldig, og jeg skal absolutt følge rådene dine😊😊

Anonymkode: a9d79...8f7