Gå til innhold

Blir alltid utelatt fordi jeg ikke har en mann


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har tre flotte barn med verdens snilleste mann. Problemet er at han har en diagnose, så vi velger å bo hver for oss. Hans diagnose gjør at han tar opp en del plass.

Likevel blir jeg lei meg når jeg hele tiden ser mine venninner omgås sammen med sine familier. Jeg blir utelatt. Ikke bare i forhold til familene deres. Familiene drar på hytteturer, sommerferieturer, utenlands og innenlands. Ikke alle sammen sammen, men to og to vennepar. Middager også. Med mennene selvsagt! Om hverandre.

Dette oppleves sårt. Burde slutte å føle at det er sårende, men selv etter 12 år på dette viset gjør det likevel det.

Burde selvsagt klart å få meg noen flere venner, men har bare disse fire venninnene. 

Er dette vanlig? 

Anonymkode: 6b3dc...e52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Inviterer du da? 
hva feiler mannen din siden han ikke kan delta? 

Anonymkode: 5347d...445

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat ditt eksempel er kanskje litt vanskelig å sammenlikne seg med, men jeg er i en venninnegjeng der noen er gift, noen har kjæreste, noen er alene. Vi finner stadig vekk på ting med ektefeller/kjærester involvert, men de single er selvfølgelig invitert. Av og til er det mindre grupper i gjengen som finner på ting alene, men ettersom vi er en stor gjeng, så varierer sammensetningen av folk fra gang til gang. Hvis dette er fire venninner, så skjønner jeg godt at du kan føle deg utenfor.

Vil råde deg til å kanskje sette deg ned med den du har nærest forhold til, og lufte dine følelser uten å være «konfronterende». Du kan jo si at du forstår at deres familiekonstellasjon er litt annerledes, men at du likevel hadde satt stor pris på å bli inkludert.

Anonymkode: 160cb...083

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har invitert, men da kommer alltid bare damene. I starten kom de med unnskyldninger for hvorfor ikke mannen kom også, nå har det bare blitt en selvfølge. 
 

Faren til barna min pådro seg en hjerneskade etter en fallulykke for mange år siden. Den er ikke synlig, men har svekket evnene til en «dyp» samtale, og han blir fort sliten og lett irritert. 
 

TS

Anonymkode: 6b3dc...e52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro en av tingene her er at de andre ikke vet hvordan de skal forholde seg til konstellasjonen deg og din mann. Når alle gjør noe felles, skal de da invitere begge eller bare deg? Hvis man skal på ferie er det da du og ungene som blir med, eller deg, mannen og ungene? Kan være de er redd for å gjøre noe feil her, for det er jo en kinkig situasjon. Invitere du dem som par eller bare venninnene til jentekveld? Eller er det du og din mann som inviterer de andre parene? For det handler jo litt om at dere blir sett på som et par eller sett på som en. Jeg er enslig selv og vant til at par holder seg med par og ekskluderer andre, men her vil jeg tro at det at ingen vet om dere egentlig er to gjør det hele vanskelig.

Helt ærlig kan det også være at din mann er så slitsom for dem å være med over tid at de faktisk ikke orker. Du som er glad i han orker jo ikke bo med han en gang, da kan det fort bli mye for andre. Jeg har selv et par i omgangskretsen som er syke (og det kan de selvfølgelig ikke noe for), men det gjør dem veldig krevende å være med, spesielt over tid. De krever også plass som du kaller det, og det ødelegger mye av stemningen når deette kommer til uttrykk. Etter å ha forsøkt å ha disse med på en ferietur ble det rimelig åpenbart for alle at det ikke kommer til å skje igjen. Er det noen av venninnene du kan spørre rett ut? Si at du gjerne har lyst å bli med på flere familieting, og om det er noe som gjør at dere ikke blir spurt?

Anonymkode: 24898...864

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har tre flotte barn med verdens snilleste mann. Problemet er at han har en diagnose, så vi velger å bo hver for oss. Hans diagnose gjør at han tar opp en del plass.

Likevel blir jeg lei meg når jeg hele tiden ser mine venninner omgås sammen med sine familier. Jeg blir utelatt. Ikke bare i forhold til familene deres. Familiene drar på hytteturer, sommerferieturer, utenlands og innenlands. Ikke alle sammen sammen, men to og to vennepar. Middager også. Med mennene selvsagt! Om hverandre.

Dette oppleves sårt. Burde slutte å føle at det er sårende, men selv etter 12 år på dette viset gjør det likevel det.

Burde selvsagt klart å få meg noen flere venner, men har bare disse fire venninnene. 

Er dette vanlig? 

Anonymkode: 6b3dc...e52

Fy flate så råttent gjort å utelate deg! Jeg blir skikkelig provosert på dine vegne. 

Anonymkode: e3262...c29

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

De mener det nok ikke vondt. Kanskje de er usikre på hvordan håndtere situasjonen? De skjønner kanskje ikke hva slags forhold du og mannen har mtp at dere ikke bor sammen?

men uansett, hadde jeg vært din venn ville jeg spurt deg hvordan det skal gjøres, om du vil bli invitert alene, eller med mannen eller om dere ikke ønsker å være med. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tenker jeg det sikkert er to sider av en sak. Siden dere ikke bor sammen og han "tar mye plass", betyr det at han kanskje sitter i rullestol eller på andre måter trenger mye plass? Hvis det er tilfelle så kan det hende de tenker det er vanskelig å tilpasse ferie eller rett og slett ikke tenker på at det er mulig for dere å dra. 

Vet du hva de tenker om at dere ikke bor sammen? Kan de tro at det går dårlig med dere og synes det derfor er ubehagelig å invitere?

Når det gjelder hjerneskaden så kan jeg jo forstå at noen synes det kan være vanskelig og ubehagelig. Alle er ikke like god på å tilpasse seg og noen kan bli veldig ukomfortabel. De er redd for å gjøre eller si feil. De vet ikke hvordan de skal oppføre seg. Og hvis det skal være slik så er det slitsomt å reise på 1-ukes ferietur hvor man gjerne er mye oppi hverandre. Da er det kanskje lettere å treffes hjemme. Kan det hende det er mennene deres som synes dette er vanskeligst siden det kun er damene som kommer til deg? Hvis du ble kjent med de før de møtte mennene sine så føler kanskje ikke vennene noe nært vennskap til han? De har kanskje nok med sine? Tviler det er vondt ment. 

Kan det være en ide å komme i kontakt med likesinnede? Eller bare å prøve å komme i kontakt med 1-2 andre par som er interessert å treffes jevnlig? I så fall bør dere være åpen fra start. 

Anonymkode: 367a7...fa4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...