Hvorfor har nesten alle alt på stell? Føler meg gammel på NTNU (startet som 22-åring)

[AnonymBruker]

Går første året bygg (sivilingeniør) og de fleste begynte svært unge (19-20), jeg er 22. Hvorfor klarer de fleste å komme i gang så tidlig? Jeg slet masse i ungdommen og manglet motivasjon til å få gode karakterer så måtte ta opp fag. I tillegg prøvde jeg andre studier. Men her virker det som at alle har hatt topp motivasjon fra dag en. 

Andre med slike erfaringer som har studert ved NTNU? 

Anonymkode: f787c...a34

[AnonymBruker]

Virker veldig sånn ja, men tror ikke det er slik i virkeligheten. 22 år er ungt for å starte på et studium det og  

Anonymkode: 1432c...cbe

[AnonymBruker]

Har ikke studert ved NTNU, men er 24 år, uføretrygdet og tar fortsatt opp fag fra vgs pga depresjon og kronisk sykdom i ungdomstiden som holdt meg igjen. Når jeg endelig får studert (om jeg blir frisk nok) er jeg nok nærmere 30 år. Man må slutte å sammenligne seg med andre, vi er mange som ikke har ting på stell, du hører bare ikke om det. 

Anonymkode: d9995...cca

[AnonymBruker]

Gammel? Jeg er 32 og går på NTNU.

Anonymkode: 2c39f...9d1

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gammel? Jeg er 32 og går på NTNU.

Anonymkode: 2c39f...9d1

Hva studerer du og når blir du ferdig?

Anonymkode: f787c...a34

[AnonymBruker]

Jeg studerte juss ved UiB, og fullførte da jeg var 30. I starten trodde jeg at jeg var fem år eldre enn alle mine medstudenter, men det viste seg at vi var mange som hadde surra endel før vi landet på juss. Jeg tenker du har nok av tid til å få livet på stell senere. Nyt studietiden og tiden som ung og fri  

Anonymkode: 397b8...ed1

[AnonymBruker]

Hva prater du om?! Jeg begynte å studere da jeg var 35! Tar master nå og er 47! Drit i andre og fokuser på din egen framtid

Anonymkode: c9a0d...b4f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva studerer du og når blir du ferdig?

Anonymkode: f787c...a34

Det er jeg ikke interessert i å dele her.

Anonymkode: 2c39f...9d1

[AnonymBruker]

Jeg er 29 år er ferdig med min første bachelor i 2023 😅 å jeg er langt fra den eldste hos oss. 

Anonymkode: b0b2a...a15

[AnonymBruker]

Jeg begynte tidlig å studere, men ble ferdig seint, og kom igang med arbeidslivet seint også. Det er ikke en konkurranse. Virker som om mange som kom igang seint har tatt igjen de som kom igang tidlig av ulike grunner. 

 

Anonymkode: bc50c...524

[AnonymBruker]

Høres rart ut! Da jeg begynte på UIO var de fleste 21-25 år. Men det er kanskje annerledes på ingeniørstudiet. Det er jo litt «basic» studie som mange tar fordi man er sikret jobb.

Anonymkode: e2201...e0e

[SPOCA]

Man er aldri for gammel til å studere, mener jeg .Lærdom har man bruk for hele livet. Selv studerer jeg i en alder av 33 år, men jeg har også fast fulltidsjobb ved siden av. I den verden vi lever i er det viktig å ha flere muligheter åpne. Det er ingen ulempe heller å ha levd litt før man studerer. Selv opplever jeg studier som mye enklere nå i 30-årene enn da jeg var 18 år, rett og slett fordi jeg har mye mer erfaring - flere knagger å henge erfaringer på. 

Ikke stress så mye med hva alle andre gjør og følg heller din egen vei.  

Endret 19. september 2020 av SPOCA

[AnonymBruker]

4 minutter siden, SPOCA skrev:

Man er aldri for gammel til å studere, mener jeg .Lærdom har man bruk for hele livet. Selv studerer jeg i en alder av 33 år, men jeg har også fast fulltidsjobb ved siden av. I den verden vi lever i er det viktig å ha flere muligheter åpne. Det er ingen ulempe heller å ha levd litt før man studerer. Selv opplever jeg studier som mye enklere når i 30-årene enn da jeg var 18 år, rett og slett fordi jeg har mye mer erfaring - flere knagger å henge erfaringer på. 

Ikke stress så mye med hva alle andre gjør og følg heller din egen vei.  

Dette. Hadde samme erfaring da jeg studerte (sett opp mot medstudenter som startet rett fra vgs), selv om jeg "bare" var 22 da jeg startet, som TS. Man blir faktisk ganske mye mer moden i hodet fra 19-22

Anonymkode: f0bf4...a10

[Gjest Tamsi]

Det var mange 18/19åringer i min klasse også da jeg selv begynte på siste bachelorstudiet 22 år gammel. De fleste hadde falt av innen jul, bare en fullførte hele løpet.

[AnonymBruker]

Jeg begynte på bacheloren min da jeg var 26. Følte meg aldri gammel på studiet mitt. Var 30 da jeg var ferdig utdannet

Anonymkode: 1c5dc...674

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går første året bygg (sivilingeniør) og de fleste begynte svært unge (19-20), jeg er 22. Hvorfor klarer de fleste å komme i gang så tidlig? Jeg slet masse i ungdommen og manglet motivasjon til å få gode karakterer så måtte ta opp fag. I tillegg prøvde jeg andre studier. Men her virker det som at alle har hatt topp motivasjon fra dag en. 

Andre med slike erfaringer som har studert ved NTNU? 

Anonymkode: f787c...a34

Fordi du studerer sammen med de flinkeste fra vgs. Er ikke nødvendigvis lønnsomt å ta opp fag for å gå på NTNU. Kjenner et par stk som ble høyskole ingeniør i bygg. De tjener alle betydelig mer enn snittet for master i bygg. 

Anonymkode: edda7...2a2

[KapteinJ]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går første året bygg (sivilingeniør) og de fleste begynte svært unge (19-20), jeg er 22. Hvorfor klarer de fleste å komme i gang så tidlig? Jeg slet masse i ungdommen og manglet motivasjon til å få gode karakterer så måtte ta opp fag. I tillegg prøvde jeg andre studier. Men her virker det som at alle har hatt topp motivasjon fra dag en. 

Andre med slike erfaringer som har studert ved NTNU? 

Anonymkode: f787c...a34

Ikke for å få deg til å føle deg dårlig, men bare for at andre skal skjønne det, så har TS helt rett, hun er definitivt gammel på siv.ing førsteklasse på NTNU. Over halvparten av min klasse (ja jeg vet hvor gamle hver og en i den 35 personer store nanoklassen er) var 18-19 år når de begynte på studiet, det er noen få eldre, men langt de fleste har hatt 0-1 år ut av vidregående. Det er heller ikke så rart med tanke på at de som begynner på siv.ing er typisk ikke folk som har vært skoleleie eller slitt, dette er folk som har mestret skolen veldig godt og kommet ut med toppkarakterer, da er det ikke så rart at når en mestrer skolen og trives (som man må om man vil inn på siv.ing linjer med rundt 60 poeng i opptaksgrense), så går man rett videre fra vgs. Jeg vet i alle fall i min klasse at de fleste gledet seg til universitetet og videre studier på vgs fordi de er genuine nerder som elsker naturvitenskap. 

Det er også veldig enkelt å se denne trenden av opptakstall, hvor du kan se at de fleste siv.ing studier har veldig liten forskjell i poengrenser fra førstegang til ordinært vitnemål, mens andre prestisjestudier har enorm forskjell. Som eksempel har medisin og nano omtrent samme grense på førstegangskvote mens medisin er LANGT høyre på ordinært vitnemål kvoten. 

Det er dog ingen grunn til at det bør bekymre deg på noen måte, når du er ferdig så er du fortsatt relativt ung, når du studerer bryr ingen seg egentlig om hvor gammel du er så lenge du er i samme livssituasjon som resten.

Og tips hvis du går NTNU, husk å søk samfundet, det gjør alt bedre (der finner du forøvrig mange av de litt eldre studentene også om du får litt noya av russekulturen blant første og andreklassingene).

[Lisa Rowe]

Jeg føler det samme. Jeg er 20 år og holder enda på med VGS (er heldig om jeg er ferdig innen jeg fyller 23 år), mens alle mine jevnaldrende har studert i et år allerede. 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, KapteinJ skrev:

Ikke for å få deg til å føle deg dårlig, men bare for at andre skal skjønne det, så har TS helt rett, hun er definitivt gammel på siv.ing førsteklasse på NTNU. Over halvparten av min klasse (ja jeg vet hvor gamle hver og en i den 35 personer store nanoklassen er) var 18-19 år når de begynte på studiet, det er noen få eldre, men langt de fleste har hatt 0-1 år ut av vidregående. Det er heller ikke så rart med tanke på at de som begynner på siv.ing er typisk ikke folk som har vært skoleleie eller slitt, dette er folk som har mestret skolen veldig godt og kommet ut med toppkarakterer, da er det ikke så rart at når en mestrer skolen og trives (som man må om man vil inn på siv.ing linjer med rundt 60 poeng i opptaksgrense), så går man rett videre fra vgs. Jeg vet i alle fall i min klasse at de fleste gledet seg til universitetet og videre studier på vgs fordi de er genuine nerder som elsker naturvitenskap. 

Det er også veldig enkelt å se denne trenden av opptakstall, hvor du kan se at de fleste siv.ing studier har veldig liten forskjell i poengrenser fra førstegang til ordinært vitnemål, mens andre prestisjestudier har enorm forskjell. Som eksempel har medisin og nano omtrent samme grense på førstegangskvote mens medisin er LANGT høyre på ordinært vitnemål kvoten. 

Det er dog ingen grunn til at det bør bekymre deg på noen måte, når du er ferdig så er du fortsatt relativt ung, når du studerer bryr ingen seg egentlig om hvor gammel du er så lenge du er i samme livssituasjon som resten.

Og tips hvis du går NTNU, husk å søk samfundet, det gjør alt bedre (der finner du forøvrig mange av de litt eldre studentene også om du får litt noya av russekulturen blant første og andreklassingene).

Synes bare det er rart at ingen har slitt psykisk, med foreldre, med motivasjon osv. Alt har bare kommet lett. Mens folk på medisin, jus, tannlege, psykologi og MANGE andre har veldig stort sprik i alder. Alt fra 19-40. Jeg føler meg gammel og jeg er bare 22. Synes det er ekstremt rart. Hvorfor velger ikke folk som tar opp fag å gå siving liksom? Nesten alle andre studier har stort sprik, men akkurat siving er det nesten bare svært unge som studerer. Rart. Noen teorier om forskjellene her?

Anonymkode: f787c...a34

[KapteinJ]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes bare det er rart at ingen har slitt psykisk, med foreldre, med motivasjon osv. Alt har bare kommet lett. Mens folk på medisin, jus, tannlege, psykologi og MANGE andre har veldig stort sprik i alder. Alt fra 19-40. Jeg føler meg gammel og jeg er bare 22. Synes det er ekstremt rart. Hvorfor velger ikke folk som tar opp fag å gå siving liksom? Nesten alle andre studier har stort sprik, men akkurat siving er det nesten bare svært unge som studerer. Rart. Noen teorier om forskjellene her?

Anonymkode: f787c...a34

Her er det jo lite med bevis, men jeg kan tenke meg at blant annet:

- Siv.ing har ikke samme prestisje som medisin og juss, det er dermed færre som bruker mange år på å ta opp fag for å komme inn. Siv.ing er også et høystatus alternativ til en annen utdanning som kan føre til samme jobber, altså høyskole bacheloringeniørstudier, så de fleste som ikke kommer inn begynner heller der enn å bruke en hel bachelorgrad verdt av tid på å ta opp fag. Den muligheten har ikke medisin og juss, her er de høye inntakskravene eneste vei inn i yrkene.

- De som hører til på siv.ing har nok mer "talent", realfag er på en helt annen måte en samfunnsfag avhengig av at du har et godt hode for matematikk. De fleste jeg vet om på nano som er min linje slet lite med motivasjon på videregående fordi alt var lett. Langt de fleste jeg kjenner som gikk realfag også inn på siv.ing i fysmat/data/nano osv  hadde det svært lett på videregående og da er det jo mye lettere å ikke slite med stress og motivasjon.

 

Noe annet jeg synes det er viktig å få med seg er at for mange andre studier kommer utfordringen med å komme seg inn, man sliter mye mer med å komme inn på medisin enn siv.ing f.eks, men å komme seg ut i andre enden av siv.ing kan fort være litt vanskelig og det ser man veldig godt at mange for første gang møter utfordringer når de kommer på universitetet. Minst halvparten av alle jeg kjenner på siv.ing har strøket, kanskje ikke sååå mange av nanogjengen, men de å konte et eller flere fag er helt vanlig for mange. Så de problemene du beskriver her å selv ha hatt før studiene er det mange som først møter på studiene når de for første gang møter utfordringer. 

Noe annet jeg vil nevne er at bare fordi man sliter med depresjoner så betyr ikke det at man ikke kan få studert, jeg har en nær venn som har vært suicidal i løpet av studietiden, ikke at det hindret ham i å få toppkarakterer (dog burde han kanskje fokusert på helsen over skolen, men han hevder selv at distraksjonen var viktig for å bli bedre, mindre tid til å grave seg ned i hullet). Så bare fordi man har gått glatt rett fra videregående til uteeksaminert siv.ing betyr ikke det at man ikke har hatt problemer.

Endret 19. september 2020 av KapteinJ