Veldig ambivalent til psykologen

[AnonymBruker]

Har hatt en psykolog jeg har gått til en stund. Kjenner jeg er veldig ambivalent i forhold til henne. Vet ikke om jeg liker henne eller ei. Den ene timen er hun veldig god å snakke med, og neste time virker hun både kvass og utålmodig. Hun fokuserer på alt som er tungt og negativt, og lager problemer ut av ting som jeg ikke opplever som problem.. f eks. Du bør ikke ta på deg å sitte i FAU og ting som stresser deg.. (?😳) FAU stresser meg ikke i det hele tatt, synes det er gøy og får påvirke mye på skolen til barna. Bli kjent med andre osv. 
jeg er gift, har barn, jobb osv. Det er veldig kjipt å drukne i negativitet hos psykologen, jeg trenger å ha fokus på det som er bra også for å få en balanse.. går ut av kontoret med følelsen av at jeg har det kjipere enn det jeg faktisk har det. 
 

har tatt det opp med henne, men hun sier det er derfor jeg er der, for å snakke om det som er vanskelig. 

Anonymkode: 03f1a...750

[Kartoffel]

Hvis du føler deg dårligere etter å ha vært hos psykologen bør du kanskje bytte psykolog. 

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det der hos alle psykologer jeg har snakket med. De hekter seg alltid fast i en eller annen banalitet, og så handler hele timen om det. Må nesten aktivt gå inn for å overbevise dem om at akkurat den saken der ikke er spesielt viktig.

Anonymkode: 33605...c51

[SoWhat?]

Hun virker jo stabil... øh

Hadde ikke giddet dette. Du skal jo vite hva du går til når du er der, og ikke ei humøŕsjuk ei, som attpåtil forteller deg hva problemene dine er. Når de ikke er det.

Hadde byttet psykolog jeg. 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, SoWhat? skrev:

Hun virker jo stabil... øh

Hadde ikke giddet dette. Du skal jo vite hva du går til når du er der, og ikke ei humøŕsjuk ei, som attpåtil forteller deg hva problemene dine er. Når de ikke er det.

Hadde byttet psykolog jeg. 

Takk for svar.. hadde en psykolog før henne som var varm og trygg. Hun nye er helt motsatt. Flink er hun, men det forsvinner litt i det kalde og krasse. Jeg trenger å bli sett som et menneske, ikke som pasient nr 2 den dagen, og ut døra kl 10.10 på minuttet.. skjønner at de må gjøre det slik, men de trenger ikke vise det så direkte 

Anonymkode: 03f1a...750

[AnonymBruker]

Men. Trenger du å gå til psykolog da? Har du noen diagnoser? Kanskje du hadde fått mer ut av en coach eller noe? Går du privat vil jeg tro det er vanligere å snakke litt om løst og fast. Men jeg har gått lenge på dps og det er intens behandling hvor vi går inn i problemene hver time.

Anonymkode: 82ecc...783

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men. Trenger du å gå til psykolog da? Har du noen diagnoser? Kanskje du hadde fått mer ut av en coach eller noe? Går du privat vil jeg tro det er vanligere å snakke litt om løst og fast. Men jeg har gått lenge på dps og det er intens behandling hvor vi går inn i problemene hver time.

Anonymkode: 82ecc...783

Går hos privat med driftsavtale. Ikke vanlig å snakke om løst og fast. Men tenker det er viktig å snakke både om det en sliter med, samtidig som fokuserer på det som er bra også.. hvis ikke blir det veldig tungt. 
hun er veldig problemfokusert, og det er det som blir frustrerende for meg. 
sliter med angst. 

Anonymkode: 03f1a...750

[AnonymBruker]

For meg virker det som du forventer noe annet enn det behandling er. Om dere skal snakke om det bra er det som regel for å se hva slags læring det er i det som kan overføres til det som er vanskelig. Om du synes behandling er for tøft kan kanskje støttesamtaler hos psykiatrisk sykepleier være noe? 

Anonymkode: 4767d...408

[AnonymBruker]

Jeg går til en slik psykolog jeg også. Hun er dyktig og jeg har hatt god nytte av å gå hos henne. Men noen ganger kjenner jeg at det var helt feil å være hos henne. Dagen ble nesten verre. Jeg tenker at hun er bare et menneske hun også, og at hun kanskje hadde en dårlig dag. Så går det som regel bedre neste gang. Nå er jeg heldigvis stabil og har god kontroll, så jeg tar meg ikke gå fullstendig i kjelleren av en dårlig time. Men jeg merker jo at jeg blir litt utrygg på henne og kan holde litt tilbake. Jeg har flere ganger tenkt at jeg bør slutte også, men da hadde jeg ikke fått den bedringen jeg tross alt har hatt. Og jeg vet det er månedsvis med kø for å få en ny.

Anonymkode: b0ad4...af4

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg virker det som du forventer noe annet enn det behandling er. Om dere skal snakke om det bra er det som regel for å se hva slags læring det er i det som kan overføres til det som er vanskelig. Om du synes behandling er for tøft kan kanskje støttesamtaler hos psykiatrisk sykepleier være noe? 

Anonymkode: 4767d...408

Jeg forventer at hun ser hele meg. Tar tak i de tingene jeg trenger å jobbe med. Samtidig som hun trekker frem det positive, slik at timen ikke trenger å bli helsvart. Poenget med terapi er å få det bedre med seg selv. Å komme til behandling når du har en skikkelig bra dag, for så å gå inn i alt som er kjipt er ikke alltid nødvendig. Det kan være fint å si litt om hva som fungerer bra og hva du mester. På den måten kan psykologen få et helhetlig bilde av pasienten. Så går det fint an å vise litt omtanke, og ikke sitte der som en Stein.. selv om de sikkert er lei og utålmodig.. hørt samme historien tusen ganger før, osv. 

Anonymkode: 03f1a...750

[AnonymBruker]

On 9/18/2020 at 6:45 PM, AnonymBruker said:

Har hatt en psykolog jeg har gått til en stund. Kjenner jeg er veldig ambivalent i forhold til henne. Vet ikke om jeg liker henne eller ei. Den ene timen er hun veldig god å snakke med, og neste time virker hun både kvass og utålmodig. Hun fokuserer på alt som er tungt og negativt, og lager problemer ut av ting som jeg ikke opplever som problem.. f eks. Du bør ikke ta på deg å sitte i FAU og ting som stresser deg.. (?😳) FAU stresser meg ikke i det hele tatt, synes det er gøy og får påvirke mye på skolen til barna. Bli kjent med andre osv. 
jeg er gift, har barn, jobb osv. Det er veldig kjipt å drukne i negativitet hos psykologen, jeg trenger å ha fokus på det som er bra også for å få en balanse.. går ut av kontoret med følelsen av at jeg har det kjipere enn det jeg faktisk har det. 
 

har tatt det opp med henne, men hun sier det er derfor jeg er der, for å snakke om det som er vanskelig. 

Anonymkode: 03f1a...750

Hvis du trenger å ha fokus på det som er bra trenger du vel ikke å gå til psykolog? De er der for å hjelpe deg med problemene dine. Det er nok av andre folk som trenger hjelp liksom.

Anonymkode: 1635c...64c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du trenger å ha fokus på det som er bra trenger du vel ikke å gå til psykolog? De er der for å hjelpe deg med problemene dine. Det er nok av andre folk som trenger hjelp liksom.

Anonymkode: 1635c...64c

Hva andre trenger eller ei er ikke mitt problem. Jeg har fått en psykolog som jeg skal bruke. Og da handler den timen om meg. Jeg tar opp det som jeg føler for å snakke om. 
jeg var så Happy fordi vi har pusset opp stua og byttet kjøkken. Mye jobb og vi var endelig ferdig. Nevnte det i en bi setning som noe fint. Da sa hun at slike prioriteringer er unødvendige fordi jeg kan bli sliten av det... 

hadde vært greit å spørre meg om hva jeg tenker om det, istedefor å anta 

Anonymkode: 03f1a...750

[AnonymBruker]

Høres ut som du heller burde dra på aromamassasje eller vinkveld med venninnne. Psykolog er ikke et sted man drar for å få ros og applaus - men som psykologen sier: jobbe med problemer.

Anonymkode: e5106...755

[AnonymBruker]

Kanskje du går litt for ofte? For meg som er skikkelig dårlig, høres det du beskriver helt merkelig ut. Både alt du mestrer (hjemme, fau, oppussing, jobb), og at du føler psykologen drar deg ned ved å fokusere på problemer. Jeg bobler omtrent over av smerte før hver time og trenger all tiden til dette. 

Hva med å prioritere mer tid med venninnene dine, som hun over foreslår? Det er mye god terapi i gode stunder med venner, spa, trening i naturen osv.

Anonymkode: 82ecc...783

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du går litt for ofte? For meg som er skikkelig dårlig, høres det du beskriver helt merkelig ut. Både alt du mestrer (hjemme, fau, oppussing, jobb), og at du føler psykologen drar deg ned ved å fokusere på problemer. Jeg bobler omtrent over av smerte før hver time og trenger all tiden til dette. 

Hva med å prioritere mer tid med venninnene dine, som hun over foreslår? Det er mye god terapi i gode stunder med venner, spa, trening i naturen osv.

Anonymkode: 82ecc...783

En kan fint mestre hverdagen samtidig som en har utfordringer å jobbe med. I perioder har jeg det ganske vondt, og i andre perioder har jeg det bra. 

Anonymkode: 03f1a...750

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du heller burde dra på aromamassasje eller vinkveld med venninnne. Psykolog er ikke et sted man drar for å få ros og applaus - men som psykologen sier: jobbe med problemer.

Anonymkode: e5106...755

Ja, klart en skal jobbe med problemene. Men hvis en skal få det bedre må en huske på alt som fungerer bra, alt en mestrer, alt det positive i livet. 

Anonymkode: 03f1a...750

[AnonymBruker]

På 19.9.2020 den 8.40, AnonymBruker skrev:

For meg virker det som du forventer noe annet enn det behandling er. Om dere skal snakke om det bra er det som regel for å se hva slags læring det er i det som kan overføres til det som er vanskelig. Om du synes behandling er for tøft kan kanskje støttesamtaler hos psykiatrisk sykepleier være noe? 

Anonymkode: 4767d...408

Dette. For meg virker det litt som om du har en annen oppfattelse av det å gå til psykolog, enn det det kanskje er? Man må nesten fokusere litt på det som er vondt og vanskelig, for å komme noen vei. En psykolog skal jo gi deg hjelpemidlene for å håndtere det, og det er litt vanskelig om man ikke skal legge vekt eller fokus på det som er tøft. 

Anonymkode: d6c04...866

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, klart en skal jobbe med problemene. Men hvis en skal få det bedre må en huske på alt som fungerer bra, alt en mestrer, alt det positive i livet. 

Anonymkode: 03f1a...750

Det er jeg helt enig i. Men så er spørsmålet om det er en psykologs oppgave å være heiagjeng, eller om man da heller bør oppsøke en coach eller en god venninne.

Anonymkode: e5106...755

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette. For meg virker det litt som om du har en annen oppfattelse av det å gå til psykolog, enn det det kanskje er? Man må nesten fokusere litt på det som er vondt og vanskelig, for å komme noen vei. En psykolog skal jo gi deg hjelpemidlene for å håndtere det, og det er litt vanskelig om man ikke skal legge vekt eller fokus på det som er tøft. 

Anonymkode: d6c04...866

Det gjør jeg absolutt. har du ikke lest tråden? 
hun er vinglete, sier en ting en time og motsatt neste time. Hun virker lei, glemsk, tar ikke skikkelig tak der jeg trenger det, men tar tak i filleting - går av og til ut av timen og er lei meg fordi timen handlet om ingenting

Anonymkode: 03f1a...750

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør jeg absolutt. har du ikke lest tråden? 
hun er vinglete, sier en ting en time og motsatt neste time. Hun virker lei, glemsk, tar ikke skikkelig tak der jeg trenger det, men tar tak i filleting - går av og til ut av timen og er lei meg fordi timen handlet om ingenting

Anonymkode: 03f1a...750

Dette er noe annet enn det du beskrev i starten. Du likte ikke at psykologen alltid fokuserte på problemene dine, og at du fikk det kjipt når du hadde en bra dag. Det er ut fra dette at folk her mener at du ikke trenger psykolog, og har misforstått hele meningen med psykolog; nemlig behandling for mentale lidelser.

Det du beskriver i dette innlegget derimot, forstår jeg at du reagerer på. Jeg anbefaler å prøve å bytte behandler. Kan du kanskje spørre henne om hun syns du trenger behandling? Det har jo vært mye fokus i det siste på at også samtaleterapi kan ha bivirkninger og virke mer skadelig enn til hjelp. Derfor skal man ha et klart behov før man begynner/fortsetter behandling. Kanskje du bør prøve en periode uten, og se om det kanskje fungerer vel så bra?

Anonymkode: 82ecc...783