Livredd førstegangsprøver

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har nylig sluttet med prevensjon, etter å ha snakket litt fram og tilbake om dette i nesten et år. Ønsket om et barn har lenge vært stort, og vi har kun ventet på at ting skal «falle på plass».

Nå som vi er i gang er jeg rett og slett livredd. Redd for at vi skal slite med å bli gravide, redd for at barnet skal være sykt, redd for at jeg ikke skal være en god mamma. Redd for alt det jeg ikke vet om å ha et barn. Rett og slett redd for at jeg ikke skal takle det. Jeg har vanskeligheter med å forstå hvorfor jeg har det på denne måten. Er jeg ikke så klar for dette som jeg trodde? Er det normalt å føle det på denne måten? 
 

J23

Anonymkode: 9023e...0e1

[AnonymBruker]

Helt vanlig 😊 Jeg er akkurat blitt gravid med nr tre nå, hatt det sånn alle gangene 😅

Anonymkode: ff1da...032

[Amatariel]

Veldig normalt! I det øyeblikket man bestemmer seg for å bli prøver er man bekymret. Velkommen til mammalivet allerede der Fra nå av vil man i forskjellige grader alltid være bekymret. Men ta ett skritt av gangen, og så blir all bekymringen verdt det til slutt.

[LittKoko]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboer har nylig sluttet med prevensjon, etter å ha snakket litt fram og tilbake om dette i nesten et år. Ønsket om et barn har lenge vært stort, og vi har kun ventet på at ting skal «falle på plass».

Nå som vi er i gang er jeg rett og slett livredd. Redd for at vi skal slite med å bli gravide, redd for at barnet skal være sykt, redd for at jeg ikke skal være en god mamma. Redd for alt det jeg ikke vet om å ha et barn. Rett og slett redd for at jeg ikke skal takle det. Jeg har vanskeligheter med å forstå hvorfor jeg har det på denne måten. Er jeg ikke så klar for dette som jeg trodde? Er det normalt å føle det på denne måten? 
 

J23

Anonymkode: 9023e...0e1

Som de andre sier, helt normale følelser. Å slite med å blir gravid er dessverre realiteten for oss mange, men ikke for alle, så skjønner godt frykten din. Det ar du er redd for om du blir en god mamma, vil jeg si, er et godt tegn. Det betyr at er klar over at det kan være utfordrende, men at du vil gjøre ditt beste. Når du har hatt et stort barneønske og allikevel har klart å vente til ting faller på plass, for å gi barnet ditt en best mulig start, da er du allerede god tenker jeg. 
 

Redd for sykt barn, ja uff. Det er vi alle. Men vi kan ikke gjøre noe med vi ikke kan styre. 
 

Siden dere nettop har begynt, vil jeg anbefale at du holder deg unna googling og forum. Det kan ofte forverre bekymringene. Lurer du på noe, spør helst helsepersonell, men opprett gjerne tråder her med spørsmål, men ville unngått å lese gjennom alt! 🙂 Jeg gjorde det nok verre for meg selv ved å lese for mye, er en sånn bekymrer selv. Det siste; ikke så lett i det hele tatt. Prøv å unngå symptomjakt, i hvertfall i begynnelsen. 😉 

Prøv så godt dere kan, om dere vil, å bare nyte samliv. Ha sex, kos dere, ikke vits å begynne å time og tenke allerede i begynnelsen. Lykke til! 🙂 

[Amatariel]

5 minutter siden, LittKoko skrev:

Siden dere nettop har begynt, vil jeg anbefale at du holder deg unna googling og forum. Det kan ofte forverre bekymringene. Lurer du på noe, spør helst helsepersonell,

Helt uenig i det. Eneste helsepersonell som faktisk kan nok om temaet er gynekologer og det kan bli kostbart å ta kontakt med sånn helt i starten. Jeg var helt uvitende og fersk første gang jeg tuslet inn på et prøverforum for 10 år siden, og jammen meg ta er jeg glad jeg gjorde det. Lærte SÅ mye. Ja, alt jeg kan har jeg lært på prøverforum. Det har vært berg-og banefølelser ja, men slik er det å være prøver. Jeg har ledd og grått sammen med medsøstre. Det finnes mange kunnskapsrike damer på slike her forum, så det er bare å suge kunnskap ut av.

[LittKoko]

4 timer siden, Amatariel skrev:

Helt uenig i det. Eneste helsepersonell som faktisk kan nok om temaet er gynekologer og det kan bli kostbart å ta kontakt med sånn helt i starten. Jeg var helt uvitende og fersk første gang jeg tuslet inn på et prøverforum for 10 år siden, og jammen meg ta er jeg glad jeg gjorde det. Lærte SÅ mye. Ja, alt jeg kan har jeg lært på prøverforum. Det har vært berg-og banefølelser ja, men slik er det å være prøver. Jeg har ledd og grått sammen med medsøstre. Det finnes mange kunnskapsrike damer på slike her forum, så det er bare å suge kunnskap ut av.

Jeg er enig i at det finnes mye å lære her - derfor jeg også sier at ts bør gjerne lage tråder med spørsmål. Mente ikke at hun ikke skal delta her i det hele tatt. Mente mer sånn, helt i begynnelsen, hvis hun ikke ønsker å stresse med når el er osv - så er det jo ikke dumt å bare kose seg ekstra i begynnelsen🙂  For alt hun vet så kan det klaffe på første forsøk, da vil hun stresse forgjeves hvis hun allerede begynner å lese masse på forum. Hvis det ikke går de første gangene så er det jo ikke så dumt å se på forum. Jeg har selv lært masse her, men som en bekymrer vet jeg også at det kan gjøre vondt verre. Var absolutt ikke ment som at folk her ikke vet noe. Men det er jo helt opp til ts selv, hvor mye tid og energi hun ønsker å bruke på det helt i begynnelsen. 
 

Mtp på å spørre helsepersonell, så mente jeg når det gjelder spørsmål som krever at man går til lege eller gynekolog. Formulerte meg helt feil. Men ser mange på forum som stiller spørsmål om ting etter at de har vært hos gyn, i stedet for å spørre gyn når de er der. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar! Kjenner det hjelper litt på når jeg egentlig føler meg ganske alene om det. Hadde aldri sett for meg at jeg skulle føle så mye på en gang, og jeg er ikke engang gravid ennå..

Anonymkode: 9023e...0e1

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboer har nylig sluttet med prevensjon, etter å ha snakket litt fram og tilbake om dette i nesten et år. Ønsket om et barn har lenge vært stort, og vi har kun ventet på at ting skal «falle på plass».

Nå som vi er i gang er jeg rett og slett livredd. Redd for at vi skal slite med å bli gravide, redd for at barnet skal være sykt, redd for at jeg ikke skal være en god mamma. Redd for alt det jeg ikke vet om å ha et barn. Rett og slett redd for at jeg ikke skal takle det. Jeg har vanskeligheter med å forstå hvorfor jeg har det på denne måten. Er jeg ikke så klar for dette som jeg trodde? Er det normalt å føle det på denne måten? 
 

J23

Anonymkode: 9023e...0e1

Ja særlig når du ikke er gift. Alt er utrygt. Hvorfor i all verden velger du å få barn med en som ikke vil gifte seg med deg?

Anonymkode: f6966...4be

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja særlig når du ikke er gift. Alt er utrygt. Hvorfor i all verden velger du å få barn med en som ikke vil gifte seg med deg?

Anonymkode: f6966...4be

Og hvordan vet du, kjære anonym, at det er han som ikke ønsker å gifte seg, og ikke jeg? 
 

ts

Anonymkode: 9023e...0e1

[AnonymBruker]

Har akkurat bestemt oss for å prøve selv, og føler på nesten alt det samme.. Men håper jo det skal gå fint likevel Er jo en stor ting, så er nok naturlig å føle mye!

Anonymkode: 295f4...632

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har akkurat bestemt oss for å prøve selv, og føler på nesten alt det samme.. Men håper jo det skal gå fint likevel Er jo en stor ting, så er nok naturlig å føle mye!

Anonymkode: 295f4...632

Sant det. Finnes vel ikke større beslutninger å ta. Ønsker dere masse lykke til! 💕

 

ts

Anonymkode: 9023e...0e1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Sant det. Finnes vel ikke større beslutninger å ta. Ønsker dere masse lykke til! 💕

 

ts

Anonymkode: 9023e...0e1

Takk, til dere også! 💙

Anonymkode: 295f4...632