Rart å ta mannens etternavn

[AnonymBruker]

Selvsagt har jeg ikke skiftet etternavn.  Barna våre har begges. Der det er mitt etternavn som brukes. Hans etternavn er mellomnavn, det var det han som ønsket fordi han synes mitt er mest spesielt . Men det er en annen sak. Forstår ikke at det skulle gjøre det vanskelig å forstå at vi er en familie. Det er vel dessuten ikke så viktig hva ville fremmede tror om familietilhørigheten ut fra etternavn. De som betyr noe vet jo hvem vi er uansett. Trodde faktisk det var slutt på det å ta mannens etternavn i stedet for sitt medfødte. Trodde det var over med kvinnefrigjøringen. Kjenner ingen. Min mor giftet seg i 1961, hun har begge.

Anonymkode: 81551...01c

[AnonymBruker]

Ingen av oss skifta navn. Det er ikke etternavnet som definerer om man er en familie eller ikke i mine øyne. 

Anonymkode: 3bdaa...939

[Oida]

3 timer siden, AndreasBR skrev:

Kan ja. Bør, nei. De er EN familieenhet, ikke to. Når de skiller seg blir de to. 

Så det er etternavnet som definerer om det er en familie? Da mine foreldre giftet seg beholdt de begge sine etternavn. Min bror og jeg fikk da begges etternavn. Familie er vi, trass forskjellige sammensetninger av etternavn.

 

[Nymerïa]

7 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Veldig enig i dette! Navn er like mye identitet uansett hvor mange som heter det. Det er vel en del av den trenden med at alle skal være så "unike", det er ikke lenger bra nok å hete Olsen, liksom.

Paradokset er jo at med dette navnesnobberiet så vil sen-navnene være eksklusive om et par generasjoner.

[Gjest Anonymus Notarius]

16 timer siden, NymeriaRhoynar skrev:

Paradokset er jo at med dette navnesnobberiet så vil sen-navnene være eksklusive om et par generasjoner.

Haha, ja!

[AnonymBruker]

Jeg skiftet ikke for 10 år siden. Har inntrykk av at det er veldig uvanlig å skifte. 

Det er nok fortsatt en viss overvekt av at barna får mannens navn. Men kan også ramse opp en titalls barn som har fått mors etternavn selv om de er gift. 

Anonymkode: 873ca...25a

[AnonymBruker]

Vi gjorde ingenting med våre respektive etternavn da vi giftet oss, men da vi fikk barn satte vi sammen begges etternavn med en bindestrek, slik at mor, far og barn har samme etternavn. 
 

I utgangspunktet mente mannen min at det var enklest om vi alle hadde ett og samme etternavn, så jeg sa at «flott, da kan du ta mitt etternavn siden det er du som vil at vi kun skal ha ett.» Det viste seg kjapt at han hadde sett for seg at det var jeg og barna som skulle ta hans navn, men da han hadde fått rullet opp hakesleppen sin igjen fant han raskt ut at bindestrek hos alle nok var tingen. 

Anonymkode: 901ad...d49

[-Titania-]

For min del er navnet en del av min identitet, og jeg kunne aldri vurdert å kvitte meg med det. Hadde mannen hatt et flott etternavn, kunne jeg lagt til hans etternavn. 

[exictence]

Synes det er veldig fint at mannen og kona har samme etternavn. Enten at un tar hans eller omvendt. De er vi som er familie nå, og barna får våres elles etternavn. Uansett barn eller ikke, samme etternavn gir en tilhørighet, synes jeg. Mer enn f.eks en ring.