AnonymBruker Skrevet 10. september 2020 #61 Skrevet 10. september 2020 Meg igjen, ts. Jeg ligner sånn på deg. I dag startet jeg dagen på jobb med å være sur. Hadde tatt pilla mi 5 minutter før jeg startet, og det spiller inn. Har en kollega som ofte sier ting på en spesiell måte. Hun er litt eldre og mer erfaren enn meg, men jeg utstår det bare ikke. Jeg er litt flau over denne oppførselen, men likevel. Jeg kjenner henne veldig godt, så vi har ikke et profesjonelt forhold til hverandre. Det er ikke slik at jeg kommer på jobb og er ufin mot kollegaer altså. Det er bare henne jeg kjenner veldig godt. Hun vet også om diagnosene mine og at jeg går på medisiner. Hun sier alltid ting på en spesiell måte, som du sier, jeg irriterer vettet av meg når folk har denne uvanen. Og denne uvanen med å alltid komme med konstruktiv kritikk. Det føles noen ganger som at hun ikke vil komme meg konstrukitv kritikk, men gjør det av uvane. Hun snakker så forbanna i sirkler hele tiden. Skriver ikke akkurat hva hun sier, men det er liksom slike ting som dette: "Det hadde vært fint om du tørker ordentlig opp etter deg når du har vasket, for det vlir igjen flekker av vannet, slik at det blir rent til andre skal være der. For det blir så mye ekstra på oss når det ikke er gjort ordentlig. Bare husk at du tørker ordentlig når du er ferdig". Da svarer svarte jeg i dag sånn: "du trenger ikke bruke en evighet på å fortelle hva jeg skal gjøre og hvorfor. Det er nok at du kommer til poenget med en gang. og så forteller hun ofte slik jeg vet. "Si hei til kunder som kommer i butikken, slik at de føler seg velkommen". Dette gjør jeg så det er ikke dette hun tar meg på, men hun bare MÅ komme med slike kommentarer jeg selv vet at jeg skal! Det er litt kjipt å lage dårlig stemning av meg slik synes jeg, men er så lei av å godta at jeg skal behandles som et barn. Vet ikke om det er pga diagnosen at folk innerst inne ser litt på meg som umyndig og dummere enn dem, men jeg føler det er så kleint å bare stå og ta imot.. Anonymkode: 4fc31...d87 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2020 #62 Skrevet 13. september 2020 På 8.9.2020 den 21.40, Bølle skrev: Jeg spiser ikke noe glutenfrie produkter heller da det ikke er så sunt, det er isåfall sjelden, men du kan lage hjemmelaget glutenfritt brød av kun bløtlagt quinoa, natron, sitron, salt og olivenolje. Du kan lage deg en mettende salat, lage potetbåter og søtpotetbåter og rødbetbåter i stekeovn. Jeg spiser ikke noe gluten, men før da jeg spiste gluten ble jeg lett sint og irritert og sur. Og jeg blir mer aggressiv og irritert når jeg får i meg mye karbohydrater. Så denne dietten hadde fungert for meg. Anonymkode: 46456...c3f
AnonymBruker Skrevet 13. september 2020 #63 Skrevet 13. september 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Og jeg blir mer aggressiv og irritert når jeg får i meg mye karbohydrater. Så denne dietten hadde fungert for meg. Anonymkode: 46456...c3f glemte å skrive IKKE Anonymkode: 46456...c3f
AnonymBruker Skrevet 13. september 2020 #64 Skrevet 13. september 2020 På 8.9.2020 den 21.41, AnonymBruker skrev: Mest sannsynlig, ja. Tenker jeg. Hvis du "kun" har irritasjon som seponeringsbivirkning så skal du faktisk prise deg heldig. Du får se om det går seg til, og prøve å slutte å tillate deg å irritere deg. Altså aktivt gå inn å overstyre irritasjonen når irritasjonen oppstår. Kall det irrasjonelle tanker. En irrasjonell irritasjon. Ikke spinn på irritasjonene for lenge. Tenk på noe annet heller. Det er for øvrig vanlig å bli av og til irritert for småting, så ikke overdriv problemet ditt heller. Det at du er overfokusert på irritasjon kan også skape irritasjon. Anonymkode: 1b41d...620 Jeg sliter med irritasjon generelt. Det har jeg alltid gjort, selv før jeg trappet ned på SSRI. Problemet er at irritasjonen henger i så lenge. Det er ikke sånn at jeg først blir irritert, og så går det over. Anonymkode: 46456...c3f
Jaymie Skrevet 13. september 2020 #65 Skrevet 13. september 2020 Råd som ingen liker, men det har hjulpet meg: gåturer ute(ikke nødvendigvis så lange, men 2-3 dager i uka) og en bedre døgnrytme. Mindre sukker og mer grønnsaker også.
AnonymBruker Skrevet 13. september 2020 #66 Skrevet 13. september 2020 1 minutt siden, Jaymie skrev: Råd som ingen liker, men det har hjulpet meg: gåturer ute(ikke nødvendigvis så lange, men 2-3 dager i uka) og en bedre døgnrytme. Mindre sukker og mer grønnsaker også. Døgnrytmen er ekstremt viktig. Det er så mye problemer som kan bli borte dersom du over tid klarer å holde noenlunde fast rytme. Når på natten jeg sover har også noe å si. Bør sove mellom 1-3 i såfall! Anonymkode: 4fc31...d87
Jaymie Skrevet 13. september 2020 #67 Skrevet 13. september 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Døgnrytmen er ekstremt viktig. Det er så mye problemer som kan bli borte dersom du over tid klarer å holde noenlunde fast rytme. Når på natten jeg sover har også noe å si. Bør sove mellom 1-3 i såfall! Anonymkode: 4fc31...d87 Jeg har merket ekstrem bedring etter at jeg begynte å legge meg mellom 22:00 og 23:00 og våkner også av meg selv tidligere. Skulle jeg anbefalt bare en ting er det døgnrytmen altså.
AnonymBruker Skrevet 13. september 2020 #68 Skrevet 13. september 2020 43 minutter siden, Jaymie skrev: Jeg har merket ekstrem bedring etter at jeg begynte å legge meg mellom 22:00 og 23:00 og våkner også av meg selv tidligere. Skulle jeg anbefalt bare en ting er det døgnrytmen altså. Eneste irriterende er at det er litt stress å legge se «så tidlig». Når man har lyst til andre ting. Anonymkode: 4fc31...d87
MiniMjau Skrevet 13. september 2020 #69 Skrevet 13. september 2020 På 8.9.2020 den 21.08, Catalina Culès skrev: En tur i fjellet. signerer denne 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2020 #70 Skrevet 13. september 2020 5 minutter siden, MiniMjau skrev: signerer denne Hvorfor er det så bra? Det er ensomt. Dessuten kjenner jeg like mye på irritasjon da. Og når jeg er sliten etterpå, så er jeg mer irritabel. Anonymkode: 46456...c3f
AnonymBruker Skrevet 13. september 2020 #71 Skrevet 13. september 2020 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor er det så bra? Det er ensomt. Dessuten kjenner jeg like mye på irritasjon da. Og når jeg er sliten etterpå, så er jeg mer irritabel. Anonymkode: 46456...c3f Enig!! Fjelltur skader ikke. Det er bra hvis det hjelper å se noe nytt, men det er ikke en vane jeg har fått for det er ikke mer effektivt enn å køpe en tur. Og ja, det er ensomt. Man går alene og det man ser er folk på søndagstur liksom, som elsker fjellet. Stasjonsvogner parkert, et par menensker i fjellklær og en hund. Anonymkode: 4fc31...d87 2
Marye Skrevet 13. september 2020 #72 Skrevet 13. september 2020 Jeg var ofte så irritert før jeg fikk behandling mot bipolar 1
Jaymie Skrevet 13. september 2020 #73 Skrevet 13. september 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Eneste irriterende er at det er litt stress å legge se «så tidlig». Når man har lyst til andre ting. Anonymkode: 4fc31...d87 Ja. I starten er det utrolig kjipt, spesielt fordi jeg elsker kvelden, men etter hvert blir det lettere og lettere og til slutt blir det en vane.
AnonymBruker Skrevet 13. september 2020 #74 Skrevet 13. september 2020 3 timer siden, Marye skrev: Jeg var ofte så irritert før jeg fikk behandling mot bipolar Har hatt bipolar lidelse i mange år. Den mistet jeg i 2018, da en psykolog mente at jeg ikke kunne være bipolar da jeg ikke har opplevd noen hypomane episoder siden 2010. Han mente da at jeg burde hatt det. Så da er jeg tilbake til tilbakevirkende depresjon i remisjon, og føler da at problemene mine bare er min egen skyld og at jeg er behandlingsresistent. Jeg føler jo at diagnosen bipolar gir litt høyere status i psykiatrien, enn angst og depresjon gjør. Uansett hva diagnosen min egentlig er, så sliter jeg med veldig sterk irritasjon. Har jo lurt litt på dette med ADHD, men har ikke orket å ta noen utredning da jeg ikke kan stille opp med komperantopplysninger. Foreldrene min har vært rimelig bortreiste under min oppvekst, og jeg kan ikke se at de kan bidra så veldig mye til å kartlegge en eventuell ADHD. Anonymkode: 46456...c3f
AnonymBruker Skrevet 13. september 2020 #75 Skrevet 13. september 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Har hatt bipolar lidelse i mange år. Den mistet jeg i 2018, da en psykolog mente at jeg ikke kunne være bipolar da jeg ikke har opplevd noen hypomane episoder siden 2010. Han mente da at jeg burde hatt det. Så da er jeg tilbake til tilbakevirkende depresjon i remisjon, og føler da at problemene mine bare er min egen skyld og at jeg er behandlingsresistent. Jeg føler jo at diagnosen bipolar gir litt høyere status i psykiatrien, enn angst og depresjon gjør. Uansett hva diagnosen min egentlig er, så sliter jeg med veldig sterk irritasjon. Har jo lurt litt på dette med ADHD, men har ikke orket å ta noen utredning da jeg ikke kan stille opp med komperantopplysninger. Foreldrene min har vært rimelig bortreiste under min oppvekst, og jeg kan ikke se at de kan bidra så veldig mye til å kartlegge en eventuell ADHD. Anonymkode: 46456...c3f Jeg slet mye med angst og depresjon tidligere og var også veldig irritabel. Jeg tror nok at min depresjon gav meg et negativt livssyn som gjorde at jeg irriterte meg over andre og alle mulige småting. Skjønner at depresjon og angst ikke er like mye «status» i systemet, men hvis det er et håp så kom jeg meg i det minste ut av angsten og depresjonen og blir nesten ikke irritert lengre, og jeg har en veldig harmonisk ro nå. Så det er håp. Anonymkode: a5cd9...580 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå