Til de ensomme. Hva gjør dere for å få det bedre sosialt?

[AnonymBruker]

Jeg ser så mange tråder og innlegg rundt omkring på nett fra ensomme mennesker.  Jeg synes det er så tøft av de som legger ut innlegg der de står frem og ønsker noen å være sammen med, men flertallet gjør det ikke.  Det er ikke enkelt.  Hva gjør dere som er ensomme for å forbedre situasjonen deres?  Jeg synes det er trist at det er så mange ensomme rundt omkring.  Jeg har hørt flere snakke om folk de vet er ensomme, men de har sine egne venner, så de bryr seg egentlig ikke så mye da. 

Å hvis dere har en ensom venn, hvorfor inkluderer dere ikke denne vennen i sammenkomster? 

TS

Anonymkode: 9f296...78e

[AnonymBruker]

Jeg prøver så godt jeg kan å komme ut av ensomheten. Men, det er ikke lett. Særlig ikke om man er voksen og skal prøve å jobbe seg inn i etablerte gjenger. Slikt tar tid og noen må være villig til å inkludere deg. Der har jeg slitt. Alle sier at man bør prøve nye hobbyer, få seg hund f eks eller venne grupper på Facebook. Dette er alle gode forslag. Noe har jeg prøvd, men pga min jobb er det desverre ikke forenelig med dyr. Jeg har i perioder lange dager og har i perioder lite fleksibilitet til å kunne være mer hjemme med en valp på dagtid f eks. Har prøvd meg på vennegrupper også, men har ikke hatt noe stor suksess med det. 

Jeg har reflektert mye over hvorfor jeg har så vanskelig med å finne nye venner. Jeg vet ikke hva jeg gjør feil. Men, noe er det. Har også slitt på dating froten og føler meg vel generelt litt mislykket når det kommer til mitt sosiale liv. Eller, dvs, et sosialt liv jeg ikke har. Har jobben, men på fritiden, ferier, høytider osv er jeg alene. Det er fryktelig ensomt og jeg har et stort tomrom i meg. Vet at det ikke er sundt, men jeg har på en måte akseptert at det ikke er alle som får egen familie og har solide og langvarige vennskap. Livet blir ikke alltid slik man hadde håpet på. 

Jeg savner å høre fra noen at de er glad i meg og at jeg har en verdi for noen. Jeg skulle så gjerne ønske at noen så meg og at jeg var en prioritering for noen. Men, det har bare ikke blitt slik for meg. 

Anonymkode: 9d5dd...d2e

[AnonymBruker]

Jeg har det mye bedre når jeg jobber. Da har man alltid en grunn til å være sosial. Av en av eller annen grunn, selv om jeg er ensom så har jeg vanskelig for å møte venner på fritiden. Tenker "hva er vitsen med det, blir bare baksnakking og drama" 

Jobbing er 100% den beste medisinen for min del. 

Anonymkode: 1d0d7...d64

[AnonymBruker]

Jeg er veldig ensom. Det tok lang tid å synke så langt ned i gjørma, fikk livet rett i trynet. Har brukt mange år på å komme meg unna en skummel ex, det forholdet tok knekken på siste rest av psyken min og de få relasjonene jeg jobbet så hardt for å oppnå.

Etter flere år sitter jeg her nå, har prioritert alt feil hittill. Men har klart å frigjøre meg, fått meg egen plass å bo. Har lysere dager enn på lenge. Det er bare ingen å dele de med. Jeg aner rett og slett ikke hvor jeg skal starte. Går til psykolog, men han er ubrukelig, vi har ingen kjemi. Skal heldigvis bytte denne mnd. Jeg tar uke for uke, jobber hardt med meg selv for å lysne humøret mitt. Tillater ikke negative tankemønstre, det er ikke lenger nødvendig å være så hard mot meg selv lenger. Jeg er kjempestolt over hva jeg tross alt fikk til.

Det er bare veldig vanskelig å begynne fra start som voksen. Jeg har jo akkurat begynt å bli kjent med meg selv. Føler jeg må bygge meg litt mer opp før jeg er i stand til å opprettholde nye relasjoner. Tillater ikke meg selv å forsøke noe nytt før jeg vet at jeg kan vedlikeholde det. 

Men så blir jo dagene lengre og lengre, og det er ikke akkurat sunt det heller.

Anonymkode: 482d0...9a4