Gå til innhold

Bare en katt..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Forstår deg så godt! Var i samme situasjon tidligere i sommer, at pus ble påkjørt. Det er så vondt, og en blir så lei seg. Føler med deg, og sender deg mange varme tanker! 

Anonymkode: ba8a4...605

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det var ikke bare en katt, men sikkert din bestevenn❤️ Så fryktelig trist😢 
Jeg sørger enda over hunden min som døde for noen måneder siden. Heldigvis har ingen bagatellisert det. Det gjør enda fryktelig vondt😢 Stor klem❤️

Anonymkode: 2cbd5...d08

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse kondolasjoner! Rare folk som ikke forstår båndet man kan få til et kjæledyr. Jeg mistet mitt pelskledde "barn" til kreft for snart to år siden og jeg brukte ca 20.000 kr på behandling av egen lomme før de fant ut hva det var og hun fikk slippe å lide mer litt etter det. Jeg var ikke i tvil om at hun var verdt det, selv om hun var 13 år og gammel katt. Gråter fortsatt av og til når jeg tenker på henne. Jeg savner henne.

Anonymkode: 53b16...320

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et kjæledyr er jo som et familiemedlem. Jeg husker at jeg gråt voldsomt når en av kattene vi hadde døde. Han hadde vært igjennom en operasjon e.l., men han døde kort tid etter, hjemme i stuen vår. Jeg ble helt ifra meg. Jeg var tenåring da.

Man blir jo ekstremt glade i dyrene sine. Jeg og samboeren har 2 katter og jeg kommer til å bli knust når de reiser til kattehimmelen. I tillegg er de søstre fra samme kull, så de har vært sammen hele livet sitt. 

De som spøker med et kjæledyrs bortgang, har neppe hatt kjæledyr selv og vet dermed ikke hvor høyt man kan elske sitt firbeinte familiemedlem. 

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for støtten ❤️ Det merkelige var at hun som spøkte har katt 😳😳 

trist med pusen din som døde etter operasjon ❤️

Anonymkode: 63151...873

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min beste venn er en katt, full forståelse og rip til katten din. Veldig trist den ble påkjørt.😥

Anonymkode: 8c4f9...bff

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer ❤️ Katten min er et familiemedlem, og selv om jeg vet at de ikke lever evig så er de en stor del av livet ditt, og du er hele livet dens! Såklart er du lei deg! Dyra er hengivne og glad i deg og gir så mye. Skjønner godt at du er lei deg. Folk er hensynsløse! Syntes det er like frekt som om de kom i begravelsen til et hvilket som helst annet familiemedlem og lo eller sa det ikke var så farlig. 

 

❤️ 

Anonymkode: 33b56...766

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.9.2020 den 15.27, AnonymBruker skrev:

Ts: igjen: det kan ikke sammenlignes å miste ett barn. En nær slektning druknet for ett par år siden. Heller ikke det regner jeg med blir det samme som å miste ett barn

Men noe har jeg lært av forskjellig type sorg rundt tap. Den tar deg på senga og spør ikke hva det er passende å føle. 

Anonymkode: 63151...873

Ts: dette innlegget virker bare rart nå. Men var svar på noe som er ryddet vekk. En som mente jeg oppførte meg som om å miste ett dyr var like traumatisk som å miste ett barn

Anonymkode: 63151...873

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg forstår deg 100%! Du har rett til å sørge så mye som du føler du behøver. Det er ikke noe galt med deg. For noen er dyrene de viktigste man har i livet - ikke mennesker og INGEN skal fortelle deg hvem du skal elske, uansett art. "Mourning is love without a place to go". Jeg sørger også over en pus for tiden og er helt ødelagt, selv om det er flere uker siden det skjedde. Det vil ta meg mange måneder å føle meg bedre igjen. Sånn er jeg. 

Klem fra meg. ❤️

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Uff, jeg var på ferie i utlandet for noen år siden da jeg fikk beskjed hjemmefra om at familiehunden vår var blitt syk og måtte avlives. Jeg brøt ut i hylgråt på en kafé, og ble trøstet av vilt fremmede. Kondolerer til deg TS, og leit å høre at du ikke har møtt forståelse fra omgivelsene. Det er vondt når noen bagatelliserer sorg. Jeg tenker fremdeles med takknemlighet på menneskene som strøk meg over armen den gangen og sa at de forstod godt at jeg var lei meg. Det betydde mye.

Og jeg er enig med de andre som har skrevet det samme: Folk som ikke forstår at man kan sørge dypt over et dyr er ikke mye å samle på.

Anonymkode: dd954...e62

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

  • 2 uker senere...

Jeg har ikke lest tråden og vet ikke hvilken svar du har fått, men vil bare si at jeg forstår deg så innmari godt. Jeg mistet den ene pusen min  for 3 uker siden. For meg  skjedde det så brått og uventet at jeg brøt fullstendig sammen. Jeg fant pusen livløst på gulvet helt plutselig,. Jeg gikk var i sjokk og gikk i autopilot. Klarte ikke å fatte at pus var død da, bare  at noe var alvorlig galt og at jeg måtte få henne til dyrlegen fort. Jeg fikk vite at det var for sent når jeg kom dit. Hjertet mitt ble helt knust. 

Jeg  har hatt et veldig tøff liv og har vært mye alvorlig syk. Har ikke så stort nettverk og ingen kontakt med familie. Kattene mine var min lille familie, så nå den ene gikk bort var det et stort sorg. Heldigvis har jeg hatt noen å snakke med som forstår dette så sorgen har fått lov å ta mye plass. 

Jeg ville bare at du skulle vite at det ikke finnes et fasit svar på hvordan DIN sorg skal være. Å miste et dyr kan være like tøft som å miste en nær venn eller en familie. Selvfølgelig blir vi knyttet til dyrene våre og blir glad i de.  

Jeg håper det går litt bedre med deg nå ❤️ 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Å jeg forstår!! ❤️ Det er helt forferdelig å miste et dyr. Sorgen over vennskapet er så vondt, og man føler man må late som at det går greit siden det er "bare et dyr" men man føler får å falle sammen. Husket da moren min ringte å fortallte at kjæledyret mitt var dø, hun var gammel og sovnet rolig inn, men min mor spør meg overrasket "hva ble du lei deg nå? Gråter du virkelig?" SELVSAGT gråter jeg. Jeg ble ganske sur på min mor lenge etter dette.. 

Har du hørt sangen "berre ein honn" av baksia? Den gikk på repeat hos meg. Og den får meg fortsatt til å gråte.. 

Anonymkode: c18e6...e71

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...