Noen som blir med å gå ned 5 kg +/- mellom september til desember?

[Jessic_a]

Akkurat nå, Sjøbanan skrev:

Jeg bare stiller spørsmålstegn ved å slanke en normalvektig kropp. Hvis dere spiser sjokolade og potetgull hver dag og beveger dere lite, da skjønner jeg det. Hvis ikke: Kan det ikke bare hende at kroppen deres har fått en annen idealvekt? Kan dere ikke heller jobbe med å bli glad i den sunne kroppen dere har?

Hvis dere er motiverte for å leve på diett hele livet (for å unngå å gå opp igjen + mer når dere har nådd "idealvekta"), så for all del. Jeg er nok for glad i vin, ost, øl og alt som er godt til å bli et sånn "nei takk"-menneske hele livet. 

Herregud, kan du ikke bare skaffe deg en annen hobby enn å blande deg inn i hva andre gjør med kroppen sin?

[Sjøbanan]

Nei, for sånne tråder kan være triggende for de som har spiseforstyrrelser. Så når normalvektige skal slanke seg skinny, så har jeg lyst til å blande meg, ja.

Det er massevis av jenter her ute, sikkert gutter også, som nå leser denne tråden og får igang en spiseforstyrrelse. Så jeg synes i det minste man skal være forsiktig med å angi klesstørrelse, startvekt, høyde og BMI når man setter igang en sånn tråd.

Dessuten så er det jo teit å slanke seg fordi all forskning sier at man bare går opp igjen mer enn det man tok av når man går tilbake til vanlige rutiner.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sjøbanan skrev:

Nei, for sånne tråder kan være triggende for de som har spiseforstyrrelser. Så når normalvektige skal slanke seg skinny, så har jeg lyst til å blande meg, ja.

Det er massevis av jenter her ute, sikkert gutter også, som nå leser denne tråden og får igang en spiseforstyrrelse. Så jeg synes i det minste man skal være forsiktig med å angi klesstørrelse, startvekt, høyde og BMI når man setter igang en sånn tråd.

Dessuten så er det jo teit å slanke seg fordi all forskning sier at man bare går opp igjen mer enn det man tok av når man går tilbake til vanlige rutiner.

Hurra for deg. Du er faktisk tykkere enn hva jeg synes er greit for min kropp. At du er fornøyd er helt supert. Du er ikke medisinsk overvektig (i følge vekten for et år siden, kanskje du er der nå, det vet du ikke). Vi blander oss ikke inn i hva du har som trivselsvekt, men vi kan forvente at vi som voksne kan få bestemme over vår egen kropp. Jeg har bmi på 23 forresten, og har stort sett holdt lavere vekt hele voksenlivet. Jeg forventer ikke å leve på diett resten av livet, men slik det er normalt for meg. Vi er mange som la på oss ca 5 kg under koronatiden, og vi må da få lov å gå disse ned uten innblanding fra folk som er tilnærmet overvektig.

Anonymkode: d4011...d7e

[Sjøbanan]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hurra for deg. Du er faktisk tykkere enn hva jeg synes er greit for min kropp. At du er fornøyd er helt supert. Du er ikke medisinsk overvektig (i følge vekten for et år siden, kanskje du er der nå, det vet du ikke). Vi blander oss ikke inn i hva du har som trivselsvekt, men vi kan forvente at vi som voksne kan få bestemme over vår egen kropp. Jeg har bmi på 23 forresten, og har stort sett holdt lavere vekt hele voksenlivet. Jeg forventer ikke å leve på diett resten av livet, men slik det er normalt for meg. Vi er mange som la på oss ca 5 kg under koronatiden, og vi må da få lov å gå disse ned uten innblanding fra folk som er tilnærmet overvektig.

Anonymkode: d4011...d7e

Ok - du sier "tilnærmet overvektig" som om det er noe negativt. "Her skal den tjukke dama si hvordan vi tynne skal leve livene sine". Herlig "fat shaming". Bravo.

Jeg sier jo dette fordi jeg kjenner meg igjen. Jeg har vært borderline anorektisk. Spiste nesten ingenting - gikk tur hele tiden - var SÅ fornøyd med utseendet mitt, av å være tynn, etc. Men det var jo kjempeslitsomt å ha det sånn. Må gå en time tur fordi jeg spiste en is, f.eks. Dette er vel 16 år siden i dag.

Senere gikk jeg også ned 8-10 kg (etter at jeg fikk mine to barn) Å gå ned i vekt er jo dritlett. Det er jo bare å spise mindre og bevege seg mer. Ser det ikke som en bragd engang. Men man jo går det jo bare på seg igjen raskere enn man rekker å si "gullrekka".

Nå trener jeg fordi jeg liker det og fordi det gjør meg glad. Kanskje holde vekten (noe jeg gjør, for jeg har hatt samme klesstørrelse de siste 10 årene, "takk som spør"). Ikke fordi jeg har spist for mye eller vil gå ned i vekt.

Det er heller ingenting som tilsier at man trenger å gjøre noe med vekta om man bikker 25 i BMI. For det er et helhetsbilde. 

Synes bare sånne tråder fortjener en litt sånn realismemotvekt. Og en liten advarsel. Det er fare for at noen av disse som hiver seg med her utvikler en spiseforstyrrelse.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Sjøbanan skrev:

Jeg bare stiller spørsmålstegn ved å slanke en normalvektig kropp. Hvis dere spiser sjokolade og potetgull hver dag og beveger dere lite, da skjønner jeg det. Hvis ikke: Kan det ikke bare hende at kroppen deres har fått en annen idealvekt? Kan dere ikke heller jobbe med å bli glad i den sunne kroppen dere har?

Hvis dere er motiverte for å leve på diett hele livet (for å unngå å gå opp igjen + mer når dere har nådd "idealvekta"), så for all del. Jeg er nok for glad i vin, ost, øl og alt som er godt til å bli et sånn "nei takk"-menneske hele livet. 

Alle har ulike ting de prioriterer i livet. Jeg trives best i min egen kropp når den er i nedre grense av normalvektig bmi. Det er også der jeg pleier å ligge. Nå er jeg 4kg mer enn jeg foretrekker. Jeg syns den følelsen av å være ordentlig fornøyd med kroppen er bedre og viktigere for meg enn å fråtse i ost og vin. At du føler det anderledes gjør ikke deg til et bedre menneske eller klokere enn oss som skriver her.

For meg er det viktig å være tynn, for andre er det viktig å ha mye muskler, andre prioriterer å spise mye, mens noen ikke bryr seg om kropp i det hele tatt.

Anonymkode: e5b84...66a

[Lillyvally]

4 minutter siden, Sjøbanan skrev:

Ok - du sier "tilnærmet overvektig" som om det er noe negativt. "Her skal den tjukke dama si hvordan vi tynne skal leve livene sine". Herlig "fat shaming". Bravo.

Jeg sier jo dette fordi jeg kjenner meg igjen. Jeg har vært borderline anorektisk. Spiste nesten ingenting - gikk tur hele tiden - var SÅ fornøyd med utseendet mitt, av å være tynn, etc. Men det var jo kjempeslitsomt å ha det sånn. Må gå en time tur fordi jeg spiste en is, f.eks. Dette er vel 16 år siden i dag.

Senere gikk jeg også ned 8-10 kg (etter at jeg fikk mine to barn) Å gå ned i vekt er jo dritlett. Det er jo bare å spise mindre og bevege seg mer. Ser det ikke som en bragd engang. Men man jo går det jo bare på seg igjen raskere enn man rekker å si "gullrekka".

Nå trener jeg fordi jeg liker det og fordi det gjør meg glad. Kanskje holde vekten (noe jeg gjør, for jeg har hatt samme klesstørrelse de siste 10 årene, "takk som spør"). Ikke fordi jeg har spist for mye eller vil gå ned i vekt.

Det er heller ingenting som tilsier at man trenger å gjøre noe med vekta om man bikker 25 i BMI. For det er et helhetsbilde. 

Synes bare sånne tråder fortjener en litt sånn realismemotvekt. Og en liten advarsel. Det er fare for at noen av disse som hiver seg med her utvikler en spiseforstyrrelse.

Jeg skjønner veldig godt hva du sier og du har mange gode poeng her. Jeg kan kun snakke for meg selv. Jeg veier nå ca 2 kg mer enn jeg gjorde før graviditeten ( har tatt av 2 kg allerede). Jeg er kjempe lav så dette gjør at jeg ikke får på meg halve garderoben min, og jeg har masse fine klær jeg vil bruke. 
Alle kiloene mine ligger rundt magen. 4 kg ekstra rundt magen på en på under 160 vises godt og utgjør en enorm forskjell. 
for meg er det ikke en option å gå opp et par kg i året, hva skjer da? Jo man blir overvektig om noen år, noe som ikke er spesielt sunt. 
jeg prøver å kickstarte noe som jeg forhåpentligvis kan beholde, her har det tatt helt av med godis i det siste. 
ps jeg elsker også vin❤️

[Sjøbanan]

1 minutt siden, Lillyvally skrev:

Jeg skjønner veldig godt hva du sier og du har mange gode poeng her. Jeg kan kun snakke for meg selv. Jeg veier nå ca 2 kg mer enn jeg gjorde før graviditeten ( har tatt av 2 kg allerede). Jeg er kjempe lav så dette gjør at jeg ikke får på meg halve garderoben min, og jeg har masse fine klær jeg vil bruke. 
Alle kiloene mine ligger rundt magen. 4 kg ekstra rundt magen på en på under 160 vises godt og utgjør en enorm forskjell. 
for meg er det ikke en option å gå opp et par kg i året, hva skjer da? Jo man blir overvektig om noen år, noe som ikke er spesielt sunt. 
jeg prøver å kickstarte noe som jeg forhåpentligvis kan beholde, her har det tatt helt av med godis i det siste. 
ps jeg elsker også vin❤️

Ja, hvis de ligger rundt magen bør du seff være litt forsiktig. Støtter det. Lykke til med livsstilsendringen!

[Sjøbanan]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle har ulike ting de prioriterer i livet. Jeg trives best i min egen kropp når den er i nedre grense av normalvektig bmi. Det er også der jeg pleier å ligge. Nå er jeg 4kg mer enn jeg foretrekker. Jeg syns den følelsen av å være ordentlig fornøyd med kroppen er bedre og viktigere for meg enn å fråtse i ost og vin. At du føler det anderledes gjør ikke deg til et bedre menneske eller klokere enn oss som skriver her.

For meg er det viktig å være tynn, for andre er det viktig å ha mye muskler, andre prioriterer å spise mye, mens noen ikke bryr seg om kropp i det hele tatt.

Anonymkode: e5b84...66a

Nei, jeg vet jeg kan fremstå som bedrevitende. Det er kverulanten i meg

men samtidig så vekker det noe i meg dette, åpenbart. 

Også er det jo, realistisk sett, svært sannsynlig at alle de i tråden her som går ned de x antall kiloene, har de samme kiloene tilbake 1 år senere. Med mindre dere holder på rutinene, så klart. Men - det går det jo evt an å lage en annen tråd på "slanketråden ett-to år senere".

men lykke til!

[AnonymBruker]

@Sjøbanan Jeg håper du ikke skriver mer i denne tråden nå. Som trådstarter må jeg si at dette er trist lesning. Tråden ble startet for oss som har 5+\- å gå ned i vekt. Og uansett vekt og bmi, har vi forskjellige årsaker til å gå ned i vekt. Ingen har til nå skrevet noe som er utenfor reglementet, og tråden er til for å motivere hverandre. Det du gjør, er å ødelegge den. Håper du fra nå holder deg unna tråden. Og poengene dine, kan du for eksempel poengtere i en egen tråd.

ts

Anonymkode: c1e98...86d

[AnonymBruker]

Startvekt 68,6kg, BMI 27,6.

Mål: 55kg

 

Uke 33: 68,6kg, BMI 27,6

Uke 34: 67,1kg, BMI 27,2

Uke 35: 64,7kg, BMI 26,2

Uke 36: 64,4kg  BMI 26.1

Uke 37:

Uke 38:

Uke 39:

Uke 40:

Uke 41:

Anonymkode: ce344...037

[Lisa Rowe]

4 timer siden, Sjøbanan skrev:

Jeg bare stiller spørsmålstegn ved å slanke en normalvektig kropp. Hvis dere spiser sjokolade og potetgull hver dag og beveger dere lite, da skjønner jeg det. Hvis ikke: Kan det ikke bare hende at kroppen deres har fått en annen idealvekt? Kan dere ikke heller jobbe med å bli glad i den sunne kroppen dere har?

Hvis dere er motiverte for å leve på diett hele livet (for å unngå å gå opp igjen + mer når dere har nådd "idealvekta"), så for all del. Jeg er nok for glad i vin, ost, øl og alt som er godt til å bli et sånn "nei takk"-menneske hele livet. 

BMI måler kun høyde og vekt, og tar ikke i betraktning fettprosent, muskelmasse, beinbygning osv. To personer som begge er 165 cm og veier 60 kg vil derfor mest sannsynligvis se veldig forskjellige ut, til tross for at de har samme BMI. Å være normalvektig betyr altså ikke nødvendigvis at man er slank. Det spørs helt på hvordan kroppen vår er bygd opp. Man kan også være lettere overvektig eller undervektig uten å nødvendigvis ha et medisinsk eller utseendemessig behov for å gå opp eller ned i vekt. BMI er veldig unøyaktig. 

Det er absolutt ingenting galt i å ville bli mer komfortabel i kroppen sin, så lenge man tar vare på den og er sunn. Jeg tror også de fleste er klar over at om man vil gå ned i vekt, og deretter holde på den nye vekta, så må en form for livsstilsendring til. Det betyr dog ikke at man må kutte ut vin, ost, øl og alt som er godt. Man må rett og slett bare lære å begrense mengdene. Jeg vil heller spise mindre, og være komfortabel i kroppen min, enn å spise slik jeg gjør nå (fritt frem) og føle meg ukomfortabel på en daglig basis. Det er min avgjørelse og det påvirker ingen andre enn meg selv, så jeg synes du skal være forsiktig med å skrike for høyt om meningene angående dette temaet. Vekt er sårt nok, om man ikke skal måtte forsvare hvorfor man ønsker å endre på det i tillegg. OM du har et stort behov for å snakke om dette, så kan du i det minste lage din egen tråd, og ikke ødelegge stemningen i denne tråden. 

[Sjøbanan]

Jeg beklager. Har bare en dårlig dag. Vet ikke hvorfor jeg begynner å krangle med fremmede. Jeg vet jo godt at kropper finnes i veldig mange fasonger og utgaver, noen er jo veldig naturlig tynne og kommer seg sikkert lett tilbake til sin naturlige tynnhet. Mens andre kan slite kjempemasse med å komme tilbake til de "pre baby"-størrelse. Det var vel deres sak jeg snakket mest - at man ikke trenger å ha det som mål at man skal veie det samme hele livet. De færreste gjør det (men noen gjør det!)

[Oktobr]

15 timer siden, Sjøbanan skrev:

Åh? Hvor tynn skal du bli da? Nå vet jeg ikke hvordan du ser ut, og hvordan vekta di er fordelt. Har du masse rundt magen bør du så klart gjøre noe - men da må du ta fokuset vekk fra vekt og heller midjemål. Og å leve sunt og å trene, det vil ha bedre effekt på utseendet og selvfølelsen.

Du er klar over at HVIS du klarer å nå ønsket mål eller delmål på vekta så må du antageligvis følge dietten hele livet?

Jeg sier dette av erfaring. Jeg er selv normalvektig, men har en gang eller to liksom "fått sjokk" når jeg går på vekta fordi ila 8 år har jeg gått opp 10 kilo. Og ja, jeg er blitt kvitt nesten alle, med mye trening og lite/mindre mat. Men så klart går det på igjen (når jeg erstatter joggeturen lørdag kveld med smågodtposen igjen) Pluss litt ekstra også  

Jeg er sunn, sterk og gir nå 100 prosent blaffen i hva vekta sier jeg veier. Jeg er smal rundt livet og vekta "de riktige stedene". Jeg forventer ikke lengre å veie det samme som i 20-årene. For jeg vet ikke med deg, men JEG gidder i alle fall ikke "leve på diett" hele livet.

Takk for at du deler! Interessant å høre erfaringene dine! Jeg ønsker å bli rundt 50 kg, da føler jeg meg best. Har veldig lite runt magen, den er mer eller mindre helt flat. Alt går til lår og overarmene mine. Grunnen til at jeg er så opptatt av å være 50 kg er fordi jeg har vært det, og det er der jeg ser og føler meg best (Jeg er under 160). Jeg tenker også å begynne å trene når jeg når 54-55 kg, men jeg vil bare legge grunnlaget først. Har ikke lyst til å bygge masse muskler som sender meg langt opp i 60 kg. Kanskje det høres snålt ut, men det er veldig viktig for psyken min å veie noe på 50-tallet, så lenge jeg kommer meg ned dit kan jeg begynne å trene litt styrke.

Godtesuget har og nesten gitt seg fullstendig over de siste månedene, så det blir bare litt snop her og der. Jeg er klar over at jeg må ligge på et lavere kalorinivå resten av livet for å oppnå den vekten jeg vil, jeg har jo allerede vært der, så jeg vet sånn ca hvordan det fungerer. Tror det skal gå fint! 😃

Ser du sier at du ikke forventer å veie det samme som i 20-årene. Siden jeg fortsatt er i 20-årene, så ønsker jeg å legge et godt grunnlag mens jeg fortsatt har en brukbar forbrenning igjen! 😂

 

[Oktobr]

15 timer siden, Lisa Rowe skrev:

Man må ikke være overvektig for å ønske å gå ned i vekt. Jeg personlig trivdes best når jeg lå på 19.5, altså nedre del av normalvekt-skalaen. Jeg kommer altså ikke til å stoppe med en gang jeg har nådd normalvekt. Målet mitt er ikke å bare være normalvektig, men å faktisk trives i min egen kropp. 

Stemmer. Jeg er normalvektig, men synes fortsatt det er for mye for min smak. Trives også best rundt 19-21 området. 

[Sjøbanan]

Nå skulle jeg ikke kommentere mer, men da jeg var på 19/20 så handlet alt om mat, evt fravær av og det gikk i to knekkebrød per dag med ost uten smør og salat til middag og laaaange spaserturer. På vekta 5 ganger om dagen, og ja, jeg så jo fin ut (det gjør jeg fortsatt), men jeg var utrolig selvopptatt og opptatt av eget utseendet. Det går jo selvsagt ikke overrens med å være tobarnsmor. For sånn er jeg bygd! Men igjen - beklager å ha kuppet tråden. Håper dere fortsetter som dere gjorde, men dere kan jo droppe ha med høyde/BMI evt (for å unngå evt triggere)

Endret 3. september 2020 av Sjøbanan

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Sjøbanan skrev:

Nå skulle jeg ikke kommentere mer, men skulle jeg ha vært på 19/20, måtte jeg ha levd på to knekkebrød per dag og ville følt meg syk! For sånn er jeg bygd! Men igjen - beklager å ha kuppet tråden. Håper dere fortsetter som dere gjorde, men dere kan jo droppe ha med høyde/BMI evt (for å unngå evt triggere)

Enig med sjøbanan. BMI er unødvendig når man har nådd normalvekt.

Anonymkode: 017cd...24f

[Mayoo]

*slettet* 

Endret 3. september 2020 av Mayoo

[AnonymBruker]

Håper dere fortsetter å melder vektnedgang alle sammen!😃 Hvordan har første uka gått? 

Anonymkode: c1e98...86d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Håper dere fortsetter å melder vektnedgang alle sammen!😃 Hvordan har første uka gått? 

Anonymkode: c1e98...86d

Lurte bare på; hvilken veiedag har vi? Litt usikker på om alle har samme dag, eller det spiller kanskje ingen rolle? 

Anonymkode: fea68...118

[Hasselnøtter]

Husket det plutselig i dag, la inn onsdagens vekt. Er endelig litt på vei ned igjen etter en noe treig periode. Veier maten, det er blitt en vane som er fin til bevisstgjøring. Noen måltider veier jeg ikke, da jeg ikke gjør det så ungene ser det. Tror likevel jeg holder meg på rett nivå da også. Lurer på om magesekken har krympet bitteligg, føler at jeg blir fortere mett enn før.