«Gi» barnet til far?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ginny skrev:

Snakk med far om hva han tenker. Såfremt det ikke er gode personlige grunner til det så ser jeg ingen grunn til at ikke du kan være helgemamma. Det kan jo være aktuelt med en prøveperiode og se hvordan det funker for barnet? Alle andre bryr seg uansett hva du gjør eller ikke gjør, så bare drit i dem og gjør det som er best for dere 😊

Ja en prøveperiode er definitivt aktuelt ja  Takk for svar!

Anonymkode: 0642a...2be

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen erfaringer.. men må innrømme at når jeg leste innlegget ditt så synes jeg det er litt leit. Kudos til deg for å være ærlig altså! Men jeg tenker på hvordan barnet vil oppfatte dette..ikke nå som 3 åring men når det blir eldre og kan reflektere over livet. Huff nei jeg får helt vondt inni meg må jeg innrømme. Du valgte jo selv å bære frem barnet. Barnet selv har sånn sett ikke valgt å bli født. Og så skal du "forlate" det til fordel for frihet og ryddig leilighet på heltid? Barnet skal bli straffet fordi du nå angrer deg?

Anonymkode: 9c691...15b

Vet du hva? Barn tenker ikke sånn. Barn forholder seg til livet sånn det er, og dømmer ikke foreldrene sine. Det gjør de når de blir eldre, om de føler det er noe å dømme for. 
 

Jeg har tre sønner, de elsker bondelivet hos besteforeldrene. Hadde vi latt de vokse opp der, hadde de nok aldri tenkt tanken at det var et svik. For de ville det vært en gave!

Anonymkode: 5f5f9...d4d

[Thyra]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen erfaringer.. men må innrømme at når jeg leste innlegget ditt så synes jeg det er litt leit. Kudos til deg for å være ærlig altså! Men jeg tenker på hvordan barnet vil oppfatte dette..ikke nå som 3 åring men når det blir eldre og kan reflektere over livet. Huff nei jeg får helt vondt inni meg må jeg innrømme. Du valgte jo selv å bære frem barnet. Barnet selv har sånn sett ikke valgt å bli født. Og så skal du "forlate" det til fordel for frihet og ryddig leilighet på heltid? Barnet skal bli straffet fordi du nå angrer deg?

Anonymkode: 9c691...15b

Barnet blir ikke straffet. Barnet får det supert hos far. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at "alle andre" vil legge seg borti alt uansett hva du gjør, så til syvende og sist så bør du gjøre det du mener er best. 

Dere har en 80/20 ordning nå? Så i praksis så vil du bare bytte om på hvem som har 80 og hvem som har 20? Du vil jo ikke gi fra deg barnet, du vil endre samværsprosenten. Det er en forskjell på det.. 

Anonymkode: 7980d...e91

Ja det stemmer. Jeg vil bare bytte om ja, ikke kutte kontakten! Jeg vil gjerne ha barnet mer enn hva far har nå også, men der må vi se hva som er praktisk gjennomførbart. Jeg kan jo også reise på besøk til de to - det har vi gjort før også (altså jeg og barnet på besøk hos far før hen var gammel nok til overnatting alene) og det var bare koselig. 

Anonymkode: 0642a...2be

[keso]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen erfaringer.. men må innrømme at når jeg leste innlegget ditt så synes jeg det er litt leit. Kudos til deg for å være ærlig altså! Men jeg tenker på hvordan barnet vil oppfatte dette..ikke nå som 3 åring men når det blir eldre og kan reflektere over livet. Huff nei jeg får helt vondt inni meg må jeg innrømme. Du valgte jo selv å bære frem barnet. Barnet selv har sånn sett ikke valgt å bli født. Og så skal du "forlate" det til fordel for frihet og ryddig leilighet på heltid? Barnet skal bli straffet fordi du nå angrer deg?

Anonymkode: 9c691...15b

Som at barnet automatisk har det best til mor, for far er han som får barnet når det skal bli straffet ...
Jeg kjenner jeg blir litt lei og trist at noen mener og kan få seg til å si noe sånn, som far til flere. 

[kisskissbangbang]

Jeg tenker at du er en super mamma! Du har landet på at du tror at barnet vil ha det bedre hos far, du innser dine egne begrensninger, og du elsker barnet ditt. Ikke bry deg om hva "alle andre" tenker. Fokuser på hva som er best for ditt barn! 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Snedig skrev:

Hvorfor får du mer vondt inni deg av at barn bor mest hos far enn hos mor? Et av stedene må han jo bo. Mor vil jo ha like mye samvær som far har nå.

Det handler vel ikke om at ikke far kan gjøre en like god jobb, men en tristhet over at dette barnet ikke har to foreldre som begge elsker h*n høyere enn alt og ønsker sterkt å tilbringe så mye tid sammen som mulig.

Foreldre som ikke er sammen må nødvendigvis ha en samværsavtale hvor en av partene typisk har barnet litt mindre, det betyr ikke at man ønsker å ha barnet mindre... Det er dette ønsket som skiller TS fra andre foreldre, og det er vel det som gir folk vondt i hjertet. Naturlig nok.

Jeg er enig i at det i denne situasjonen er best at far tar over hovedomsorgen, men jeg tror også barnet vil få noen arr. Både fordi h*n må flytte fra den som har vært den primære omsorgspersonen i de første leveårene, og fordi h*n gradvis med alderen vil skjønne at mamma valgte h*n bort for å prioritere sitt eget liv. Så får man håpe at fars urokkelige kjærlighet og engasjement vil bøte på noe av den skaden. 

Anonymkode: b846c...05f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det stemmer. Jeg vil bare bytte om ja, ikke kutte kontakten! Jeg vil gjerne ha barnet mer enn hva far har nå også, men der må vi se hva som er praktisk gjennomførbart. Jeg kan jo også reise på besøk til de to - det har vi gjort før også (altså jeg og barnet på besøk hos far før hen var gammel nok til overnatting alene) og det var bare koselig. 

Anonymkode: 0642a...2be

Ja, men da går du i dialog med far så finner dere en løsning på dette. Jeg tenker i hvertfall at det er greit å avgjøre sånne ting før han begynner på skolen. Ikke at det er noe problem egentlig, men merker selv at terskelen for å flytte med skolebarn er en del høyere enn mindre barn. 

Anonymkode: 7980d...e91

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det handler vel ikke om at ikke far kan gjøre en like god jobb, men en tristhet over at dette barnet ikke har to foreldre som begge elsker h*n høyere enn alt og ønsker sterkt å tilbringe så mye tid sammen som mulig.

Foreldre som ikke er sammen må nødvendigvis ha en samværsavtale hvor en av partene typisk har barnet litt mindre, det betyr ikke at man ønsker å ha barnet mindre... Det er dette ønsket som skiller TS fra andre foreldre, og det er vel det som gir folk vondt i hjertet. Naturlig nok.

Jeg er enig i at det i denne situasjonen er best at far tar over hovedomsorgen, men jeg tror også barnet vil få noen arr. Både fordi h*n må flytte fra den som har vært den primære omsorgspersonen i de første leveårene, og fordi h*n gradvis med alderen vil skjønne at mamma valgte h*n bort for å prioritere sitt eget liv. Så får man håpe at fars urokkelige kjærlighet og engasjement vil bøte på noe av den skaden. 

Anonymkode: b846c...05f

Det vil dette barnet ikke føle på fordi h*n har en far som er perfekt å vokse opp hos og fordi foreldrene ikke lar barnet få føle det sånn.

Jeg ser bare positive ting ved å la barnet få flytte til far, TS. 

Anonymkode: b307c...73d

[AnonymBruker]

Jeg tror du vil angre. Sitte i en tom ren leilighet og være uten barnet ditt. 3 år er en vanskelig alder. Slitsomt og masete. Er du sikker på at du ikke bare trenger en pause? 

Hva ønsker du å prioritere i stedet for barnet? 

Anonymkode: 55426...cec

[Thyra]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler vel ikke om at ikke far kan gjøre en like god jobb, men en tristhet over at dette barnet ikke har to foreldre som begge elsker h*n høyere enn alt og ønsker sterkt å tilbringe så mye tid sammen som mulig.

Foreldre som ikke er sammen må nødvendigvis ha en samværsavtale hvor en av partene typisk har barnet litt mindre, det betyr ikke at man ønsker å ha barnet mindre... Det er dette ønsket som skiller TS fra andre foreldre, og det er vel det som gir folk vondt i hjertet. Naturlig nok.

Jeg er enig i at det i denne situasjonen er best at far tar over hovedomsorgen, men jeg tror også barnet vil få noen arr. Både fordi h*n må flytte fra den som har vært den primære omsorgspersonen i de første leveårene, og fordi h*n gradvis med alderen vil skjønne at mamma valgte h*n bort for å prioritere sitt eget liv. Så får man håpe at fars urokkelige kjærlighet og engasjement vil bøte på noe av den skaden. 

Anonymkode: b846c...05f

Føler alle barn som bor (mest) hos den ene forelderen at den andre forelderen valgte dem bort, eller gjelder det bare når barnet vokser opp hos far? 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det vil dette barnet ikke føle på fordi h*n har en far som er perfekt å vokse opp hos og fordi foreldrene ikke lar barnet få føle det sånn.

Jeg ser bare positive ting ved å la barnet få flytte til far, TS. 

Anonymkode: b307c...73d

Du tror ikke et barn kommer til å spørre om hvorfor h*n ikke bor hos mamma lenger, når h*n gjorde det før? Eller på noen som helst måte lukte lunta?

Jeg har skilte foreldre, og jeg spurte og gravde om alt mulig fra jeg var rundt 5 år gammel. Hadde også en veldig klar følelse av stemninger og hvem av foreldrene mine som var minst gira på å ta ansvar for meg, tross gode miner (i mitt tilfelle var det pappa).

Jeg sier ikke at TS ikke bør la ungen flytte til pappaen, men synes det er litt naivt å late som det er helt uproblematisk for et barn at ikke begge foreldre er "all in".

Anonymkode: b846c...05f

[Lykkeligliten]

Vanskelig å prøve ut noe med tanke på at barnet helst ikke skal trenge å endre på nettverket mer enn nødvendig. Men hvis det virkelig er det du vil hadde jeg kanskje foreslått fast bosted hos far, og samvær med deg annahver helg. Syntes det er bra at du er så reflektert rundt dette, og det er viktig at du setter barnets behov forran dine egne. Høres ut som at du vil barnets beste, men syntes det er viktig at du fortsatt har barnet to helger i mnd så barnet fortsatt har  to foreldre! 

Tankegangen til en stor del av samfunnet er utdatert, fedre kan være like gode omsorgspersoner som mødre. Så prøv å ikke bry deg om hva andre tenker om det, men hva som er best for barnet ditt! 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjør det! Drit i hva andre måtte mene! 
du gir ikke bort barnet ditt, du gir barnet ditt bedre muligheter. 
 

Dere snur på samværet, ergo blir ikke du annet enn det far er nå  

jeg synes det er flott å sette barnets beste foran seg selv, for det er jo nettopp det du gjør. 

Anonymkode: 5f5f9...d4d

Jeg ser det noe annerledes. Mulig jeg er litt krass nå, men dette handler litt om de forpliktelser man tar på seg når man setter barn til verden. 

Er det barnets beste å bli sendt bort fra sin mor? I mange tilfeller så er det ett magisk og spesielt bånd mellom mor og barn, ingen kan erstatte dette, og jeg kan bare forestille meg hvor sårt og vondt det må være for barnet at mor ikke vil ha det. I mitt hode så skal mor være den siste personen på jorden som svikter sitt barn!

Er du ansvarsfull av deg, og når du ser at du burde være mer tålmodig, litt mindre sur osv, JA så prøver du å bli en bedre utgave av deg selv på disse områdene. Kanskje det vil ta litt tid, men du kan klare det om du går inn for det.

Dessverre er det slik at man visker ut seg selv litt når man får barn, generasjoner før oss har gjort det, og menneskeheten er helt avhengig av at vi gjør dette i noen år om nødvendig, men det blir bedre når barna begynner på skolen ++. 

Far høres ut som en flott forelder, men uansett hvor flott han er, så vil han aldri kunne reparere ett svik, dersom barnet blir traumatisert av dette.

Anonymkode: 7282e...6b3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Thyra skrev:

Føler alle barn som bor (mest) hos den ene forelderen at den andre forelderen valgte dem bort, eller gjelder det bare når barnet vokser opp hos far? 

Det er jo ikke alle foreldre som velger barnet bort på den måten. De fleste finner vel en samværsfordeling fordi det er best for barnet, ikke fordi det er best for mamma/pappa og deres frihetsbehov. Vil tro de fleste foreldre ideelt sett ville bodd med barna sine hele tida, men at de - for barnas skyld - må gjøre et kompromiss etter brudd. 

Anonymkode: b846c...05f

[Vera Vinge]

Jeg syns tittelen er misvisende, for det jeg leser er at du ønsker å endre samværsordningen, slik at du er "helgemamma", slik far nå er "helgepappa". Du "gir" jo ikke bort barnet. At barnet bor fast hos far syns jeg er en helt kurant sak. Når far er en flott far, de trives sammen og du syns det er vanskelig å ha barnet i hverdagen, skjønner jeg at du tenker på dette. Problemet, slik jeg ser det, er at dette blir en omveltning for barnet og han kan føle seg tilsidesatt av mor. Men om totalen veier opp for alle parter, og man er nøye med hvordan man snakker med barnet om dette, ser jeg ikke bort fra at det kan gå fint. Særlig hvis man tar med i betraktningen at far høres ut til å være mer entusiastisk og har mer overskudd (?) til barnet. Kanskje vil det også være lettere for deg å være mamma når disse tingene endrer seg også. 

[kisskissbangbang]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler vel ikke om at ikke far kan gjøre en like god jobb, men en tristhet over at dette barnet ikke har to foreldre som begge elsker h*n høyere enn alt og ønsker sterkt å tilbringe så mye tid sammen som mulig.

Foreldre som ikke er sammen må nødvendigvis ha en samværsavtale hvor en av partene typisk har barnet litt mindre, det betyr ikke at man ønsker å ha barnet mindre... Det er dette ønsket som skiller TS fra andre foreldre, og det er vel det som gir folk vondt i hjertet. Naturlig nok.

Jeg er enig i at det i denne situasjonen er best at far tar over hovedomsorgen, men jeg tror også barnet vil få noen arr. Både fordi h*n må flytte fra den som har vært den primære omsorgspersonen i de første leveårene, og fordi h*n gradvis med alderen vil skjønne at mamma valgte h*n bort for å prioritere sitt eget liv. Så får man håpe at fars urokkelige kjærlighet og engasjement vil bøte på noe av den skaden. 

Anonymkode: b846c...05f

Men hva med alternativet? At barnet vokser opp og blir klar over mor ikke var helt fornøyd med tilværelsen som mamma, at pappa var et bedre alternativ som hovedforelder, men at barnet ble boende hos mor fordi det er sånn det "skal være". Trur du ikke dét kan skape vel så mye bitterhet? Det trur jeg! 

 

[Thyra]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke alle foreldre som velger barnet bort på den måten. De fleste finner vel en samværsfordeling fordi det er best for barnet, ikke fordi det er best for mamma/pappa og deres frihetsbehov. Vil tro de fleste foreldre ideelt sett ville bodd med barna sine hele tida, men at de - for barnas skyld - må gjøre et kompromiss etter brudd. 

Anonymkode: b846c...05f

I dette tilfellet er det jo best for barnet å bo his far. 

[keso]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det barnets beste å bli sendt bort fra sin mor? I mange tilfeller så er det ett magisk og spesielt bånd mellom mor og barn, ingen kan erstatte dette, og jeg kan bare forestille meg hvor sårt og vondt det må være for barnet at mor ikke vil ha det. I mitt hode så skal mor være den siste personen på jorden som svikter sitt barn!

Ja, det er det - hvis man legger TS innlegg til grunn.
Ingen kan erstatte båndet mellom barn og far heller, det er magisk.
Mor og far bør ikke være de siste som svikter, for de skal ikke svikte. Det gjør de ikke her, så poenget ditt er?
Det er samværsordningen-fordeling, slik andre nevner her.

Endret 26. august 2020 av keso

[AnonymBruker]

Akkurat nå, kisskissbangbang skrev:

Men hva med alternativet? At barnet vokser opp og blir klar over mor ikke var helt fornøyd med tilværelsen som mamma, at pappa var et bedre alternativ som hovedforelder, men at barnet ble boende hos mor fordi det er sånn det "skal være". Trur du ikke dét kan skape vel så mye bitterhet? Det trur jeg! 

 

Jo, jeg sier jo at jeg er helt enig i at det er riktige i denne situasjonen.

Men det går vel an å ha to tanker i hodet på en gang. Både at barnet bør flytte til far, samtidig som jeg ikke ser på det som spesielt modig - verken av kvinner eller menn - å frivillig redusere samvær med sitt eget avkom for å ha større personlig frihet og ryddigere leilighet. Det handler ikke om hva bygdedyret og naboene synes, men om hva barnet vil føle. Nå, og med tiden. 

Anonymkode: b846c...05f