«Gi» barnet til far?

[AnonymBruker]

Innser at jeg tråkker i et vepsebol nå, og jeg håper folk kan holde seg for god for ekle og slemme kommentarer.

Jeg ble uplanlagt gravid ved et ONS, og etter mye frem og tilbake valgte jeg å beholde. Tonen med barnefar er god og samarbeidet er veldig bra. Til nå har barnet (3 år) bodd fast hos meg og vært helger og ferier hos far. Men jeg kjenner mer og mer at jeg ikke er mamma-materiale  Jeg ønsket aldri barn, men da jeg plutselig var gravid klarte jeg ikke ta abort. En baby er jo veldig avhengig av mor, jeg fødte, jeg ammet og gjorde alt samfunnet forventet. Jeg elsker barnet, men føler ikke jeg takler denne tilværelsen! Jeg er mye sur og gretten, dårlig tålmodighet, savner friheten og den ryddige fine leiligheten jeg hadde helt sykt. De gangene barnet er hos far har jeg det så utrolig bra. Jeg savner jo barnet men synes godene ved å være alene trumfer det. 

Barnefar derimot forguder barnet. Han har alltid ønsket seg barn, han lyser opp av lykke ved overlevering. Han er verdens mest tålmodige ovenfor barnet, er alltid blid og glad så lenge han får være med barnet vårt. Barnet storkoser seg hos far og hopper opp og ned av glede når fredagen kommer og hen skal få reise til far. Far har et stort og godt nettverk i nærheten hvor alle er like begeistret for barnet, mens alt jeg har er en dement mor og noen få venninner fra barselgruppa. Far kommer fra og bor på en stor gård, med masse tumleplass og masse å finne på - jeg bor midt i et bysentrum i en liten leilighet. Jeg ser egentlig bare fordeler for alle ved at barnet flytter fast til far? Vi bor 2,5 time unna hverandre og tilhører vidt forskjellige kommuner, barnehage- og skolekretser, derfor er ikke delt omsorg et alternativ. Jeg tror oppriktig barnet vil få en bedre oppvekst hos far. 

Men så er det dette med hva «alle andre» mener som bekymrer meg... Normen er jo at barnet bor hos mor! Og hvordan vil det føles for barnet senere, at jeg bare «gav» det vekk? Må jo føles grusomt? Samtidig tror jeg som sagt helt oppriktig at barnet får det bedre der. Og det er selvsagt ikke slik at jeg skal kutte kontakten. Jeg ønsker selvsagt mye kontakt med barnet på telefon og etter hvert SoMe, jeg ønsker helgebesøk og ferieturer - jeg ønsker jo å være en stor del av barnets liv ennå. Men hjelper det? Noen som har gjort dette som har erfaringer? Jeg er helt sikker på at far vil juble om jeg nevner det. Litt mer usikker på hvordan jeg skal snakke med barnet om det.... Erfaringer og råd?

Anonymkode: 0642a...2be

[AnonymBruker]

Wow... I ditt tilfelle har nok barnet det best med far, ja. Og det er egentlig litt fint at du innser det selv.

Anonymkode: bdc68...f35

[Jentadi]

Ikke bry deg om hva andre tenker, gjør det som er best for barnet ditt.

[AnonymBruker]

Du er definitivt ikke en dårlig mor som gir hovedomsorgen til far. Tvertimot. Det er bare samfunnet sine normer som legger den skyldfølelsen på deg. Så lenge du har en åpen dialog til barnet ditt og trygger ungen på at hen ikke har skyld i dette og at du elsker hen like høyt fortsatt. Du kan også be om tips fra familievernkontoret hvordan dere kan gjøre det på en god måte.

Anonymkode: d2f1c...51b

[AnonymBruker]

Gjør det! Drit i hva andre måtte mene! 
du gir ikke bort barnet ditt, du gir barnet ditt bedre muligheter. 
 

Dere snur på samværet, ergo blir ikke du annet enn det far er nå  

jeg synes det er flott å sette barnets beste foran seg selv, for det er jo nettopp det du gjør. 

Anonymkode: 5f5f9...d4d

[AnonymBruker]

Jeg vokste oss opp pappa. Han var mere «stabil» Og bodde bedre til. Ikke noe problem. Er bare glad mamma så at vi hadde det best der. 

Anonymkode: 84797...002

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Gjør det! Drit i hva andre måtte mene! 
du gir ikke bort barnet ditt, du gir barnet ditt bedre muligheter. 
 

Dere snur på samværet, ergo blir ikke du annet enn det far er nå  

jeg synes det er flott å sette barnets beste foran seg selv, for det er jo nettopp det du gjør. 

Anonymkode: 5f5f9...d4d

 

Enig

 

Anonymkode: 2c0e3...c4f

[AnonymBruker]

Hva med å prøve en 50/50 ordning en periode og se hvordan barnet reagerer? Skjønner det er vanskelig pga avstand, men dere trenger jo ikke bytte ukentlig, kanskje 2 uker hvert sted? Er også klar over at det er komplisert pga barnehage, men det er lov å sjekke hva som er mulig.

Anonymkode: 93461...dac

[Snedig]

Det er litt dumt at dere ikke bor nærmere hverandre, da kunne dere hvertfall prøvd 50/50 først for å se hvordan det går. Kan det være mulig at du flytter nærmere far og sønn på sikt kanskje?

[Gjest Chroma]

Har du snakket med far om tankene dine? 
Jeg synes det er fint at du tenker på barnets beste, og hvis han er en bedre omsorgsperson og barnet vil få det bedre ved å bo hos han så synes jeg ikke du skal la «normer» og»alle andre» stoppe det. 

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaringer.. men må innrømme at når jeg leste innlegget ditt så synes jeg det er litt leit. Kudos til deg for å være ærlig altså! Men jeg tenker på hvordan barnet vil oppfatte dette..ikke nå som 3 åring men når det blir eldre og kan reflektere over livet. Huff nei jeg får helt vondt inni meg må jeg innrømme. Du valgte jo selv å bære frem barnet. Barnet selv har sånn sett ikke valgt å bli født. Og så skal du "forlate" det til fordel for frihet og ryddig leilighet på heltid? Barnet skal bli straffet fordi du nå angrer deg?

Anonymkode: 9c691...15b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at "alle andre" vil legge seg borti alt uansett hva du gjør, så til syvende og sist så bør du gjøre det du mener er best. 

Dere har en 80/20 ordning nå? Så i praksis så vil du bare bytte om på hvem som har 80 og hvem som har 20? Du vil jo ikke gi fra deg barnet, du vil endre samværsprosenten. Det er en forskjell på det.. 

Anonymkode: 7980d...e91

[AnonymBruker]

Det virker som ingen leer et øyelokk om far velger helgesamvær. Som du selv har reflektert deg frem til, ikke alle er «mammamateriale», og ikke alle har den selvinnsikten det krever å innrømme det. 
 

Snakk med far, fremhev kanskje mest hans gode farsinstinkter og at han bor på gård som hovedårsak, ikke at du savner livet uten barn. Foreslå en prøveperiode, om han har mulighet til det. 

Anonymkode: 339ae...e44

[keso]

Hvis folk ikke bryr seg om at barnet skal få det best mulig, så drit i de, de er ikke verdt en kalori.

Syns det er bra du tenker på hva som er best for dere alle - det er jo en vinn, vinn og vinn situasjon slik det framkommer av innlegget ditt

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som en god plan slik du beskriver situasjonen, men ville kanskje prøvd en periode før dere gjør det formelt. Bare i tilfelle barnet likevel skulle mistrives og du dermed angrer.

Anonymkode: 4a41f...c34

[Gjest RockOn]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen erfaringer.. men må innrømme at når jeg leste innlegget ditt så synes jeg det er litt leit. Kudos til deg for å være ærlig altså! Men jeg tenker på hvordan barnet vil oppfatte dette..ikke nå som 3 åring men når det blir eldre og kan reflektere over livet. Huff nei jeg får helt vondt inni meg må jeg innrømme. Du valgte jo selv å bære frem barnet. Barnet selv har sånn sett ikke valgt å bli født. Og så skal du "forlate" det til fordel for frihet og ryddig leilighet på heltid? Barnet skal bli straffet fordi du nå angrer deg?

Anonymkode: 9c691...15b

Når ble mer samvær med far straff? 

[Ginny]

Snakk med far om hva han tenker. Såfremt det ikke er gode personlige grunner til det så ser jeg ingen grunn til at ikke du kan være helgemamma. Det kan jo være aktuelt med en prøveperiode og se hvordan det funker for barnet? Alle andre bryr seg uansett hva du gjør eller ikke gjør, så bare drit i dem og gjør det som er best for dere 😊

[AnonymBruker]

Barnet kan nok fort føle på at du gav det bort ja. Barn er jo eksperter i å klandre seg selv og tolke alt som at det er deres feil. 

Anonymkode: b5826...164

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vokste oss opp pappa. Han var mere «stabil» Og bodde bedre til. Ikke noe problem. Er bare glad mamma så at vi hadde det best der. 

Anonymkode: 84797...002

Takk for svar! Godt å lese  

1 minutt siden, Chroma skrev:

Har du snakket med far om tankene dine? 
Jeg synes det er fint at du tenker på barnets beste, og hvis han er en bedre omsorgsperson og barnet vil få det bedre ved å bo hos han så synes jeg ikke du skal la «normer» og»alle andre» stoppe det. 

Nei jeg har ikke det ennå, men det skal jeg  

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen erfaringer.. men må innrømme at når jeg leste innlegget ditt så synes jeg det er litt leit. Kudos til deg for å være ærlig altså! Men jeg tenker på hvordan barnet vil oppfatte dette..ikke nå som 3 åring men når det blir eldre og kan reflektere over livet. Huff nei jeg får helt vondt inni meg må jeg innrømme. Du valgte jo selv å bære frem barnet. Barnet selv har sånn sett ikke valgt å bli født. Og så skal du "forlate" det til fordel for frihet og ryddig leilighet på heltid? Barnet skal bli straffet fordi du nå angrer deg?

Anonymkode: 9c691...15b

Men blir barnet straffet ved å bo med en far som forguder hen, kontra en mor som ikke fungerer? 

4 minutter siden, Snedig skrev:

Det er litt dumt at dere ikke bor nærmere hverandre, da kunne dere hvertfall prøvd 50/50 først for å se hvordan det går. Kan det være mulig at du flytter nærmere far og sønn på sikt kanskje?

dessverre, det går ikke pga jobb  Ellers hadde det vært en god løsning.. Kanskje etter hvert, men ikke på noen år ennå.

Anonymkode: 0642a...2be

[Snedig]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen erfaringer.. men må innrømme at når jeg leste innlegget ditt så synes jeg det er litt leit. Kudos til deg for å være ærlig altså! Men jeg tenker på hvordan barnet vil oppfatte dette..ikke nå som 3 åring men når det blir eldre og kan reflektere over livet. Huff nei jeg får helt vondt inni meg må jeg innrømme. Du valgte jo selv å bære frem barnet. Barnet selv har sånn sett ikke valgt å bli født. Og så skal du "forlate" det til fordel for frihet og ryddig leilighet på heltid? Barnet skal bli straffet fordi du nå angrer deg?

Anonymkode: 9c691...15b

Hvorfor får du mer vondt inni deg av at barn bor mest hos far enn hos mor? Et av stedene må han jo bo. Mor vil jo ha like mye samvær som far har nå.