Det å ha en hobbybil og ulike følelser rundt det

[AnonymBruker]

I ungdoms- og studietiden kjørte jeg stort sett veteraner og sjeldne skranglekasser. Så fikk jeg unger. I ti år gikk det i Toyota og Honda. Pålitelige og fornuftige, men gørrkjedelige biler. Nå har jeg endelig kjøpt meg en "lekebil" igjen. Dette har jeg gledet meg til lenge.

Men reaksjonen min...er helt uventet.

På den ene siden er det kjempegøy, storkoser meg med å kjøre den, de gode samtalene med vilt fremmede på p-plasser og bensinstasjoner, menn som gir meg lange blikk overalt jeg kjører.

På den andre siden - kvaler. Masse kvaler. Bilen bruker mye bensin og skruing, polering og alt det der har horrible miljøkonsekvenser. Så koster det. Å svi av sekssiffra beløp på noe vi virkelig ikke trenger, føles rart når jeg ser på lån og slikt og kjøper billigere brød for å spare kr 4,95.

Føler meg som en kasteball mellom ulike følelser, mens jeg forventet udelt positive tider her. Er det noen som kjenner seg igjen? Hvordan har dere mestret dette?

Anonymkode: f0375...262

[AnonymBruker]

Helt ok med hobbybil, men du må ha råd til det. Så enkelt, så vanskelig.

Anonymkode: 41c54...f41

[newman01]

Så lenge det ikke går på bekostning av familielivet og livskvaliteten til barna går det da greit. Man bruker jo 40'000 i året på barnehageplass til hvert barn, så 20-30k i året til pappas leketøy bør da gå greit. 

Forutsatt at kona synes det er helt greit å bruke slike summer på hobbyen. Dumt å havne i en skilsmisse på grunn av en gammel bil 

[AnonymBruker]

Jeg er mammaen og pappa ler litt av det, men synes det går fint. Bruker mine egne penger, så familien er ikke i skvis her. Så, ja, jeg har råd og, nei, jeg er ikke helt komfortabel med det lel, hehe.

Anonymkode: f0375...262

[Mannisinbestealder]

Jeg ser poenget. Jeg har også veteranbil. Om du kjøper deg enslik bil og finner ut at dette ikke er noe for deg så er det bare å selge. De fleste klassiske biler holder seg godt i verdi og du lan faktisk ende opp med en fortjeneste om du er heldig.