Den pene venninna

[AnonymBruker]

Jeg og! Sånn var det på videregående. Og jeg er et kupp, altså! Hehe.

Det blir jo bedre når dere blir eldre og ikke driver med sånne teite drikkeleker. Og så må du henge mer med folk "på din egen størrelse" utseendemessig

Anonymkode: 24b9b...2d7

[AnonymBruker]

Å ha venner som tiltrekker seg mer oppmerksomhet pga utseende er noe man bare må venne seg til. Jeg tenker på at jeg har andre gode (bedre) egenskaper, som feks morsom og hyggelig.

Anonymkode: 51882...14a

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det. Vært slik hele livet. Jeg er den "eksentriske" vennen, som i følge mange kommer til å få mange katter, være evig singel uten barn og få liket mitt spist opp av kattene.

Fikk nylig min første kjæreste etter 20+ år, og føler fortsatt at de har rett. Men ja, TS. Ikke føl deg stygg på grunn av dette.

Guttene snakker til vennen din pga hun er pen. Ofte at de pene sliter med å få kjæreste pga få tar sjansen på dem. Se det positive i det! Du er pen, selv om vennen din får mer oppmerksomhet. Selv om hun får oppmerksomhet, betyr det ikke alltid det er positivt. Noen ganger kan det bare være at guttene vil ha sex. 

Utseende kan være viktig for førsteinntrykk. Det kan jeg være ærlig om. Men personlighet er i tillegg viktig. Elsk deg selv, uansett hva andre mener og tenker. Hvorfor skal det være så viktig at to fulle 21-åringer skal syntes du er pen på byen? Du er pen nok.

Anonymkode: 42077...b82

[Drizzt]

Ganske typisk, ikke sant? 

Det at hun er pen betyr ikke at du er stygg. Hvis du føler deg så dårlig rundt henne, så prøv å være litt uten henne. Ikke kutt kontakten, men finn deg arenaer hvor du er uten henne. 

Jeg hadde også den venninna som så ut som supermodell og alle så på henne hele tiden. Hun var også den som hadde flest kortvarige forhold og som gutter ville bare ligge med. Hun likte oppmerksomheten, så klart, men etter flere år fortalte hun at hun syntes det var slitsomt med all oppmerksomhet og at alle så kun sex i henne. Vi var ikke så nære som dere to og etterhvert etablerte oss helt forskjellige steder, men hun sa hun skulle ønske hun var litt mer usynlig og at menn var interessert i mer enn kroppen hennes. 

Du vet ikke hva du vinner når du taper  For å si det sånn. Men finn balansen hvor du føler deg komfortabel med deg selv.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men da er ikke problemet at de er 177, men at de ikke er slanke og vakre. En chubby kvinne som ikke har pent ansikt og som er 165 er neppe mer populær enn en tilsvarende på 177. 

Anonymkode: 584ed...5eb

Sa ikke at noen er upene og tjukke. Men supermodeller, som ofte er høye, er også sædeles pene.

Anonymkode: def78...bee

[AnonymBruker]

11 timer siden, Skogkatten skrev:

Den eneste måten jeg kunne fått folk til å snu seg er om jeg ankommer naken, og da er det fordi det er totalt upassende og ikke fordi det er et veldig vakkert syn. Skjønner at du mener det godt altså, men jeg kan ikke sminke over de ufordelaktige trekkene jeg har i ansiktet, og da spiller det ingen rolle om jeg kommer i striesekk eller skreddersydd kjole. Slaget har dessverre vært tapt siden jeg ble født.

Jeg har det likt som deg. Født med en sykdom som har utviklet seg i voksen alder. Har ufordelaktige trekk i ansiktet jeg også og veldig teksturert hud pga sykdommen som det ikke går an å sminke over. Bruker sminke likevel, men er jo like stygg uansett siden dette ikke går an å dekke til. Kan ikke bruke glødgivende foundation f.eks da det fremhever alt, må bruke kun matt eller halvmatt og kan ikke bruke highlighter. I 20-årene før sykdommen begynte å utvikle seg i huden og huden min så normal ut så jeg bedre ut og fikk oppmerksomhet. I tenårene var jeg kvisete mobbeoffer og fikk aldri noe oppmerksomhet. Misunner sånn de med fin hud og å vite at huden min aldri kan bli fin siden dette ikke kan gjøres noe med er sårt og vondt. 

Anonymkode: ea262...236

[AnonymBruker]

Da jeg studerte var det en fyr som alle likte, la oss kalle han Leif. Første gang jeg møtte han, hadde jeg allerede hørt hvor "sykt fin" han var etc. Vel, jeg syntes ikke han var så "sykt fin", men han var viktigst av alt en bra fyr, som pratet med alle og viste vennlighet uansett hvem du var. Så, jeg møter Leif, og han holder ekstra lenge i håndhilsingen og ser meg lenge i øynene. Jeg ristet det av meg og tenker jeg overdriver, mest fordi han liksom er "sykt fin" og har masse babes over seg. Kanskje han bare var trøtt og glemsk eller kjip i å håndhilse. 

En uke går, det er fest på studenthjemmet. Det florerer av babes med pupper, langt stritt hår og hvite tenner. Men Leif står i et hjørne med puppeløse meg, han hører på meg med de gule tennene, stryker meg langs armene og kommer nærmere. Jeg skjelver når jeg innser at okei, han er FOR nærme, før et ekstra sett med armer slynger seg rundt meg; armene til min splitter nye kjæreste. Som har sett denne parringsdansen, og nå viser den andre hannapen at jeg tilhører han. 

Leif trekker seg nervøst tilbake, og timene går. Jeg er så forvirret. Hvorfor var Leif etter meg?? Jeg holder øye med han i øyekroken, kanskje han er lettere tilbakestående og ikke forstår hvor han står i rangstigen. Altså, jeg hadde en fin kjæreste, og hadde hatt fine kjærester før han, men de var mer min stil, uslepne diamanter, pene nerder skjult bak stygge briller, så de overfladiske jentene ikke kunne se. Leif var polert med dyre klær og magemuskler OG han var snill og smart, wtf liksom. 

Jeg følger etter Leif til hybelen hans når natten senker seg. Later som jeg gikk i hans bygg for å se om det var nachspiel. Det er ingen andre der, flott, ingen vitner til at jeg følger etter han inn på rommet hans. Han fniser litt under denne seansen, der jeg går i ring og klovner meg til og ikke sier helt hvorfor jeg er der. Så jeg spør til slutt rett ut: "du flørtet med meg, sant?". Og han nikker og sier "ja?". "Hvorfor akkurat meg?", sa jeg. Han snøfter litt og vet ikke hvordan han skal svare. "Men jeg har kjæreste da", sa jeg. Han sier noe om at han skulle ønske han visste det før han dreit seg ut. Vi hører folk komme inn i bygget så jeg gjør meg klar til å gå for å slippe rykter om at jeg var med en annen mann. Da vil han plutselig svare på hvorfor. Fordi han syntes jeg hadde sprø øyne, de var så svære og fulle av liv og faenskap, jeg minnet han om han selv og han bare måtte bli kjent med meg. Oi. Jeg måtte stoppe meg fra å kysse han. Ikke fordi jeg var forelska eller noe sånn. Men fordi det var et av de beste komplimentene jeg har fått og slike ting må forsegles med et kyss. Men jeg sa bare "faen da" og gikk hjem. 

10 år senere er jeg gift med en mann som var milevis unna den gang, i militæret, men vi hadde krysset veier som tenåringer en gang, på kinopremieren til en drittfilm. Livet er snodig og fint. 

Mitt tips: vær blant folk, hils på dem, spør hva de heter, si hva du heter, husk hva de forteller deg, følg dem opp med det dere pratet om sist, gi mye faen, let etter ting å le av sammen med andre. Når Leif blir lei seg for at rare meg allerede er tatt, med 50 single sexbomber dansene rundt seg, da er det håp for resten av dere også. 

Anonymkode: 58568...4eb

[AnonymBruker]

På 23.8.2020 den 14.50, AnonymBruker skrev:

Jeg studerer og har fått ei veldig god venninne på dette studiet. Vi er med hverandre hele tiden og vi har blitt som «knoll og tott». Hun er kjempe pen, morsom og alt det der! Jeg har alltid trodd at jeg så helt okay ut, og egentlig ikke hatt kjempe problemer med selvbildet mitt. 
 

Men etter å ha vært venn med henne i 2 år har selvtilliten min blitt helt knust. Ikke på grunn av henne, men fordi ALLE vi møter (gutter eller jenter) forteller både meg og venninnen min hvor vakker HUN er. Hver gang vi er ute på byen kommer det gutter bort til meg for å spørre hva hennes snap er. Jeg blir jo glad når noen gutter kommer bort, så blir jeg skuffet med en gang når jeg skjønner grunnen deres. Jeg er litt keen på en gutt på studiet våres, og på en drikkelek hvor det er sånn «hvem kunne du tatt med deg på en øde øy?», «hvem har finest lepper», «hvem ser best ut i kveld», så sender han (og alle andre gutter) til venninnen min. 

Jeg merker at jeg mister selvtillit for hver eneste dag som går, og nå lurer jeg på hvor stygg jeg egentlig er.. Det hjelper ikke veldig at venninnen min gjentar det flere ganger i ettertid at «haha ****** synes jeg var penest».

Det jeg egentlig vil frem til med dette innlegget er: 

Er det flere som er i samme situasjon som meg? Og hva gjør dere?

Anonymkode: 833b7...b66

Nei, har aldri vært i den situasjonen. Har alltid fått mye oppmerksomhet fra menn ute på byen og fester osv som venninnen din. Men når jeg gikk på barneskolen var jeg upopulær og forhatt blant guttene, var på 7 plass av hvem som var finest av jentene i klassen, guttene kalte meg stygg og sa æsj hele tiden og sånt, hadde ei bestevenninne på den tiden som alle guttene siklet etter og var kåte på og de kjekkeste guttene ville være kjæreste med, hun var faktisk ikke pen i det hele tatt og luktet svette og surt. I dag er hun enda mindre pen etter bildene jeg så på facebook.

trøst deg med at det vil snu en dag og du er den som stråler. Vet ikke hvor gamle dere er, men utseendet er ikke alt og så lenge folk behandler deg pent og ikke er ekle så kan du begynne å trene, sminke deg riktig og kle deg riktig, så er mye gjort.

Anonymkode: 07005...53a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det likt som deg. Født med en sykdom som har utviklet seg i voksen alder. Har ufordelaktige trekk i ansiktet jeg også og veldig teksturert hud pga sykdommen som det ikke går an å sminke over. Bruker sminke likevel, men er jo like stygg uansett siden dette ikke går an å dekke til. Kan ikke bruke glødgivende foundation f.eks da det fremhever alt, må bruke kun matt eller halvmatt og kan ikke bruke highlighter. I 20-årene før sykdommen begynte å utvikle seg i huden og huden min så normal ut så jeg bedre ut og fikk oppmerksomhet. I tenårene var jeg kvisete mobbeoffer og fikk aldri noe oppmerksomhet. Misunner sånn de med fin hud og å vite at huden min aldri kan bli fin siden dette ikke kan gjøres noe med er sårt og vondt. 

Anonymkode: ea262...236

Kan jeg spørre åssen hudsykdom du har? er det sånn at huden er ujevn eller «hullete»?

Anonymkode: 07005...53a

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig i dette. De pene blir på en måte omtalt som noe personløst, de er liksom bare ansiktet sitt og blir projisert masse negative og positive egenskaper som ikke trenger å stemme i det hele tatt. Mens de gjennomsnittlige er en egen og håndfast person. 

Anonymkode: d002d...e86

Dette er veldig sant. Jeg var den stygge andungen og vant til at folk var interessert i meg som et menneske og en person. Så gikk det noen år, og plutselig ble jeg regnet som pen. Man får mye oppmerksomhet, ja. Men mer som et stykke kjøtt som er tilsalgs. Ingen som er interessert i hvem man er... heldigvis i ferd med å bli eldre og merker at folk igjen er interessert i meningene mine. 

En annen problemstilling som "pen": andre damer som misliker og baksnakker deg, helt uten grunn. 

Anonymkode: 6436a...a55

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre åssen hudsykdom du har? er det sånn at huden er ujevn eller «hullete»?

Anonymkode: 07005...53a

Vil ikke fortelle navnet på den, men den er sjelden. Ujevn hud, ja, ikke hullete. Jævlig stygg hud. 

Anonymkode: ea262...236

[AnonymBruker]

Jeg er langt under gjennomsnittet på utseendet og ble aldri sjekket opp da jeg var ute sammen med noen. Aldri i løpet av mitt 38 år gamle liv. Triste greier. 

Anonymkode: 7194b...da8

[Gjest SVK]

On 8/23/2020 at 2:50 PM, AnonymBruker said:

 

Men etter å ha vært venn med henne i 2 år har selvtilliten min blitt helt knust. Ikke på grunn av henne, men fordi ALLE vi møter (gutter eller jenter) forteller både meg og venninnen min hvor vakker HUN er. Hver gang vi er ute på byen kommer det gutter bort til meg for å spørre hva hennes snap er. Jeg blir jo glad når noen gutter kommer bort, så blir jeg skuffet med en gang når jeg skjønner grunnen deres. Jeg er litt keen på en gutt på studiet våres, og på en drikkelek hvor det er sånn «hvem kunne du tatt med deg på en øde øy?», «hvem har finest lepper», «hvem ser best ut i kveld», så sender han (og alle andre gutter) til venninnen min. 

 

Anonymkode: 833b7...b66

  Svir alltid når den man liker gir uttrykk for å like noen andre, uavhengig av om det er din venninne som blir likt. 

Du er sikkert både vakker og morsom. Kommer sikkert til å komme gutter som velger deg foran venninnen din også, folk har forskjellig smak. 

Enig med de som skriver at det gjelder å finne roen. Det å finne glede selv om de fleste guttene ønsker din venninnes oppmerksomhet. Kanskje blir det lettere om du selv har en gutt du treffer? Da vil du vel bry deg mindre om at andre gutter liker venninnen din. 

Det blir nok lettere å lete etter gutter om du ikke står ved siden av venninnen din. Kanskje kan du lete på tinder, kanskje kan du møte noen på jobb, kanskje kan du møte noen i hjembyen din, kanskje kan du du dra ut på byen noen ganger uten venninnen din. Det er jo ikke slik at du enten må være sammen med venninnen din hele tiden eller  så kan du aldri være sammen med henne. 

[AnonymBruker]

Huff. Det er vondt, ts. Husker da jeg var femten og ukyssa, hadde aldri hatt kjæreste og hadde blitt mobbet "fordi jeg var stygg". Jeg var sikker på jeg aldri, noensinne, kom til å være av interesse for noen. De pene gikk jo alltid etter de pene, og det var ikke meg. Heller ikke de gjennomsnittlige ville ha meg, fordi de visste jeg var regnet som lenger ned på rangstigen. Heldigvis ble jeg eldre, og tryggere på meg selv, flyttet, fikk venner, ble faglig sterk og stolt, og både jentene og guttene blir eldre og bedre. Folk begynner å forelske seg i personer fremfor utseender. Det overrasker meg fremdeles at noen kan være forelsket i meg eller bare være seksuelt tiltrukket av meg - det er noe jeg tror jeg aldri kommer til å forstå, men jeg vet det skjer, forholdsvis ofte, og det er jeg veldig sikker på har med den utstrålingen og selvsikkerheten jeg heldigvis har greid å opparbeide meg.

Anonymkode: b8376...d06

[AnonymBruker]

On 8/24/2020 at 10:55 AM, AnonymBruker said:

Jeg er mann og mine to beste kompiser er damemagneter, jeg er det ikke. Jeg skjønner det veldig godt, det går utover selvtilliten. Alt fra å se hvordan damer stirrer på dem på gata til at damer går gjennom meg for å få kontakt med dem har vært veldig sårt. Kjenner meg veldig godt igjen i det med at du blir glad for at noen kommer bort, for så å bli skuffet når intensjonene deres kommer for en dag. For min del har det ikke blitt bedre når jeg har fått kjærester som også har blitt synlig betatt av én av disse kompisene mine, hun ene greide til og med å si "skjønner du hva jeg mener med digg?" om han ene til en venninne mens jeg hørte det. Jeg har ingen oppmuntrende ord egentlig, jeg er 38 år og lykkelig gift, de er også i forhold, men jeg føler fortsatt at forskjellene i tiltrekning og dametekke er sårt. Hva/om min kjære føler om dem har jeg bevisst skjermet meg fra å få vite, men det ligger der og ulmer bak i bevisstheten likevel.

Anonymkode: 99382...034

Tolker det som at du ikke er gift med dama som var synlig betatt av kompisen din. Tror ikke din  kone er betatt av noen av kompisene dine. Du hadde jo merket det, spesielt når du er såpass redd for at kona skal være betatt av noen av kompisene dine. 

Håper du får selvtfølelsen til å forstå at din kone ikke er interessert i kompisene dine. 

Anonymkode: ad174...4a2

[Gjest TheCatLady]

Ja, sånn har det egentlig alltid vært for meg. I hvert fall i de settingene man møter menn og får oppmerksomhet, og det er stort sett på byen det. Ellers har ikke jeg merket så mye i andre settinger. 

Tidligere trodde jeg at det var fordi jeg var veldig stygg, men tror ikke at det er der det ligger. Mine venninner har alltid vært mer utadvendte enn meg og noen smilende og hyggelige mot alle. Det er jo klart at de går for de jentene/damene som virker mer åpne og hyggelige. Jeg er ganske sjenert og jeg er egentlig heller ikke på byen for å sjekke så virker sikkert litt skeptisk i tillegg. 

Om jeg har vært alene på en konsert for eksempel så kommer menn til tider bort for å prate, men det er kanskje settingen. At jeg er mer åpen og interessert i å snakke om musikken enn overfladisk fjas for at noen skal få seg et ligg. 

Så det er ikke nødvendigvis det at man er stygg, men også hvordan man virker. Det er jo litt irriterende at man ikke kan ha en jentekveld på byen fordi menn skal sjekke opp venninna mi. Samtidig er det greit at de får alle de der som er ute etter et ligg.

Endret 25. august 2020 av TheCatLady

[AnonymBruker]

På 23.8.2020 den 20.51, AnonymBruker skrev:

De fleste på 1,77 er ikke like tynne og vakre som en supermodell 

Anonymkode: def78...bee

Det vet jo alle, det er jo ikke poenget her...

De blir ikke forkastet pga. høyden men fordi de ikke attraktive ellers.

Anonymkode: a7752...637