Den pene venninna

[AnonymBruker]

Jeg studerer og har fått ei veldig god venninne på dette studiet. Vi er med hverandre hele tiden og vi har blitt som «knoll og tott». Hun er kjempe pen, morsom og alt det der! Jeg har alltid trodd at jeg så helt okay ut, og egentlig ikke hatt kjempe problemer med selvbildet mitt. 
 

Men etter å ha vært venn med henne i 2 år har selvtilliten min blitt helt knust. Ikke på grunn av henne, men fordi ALLE vi møter (gutter eller jenter) forteller både meg og venninnen min hvor vakker HUN er. Hver gang vi er ute på byen kommer det gutter bort til meg for å spørre hva hennes snap er. Jeg blir jo glad når noen gutter kommer bort, så blir jeg skuffet med en gang når jeg skjønner grunnen deres. Jeg er litt keen på en gutt på studiet våres, og på en drikkelek hvor det er sånn «hvem kunne du tatt med deg på en øde øy?», «hvem har finest lepper», «hvem ser best ut i kveld», så sender han (og alle andre gutter) til venninnen min. 

Jeg merker at jeg mister selvtillit for hver eneste dag som går, og nå lurer jeg på hvor stygg jeg egentlig er.. Det hjelper ikke veldig at venninnen min gjentar det flere ganger i ettertid at «haha ****** synes jeg var penest».

Det jeg egentlig vil frem til med dette innlegget er: 

Er det flere som er i samme situasjon som meg? Og hva gjør dere?

Anonymkode: 833b7...b66

[AnonymBruker]

Story of my life! Må bare venne seg til det  

Anonymkode: 398b2...211

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Story of my life! Må bare venne seg til det  

Anonymkode: 398b2...211

Uff, egentlig godt å vite at man ikke er alene.. men trist er det, sender klemmer til deg❤️

Anonymkode: 833b7...b66

[AnonymBruker]

Ja, du må bare vende deg til det. Det at hun er pen betyr selvsagt ikke at du er stygg. Det er nok en kombinasjon av at hun har noen pene trekk som appellerer til mange, og kanskje sminker/styler seg opp ordentlig slik at hun også blir et blikkfang.

Men hun er jo et menneske hun også. Det er ikke slik at man er en super kjæreste bare fordi man er pen - mange menn har erfart det. Nå når dere er rundt mange "halvbekjentskap" så er det lett å idolisere noen med et flott utseende, når man ikke kjenner dem så godt.

Du kan jo også forsøke å utvide deres vennegjeng litt? 

Anonymkode: a7752...637

[AnonymBruker]

En ting til: det høres ut som dere er ganske unge?

Både søsteren min og jeg har i oppveksten vært "den pene". Vi likner hverandre litt, og har alltid vært heldig med det meste utseendemessig. Vi har begge følt litt på kroppen at dette har kommet i veien for noen vennskap med andre jenter. Det er jo INGEN som liker å bli glemt eller nedprioritert når det er gutter til stede.

Da jeg begynte å studere dro jeg på byen med en ny venninne (storby i utlandet). Da kvelden var omme sa hun det rett ut: "ingen ser på meg når vi er sammen". Hun sa det ikke på en trist eller sint måte, bare rett ut. Og hun tok aldri initiativ til å dra ut sammen igjen. Hva skulle jeg si eller gjøre? Jeg gjorde ikke veldig mye ut av meg på byen, jeg er t.o.m. sjenert og litt tilbaketrukket. Men menn så meg jo, og det var jo også velkomment, da jeg var singel. Samtidig var det bittert at det påvirket et potensielt vennskap.

Ting endrer seg litt med årene. Søsteren min er nå 35, gift med barn, og hun har sagt at hun har tenkt tilbake på tidlige tyveår og ønsket at hun var litt rausere med venninner. Hun har alltid vært litt usikker på seg selv, til tross for at hun er fysisk flott, og det endte opp med at hun spilte mer på utseendet. Hun kledte seg utfordrende, var mye ute, veldig "på" og flørtet. Noen venninner ble sjalu, men hun syntes bare de var håpløse, og det ble selvforsterkende, da hun ikke vil la dem gjøre henne "mindre". Nå, ti år senere, tenker hun at hun var ung og ikke sitt mest sympatiske seg. 

Det er litt som å være ung og ha arvet mye penger - du har en viss, flytende makt som du ikke har gjort noe for å fortjene, og kanskje ikke er voksen nok til å forvalte ordentlig. 

Anonymkode: a7752...637

[AnonymBruker]

Dere høres veldig unge ut.

Hva med å være litt i miljøer hvor mer enn utaeendet verdsettes? Og finn deg andre venner å være med også. 

Venninna di er nok flott, men det er nok du også på din måte. Ta litt grep og møt nye folk, på nye måter. Ikke lev livet ditt i forhold til henne hele tida. 

Anonymkode: def78...bee

[AnonymBruker]

Story of my life også

Anonymkode: 27fae...9d8

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik når jeg kom på ungdomsskolen. Siden bhg hadde jeg hatt ei eneste bestevenninne, hun flyttet til nabokommunen når vi skulle begynne på ungdomsskolen. Vi treftes jo sjeldnere, men vi holdt kontakt på telefon og møttes jo av og til, like gode venner. Hun fortalte hvor mye bedre miljøet var der og hun hadde fått seg mange nye venner. Blandt hennes beste venninner var hun mest populære. Allerede fra jeg så henne første gang syntes jeg hun var dødspen. Måtte se på henne hele tiden. Jeg forelsket meg jo i en gutt i klassa, og selvfølgelig så ga han alt han kunne for henne. Jeg, ikke utviklet noen former, høyere enn alle guttene, hun..store pupper, fin hud, fin kropp, langt tykt hår, lange vipper og store blå øyne. Hatet henne egentlig, men jeg holdt meg hyggelig. Men var alltid så sur etter å ha vært med dem fordi jeg følte hun ødela sjansen til alle oss andre. Vi ble 15 og hun var preget av å få hvem hun ville. Min bestevenninne og jeg dro til nabobyen til stedet vi bodde, som hadde et stort kjøpesenter. Der kjente jeg ei fra før så vi møttes. Der var jeg, min bestevenninne og hun jeg kjente fra før. Plutselig dukker hun pene opp. Greia var at jeg hadde fått øynene opp for en gutt som gikk i klasse med min lokale venninne der, bestevenninna mi hadde fått øynene opp for hans kompis. Men hva skjer? Jo..hun pene tar oppmerksomheten til dem alle. Venninna mi hadde så vidt fått kontakt med han hun var interessert i (hun visste ikke at han hadde kjæreste). Men hun pene derimot, gjorde så min venninne ble helt glemt. Og han dumpet kjæresten sin for henne. 
 

Så har vi meg, som vokste meg penere senere i tenårene. Mens de andre tidligere utvikla jentene, de populære gikk mot lubbne og overvektige så begynte jeg å få all oppmerksomheten. Har lett fått nye venner på helt nye steder uten felles kjente, men jeg får stygge blikk på hjemtraktene mine. Av bare kvinnene. 

Anonymkode: 98a32...094

[Hr. Aktiv]

Alltid har de pene damene ei "stygg" venninne er det noe som heter. Det er egentlig et missvisende ordspill. For den "stygge" venninna er egentlig ikke stygg. Hun bare kommer litt i skyggen til hun som da er super pen.

Årene går og ting begynner å utgjevne seg. Den venninna som før var glemt kommer nå frem i solen og blomstrer. Vi gutta legger nå merke til henne. At vi ikke har sett henne før? Makan. 

Livet har lært meg at alle har sin tidsepoke der de blomstrer. 

[AnonymBruker]

Er venninna di petite, TS? Jeg ble ofte vraket fordi jeg er 173 høy. Venninna min var pen, men 162 høy, då mennene likte henne best. Vi er like pene (mange sier det). 

Anonymkode: 4f6c1...4a6

[Skogkatten]

Jeg har også alltid vært den i gjengen som er minst heldig med utseende, ikke direkte stygg, men jeg har noen litt spesielle trekk og kan aldri måle meg med de som er klassisk pene. Om det er noen trøst, for meg har det blitt bedre med årene, etterhvert som andre ting vektlegges mer enn bare utseende. Likevel, jeg skulle ønske at jeg bare en gang i løpet av livet kunne gi et skikkelig imponerende førsteinntrykk, som får alle til å snu seg og se. Det kommer dessverre aldri til å skje.

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er venninna di petite, TS? Jeg ble ofte vraket fordi jeg er 173 høy. Venninna min var pen, men 162 høy, då mennene likte henne best. Vi er like pene (mange sier det). 

Anonymkode: 4f6c1...4a6

Er det du som har skrevet i flere tråder om at du er "for høy" fordi du er 173?

Du er ikke spesielt høy. Og modeller på 1,77 blir ikke akkurat forkastet.

Anonymkode: a7752...637

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

... modeller på 1,77 blir ikke akkurat forkastet.

Anonymkode: a7752...637

De fleste på 1,77 er ikke like tynne og vakre som en supermodell 

Anonymkode: def78...bee

[AnonymBruker]

Hei ts, jeg kjenner meg godt igjen. Ikke fordi jeg hadde ei bestevenninde som var milevis penere enn meg, men fordi jeg har TO! Vi tre har alltid hengt som erteris siden barnehagen. Så ble vi eldre og de fikk en haug med kjærester på barneskolen og u.skolen. Jeg ble nærmest som en sekretær for alle gutta som var intressert i dem. Samtidig ble det til at jeg lot som om jeg ikke var intressert i kjærester og syntes sånt var tull. Teit av meg, men det er ikke så lett når du er 15 år og aldri har kysset noen. Så ble vi eldre og dro på utenlandsturer sammen til land der gutta er enda mer frampå. Kom stadig bort til der vi satt for å få kontakt med vennindene mine. Et par ganger på turer har vi blitt hengende med guttegrupper og selv om de er 3-4 gutter så er det bare konkurranse om mine to venninder.

Løsningen? De var ikke på marketet så lenge, ble tidlig gift og fikk barn begge to. Jeg fikk samboer da jeg var 30 og vi skal gifte oss til neste år. Så ja, det er kjipt nå, men din tid kommer, ts! 😘 

Anonymkode: 6e658...365

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er venninna di petite, TS? Jeg ble ofte vraket fordi jeg er 173 høy. Venninna min var pen, men 162 høy, då mennene likte henne best. Vi er like pene (mange sier det). 

Anonymkode: 4f6c1...4a6

Jeg er 161, bestevenninnen min er 176. Vi er ansett som pene begge to. Har aldri følt meg vraket, men vi tiltrekker oss forskjellig type menn. Høyden er neppe en faktor, noen vei. Hun er høy, slank og flott, jeg er liten og nett. Begge deler funker for menn.

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

De fleste på 1,77 er ikke like tynne og vakre som en supermodell 

Anonymkode: def78...bee

Men da er ikke problemet at de er 177, men at de ikke er slanke og vakre. En chubby kvinne som ikke har pent ansikt og som er 165 er neppe mer populær enn en tilsvarende på 177. 

Anonymkode: 584ed...5eb

[AnonymBruker]

Jeg er mann og mine to beste kompiser er damemagneter, jeg er det ikke. Jeg skjønner det veldig godt, det går utover selvtilliten. Alt fra å se hvordan damer stirrer på dem på gata til at damer går gjennom meg for å få kontakt med dem har vært veldig sårt. Kjenner meg veldig godt igjen i det med at du blir glad for at noen kommer bort, for så å bli skuffet når intensjonene deres kommer for en dag. For min del har det ikke blitt bedre når jeg har fått kjærester som også har blitt synlig betatt av én av disse kompisene mine, hun ene greide til og med å si "skjønner du hva jeg mener med digg?" om han ene til en venninne mens jeg hørte det. Jeg har ingen oppmuntrende ord egentlig, jeg er 38 år og lykkelig gift, de er også i forhold, men jeg føler fortsatt at forskjellene i tiltrekning og dametekke er sårt. Hva/om min kjære føler om dem har jeg bevisst skjermet meg fra å få vite, men det ligger der og ulmer bak i bevisstheten likevel.

Anonymkode: 99382...034

[Skriblerinna]

Dette er bare et problem dersom du anser slik oppmerksomhet for verdifull og dersom du henter din følelse av verdi ved å sammenligne deg med andre.

Det er ikke kult å alltid bli lagt merke til for utseende! Som pen blir man redusert til sitt ytre hele tiden. Å få høre hele tiden at man er så pen gjør noe med ens indre. Du som ikke blender folk med utseendet ditt har lettere for å komme fram med din person og dermed bli verdsatt for hvem du er. 
 

Jeg mener ikke at det er lett altså, men jeg prøver bare å gi et annet perspektiv for å hjelpe deg ut av såre tanker og følelser. Du får ikke endra på hvor pen venninna di er, men du kan endre hvordan du forholder deg til dette. 

[AnonymBruker]

16 hours ago, Skogkatten said:

Jeg har også alltid vært den i gjengen som er minst heldig med utseende, ikke direkte stygg, men jeg har noen litt spesielle trekk og kan aldri måle meg med de som er klassisk pene. Om det er noen trøst, for meg har det blitt bedre med årene, etterhvert som andre ting vektlegges mer enn bare utseende. Likevel, jeg skulle ønske at jeg bare en gang i løpet av livet kunne gi et skikkelig imponerende førsteinntrykk, som får alle til å snu seg og se. Det kommer dessverre aldri til å skje.

Har du forsøkt å gå rakrygget inn i et rom med en pen kjole som viser fasongen din samt pent sminket? Prøv det og skriv gjerne tilbakemelding om hvordan du fikk alle til å snu seg 😊

Anonymkode: d002d...e86

[AnonymBruker]

1 hour ago, Skriblerinna said:

Dette er bare et problem dersom du anser slik oppmerksomhet for verdifull og dersom du henter din følelse av verdi ved å sammenligne deg med andre.

Det er ikke kult å alltid bli lagt merke til for utseende! Som pen blir man redusert til sitt ytre hele tiden. Å få høre hele tiden at man er så pen gjør noe med ens indre. Du som ikke blender folk med utseendet ditt har lettere for å komme fram med din person og dermed bli verdsatt for hvem du er. 
 

Jeg mener ikke at det er lett altså, men jeg prøver bare å gi et annet perspektiv for å hjelpe deg ut av såre tanker og følelser. Du får ikke endra på hvor pen venninna di er, men du kan endre hvordan du forholder deg til dette. 

Enig i dette. De pene blir på en måte omtalt som noe personløst, de er liksom bare ansiktet sitt og blir projisert masse negative og positive egenskaper som ikke trenger å stemme i det hele tatt. Mens de gjennomsnittlige er en egen og håndfast person. 

Anonymkode: d002d...e86

[Skogkatten]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du forsøkt å gå rakrygget inn i et rom med en pen kjole som viser fasongen din samt pent sminket? Prøv det og skriv gjerne tilbakemelding om hvordan du fikk alle til å snu seg 😊

Anonymkode: d002d...e86

Den eneste måten jeg kunne fått folk til å snu seg er om jeg ankommer naken, og da er det fordi det er totalt upassende og ikke fordi det er et veldig vakkert syn. Skjønner at du mener det godt altså, men jeg kan ikke sminke over de ufordelaktige trekkene jeg har i ansiktet, og da spiller det ingen rolle om jeg kommer i striesekk eller skreddersydd kjole. Slaget har dessverre vært tapt siden jeg ble født.