37 år,ufrivillig barnløs,finner aldri en god partner å dele livet med

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva stopper deg fra å besøke bestevenninnen din? Du skrev tidligere at hun hadde tatt initiativ til å møtes tidligere. Hvorfor spør du ikke om å få komme på besøk?

Anonymkode: eb57f...94e

Skam stopper meg dessverre. Redd for ubehagelige spørsmål osv. Jeg sa hun var hjertelig velkommen på besøk til meg også men så kommer jeg ikke med dag og dato. Føler jeg har så lite sammenlignet med. Leier en liten leilighet med mangler etc. Veit at dette blir for dumt og at jeg må skjerpe meg her.

Anonymkode: 1bb8f...613

[Sally-Go-Round]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skam stopper meg dessverre. Redd for ubehagelige spørsmål osv. Jeg sa hun var hjertelig velkommen på besøk til meg også men så kommer jeg ikke med dag og dato. Føler jeg har så lite sammenlignet med. Leier en liten leilighet med mangler etc. Veit at dette blir for dumt og at jeg må skjerpe meg her.

Anonymkode: 1bb8f...613

Dette er jo vesentlig for å forstå deg. Nå blir du sikkert fornærmet, men er du oppvokst med en holdning om at det å ha svakheter er flaut/ skamfullt? Vi har jo alle feil og mangler. Jeg feks. tenker altfor mye på vekta mi. Er det vanskelig for deg å snakke om dine svakheter? Det er jo grunn til at vi ønsker at du skal ta dette opp med psykologen du skriver/ snakker med. Sånn at du skal være klar over det og ha et bevisst forhold til det. Jeg kan kommentere til venner at «nå har vi vært usunne gitt, spist masse søtsaker», men så passer jeg på å legge til «jeg jobber med å akseptere at jeg har litt overvekt. Derfor jeg snakker sånn om mat bla bla». Det er for å hjelpe deg at vi kommenterer på dine feil.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For å være helt ærlig er jeg dritlei meg selv for tiden. Eksisterer men lever ikke,er alene og ensom hele tiden. Kommer ikke videre fra stagnasjon. Dagene er gørrkjedelige. Går endel på turer,men er lei av å gjøre alt alene. 
Savner oppløftende venner som hadde kommet og tatt meg med på ting,ikke tatt nei for et nei og fått en med på kjekke ting. 

Anonymkode: 1bb8f...613

Men går du ikke på jobb da, TS?

Anonymkode: fe0ac...937

[AnonymBruker]

Da jeg var nyutdannet flyttet jeg med samboeren min til Oslo. Jeg kjente ingen der, bortsett fra han. Han fikk seg jobb med en gang, mens jeg gikk arbeidsledig i 6 mnd. Fikk avslag på avslag på jobb. 

Jeg var så deprimert. Og jeg hadde jo faktisk en kjæreste! Så jeg kan bare tenke meg hvor isolert og deprimert du må være. Husker jeg satt og så ut vinduet på alle menneskene som hadde steder å gå, ting de skulle gjøre, mens jeg satt inne uten mål og meining. Hadde ræva økonomi, leid leilighet og ingenting å gjøre. Jeg snakket heldigvis med samboeren på kveldene, og det er nok grunnen til at jeg ikke gikk på veggen. 
 

Men jeg husker godt hvor håpløs jeg følte meg, så bekymret for fremtiden, stressa og mislykket. Jeg isolerte meg mer og mer. Følte at alle så feil i meg. At folk så på meg som en taper. Alle andre rundt meg fikk det jo til, på en måte. Men så begynte jeg på et treningssenter. Begynte å snakke med gjengangerne der og kom inn i et miljø. Jeg fikk venner. Plutselig fikk jeg ny giv og etterhvert et internship. Nå hadde jeg daglig input fra andre mennesker enn min kjæreste og et år senere fast jobb på et sted som jeg jobber den dag idag. Det jeg vil frem til, er at det er FARLIG å isolere seg. Selv den sterkeste vil bli deprimert til slutt. Man blir sinna og misunnelig. Føle at det er andres feil. Det er ikke andres feil. Det er kun du som kan ta kontroll over ditt liv, og du må være smart nok til å forstå at du aktivt må ta valg for å endre din hverdag. Ingen gjør det for deg.

Anonymkode: 4a3ad...bc7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var nyutdannet flyttet jeg med samboeren min til Oslo. Jeg kjente ingen der, bortsett fra han. Han fikk seg jobb med en gang, mens jeg gikk arbeidsledig i 6 mnd. Fikk avslag på avslag på jobb. 

Jeg var så deprimert. Og jeg hadde jo faktisk en kjæreste! Så jeg kan bare tenke meg hvor isolert og deprimert du må være. Husker jeg satt og så ut vinduet på alle menneskene som hadde steder å gå, ting de skulle gjøre, mens jeg satt inne uten mål og meining. Hadde ræva økonomi, leid leilighet og ingenting å gjøre. Jeg snakket heldigvis med samboeren på kveldene, og det er nok grunnen til at jeg ikke gikk på veggen. 
 

Men jeg husker godt hvor håpløs jeg følte meg, så bekymret for fremtiden, stressa og mislykket. Jeg isolerte meg mer og mer. Følte at alle så feil i meg. At folk så på meg som en taper. Alle andre rundt meg fikk det jo til, på en måte. Men så begynte jeg på et treningssenter. Begynte å snakke med gjengangerne der og kom inn i et miljø. Jeg fikk venner. Plutselig fikk jeg ny giv og etterhvert et internship. Nå hadde jeg daglig input fra andre mennesker enn min kjæreste og et år senere fast jobb på et sted som jeg jobber den dag idag. Det jeg vil frem til, er at det er FARLIG å isolere seg. Selv den sterkeste vil bli deprimert til slutt. Man blir sinna og misunnelig. Føle at det er andres feil. Det er ikke andres feil. Det er kun du som kan ta kontroll over ditt liv, og du må være smart nok til å forstå at du aktivt må ta valg for å endre din hverdag. Ingen gjør det for deg.

Anonymkode: 4a3ad...bc7

Du har helt rett.

 

Kjekt det ordnet seg for deg😊 
Jeg tror rimelig sikkert at alt henger i hop. Men på selve datingappene veit ikke folk situasjonen din da. Har ikke skrevet eller nevnt den der. Ikke er jeg overivrig heller. Men det er helt klart at når man er opptatt med ting og er «out and about» så blir du fort mer attraktiv enn en som sitter som en fruentimmer hjemme. Blir så jævlig av leiligheten min til tider jeg tørner. Merker at humøret stiger når jeg er vekke fra den og ute i frisk fjellluft osv. Føler en blir litt «født på ny». Jeg savner så innmari å reise rundt hit og dit,delta på det ene og andre,være fast rundt folk,være sosial ofte osv,samtidig så er det skummelt med forandring.

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du har helt rett.

 

Kjekt det ordnet seg for deg😊 
Jeg tror rimelig sikkert at alt henger i hop. Men på selve datingappene veit ikke folk situasjonen din da. Har ikke skrevet eller nevnt den der. Ikke er jeg overivrig heller. Men det er helt klart at når man er opptatt med ting og er «out and about» så blir du fort mer attraktiv enn en som sitter som en fruentimmer hjemme. Blir så jævlig av leiligheten min til tider jeg tørner. Merker at humøret stiger når jeg er vekke fra den og ute i frisk fjellluft osv. Føler en blir litt «født på ny». Jeg savner så innmari å reise rundt hit og dit,delta på det ene og andre,være fast rundt folk,være sosial ofte osv,samtidig så er det skummelt med forandring.

Anonymkode: 1bb8f...613

lei av leiligheten* skulle det stå. Tlf min skriver ikke alle ord virker det som...

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

På 4.10.2020 den 15.19, AnonymBruker skrev:

Mange menn vil ikke ha forhold,vil ikke en gang treffe folk,vil ikke ha sex eller noe kun sitte på appene når de kjeder seg,i pausene på jobb og fritiden. De er så slitne og orker ikke mas fra en dame,har ikke tid etc etc etc. Go figure🙄

Anonymkode: 1bb8f...613

Hvorfor er du så sikker på det ? Er nok av menn som ønsker forhold men de finner ikke ønske dama.

Anonymkode: cb049...443

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har helt rett.

 

Kjekt det ordnet seg for deg😊 
Jeg tror rimelig sikkert at alt henger i hop. Men på selve datingappene veit ikke folk situasjonen din da. Har ikke skrevet eller nevnt den der. Ikke er jeg overivrig heller. Men det er helt klart at når man er opptatt med ting og er «out and about» så blir du fort mer attraktiv enn en som sitter som en fruentimmer hjemme. Blir så jævlig av leiligheten min til tider jeg tørner. Merker at humøret stiger når jeg er vekke fra den og ute i frisk fjellluft osv. Føler en blir litt «født på ny». Jeg savner så innmari å reise rundt hit og dit,delta på det ene og andre,være fast rundt folk,være sosial ofte osv,samtidig så er det skummelt med forandring.

Anonymkode: 1bb8f...613

Jeg tenker ikke på datingappene dine. Drit i de for en periode. Du trenger input fra andre mennesker, ikke nødvendigvis romantisk. Det å bare snakke og kommunisere med andre om hverdagslige ting er godt for psyken. Enten det er eldre, barn eller voksne. Finn deg en fritidsaktivitet, eller bare finn en unnskyldning til å komme i prat med noen. Enten det er med noen i køen du står i, eller ved frysedisken på Rema. Ikke tenk på datingen. Den kommer når du trives med deg selv.

Anonymkode: 4a3ad...bc7

[AnonymBruker]

Jeg vender tilbake til jobben din, TS. Har du ikke noen hyggelige kolleger som du kan gjøre noe sammen med?

Anonymkode: fe0ac...937

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skam stopper meg dessverre. Redd for ubehagelige spørsmål osv. Jeg sa hun var hjertelig velkommen på besøk til meg også men så kommer jeg ikke med dag og dato. Føler jeg har så lite sammenlignet med. Leier en liten leilighet med mangler etc. Veit at dette blir for dumt og at jeg må skjerpe meg her.

Anonymkode: 1bb8f...613

Kan ikke du utfordre deg selv denne uken, og ta kontakt med venninnen din og møte henne? Jeg er sikker på at det er du selv som dømmer deg hardest. Venninnen din vet hvilken situasjon du er i, men vil likevel ha deg i livet sitt.

Anonymkode: eb57f...94e

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker ikke på datingappene dine. Drit i de for en periode. Du trenger input fra andre mennesker, ikke nødvendigvis romantisk. Det å bare snakke og kommunisere med andre om hverdagslige ting er godt for psyken. Enten det er eldre, barn eller voksne. Finn deg en fritidsaktivitet, eller bare finn en unnskyldning til å komme i prat med noen. Enten det er med noen i køen du står i, eller ved frysedisken på Rema. Ikke tenk på datingen. Den kommer når du trives med deg selv.

Anonymkode: 4a3ad...bc7

Ja,føler jeg holder på å bli gal til tider. 

Anonymkode: 1bb8f...613

[Safiye]

Tråden er ryddet for persondebatt.

-Safiye, mod

[AnonymBruker]

Psykologen har veldig rett i det. 

Anonymkode: 1bb8f...613

[AlkoMann]

På 22.8.2020 den 0.22, AnonymBruker skrev:

Er fortvilt!!Sitter å gråter og hyperventilerer. Har prøvd så lenge å finne en bra fyr å dele livet med uten hell. Er så lei meg og frustrert. Som om Gud/universet/noen «oven»/forbannelse har bestemt man ikke skal lykkes. Har ikke hatt nærhet/sex på x antall år. Føler man er fratatt alt «alle andre» har og får oppleve. 
Har vært av og på datingapper en god del år men har ikke vært på date på over tre år. Er nok litt kresen,men klarer ikke møte noen jeg ikke finner attraktiv og med god personlighet som matcher min. I det siste er det lite matcher på datingappen også så det er ingen å potensielt treffe heller. Det er bare helt fortvilt😭 De fleste venner har to eller tre barn og/eller mann/samboer. Ønsker det så inderlig selv men finner aldri noen og jeg ser på forskjellige typer menn,men der må være noe som trigger nysgjerrigheten og interessen. Der har det dessverre ikke vært siste tiden. 
Jeg er dessverre lite ute på andre arena grunnet folk er opptatt med sitt og jeg syns ikke det er så kjekt å gå ut alene. Heller ikke mye som er åpent nå i koronatid. 

En slektning sa for noen år siden at det er ikke alle som skal ha noen. Synes dette var svært sårende. Veit ikke om vedkommende mente det stygt eller ei.  Yngste barnet til denne slektningen,som jeg vokste opp sammen med da vi er rundt samme alder,venter nå sitt tredje barn. Noe som er svært sårt,selv om jeg ønsker henne det beste. Har ikke lyst å være «hun enslige uten barn»,det er ekstremt sårt når du ønsker det motsatte. Er så sliten av å feile. Har prøvd law of attraction,meditation etc men det ser ikke ut til å hjelpe. Selv om enkelte ting med the law of attraction virker...
Jeg er allminnelig av utseende og hadde alltid draget tidligere på godt og vondt. Men det å finne ekte kjærlighet har vært vanvittig vanskelig. Har nok sikkert tenkt at det skal være vanskelig,og derfor har det vært nettopp det. Så prøver å snu den tankegangen. 
Blir så misunnelig(sikkert ikke bra å være det)på de som har funnet mennene i sine liv,og noen flere ganger. Unner de alt godt men ønsker det så inderlig selv. Vet det er mange som unner meg å finne en bra livspartner og oppleve gjensidig kjærlighet.

 

Årene flyr og man står bare å spinner og snart kan man ikke få barn noe som skremmer livskiten ut av en. Ønsker meg et barn for det er kun det man rekker muligens. Men det er langt bedre enn null barn. Hadde vært evig takknemlig for et friskt barn. Og nei å reise til Danmark er ikke et alternativ. Har dårlig økonomi og har ikke lyst å få barn på den måten. Kudos til de som gjør det,spesielt alene👊


 

Anonymkode: 1bb8f...613

Elsk deg selv. Dra til København !

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AlkoMann skrev:

Elsk deg selv. Dra til København !

Elsker meg selv høyt,men ønsker også at en mann der det er gjensidig interesse skal gjøre det.

Danmark er utelukket nå. Men om det ikke er forandring når man nærmer seg 39 år skal man vurdere det. Krysser alt for at jeg møter livspartneren før det og vi får et friskt barn sammen🙏🙏🤞#prayforme

Anonymkode: 1bb8f...613

[Sally-Go-Round]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykologen har veldig rett i det. 

Anonymkode: 1bb8f...613

Er dette det du betaler ham til å skrive? Da kan du like så godt betale oss siden vi har foreslått noe av det samme 🙂

Av ren nysgjerrighet, hva slags opplegg har du med psykologen? Hvor ofte? Er det bare skriftlig? 

[AnonymBruker]

Men TS, det virker som om du har hengt hele din verdi på dette å finne deg en kjæreste. Jeg trodde du hadde en jobb, men hvis du ikke har det så må du jo begynne der! Du må bygge deg et helt liv med jobb, hobbier, venner, aktiviteter. En kjæreste vil uansett aldri kunne fylle hele livet ditt med innhold.

Anonymkode: fe0ac...937

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

En kjæreste vil uansett aldri kunne fylle hele livet ditt med innhold.

Anonymkode: fe0ac...937

Har jeg aldri sagt eller ment heller. En bonus til livet sitt.

Her jeg bor er det mange uføretrygdede(jeg er ikke det) som har partner og eller ikke har noe problem med å date eller ha partner.

Anonymkode: 1bb8f...613

[Froskebella]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har jeg aldri sagt eller ment heller. En bonus til livet sitt.

Her jeg bor er det mange uføretrygdede(jeg er ikke det) som har partner og eller ikke har noe problem med å date eller ha partner.

Anonymkode: 1bb8f...613

 

[AnonymBruker]

Jeg vil IKkE anbefale deg å dra til Danmark for å få barn. Du har ingen peiling hvor slitsomt det er med barn før du har selv. I tillegg vil et barn etterhvert «tvinge» deg til å ha kontakt med barnehageansatte, foreldre til vennene til barna dine, lærere, andre barn osv. Da er det lite kult å sitte inne med sosial angst og måtte ta deg av dette helt alene. 

Anonymkode: e0535...cf5