Sønn på 16-17 år forteller at han skal bli pappa.

[ellapille]

Hva gjør dere da?

Støttes disse unge guttene like godt som unge mødre?

Er familien villig til å stille opp.

Tror det er litt forskjell der faktisk.

Er foreldre villige til å ta sitt ansvar og har de ovehodet mulighet til det?

Hvor er systemet da?

Finnes det rettigheter til disse unge guttene?

Vil foreldrene ha råd til å dekke bidragsutgiftene ?

Eller er det moren som vinner på alle punkt?

Skal ikke guttene få en rettferdig sjanse til å få en utdannelse eller jobb?

Jeg ble selv mor tidlig, 16 år, men jeg kan ikke se vekk fra forskjellsbehandlingen.

Hva med pappaen da?

Hvilken sjnse har denne gutten til å starte livet ?

At det finnes forskjellsbehandling er ikke til å komme ifra.

Moren får overgangsstønad, barnetrygd, bidrag, stønad til pass av barn, småbarnstillegg for barn under 3 år .

Hvor blir det av tenåringsfaren oppi alt dette?

Har pappaen noen rettigheter i det hele tatt?

Han besøker ungen sin og følger opp samværsretten sin.

Hva er forskjellen mellom en 15-16 års gutt og en 15-16 års mamma?

jeg bare lurer.

Mødre med overgangsstønad og alle de andre trygdene kan søke om lån til hus, bil og båt of får bostøtte fra husbanken, men unggutten som er like gammel med det samme utgangspunktet blir taperen.

Vi omtaler dem som barn, men behandler dem som voksne.

Dette er ikke riktig.

La det offentlige , stat , regjering eller Valgjerd Svarstad Haugland ta seg av dette. Hun er jo så glad i barn og bør støtte barna uansett alder så lenge de er under myndighetsalder.

Om fedrene er under utdannelse eller i jobb opp til en viss alder så synes jeg de burde få hjelp , støtte, og kreditt for det de gjør. i alle fall prøver å gjøre.

Jeg synes bare at dette er urettferdig den dag i dag, selv om jeg ble mor for endel år siden til en som snart er 15 og selv blir 32 til sommeren.

Ellapille.

[Gjest Arielle, ikke innlogget]

Jeg kommer til å stille opp for mitt barn, enten det er min datter eller min sønn som skal få barn. Der skal det ikke være noe forskjell her i gården gitt.

Når det gjelder rettigheter, så synes jeg moren får alt. For hvis de ikke kan flytte sammen med det samme, så får moren det ene og det andre og han må betale bidrag.

Jeg synes begge parter bør få ha de samme rettighetene uansett om de er 17 eller 30 år.

¨

Det blir jo jævlig kjipt å måtte kutte ut skolen for å få seg en jobb, for å forsørge sin nye familie, hvis man velger den veien, men jeg synes det er også veldig uansvarlig hvis barnefaren bare drar sin kos.

Gjør min sønn dette ( eller min datter forsåvidt ) så får de en lekse de sent vil glemme. De kan ikke bare sitte et barn til verden og så stikke fordi det ikke passer dem å ha barn akkurat nå.

Du sier de er barn og vi behandler dem som voksne. Jeg mener at er de voskne nok til å ha sex, så er de også voskne nok til å ta ansvar for det som skjer av følge av sexen hvis man er så dum å glemme prevensjon.

Nå høres jeg kanskje streng ut, men det er sånn jeg ser på det iallefall.

Om fedrene er under utdannelse eller i jobb opp til en viss alder så synes jeg de burde få hjelp , støtte, og kreditt for det de gjør. i alle fall prøver å gjøre.

Der er jeg helt enig med deg. Det er hardt i begynnelsen og de bør få all den støtte de trenger og behøver fra alle rundt seg.

Jeg håper imidlertidig dette bedrer seg med tiden. Jeg håper selvfølgelig mine barn ikke blir foreldre i så ung alder som det, men hvis det skulle skje så vil jeg støtte dem og hjelpe dem uansett og hvis en av dem ikke får sine rettigheter, så blir det månelyst.

Ja, det var litt på spissen, men hvis far ikke har flere rettigheter om f eks 15 år og mora får alt, mens pappa får ingenting, da blir jeg sint på vegne av min sønn.

Mange par bor jo ikke sammen pga økonomien osv og da får moren ditt og datt og far må betale bidrag og får bare treffe barnet sitt noen få gangen i løpet av 1 mnd.

Synes det er litt urettferdig jeg da........

[diddi]

Jeg reagerer litt på dette "mora får alt". Det er vel den som har omsorgen for barnet som "får alt". Og dette er uavhengig av om det er far eller mor.

Jeg for min del ville stilt opp for barnet også. Jeg ville gjort det jeg kunne for å få en god kontakt med moren, og få sitte barnevakt nå og da. Så ville jeg støttet og oppmuntret min sønn, til både å få seg utdannelse, ta ansvar og få god kontakt med barnet sitt, og beholde en bra kontakt med barnets mor (Dersom det skulle være noe problem.).

Samarbeid er vel ordet når en slik ting skjer.

[Tullerusk]

Klart jeg hadde stilt opp for sønnen min!

Men det skal jammen ikke mange årene til, før gutten sitter med en kjempegjeld, pga barnebidrag.

Dette burde det gjøres noen med syntes jeg.

En 16-17 åring, har ikke akkurat sjangs til å tjene så veldig mye....

Og en utdannelse tar jo som regel noen år, så her burde guttene også få hjelp!

[Isla]

Jamen... De betaler jo ikke bidrag når de ikke har noen inntekt! Eller tar jeg litt feil her? :-?

Den gamle ordningen: du betalte 11%av inntekten din

Ny ordning: betaler etter evne og barnets utgifter, og om gutten din har samvær med barnet får han jo fratrekk for de dagene...

Kan ikke det meste om dette da Men klart moren må få alt om det er hun som har barnet på heltid. Gutten kan jo ta utdannelse fordet.

Og om pappaen (ser jeg har omtalt gutten som gutten og jenten som moren... har nå skjerpet meg :oops: ) ikke har barnet utenom "vanlig" samvær - hvorfor skal han få alle ordninger oppi hendene da? Da kan jo alle tenåringsgutter bli pappa da bare for å få den bilen de ønsker eller for å få litt cash i lommen...

[Labella]

Men det skal jammen ikke mange årene til, før gutten sitter med en kjempegjeld, pga barnebidrag.

Bidraget fastsettes ut fra farens inntekt - dersom han ikke har inntekt kan bidraget settes til 0,- og han vil ikke opparbeide seg noe gjeld. Barnets mor vil likevel motta bidragsforskuddet (minstebidraget) fra staten.

Uansett økonomiske forhold ville jeg helt klart gjort det jeg kunne for å støtte sønnen min hvis han kom i en slik situasjon.

[Gjest Anonymous]

Jeg har en bror som var 18 når han ble far. I dag er ungen ett år. etter det som han har fortalt meg så må han ikke betale barnebidrag før han er ferdig med utdannelsen, og har fast jobb. Nå er hun nord i fra og han er her på vestlandet. Men hvis forholdet skulle ryke så vil nok han kjempe for foreldreretten når han er ferdig med utdannelsen. Men jeg håper jo at det ikke blir nødvendig. Jeg ønsker dem bare alt vel. Nå er hovedproblemet at de kan ikke bo sammen pga. økonomi. så hun kommer jevnelig på besøk der nord i fra.

[Gjest Anonymous]

Jeg har en bror som var 18 når han ble far. I dag er ungen ett år. etter det som han har fortalt meg så må han ikke betale barnebidrag før han er ferdig med utdannelsen, og har fast jobb. Nå er hun nord i fra og han er her på vestlandet. Men hvis forholdet skulle ryke så vil nok han kjempe for foreldreretten når han er ferdig med utdannelsen. Men jeg håper jo at det ikke blir nødvendig. Jeg ønsker dem bare alt vel. Nå er hovedproblemet at de kan ikke bo sammen pga. økonomi. så hun kommer jevnelig på besøk der nord i fra.

[Gjest sexysadie]

Hadde min 16 årige sønn kommet hjem med nyheten om at jeg skulle bli bestemor hadde jeg nok først følt d at jeg har feilet som mor; at de ting som jeg hadde snakket om mht sex og ansvar ikke helt hadde gått inn.

Tilslutt hadde jeg vel begynt å sett frem til å bli bestemor.

Dog må jeg innrømme at jeg hadde syntest at d var best om d ikke ble noe av d hele.At ett abortinngrep ble foretatt

(Sett at moren var på samme alder.)

[Sitri]

vel, sexysadie

Det er opp til moren og velger hun å beholde det, så blir det sånn.

Så hva vi foreldre synes er ubetydelig faktisk. Det er iallefall mitt syn.

16 år er ikke den rette alder til å bli mamma og pappa, men skjer det så synes jeg at vi foreldre skal støtte barna våre igjennom alt. Uansett.

Jeg har lest om jenter som har blitt gravide og det første jordmor gjør er å ligge fram abortsøknad :evil:

Synes det er helt feil og de jordmødrene bør skjerpe seg!

Sånt går bare ikke an!

Jeg kommer ihvertfall aldri til å si dette om abort hvis det skulle være tilfelle med våre barn, for jeg vet hvordan det er å være gravid og så tenke på det.

Så vi mødre, av alle, burde vite hva de gjennomgår og hjelpe dem på veien.

[Gjest sexysadie]

Ja d er opp til kvinnen om d skal bli noe av d eller ei, og godt er d!

[Sitri]

Godt er det? Det er jo ikke så veldig godt hvis gutten ikke vil bli far da.

Men så er det jo en gang sånn at fedrene har ikke noe de skulle ha sagt liksom, så da må de godta avgjørelsen uansett hva den blir...

[Isla]

Men så er det jo en gang sånn at fedrene har ikke noe de skulle ha sagt liksom,

De har jo noe de skulle sagt... Før orgasmen kom. Hadde litt flere gutter tatt litt mer ansvar og f.eks brukt kondom hadde vi hatt mye færre tenåringsforeldre her i landet. Ja, det er jo opp til jenten også - men så vet vi jo at flere jente enn gutter blir presset til å ha sex. Og når jenter ikke går på pillen er det ikke alltid gutten har lyst til å bruke kondom av egen egoistiske grunner...

Så hvorfor skal gutten ha noe å si noen mnd senere?

[Sitri]

Ja, men det er det jeg mener. Enten vil de ikke bruke kondom fordi de mister følelsen fullstendig eller de glemmer det.

Og hvis det har skjedd så blir de sint og sier at hun har lurt han eller noe sånt, jeg vet ikke jeg.

Men uansett, når det først har skjedd, så håper jeg at begge tar ansvar for det de har gjort. Den ene har ikke all skylden for at det skjedde. Det tar to for å danse tango.

Men det spiller jo ingen rolle hva gutter sier i dag, for det er kvinnens kropp og dermed hun som bestemmer. Noe jeg mener er helt rett, men hvis hun velger å beholde barnet og han ikke vil, så må hun ha det i bakhodet at hun ( kanskje ) blir alenemor og må klare seg selv.

Jeg håper virkelig dette har forandret seg om en 15 år, for jeg har det inntrykket av at de fleste ungdommer ikke bryr seg om prevensjon og bare hopper i det. Og når de først gjør det, så må de smake steken og.

Sånn er livet av og til. Men hvilken vei de velger å gå er opp til dem.

[ellapille]

Tilbake til poenget.

Blir disse guttene tatt like godt vare på.

Det å snakke om kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp blir litt feil her, det er ikke kvinner , det er barn som får barn.

Og når det sies at unge gutter ikke vil bruke kondom på grunn av lite følelse under akten, så blir det også feil, han er et barn han også.

Finnes det rettigheter, støtteprogram eller noe lignende.

Eller blir den unge gutten taperen.

Han trenger kanskje hjelp til å komme i gang før han blir gjeldsslave, kanskje ansvaret skulle ligge på samfunnet en stund slik at han kunne få en mulighet til å komme seg på bena, han er vel vettskremt og bekymret han også. Hjelpe gutten til skole , jobb, en plass og bo og kanskje økonomistyring, kurs for unge fedre eller samlingsplass for andre i samme alder som er i samme situasjon.

Er ikke så urettferdig det synes jeg, jenta håver inn penger og det finnes da endel etater som støtter oppom alenemødre. Barnevaktsentralen, helsestasjonen, barnevernet har masse hjelp å gi mm.

Ellapille.

[diddi]

Jeg forstår ikke problemet.

-Gutten blir IKKE gjeldsslave, som nevnt ovenfor. (0 inntekt=0 bidrag)

-Dersom han ønsker å studere, kan han gjøre dette på lik linje som alle andre.

-Han kan ha besøksrett (i utgangspunktet ihvertfall. Så han bør jo oppfordres til samarbeid og god dialog med barnemoren).

-Det er fakstisk slik at de samme godene blir tildelt far om det er HAN som har omsorgen.

Det er jo faktisk slik at gutten i det store og hele kan gjøre akkurat det som passer ham. Problemer oppstår ofte når en far ønsker hovedomsorgen. Eller når far og mor krangler om besøkstider.

Dersom MIN sønn skulle fortelle meg dette. Så ville jeg vel tenkt som Sexy Sadi, at det jeg har fortalt ikke har nådd inn. Jeg ville vært skuffa og sint. Så ville det gått over, og vi måtte se på løsninger og støtte ham. Abort ville ikke være noe vi hadde snakket om. Det får mor og datter snakke om, og vår sønn og jenta. Vi ville støttet DEM i hva de kom frem til. (Og fordi jeg i utgangspunktet er for at de må ta ansvar, ville jeg også vist at jeg sto parat til å hjelpe dem slik at de kunne ta det med i sine avgjørelser.)

Jeg ville vel fokusert mer på løsninger enn problem.

At den som har omsorgen for barnet får støtte av staten i tre år, det er ikke så urimelig. Jeg beundrer alle aleneforeldre for jobben de gjør. Jeg sliter nok med ett barn, selv om vi er så heldige å være to. All honnør til de som er alene med ansvaret.