Informerte om overgrep, lei meg.

[Maleficenta]

14 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Men selv om det ikke hjelper DEG å anmelde, så kanskje det hjelper noen andre. Det som er rett for én, er helt feil for en annen.

 

Ja og så kan det kanskje bidra til at når neste offer anmelder så har hun en sterkere sak da de ser at oj heisann. Samme fyr har blitt anmeldt for det samme tidligere. 

[AnonymBruker]

Jeg opplevde å våkne opp av en som ville ha sex med meg mens jeg sov, november 2014. Det tok noen dager før jeg skjønte hva som virkelig hadde, skjedd. Begynte å lukke meg inne, fikk angst av å gå ut. 

Men så fikk jeg med meg ei nær med å anmelde det, da det hadde gått 1 måned. 

Politimannen sa at det ikke var sikkert det ble noe sak i det hele tatt, noe han uansett var nødt å si til alle. Bedre med å være forbredt på at det ikke var sikkert det ble noe. 

Det endte til slutt etter en stund at de fant han. Hadde brukt lang tid på å finne han, da han hadde et annet navn (kallenavn) enn han egentlig het. 

Det ble tilsammen 3 rettsaker, mange avhør, osv. 

Det ble ord mot ord i rettssakene. Eneste egentlig beviset jeg hadde var blod på lakenet som ble vaska bort. 

Men det endte med at han ble dømt 2.5 år i fengsel, og jeg fikk oppreisning. 

Ja det var en påkjenning med all avhør og rettsaker, og alt pågikk i 3 år. 

Politiet gjorde en strålende jobb med etterforskning og alt. 

Selvom det tok på, så får man en selvfølelse man ikke visste man hadde. 

Poenget mitt var å si ifra at det han gjorde absolutt ikke var greit. Og at det kan hindre han i å gjøre det samme med andre igjen. 

Stå på og ikke gi deg. 💖 Selvom det ikke blir noe mer (det er godt mulig det blir det også), så kan du hvertfall være stolt av deg selv over å ha gjort noe med å anmelde! Husk at du gjør det for deg selv og det kan redde andre fra personen du anmelder 💖

Anonymkode: 8178b...654

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde å våkne opp av en som ville ha sex med meg mens jeg sov, november 2014. Det tok noen dager før jeg skjønte hva som virkelig hadde, skjedd. Begynte å lukke meg inne, fikk angst av å gå ut. 

Men så fikk jeg med meg ei nær med å anmelde det, da det hadde gått 1 måned. 

Politimannen sa at det ikke var sikkert det ble noe sak i det hele tatt, noe han uansett var nødt å si til alle. Bedre med å være forbredt på at det ikke var sikkert det ble noe. 

Det endte til slutt etter en stund at de fant han. Hadde brukt lang tid på å finne han, da han hadde et annet navn (kallenavn) enn han egentlig het. 

Det ble tilsammen 3 rettsaker, mange avhør, osv. 

Det ble ord mot ord i rettssakene. Eneste egentlig beviset jeg hadde var blod på lakenet som ble vaska bort. 

Men det endte med at han ble dømt 2.5 år i fengsel, og jeg fikk oppreisning. 

Ja det var en påkjenning med all avhør og rettsaker, og alt pågikk i 3 år. 

Politiet gjorde en strålende jobb med etterforskning og alt. 

Selvom det tok på, så får man en selvfølelse man ikke visste man hadde. 

Poenget mitt var å si ifra at det han gjorde absolutt ikke var greit. Og at det kan hindre han i å gjøre det samme med andre igjen. 

Stå på og ikke gi deg. 💖 Selvom det ikke blir noe mer (det er godt mulig det blir det også), så kan du hvertfall være stolt av deg selv over å ha gjort noe med å anmelde! Husk at du gjør det for deg selv og det kan redde andre fra personen du anmelder 💖

Anonymkode: 8178b...654

Jeg klarte å skrive "ville ha sex, men skulle stå" prøvde" 🙈

Anonymkode: 8178b...654

[Nuka]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Grov vold, voldtekt etc.

Men velger å fokusere på det som er godt i livet mitt fremfor å kverne på tidligere traumer.

Anonymkode: 27178...24b

Vel, alle takler slikt forskjellig så vennligst la være å påpakke andre å ha ditt reaksjonsmønster! Noen blir ødelagt av en alvorlig voldtekt, noen blir ødelagt av psykisk vold over litt eller lang tid og noen fortsetter livet sitt fordi de går videre og fokuserer på andre ting lettere enn andre. Mitt tilfelle kvalifiserte til 19(!) års fengsel, men jeg går oppreist selv om jeg sliter en del i mange situasjoner. Søsteren min sitt tilfelle kvalifiserer til rundt halvparten og hun har noenlunde samme problemstillingen mens et krigsoffer som er utsatt for det ene og det andre kan ha mindre utvendig synlig påvirkning enn oss igjen så alle takler ting forskjellig. Noe mer sneversynt du vil frem med? 

[Edie]

Ryddet for brukerangrep og svar til dette.

Edie, adm.

[AnonymBruker]

Jeg er i en prosess der jeg vurderer å anmelde, men møte med politiet du beskriver er en av grunnene til jeg evt lar vær. Utsatt for alvorlige seksuelle overgrep gjennom store deler av barndommen. Er nå fylt 30 og først nå tanken å anmelde ikke skremmer vannet av meg. Har ikke noe bevis annet enn mange år i psykiatrien for behandling av traumer og PTSD. Jeg er nå på et sted der jeg kan snakke om det som skjedde uten å kjenne spesielt på det. Bekymringer for at dette er noe overgriper fremdeles holder på med gjør at jeg vurderer å anmelde. En oppreisning er jeg fint lite interessert i. Alle pengene i verden kunne ikke gjort opp for det han gjorde mot meg, men hvis det kan hindre noen andre å oppleve det samme er det verdt det.

Anonymkode: ec0a6...b88

[Gjest]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og brukerangrep.

Anki, mod

[AnonymBruker]

Kan forstå politiet litt også. Det kan være en tung prosess å skulle gå gjennom rettssystemet, spesielt om det ikke er noen håndfaste bevis. Man kan ikke dømme noen med mindre det er ordentlig bevis eller innrømmelser. Og blir ikke overgriperen dømt så er nok det veldig vanskelig for offeret å takle. 

Skal man anmelde voldtekt ol. så bør man egentlig anmelde det der og da. Gå må voldtektsmottak og ta prøver slik at man har bevis. Ta bilder av blåmerker osv. Problemet her er jo at ikke alle klarer å oppsøke noen like etter en slik hendelse så bevisene kan raskt forsvinne. 

Er du sikker på at du har nok bevis så kan du anmelde. Hva med å ta kontakt med en advokat og forhøre deg? Har du ingen bevis så blir det ord mot ord. Hva stod det egentlig i meldingene du viste?

For å sammenligne, hvis en person stjeler noe fra en butikk, men kameraene er defekt akkurat da og personen legger ikke igjen DNA. Personen ble heller ikke observert idet han stjal, men det ble oppdaget at en dyr vare plutselig var borte 2t senere. Da kunne ikke han blitt dømt, for man vet jo ikke hvem han er. 

Dessverre er systemet slik, men det er også slik for å unngå at ikke noen blir dømt feil. I andre land kan folk bli dømt bare pga mistanke fra noen, men de har ikke bevis. Også sitter de i fengsel i åresvis for noe de ikke har gjort. 

Anonymkode: 7603d...5bb

[Silva Pluvialis]

Hvordan går det med deg nå, TS? ❤️