Presset til å være sosial på jobben...

[AnonymBruker]

Jeg tenker som mange andre at jeg jobber for å overleve. Jeg går på jobb fordi jeg må tjene penger til livets opphold, og nei jeg elsker det ikke, å jobbe kommunalt. Drømmen er å etterhvert kunne starte noe eget og være min egen sjef. 

Jeg har likevel jobbet på en arbeidsplass i 7 år nå. Kollegaer har kommet og gått, noen var unge som meg, men akkurat per idag er alle mye eldre enn meg. Det i seg selv går helt fint jobbmessig, men det er på det sosiale plan jeg kjenner jeg har begynt å få nok.

For det første er jeg der for å jobbe, ikke være sosial.

Jeg ønsker ikke å dele info om meg selv lenger, da jeg opplever de eldre damene der som sladrekjerringer som bare graver for å ha noen å snakke om.

Det er for mye dødtid på den jobben, kafferomprat.

De kan også bli sure på meg hvis jeg ikke ønsker å dra ut etter jobb. Men jeg holder såvidt ut all praten og sladderen på pauserommet i arbeidstiden, så hvis jeg skal tilbringe fritiden med dem også, orker jeg ikke mer.

Er det ufint av meg å ikke ønske å dra ut med en gruppe kollegaer hvor alle er 15-25 år eldre enn meg? 

Er det en selvfølge at du skal dele privatinformasjon om deg selv når du tilfeldigvis har fått jobb et sted med tilfeldige folk? Jeg har overhode ikke noe til felles med disse menneskene, de er langt eldre og ikke mine typer.

Jeg ønsker heller ikke å delta i sladder på pauserommet når det er dødtid, da ønsker jeg å sitte på datamaskinen eller gå ut.

Er dette sært og frekt? Jeg kan garantere at dette ikke er så hyggelige folk, veldig ondsinnet i omtalen av andre.

Merker at jeg må bytte jobb hvis ikke jeg kan være der for å gjøre det jeg får betalt for, jobben min. Jeg blir utbrent rett og slett.

Hva er greit og ikke greit i forhold til kollegaer? 

 

Anonymkode: 58d0a...7ec

[AnonymBruker]

Ikke ufint. Jeg deler ikke ting jeg ikke vil dele, og er ærlig om det. Du trenger ikke ta del i ting du ikke er interessert i. Blir de sure, er det deres problem. 

Anonymkode: 4f01f...f4c

[AnonymBruker]

Du bestemmer over tiden din når du ikke er på jobb. Med mindre du får betalt overtid for å være med på noe etter jobb, så er det bare å gjøre det du vil med tiden din. Jeg er aldri med på noe sosialt etter jobb. Merker jeg ikke får helt denne samme statusen på jobben som alle de andre, men det lever jeg fint med. De som er med på noe etter jobb er enten de som virkelig vil gjøre noe sammen etter jobb, og de som er redd for å takke nei. Det er til syvende og sist bare de som virkelig vil som tjener på det, på bekostning av alle andre, og jeg tror ikke de utgjør majoriteten. Jeg og min tid er viktigiere for meg enn fellesksapet på jobb.

Anonymkode: bdb10...383

[AnonymBruker]

Du kan gjøre hva du vil. Du trenger ikke snakke med en sjel på jobb, og du trenger ikke være med på noe sosialt. Men da bør du også huske på dette; hvis du på noe tidspunkt føler deg utenfor er det din egen skyld, hvis du opplever noe i privatlivet som påvirker jobbprestasjonene kan du ikke forvente at folk tar hensyn til det eller støtter deg, hvis det skjer noe som er tøft på jobb kan du ikke forvente særlig mye fra de du har rundt. Du er heller ingen positiv faktor i arbeidsmiljøet, men det skjønner jeg ut fra flere tråder her inne den siste tiden at sånne som deg driter i. For øvrig står du fritt til å leve et eremittliv relatert til jobb. 

Anonymkode: a0737...267

[AnonymBruker]

Du blir ikke UTBRENT av å være sosial i lunsjen. 😂

Anonymkode: 9390b...70c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker som mange andre at jeg jobber for å overleve. Jeg går på jobb fordi jeg må tjene penger til livets opphold, og nei jeg elsker det ikke, å jobbe kommunalt. Drømmen er å etterhvert kunne starte noe eget og være min egen sjef. 

Jeg har likevel jobbet på en arbeidsplass i 7 år nå. Kollegaer har kommet og gått, noen var unge som meg, men akkurat per idag er alle mye eldre enn meg. Det i seg selv går helt fint jobbmessig, men det er på det sosiale plan jeg kjenner jeg har begynt å få nok.

For det første er jeg der for å jobbe, ikke være sosial.

Jeg ønsker ikke å dele info om meg selv lenger, da jeg opplever de eldre damene der som sladrekjerringer som bare graver for å ha noen å snakke om.

Det er for mye dødtid på den jobben, kafferomprat.

De kan også bli sure på meg hvis jeg ikke ønsker å dra ut etter jobb. Men jeg holder såvidt ut all praten og sladderen på pauserommet i arbeidstiden, så hvis jeg skal tilbringe fritiden med dem også, orker jeg ikke mer.

Er det ufint av meg å ikke ønske å dra ut med en gruppe kollegaer hvor alle er 15-25 år eldre enn meg? 

Er det en selvfølge at du skal dele privatinformasjon om deg selv når du tilfeldigvis har fått jobb et sted med tilfeldige folk? Jeg har overhode ikke noe til felles med disse menneskene, de er langt eldre og ikke mine typer.

Jeg ønsker heller ikke å delta i sladder på pauserommet når det er dødtid, da ønsker jeg å sitte på datamaskinen eller gå ut.

Er dette sært og frekt? Jeg kan garantere at dette ikke er så hyggelige folk, veldig ondsinnet i omtalen av andre.

Merker at jeg må bytte jobb hvis ikke jeg kan være der for å gjøre det jeg får betalt for, jobben min. Jeg blir utbrent rett og slett.

Hva er greit og ikke greit i forhold til kollegaer? 

 

Anonymkode: 58d0a...7ec

Gjør din egen greie, møt opp og gjør jobben.

Ikke del noe av ditt private liv, du trenger heller ikke omgås de etter jobb.

Utrolig deilig å ta egne valg i livet! 🙂 Start å lev kvinne!

En kollega er IKKE noe man velger selv! Det er et menneske du blir PÅTVUNGET i arbeidslivet!

Ikke tenk, bare gjør det! Jeg har selv jobber i 20år, aldri delt noe særlig av meg selv. Pga jeg har et liv utenfor jobb der jeg dyrker tid med mennesker og aktiviteter jeg liker. En kollega er ikke en venn, stort sett bare sladder og vås.

Vern om ditt privatliv! 🙂 

Anonymkode: f799e...57b