Faren min kalte meg feit og ber meg om å spise mindre.

[Hactar]

På 5.8.2020 den 14.08, Hunmedham skrev:

Siden diskusjonen om TS' tema har dabbet av, får jeg lyst til å gjøre problemstillingen generell og spørre hva folk mener hvis jeg spør slik:

Er det uansett galt av en far (eller mor) å fortelle sin datter at hun er overvektig, spiser feil eller for mye, og at hun bør slanke seg evt. trene?

Eller er det bare galt dersom han tar feil når han mener at hun er overvektig?

Se litt bort ifra ordvalg og språkbruk. Alle er enige om at det er dumt å kalle noen "feit" osv. Tenk at faren i eksemplene bruker et litt bedre språk enn som så.

Jeg tenker ingen noen sinne har blitt slank av å få beskjed om at de er overvektige og spiser for mye. Skal man hjelpe barnet sitt med forebygging av overvekt/vekttap, må man hjelpe i praksis med gode måltider og aktiviteter, som jo i utgangspunktet er klart mest aktuelt for mindreårige barn. Er barnet ditt voksent, kommer det neppe noe godt ut av å skulle formane/veilede eller kommentere vekten om barnet ikke selv ber om råd.

Når barnet ditt har (hatt) spiseforstyrrelse, bør du virkelig klappe igjen og overlate behandlingen til fagfolk, uansett om barnet er overvektig eller ei. Her har TS depresjon og historie med spiseforstyrrelse. Da er det ekstra skadelig av far å lage prosjekt av kroppen til TS, uansett hvor fintfølende innfallsvinkelen er, og uansett hva hun veier. Hun trenger hjelp fra fagfolk som vet hva de holder på med, ikke "råd" fra en far som tydeligvis har et problem med at hun har klart å karre seg opp fra helseskadelig undervekt.

[NewStart87]

For en ufyse av en far!

[AnonymBruker]

På 4.8.2020 den 2.00, AnonymBruker skrev:

Hvordan bør man konfrontere egen far om at måten han formidlet om at jeg er blitt tjukk, og må veie meg, spise mindre er ikke innenfor? Jeg er helt sunn for min høyde (165) og vekt, 54 kg - jeg skal ikke legge skjul på at jeg har lagt på meg litt på grunn av treningssentre har stengt og vært mer sittestillende samt begynt på antidepressiva som har vektøkning som bivirkning. Men har begynt å trene og være aktiv igjen. 

Synes det er ekstremt tungt, med tanke på at jeg har anspent forhold til kropp og mat i utgangspunktet. I tenårene var jeg i terapi for anoreksi, og var såpass radmager at det skadet organene mine. Etter at han sa at jeg er blitt feit og tok rundt armene mine, og dermed ba meg om å spise mindre og veie meg. Sa meg enig og at jeg skal trene oftere etter jobb & studie, samt kutte ned på inntaket. Men senere idag kjenner jeg at det er ikke greit måten han hadde tonen på, og hvordan han kalte meg feit og ba meg veie meg. 

Tenker å si ifra i morgen, men vet ikke hvordan i og med jeg i utgangspunktet jattet med/sa meg enig. Har ikke følt meg så uvel med meg selv som tidligere idag.

Anonymkode: 62c35...a3f

Husker du denne: jeg er feit, du er dum, jeg kan slanke meg

Anonymkode: 7ede4...dc2

[Hunmedham]

4 timer siden, Hactar skrev:

Når barnet ditt har (hatt) spiseforstyrrelse, bør du virkelig klappe igjen og overlate behandlingen til fagfo

Se bort ifra spiseforstyrrelser. Jeg spør generelt.

[AnonymBruker]

Faren min sa også i fra at jeg ikke skulle spise så mye, når jeg hadde lagt på meg 10+ kg (hadde nok fortsatt normal BMI). Tidligere var jeg veldig tynn. Jeg var egentlig ikke så hårsår over det. I bunnen er det omsorg. Tror han var redd for at jeg hadde mista kontrollen. Moren min også har stoppet meg fra å være på sjokolade kicks en stund hvor jeg spiste ekstreme mengder på grunn av angst. I ettertid setter jeg faktisk stor pris på dette, selv om det var provoserende der og da, fordi det fikk meg til å skjerpe meg.

Bare vit at de ønsker det beste for deg, de vil ikke at du skal sulte, men heller ikke overspise.

 

Anonymkode: 16f11...65d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Faren min sa også i fra at jeg ikke skulle spise så mye, når jeg hadde lagt på meg 10+ kg (hadde nok fortsatt normal BMI). Tidligere var jeg veldig tynn. Jeg var egentlig ikke så hårsår over det. I bunnen er det omsorg. Tror han var redd for at jeg hadde mista kontrollen. Moren min også har stoppet meg fra å være på sjokolade kicks en stund hvor jeg spiste ekstreme mengder på grunn av angst. I ettertid setter jeg faktisk stor pris på dette, selv om det var provoserende der og da, fordi det fikk meg til å skjerpe meg.

Bare vit at de ønsker det beste for deg, de vil ikke at du skal sulte, men heller ikke overspise.

 

Anonymkode: 16f11...65d

Det er meg igjen. Jeg leste nå hele innlegget ditt (var litt for rask til å svare) og er enig i at måten han snakker til deg på er ufin, og det er ikke noe du skal finne deg i!

Anonymkode: 16f11...65d

[Jensine]

På 5.8.2020 den 14.08, Hunmedham skrev:

Siden diskusjonen om TS' tema har dabbet av, får jeg lyst til å gjøre problemstillingen generell og spørre hva folk mener hvis jeg spør slik:

Er det uansett galt av en far (eller mor) å fortelle sin datter at hun er overvektig, spiser feil eller for mye, og at hun bør slanke seg evt. trene?

Eller er det bare galt dersom han tar feil når han mener at hun er overvektig?

Se litt bort ifra ordvalg og språkbruk. Alle er enige om at det er dumt å kalle noen "feit" osv. Tenk at faren i eksemplene bruker et litt bedre språk enn som så.

Jeg føler det automatisk blir feil når det er far til en datter. Vanskeligere for å tolke edle motiver inn i det. Bedre hvis forelder av samme kjønn tar det opp. Og verken mor eller far bør si noe til en på 23 som ikke er tilbskestående eller noe sånt, hvis ikke "barnet" starter en samtale om det. 

[AnonymBruker]

Er en grunn til at du har utviklet depresjon i voksen alder, tenker jeg. På tide kutte kontakt med faren din en gang for alle. 

Anonymkode: 7ea0b...e8f

[Hactar]

18 timer siden, Hunmedham skrev:

Se bort ifra spiseforstyrrelser. Jeg spør generelt.

Ja, og da mener jeg som sagt at det sjelden vil hjelpe med «en prat« med mindre barnet ber om råd. Er barnet voksent og ikke dum, vet han selv at han er overvektig, og eventuelle tips til livsstilsendring bør vente til barnet selv uttrykker ønske om endring.

Er barnet fortsatt barn, bør man hjelpe med gjennomføringen i form av hensiktsmessige måltider og aktivitet. Man skal trå forsiktig med å diskutere vekt og slanking direkte. Det er fort gjort å gi barnet en følelse av å ikke leve opp til forventningene, og eventuelle uheldige spisemønstre kan bli forsterket av å ikke føle seg god nok. 

[intexus40]

På 4.8.2020 den 2.00, AnonymBruker skrev:

Hvordan bør man konfrontere egen far om at måten han formidlet om at jeg er blitt tjukk, og må veie meg, spise mindre er ikke innenfor? Jeg er helt sunn for min høyde (165) og vekt, 54 kg - jeg skal ikke legge skjul på at jeg har lagt på meg litt på grunn av treningssentre har stengt og vært mer sittestillende samt begynt på antidepressiva som har vektøkning som bivirkning. Men har begynt å trene og være aktiv igjen. 

Synes det er ekstremt tungt, med tanke på at jeg har anspent forhold til kropp og mat i utgangspunktet. I tenårene var jeg i terapi for anoreksi, og var såpass radmager at det skadet organene mine. Etter at han sa at jeg er blitt feit og tok rundt armene mine, og dermed ba meg om å spise mindre og veie meg. Sa meg enig og at jeg skal trene oftere etter jobb & studie, samt kutte ned på inntaket. Men senere idag kjenner jeg at det er ikke greit måten han hadde tonen på, og hvordan han kalte meg feit og ba meg veie meg. 

Tenker å si ifra i morgen, men vet ikke hvordan i og med jeg i utgangspunktet jattet med/sa meg enig. Har ikke følt meg så uvel med meg selv som tidligere idag.

Anonymkode: 62c35...a3f

Helt ærlig, bare be faren din ta seg en bolle og holde kjeft. Jeg er selv far og det å si noe slikt på den måten til barnet sitt, det er ikke annet enn stygt og totalt uakseptabelt.

1. Du har ikke noe som helst overvekt. Punktum

2. Et godt liv og sunn helse måles ikke over en BMI skala.

3. Derimot gode sunne rammer i livet, trygge og positive foreldre som veileder og hjelper deg gjennom en oppvekst
    som gjør at du kan gi det gode livet og oppveksten du fikk videre.

Det at du sliter som du skriver over, er nok ganske sammensatt av flere faktorer, og det bør din far vite meget godt.
Så en slik kommentar er så totalt skivebom som det går ann..

Husk at du er perfekt akkurat slik du er, ikke la noen andre fortelle deg noe annet, omgås da mer med mennesker du er trygg på og som bygger deg opp fremfor å bryte deg ned. Ønsker deg alt godt i fremtiden!

[Wenda]

Min faste respons til akkurat en slik uttalelse er «og du er for dum, du burde holde kjeft oftere»