Minstemann skal bli storebror!

[Maleneaia]

Huff, dette høres ikke enkelt ut. 

Det er virkelig tøft å være gravid, og jeg skjønner godt at du er så påvirket som du er  når du har en tøff fødselshistorie bak deg. Dårlig gravidform og korona hjelper nok ikke akkurat på. 

Jeg syns det er godt å høre at du får oppfølging mtp din tidligere tøffe fødsel, og jeg syns ikke du skal være lei deg for at du ikke har noen klar formening om fødselen som kommer, det er jo dette helsepersonell skal hjelpe deg med, og kanskje tenker du litt klarere på ting etter samtalen i januar?

Gratulerer med å ha passert milepælen 😄 det er utrolig godt å vite at de kan leve utenfor magen, selv om man selvsagt ikke har lyst å treffe de på en stund enda!

Jeg syns ikke du skal være redd for å øke opp sykemeldingen din hvis du er i dårlig form og sliten. For min del trodde jeg at det skulle være dårlig for psyken (ikke møte kollegaer), men jeg skjønte fort at kropp og psyke hang så tett sammen at det å ta hensyn til kroppen gjorde underverker for humøret. 

[Milio]

Uke 27: 26+6

Nå har det gått litt tid igjen, beklager det altså..

Var til legen i romjula etter et par episoder med svimmelhet og ørhet. Ble tatt en rekke blodprøver, som viste jern- og d-vitaminmangel, samt begynnende lavt stoffskifte. Skal tilbake neste uke for oppfølging angående stoffskiftet (skjønner ingenting, har alltid vært i balanse før??) og er satt på høye doser med både jern og d-vitamin. Merker det begynner å hjelpe på humøret. Er likevel sliten, men vet ikke om det er fordi tredje trimester nærmer seg eller om det er hormon/vitaminer som spiller rolle med det. 

Neste uke skal jeg også inn på Rikshospitalet for fødselsamtale. Jeg aner ikke hva jeg går til her, men kjenner jeg trenger noen avklaringen for hvordan fødselen skal bli. Har ingenting imot en vaginal fødsel, sålenge det skjer innenfor gitte rammer. Og her håper jeg de er lette å samarbeide med. Jeg har også ny kontroll (uke 28) hos jordmor. Denne gangen med pappaen, faktisk. 

Begynner å stresse litt med å kjøpe inn til babyen. Har ikke fikset noe særlig i det hele tatt og jeg har egentlig ikke oversikt over hva vi har og hvor det er. Surrehode! 

[Milio]

Uke 29: 28+3

Oi, oi, oi! Her har det skjedd mye i det siste. Har vært en kasteball i helsevesenet føler jeg 😅

Alt startet med en samtale hos Rikshospitalet angående fødselen. På forhånd har jeg vært litt usikker på om jeg i det hele tatt vil ha et keisersnitt eller om jeg vil føde vaginalt denne gangen også. Men etter å ha gått gjennom fødselen fra sist med fødselslege (jeg følges opp av spesialister, ikke jordmødre, på Riksen), så ble det mot at et planlagt keisersnitt vil være riktig i mitt tilfelle. Dette er fordi sannsynligheten for et HKS denne gangen også er stor. Likevel er det opp til meg og jeg skal få noen uker til på å bestemme meg. Først skal de ta en vekstkontroll. 

Så var det rett til legen, hvor det ble nye blodprøver. Heldigvis har stoffskiftet mitt stabilisert seg. Jeg har dog noen verdier som må kontrolleres om noen uker igjen. Mistanke om kanskje en infeksjon av noe slag. 

Etter det var det til kontroll hos JM på helsestasjonen. Her ble det målt litt høyt symfysemål, som kunne indikere at barnet er litt stort. Sjokket var derfor stort da jeg var på en privat ultralyd denne uka, hvor jeg får beskjed om vekstavvik på rundt -10%. Ei lita jente som kommer til å veie rundt 3,1 kg til termin. Storebror veide 3,5-3,6 kg. Det kunne være genetikk, men det kunne også være morkaka som svikter eller dårlig gjennomstrømming i navlestreng. Ble rimelig stressa  Denne jenta har vært gjennom mye i magen min, føler jeg. 
 

Idag tidlig fikk jeg smerter i magen og ble sendt rett inn på sykehuset for en sjekk. Heldigvis var alt fint, men ved en vekstkontroll utført av fødselslege, så ble hun estimert til OVER snittet. Nøyaktig hvor mange % vet jeg ikke, men rundt 3,7-3,8 kg ved fødsel. Dette stemmer med symfysemålet mitt. What?? Er det mulig å få så store forskjeller ila 24 timer? Det var hvertfall ikke noe lite barn, sa legen. Etter at alt ble sjekket og det var fint, så ble jeg sendt hjem. Fikk beskjed om at det var på tide å sykemelde seg. Så da må jeg vel ta kontakt med legen igjen.. 
 

Forresten - har vært på 3D ultralyd for å se lillegull, og hun er sååå lik storebror. Hjertet smeltet! 

[Milio]

Uke 30: 29+2

Min hyperemesis har kommet tilbake omtrent like sterk som i første trimester. Jeg er ekstremt dårlig om dagen og ser veldig mørkt på resten av svangerskapet. Har blitt 100% sykemeldt igjen og legen tror ikke jeg kommer meg tilbake i jobb før jeg går ut i permisjon. Det er ekstra tungt nå både mentalt og fysisk. 

[Milio]

Uke 31: 30+2

Intet nytt under solen. Jeg sliter med mye oppkast og kvalme. Sover en del når jeg kan. Har en liste over tusen ting jeg burde gjøre før baby kommer, men jeg klarer aldri begynne med den for energinivået er så lavt. Kjenner jeg trenger at disse siste 10 ukene går veldig fort..

[Maleneaia]

Huff sånn hadde jeg det også, mye jeg ville gjort og mye ledig tid, men ingen energi. I mitt tilfelle fikk jeg en veldig rolig gutt kombinert med god form etter fødsel, så jeg har fått ordnet mye etter baby kom mannen fikset det som måtte være på plass før baby kom

[Milio]

Uke 33: 32+6

Nå skjer det endelig ting her. Jeg har fått søkt foreldrepermisjon, jeg har handlet klær til barseltiden og jeg har begynt å pakke fødebagen litt og litt. Tror vi har det meste vi trenger?

Jeg har vært på sykehuset og fått innvilget et planlagt keisersnitt. Barnet ligger i seteleie per dags dato og har gjort det siden uke 30. Ligger hun sånn i uke 36 blir jeg henvist videre til sykehuset igjen, men tror ikke de vil gjøre noe med det siden jeg skal ha keisersnitt uansett denne gangen. 

Denne dagboken hadde jeg tenkt skulle være full av mine tanker, gleder og oppdateringer gjennom graviditeten. Hadde aldri sett for meg å bli så syk og dårlig som jeg har vært denne gangen. Det har vært ekstremt utmattende. Ikke bare for meg, men for hele familien. Jeg har vært langt, langt nede i kjelleren og ser først nå positivt på innspurten. Kommer ikke til å gå lengre enn uke 39 nå.

[Maleneaia]

Sååå spent på hvordan det går!!

[Milio]

Uke 41: 40+3

Idag er det termin! Men jeg kan faktisk fortelle at jeg sitter med en liten jente på 6 dager på armen. Hun kom til verden med planlagt keisersnitt pga seteleie for ca en uke siden. 
 

Dette ble altså mitt andre keisersnitt og jeg blir nødt til å ha det igjen hvis vi skal ha flere barn, men det skal vi ikke. Nå er familien komplett kjenner jeg. Hun er veldig lik sin storebror, men har motsatt døgnrytme av hva han hadde og er altså dermed våken noe på morgenen og kveld, men sover hele dagen og hele natta. Noe som gir meg voldsomt med spreng siden jeg må vekke for å amme 😅 Når hun er våken er hun imidlertid på puppen hele tiden. Storebror er stolt og vil være med lillesøster hele tiden når hun er våken. Det smelter hjertet. Håper vi kan unngå den verste sjalusien. 
 

Jeg hadde en liten komplikasjon under snittet (uventet blødning, livmor som ikke ville trekke seg sammen og et blødende operasjonssår) og måtte ligge en dag ekstra på barsel. Der svettet jeg som en gris. Var sikker på at jeg måtte ha feber, men ble sjekket for covid ved innleggelse og blodtrykk/feber/puls ble målt flere ganger om dagen. Alt helt fint, men jeg svettet vel av meg alle kiloene jeg hadde gått opp i graviditeten, for nå er jeg allerede tilbake på startvekt. Nå gikk jeg opp bare 7 kg denne gangen, motsetning til 12 kg sist gang, noe jeg antar er pga hyperemesis. Det er så herlig å ikke være gravid lengre. Jeg må bare si det, jeg liker ikke å gå gravid. Faktisk så hater jeg mesteparten med det. Men jeg er evig takknemlig for mine to fantastiske barn. 
 

Nå skal jeg nyte dagene baby, og med lakris, spekemat og generell all mat (skikkelig matlyst!!) jeg ikke klarte å spise i graviditeten. Og så skal jeg sove på magen 😂

[Maleneaia]

Ååååh så fantastisk!! Det der er bare luksus altså 🥰🥰🥰 jeg hadde samme følelsen, bare HATET å være gravid og nøt tiden etterpå og koste meg med all ulovlig mat 🤩

Kos deg maks!