Gå til innhold

Minstemann skal bli storebror!


Milio

Anbefalte innlegg

Milio

Uke 17: 16+1

Idag opplevde jeg for andre gang neseblod. Det begynner bare helt plutselig og kun fra et nesebor. Opplevde det samme for noen uker siden. Sliter også med hodepine og murringer i korsrygg. Tror jeg skal ta meg en tur på legekontoret for å måle blodtrykket og ta en urinprøve 😳

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Milio

Uke 18: 17+2

Hjemmekontor, hjemmekontor, hjemmekontor. Og sykemelding fortsatt. Vet ikke helt hvor mye den sykemeldinga egentlig hjelper nå som jeg sitter hjemme store deler av dagen, men er bare på dag 2 med hjemmekontor så vi får vel se. Her jeg bor er det nå høy smitte, så jeg møter veldig få om dagen. Er livredd for å få noen symptomer. Vet ikke hva jeg er mest redd for: Koronaviruset eller å miste OUL pga forkjølelsessymptomer. 
 

For neste uke skal jeg på OUL! Gleder meg veldig til å sjekke at alt står bra til. Har ikke kjent så mye liv som jeg hadde trodd jeg skulle denne gangen. Morkaka ligger bak og jeg er ganske sikker på at jeg kjente tydelige spark før OUL sist, men men. Har litt ekstra på magen denne gangen. Etter OUL begynner vi å pusse opp barnerommet, som blir veldig deilig, siden det rommet har blitt et slags lager for all skrot. Jeg har også begynt å handle inn litt til jul allerede, siden jeg ikke vet hvordan formen er i desember og jeg helst ikke vil løpe rundt på et av Norges største kjøpesentre i desember sammen med alle andre.. og koronaviruset! 😅

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Milio

Uke 18: 17+4 

Idag fikk jeg telefon fra Rikshospitalet om at de måtte flytte min OUL pga mangel på helsepersonell. Enda lengre å vente 🤯 Jeg lever jo ganske isolert nå mpt smittevern og at jeg frykter å bli syk før den tid. Det gjør ventetiden enda lengre! 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Maleneaia

Åneiii så kjipt :( hvor lenge ekstra må du vente? 

Ja det er ikke så lett når man har avtaler frem i tid, man kan jo risikere at man får forkjølelsessymptomer før den tid 😕 jeg tenker veldig mye på det mtp fødselen, er så redd for at mannen skal bli syk og ikke kan være med. Når man har et barn i barnehage klarer man ikke beskytte seg helt mot forkjølelsesvirus..

Håper virkelig du holder deg frisk!! Får mannen ikke være med?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Milio
På 5.11.2020 den 21.18, Maleneaia skrev:

Åneiii så kjipt :( hvor lenge ekstra må du vente? 

Ja det er ikke så lett når man har avtaler frem i tid, man kan jo risikere at man får forkjølelsessymptomer før den tid 😕 jeg tenker veldig mye på det mtp fødselen, er så redd for at mannen skal bli syk og ikke kan være med. Når man har et barn i barnehage klarer man ikke beskytte seg helt mot forkjølelsesvirus..

Håper virkelig du holder deg frisk!! Får mannen ikke være med?

Jeg må vente til torsdag, så ble noen dager ekstra. Mannen får ikke være med 😕 Her ble guttungen forkjøla i barnehagen på fredag, men ga seg heldigvis iløpet av helga og vi er ellers friske. Krysser fingrene for de resterende dagene!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Milio

Uke 19: 18+1

Har de siste dagene bekymret meg for å ikke kjenne noe liv i magen. Alle andre i termingruppa mi har kjent liv nå og veeeel så det, men jeg kjenner ingenting. Har morkaka bak som sist. I forrige svangerskap hadde jeg kjent spark når jeg kom på OUL, men denne gangen begynner jeg å mistenke at jeg ikke skal få se noe bankende hjerte :( Nå er de ekstra dagene før OUL ekstra lenge..

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Bahir
20 timer siden, Milio skrev:

Uke 19: 18+1

Har de siste dagene bekymret meg for å ikke kjenne noe liv i magen. Alle andre i termingruppa mi har kjent liv nå og veeeel så det, men jeg kjenner ingenting. Har morkaka bak som sist. I forrige svangerskap hadde jeg kjent spark når jeg kom på OUL, men denne gangen begynner jeg å mistenke at jeg ikke skal få se noe bankende hjerte :( Nå er de ekstra dagene før OUL ekstra lenge..

 

Du har jo vært på ultralyd i uke 13 som viste liv. Sjansene da er veldig små for at du opplever en MA så sent som nå. Skjønner det er lenge å vente, men alt er nok fint 🥰 Prøv å ikke sammenlikne svangerskapet med forrige, mange kjenner ikke liv før etter uke 20 også.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Milio

Uke 19: 18+5

Jeg har vært på OUL og alt sto bra til med den lille jenta vår i magen. Hun sover og er en veldig rolig baby, sammenlignet med sin bror. Mens broren var vill, aktiv og veldig medgjørlig på UL, så er hun rake motsetningen. Bruker morkaka som hodepute og snorker i vei der inne, samtidig som hun nektet å snu seg for fine bilder. Brukte en god del mer tid enn vi skulle på å få sjekket alt, siden hun ikke ville snu seg særlig. Men hun vinket og klødde seg på hodet med beina. 

Dermed er også prosessen med barnerommet i gang. Vi har valgt ut en ganske nøytral farge, men hadde OUL som startskuddet for oppussingen. Jeg har også begynt å handle inn litt klær, selv om hun arver mye fra storebror. Tenker hun må få ha litt rosa, selv om grønn, hvit, beige og blått dominerer garderoben. 

Formen min er midt på treet. Noen dager spyr jeg og er knust, andre dager er jeg oppe og går. Kvalmen har offisielt kommet tilbake, siden jeg har hatt brekninger og oppkast hver dag i nesten en uke nå. Tviler på at den forsvinner noe særlig før fødsel, jeg. I tillegg har hofte/korsrygg/bekken begynt å gjøre ganske vondt, så jeg er ganske takknemlig for gradert sykemelding OG hjemmekontor i disse dager...
 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Milio
22 timer siden, Maleneaia skrev:

Så fantastisk at alt så bra ut! 

Hvilken farge blir det på barnerommet? Jeg ELSKER maling!!

Det blir Soft Skin fra Jotun 🥰

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Milio

Uke 20: 19+3

Da har jeg vært hos kiropraktor som bekreftet at jeg har bekkenlåsning. Heldigvis klarte hun å løsne det verste, slik at jeg kan gå igjen. Gikk som en gammel dame på slutten her, så var godt å få rette seg ut igjen! 

Idag kjente mannen spark for første gang. Det var veldig stas syns han. Jeg sliter mye med kynnere. De kommer av nesten ingenting, som er veldig plagsomt. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Maleneaia
Milio skrev (På 18.11.2020 den 19.38):

Uke 20: 19+3

Da har jeg vært hos kiropraktor som bekreftet at jeg har bekkenlåsning. Heldigvis klarte hun å løsne det verste, slik at jeg kan gå igjen. Gikk som en gammel dame på slutten her, så var godt å få rette seg ut igjen! 

Idag kjente mannen spark for første gang. Det var veldig stas syns han. Jeg sliter mye med kynnere. De kommer av nesten ingenting, som er veldig plagsomt. 

Bahh.. ja graviditet kan være utrolig slitsomt.. koselig at mannen kjenner liv da 🥰 forstår den kommende storebroren hva som skal skje? 😊

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Milio

Uke 21: 20+2

Jeg reagerer litt på at dette virker som en veldig rolig unge. Det er litt liv på kvelden og kanskje et lite dult gjennom dagen, men svært lite sammenlignet med storebror. Nå vet jeg det enda er tidlig, men bør jeg ikke kjenne mer når jeg først har begynt å kjenne liv?

Bekkenet driver å låser seg mellom behandlinger, men jeg skal på siste time hos kiropraktor nå på fredag. Kanskje vi får løsnet denne låsningen en gang for alle. Ellers har jeg mye bekymringer om dagen. Teite bekymringer - helt sikkert. Jeg tenker mye på kommende storebror, hvor fantastisk han er, både i personlighet og at han er det vakreste jeg har sett. Kan ikke forstå at jeg har laget han i magen min. Jeg tenker en del hvorvidt lillesøster kommer til å ligne. Kan jeg virkelig lage et så vakkert barn igjen? Og jeg har hørt at søsken er svært ulike i personligheten, hvordan vil hun være? Er hun den som skal gi oss en skikkelig utfordring? Enn hvis jeg ikke liker mitt eget barn?

Jeg tenker også en del på hvorvidt jeg skal klare å bli like glad i nr 2. Det er allerede så store forskjeller på mine svangerskap. Det første gledet jeg meg hver dag, dette... ikke så mye. Kjenner ikke så mye glede for å være helt ærlig. I første svangerskap gjorde jeg alt etter boka, denne gangen har jeg både vært slurvet med vitaminer og kosthold. Jeg har ikke tid til å kose med magen, eller snakke til magen, og jeg driver for det meste å underholder storebroren. Jeg føler hun har fått mye mindre enn hva han har fått. Er det fordi jeg allerede har vært gjennom dette før? Distanserer jeg meg? Eller er det ikke plass til to? Vil kjærligheten til lillesøster gå på bekostning av storebror? Jeg skjønner ikke hvordan hjertet mitt skal klare dette. Storebror er hele min verden.

Begynner å grue meg til fødsel også. Neste kontroll hos jordmor er i uke 24, så jeg får ta det opp med henne da.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Milio

Uke 22: 21+1

Jeg er så sinnsykt trøtt om dagen. Våkner av meg selv kanskje 2-3 ganger på natten, men får som regel sove igjen. Når jeg legger meg er det turning i magen og hopping på blæra, i tillegg våknet sønnen min i 2-3 tiden og måtte sove inne hos oss etter det. Våknet rundt 7 og er stuptrøtt nå kl 10. Sitter foran PC’en på hjemmekontoret og alt jeg vil ha er en energidrikk, men det har jeg holdt meg unna hele veien. Kjennes ut som jeg løp maraton igår. Sandpapir i øynene...

Fikk kanskje en litt dårlig start på dagen. Måtte skrape is av bilen, kle på en trass to-åring og kjøre til barnehagen. Der nektet han å gå, samtidig som alt skulle hjem fra barnehagen på fredag, så jeg kom med en giga mage, en fullt påkledd 2-åring på hofta, en barnevogn i ene hånda, to poser med klær og en vognpose. Begynner å bli tungt dette.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Maleneaia

Ja det er ikke bare bare å være gravid mens man har en 2-åring. Det kan jeg skrive under på! Jeg er 100 % sykemeldt nå, og det er så rart å "grue seg" til helgene, fordi barnehagen ikke er åpen 😅 nå er mannen ute med datteren vår, og jeg sitter og tenker på at jeg gleder meg til å ta det HELT med ro i morgen 😆

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Milio
Maleneaia skrev (På 6.12.2020 den 16.54):

Ja det er ikke bare bare å være gravid mens man har en 2-åring. Det kan jeg skrive under på! Jeg er 100 % sykemeldt nå, og det er så rart å "grue seg" til helgene, fordi barnehagen ikke er åpen 😅 nå er mannen ute med datteren vår, og jeg sitter og tenker på at jeg gleder meg til å ta det HELT med ro i morgen 😆

Kjenner meg så igjen! 😂 Hvor langt på vei er du nå?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...
Milio

Uke 25: 24+6 

Nå er det faktisk en stund siden jeg sist skrev her inne..

Maleneaia skrev (På 18.12.2020 den 20.10):

Hvordan går det med deg? ☺

Takk som spør. :)  Det går litt opp og ned. 

Jeg trer i morgen inn i uke 26 og er veldig glad for det. Bare å komme seg over uke 24 var en milepæl (levedyktighet utenfor livmoren) og hver uke nå er en seier siden barnet bare blir sterkere og sterkere. Jeg har endelig begynt å knytte et bånd til jenta i magen og jeg merker at jeg koser og stryker med magen min, slik jeg gjorde med førstemann. Hun kommuniserer veldig bra tilbake, for hvis vi stryker på magen, så sparker hun der hånden har vært. Ellers er svangerskapet fint nå. Jeg har ingen fysiske plager. Dessverre sliter jeg mer med psyken. 

Jeg kjente det allerede i starten av svangerskapet. Jeg følte meg veldig isolert siden jeg var sengeliggende og sykemeldt. I tillegg har det evige hjemmekontoret og restriksjonene om få nærkontakter gjort meg veldig ensom. Jeg brukte hele november og desember på å lage en fantastisk julefeiring for min lille familie her hjemme, siden jeg ikke kunne reise hjem til min familie 12 timer unna i år. Mine foreldre, som jeg ikke har sett siden i sommer, kom ned for å feire med oss. Dessverre ble de kun noen dager, og jeg har ikke fått møte min bror eller mine besteforeldre, slik jeg pleier. Vi kunne heller ikke feire med svigers som planlagt. Fikk meg en psykisk knekk idag da mine foreldre dro, og jeg gråt litt side om side med 2-åringen som ikke ønsket at bestemor skulle dra. Han har aldri sett meg gråte, så vi måtte ha en liten prat om at også mammaer kan bli lei seg av og til. 

En annen ting er at jeg tok opp min snikende fødselsangst for jordmor på kontroll like før jul. Hun mente at Rikshospitalet burde vurdere hvorvidt jeg bør ha et PKS eller en detaljert fødeplan siden jeg har en komplisert fødsel-og barselshistorie bak meg. Har fått time allerede i starten av januar, så jeg er spent hva de har å si. Akkurat nå er hodet mitt veldig kaotisk og jeg føler det er vanskelig å skulle ha en klar formening om fødselen min. Det føles så fjernt akkurat nå. Prøver å gjøre alt for å forhindre noe form for svangerskapsdepresjon, men jeg er litt redd jeg befinner meg i en allerede. Kanskje det bare er jula som er ekstra vanskelig i år.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...