Hvordan er du sammen med barna?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, det er så trist å lese noe sånt fra noen som tydelig ikke har peiling på psykisk sykdom. Å lese noe sånt kan legge stein til byrden for en som er deprimert og har dårlig samvittighet fra før. Å få høre at du ødelegger barndommen til barnet ditt fordi man ikke kjemper hardt nok? At man bare må ta seg sammen? At man bare må komme seg opp av sofaen og ut? At man kaster bort livet sitt? At du skader barnet ditt? Det er bare forferdelig å lese. Det er ikke så lett som å bare ta seg sammen når man er alvorlig psykisk syk, det er et altoppslukende mørke som tar fra deg alt. Og å spørre en som er deprimert hva h*n er deprimert for er ofte nytteløst, for det vet man ofte ikke. Og det kan være enda verre, man har det helt jævlig, men vet ikke hvorfor, man har liksom ingen grunn til det, man burde være glad for man har barn, hus, familie, venner etc men det er ikke sånn det fungerer. 

Jeg har vært så deprimert at jeg var helt sikker på at barna ville ha det bedre uten meg. Reelt? Nei, absolutt ikke, men det er det depresjon gjør med deg, den sender deg så langt ned i et mørke som gjør at alt er uklart og du er ikke deg selv lenger. Så jeg vil anbefale deg å lese deg opp litt før du gir råd til noen som er i en så sårbar situasjon. 

Anonymkode: cb257...240

Jeg er ikke uvitende om psykisk sykdom. Så du synes det er godt for barna å ha en mor som bare ligger? Ikke klarer noen ting? Det er IKKE bra for barna! En bør komme seg ut og tvinge seg selv til å fungere. Søke hjelp, ta medisiner mot sykdommen og skjerme barna sine. 
En mor som ligger 24/7 i sengen/ sofan.. hvordan klarer hun å følge opp barna på aktiviteter, lekser, måltider, Hygiene, husvask, klesvask, kjøring, sosialisering osv.. 🤷🏼‍♀️ 
alle barn fortjener en oppegående mor som gir trygghet, omsorg og er tilstede. Hvis en er så syk at en ikke klarer å ta vare på seg selv, klarer en heller ikke å ta vare på barn. 

Anonymkode: ae872...d2c

[Fru2020]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke uvitende om psykisk sykdom. Så du synes det er godt for barna å ha en mor som bare ligger? Ikke klarer noen ting? Det er IKKE bra for barna! En bør komme seg ut og tvinge seg selv til å fungere. Søke hjelp, ta medisiner mot sykdommen og skjerme barna sine. 
En mor som ligger 24/7 i sengen/ sofan.. hvordan klarer hun å følge opp barna på aktiviteter, lekser, måltider, Hygiene, husvask, klesvask, kjøring, sosialisering osv.. 🤷🏼‍♀️ 
alle barn fortjener en oppegående mor som gir trygghet, omsorg og er tilstede. Hvis en er så syk at en ikke klarer å ta vare på seg selv, klarer en heller ikke å ta vare på barn. 

Anonymkode: ae872...d2c

Er det meg du beskriver?

Jeg ligger ikke i sengen 24/7 når jeg har sønnen min her. Da hadde det jo vært åpenbart at jeg ikke kunne ha han her. Jeg skriver at jeg ligger mer på sofaen enn jeg liker. 

Lekser gjør han på leksehjelp, kjøring er ikke noe problem, sosialisering går jo veldig fint da dette krever minimal innsats fra meg når han er kommet i den alderen han er. Medisiner tar jeg i fleng og jeg får god hjelp fra helsevesenet. Husarbeid ol. får jeg hjelp av kommunen til å gjennomføre. 

Når det gjelder den siste setningen din; at når en er så syk at en ikke klarer å ta vare på seg selv, klarer en ikke å ta seg av barna sine så forstår jeg godt at det utenfra kan fremstå slik. For min del så fungerer jeg på mitt beste når sønnen min er her. Da tar jeg vare på meg selv og han. Lager middag og prøver så godt jeg kan og skape litt latter og glede. Dette klarer jeg absolutt ikke når jeg er alene. Men det er som om jeg får et annet gir når han er her.

At sønnen min er hos meg så mye han er, er nøye planlagt sammen med barnevernet. Oppfølging han får av meg er god nok.

Problemet mitt er at jeg ikke trives med god nok. Det var ikke slik før jeg ble syk og jeg liker det ikke nå. Jeg har veldig dårlig samvittighet og en stor sorg over at jeg ikke kan gi han den barndommen jeg ville. Jeg ville jo aldri at det bare skulle være godt nok. Jeg ville jo at den skulle være det beste en mor kan gi. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Fru2020 skrev:

Er det meg du beskriver?

Jeg ligger ikke i sengen 24/7 når jeg har sønnen min her. Da hadde det jo vært åpenbart at jeg ikke kunne ha han her. Jeg skriver at jeg ligger mer på sofaen enn jeg liker. 

Lekser gjør han på leksehjelp, kjøring er ikke noe problem, sosialisering går jo veldig fint da dette krever minimal innsats fra meg når han er kommet i den alderen han er. Medisiner tar jeg i fleng og jeg får god hjelp fra helsevesenet. Husarbeid ol. får jeg hjelp av kommunen til å gjennomføre. 

Når det gjelder den siste setningen din; at når en er så syk at en ikke klarer å ta vare på seg selv, klarer en ikke å ta seg av barna sine så forstår jeg godt at det utenfra kan fremstå slik. For min del så fungerer jeg på mitt beste når sønnen min er her. Da tar jeg vare på meg selv og han. Lager middag og prøver så godt jeg kan og skape litt latter og glede. Dette klarer jeg absolutt ikke når jeg er alene. Men det er som om jeg får et annet gir når han er her.

At sønnen min er hos meg så mye han er, er nøye planlagt sammen med barnevernet. Oppfølging han får av meg er god nok.

Problemet mitt er at jeg ikke trives med god nok. Det var ikke slik før jeg ble syk og jeg liker det ikke nå. Jeg har veldig dårlig samvittighet og en stor sorg over at jeg ikke kan gi han den barndommen jeg ville. Jeg ville jo aldri at det bare skulle være godt nok. Jeg ville jo at den skulle være det beste en mor kan  

det eneste du kan gjøre er å gjøre så godt du kan, mer kan ingen forvente. Fint å lese at du er på ditt beste når du har han. 
har du venner og nettverk? 

Anonymkode: ae872...d2c

[Fru2020]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

det eneste du kan gjøre er å gjøre så godt du kan, mer kan ingen forvente. Fint å lese at du er på ditt beste når du har han. 
har du venner og nettverk? 

Anonymkode: ae872...d2c

Takk for det.

Jeg er heldig som har et godt nettverk rundt meg, inkludert flere som tar med seg sønnen min rundt på forskjellige turer og aktiviteter.

[AnonymBruker]

Jeg er også psykisk syk, og ufør av den grunn. Men jeg oppfører meg ikke slik i hverdagen. Men det har gått mye opp og ned oppigjennom årene🙁.

Jeg har nok vært mer utålmodig med barna i oppveksten pga sykdommen min. Men jeg har hatt de 100 % alene da. Så det har vært veldig tøft !

Jeg tror kanskje du skal gå tilbake til å la far ha den daglige omsorgen igjen visst du er så dårlig som du sier på daglig basis? 😏. Så kan du heller tilbringe tid med han når du føler deg oppegående for det? Akkurat i slike tilfeller må vel fleksibilitet være det beste. Selv om det ikke blir faste rutiner for barnet .

 

Anonymkode: decef...6fc

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Fru2020 skrev:

Takk for det.

Jeg er heldig som har et godt nettverk rundt meg, inkludert flere som tar med seg sønnen min rundt på forskjellige turer og aktiviteter.

Kjempebra! 

Anonymkode: ae872...d2c

[AnonymBruker]

Ville bare sende deg en god klem TS! Ser du har fått noen dårlige svar fra noen som overhodet ikke har peiling!!

Anonymkode: a660a...749

[Fru2020]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville bare sende deg en god klem TS! Ser du har fått noen dårlige svar fra noen som overhodet ikke har peiling!!

Anonymkode: a660a...749

Tusen takk for det😊