Hvordan er du sammen med barna?

[Fru2020]

Jeg er alvorlig psykisk syk og har sønnen min 40%. Når jeg har han prøver jeg så godt jeg kan å være en velfungerende mamma. Jeg klarer å legge selvmordstankene vekk når jeg er med han, men de kommer tilbake når han sover. Jeg er også veldig sliten hele tiden så jeg tilbringer mer tid på sofaen og i sengen enn jeg synes er greit når han er her. Når jeg ikke har han ligger jeg jo i sengen 24/7. Jeg sliter også med å stå opp like tidlig som han pga at jeg ligger mye våken på nettene og medisinene gir noe hangover (han er stor nok til å klare seg selv)

Forskningen viser jo at det å være barn av psykisk syke gjør at man selv får en sårbarhet får å bli syk som voksen. Jeg er bekymret for mitt barn.

Hvordan klarer dere andre sjonglere foreldrerollen med psykisk sykdom?

Endret 1. august 2020 av Fru2020
Hen til han

[AnonymBruker]

Må sønnen din være hos deg nå når du er såpass syk? Kan han ikke være 100% hos faren sin er periode? 

Anonymkode: 30f3a...7b8

[Fru2020]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må sønnen din være hos deg nå når du er såpass syk? Kan han ikke være 100% hos faren sin er periode? 

Anonymkode: 30f3a...7b8

Han har vært der 100%, så starter jeg med en dag, så en dag og natt og er nå oppe i 40%. Dette er i samarbeid med barnevernet. Han er fremdeles 100% hos far når jeg er innlagt.

....men jeg skulle ønske jeg fungerte bedre.

[AnonymBruker]

Jeg er i din situasjon Ts, og jeg valgte å la datteren min være hos far rundt 80 -90 prosent av tiden til slutt. Jeg så hvor negativt det påvirket datteren min at jeg var både deprimert og suicidal, og var til slutt nødt til å kaste inn håndkleet...

Anonymkode: be6b1...23a

[AnonymBruker]

Off dette her er så vondt. Jeg er heldigvis gift med barnas far, men han har vel 90% av ansvaret. Av og til 100%. Må dere ha barna i døgn om gangen? Hadde det ikke vært mulig at dere kunne komme og ta med barnet på lekeplassen en times tid, en liten tur i skogen eller på butikken. Evt hjemme hos dere noen timer. Jeg hadde aldri klart å ha dem alene et helt døgn uten at de hadde merket hvor dårlig jeg er.

Anonymkode: 79edd...881

[Fru2020]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i din situasjon Ts, og jeg valgte å la datteren min være hos far rundt 80 -90 prosent av tiden til slutt. Jeg så hvor negativt det påvirket datteren min at jeg var både deprimert og suicidal, og var til slutt nødt til å kaste inn håndkleet...

Anonymkode: be6b1...23a

Sønnen min var hos faren 100% i en lang periode, nå har vi sakte økt det opp. Det var ikke bra for han å være så mye hos faren heller, så dette er blitt løsningen. Men jeg sliter med dårlig samvittighet likevel.

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Off dette her er så vondt. Jeg er heldigvis gift med barnas far, men han har vel 90% av ansvaret. Av og til 100%. Må dere ha barna i døgn om gangen? Hadde det ikke vært mulig at dere kunne komme og ta med barnet på lekeplassen en times tid, en liten tur i skogen eller på butikken. Evt hjemme hos dere noen timer. Jeg hadde aldri klart å ha dem alene et helt døgn uten at de hadde merket hvor dårlig jeg er.

Anonymkode: 79edd...881

Du er heldig som bor sammen med far, selv om det er vanskelig at han må ta mest ansvar.  Jeg har sønnen min tre døgn om gangen. Det kan være lenge. Går bedre når han har skole og aktiviteter,bda blir det flere naturlige pauser. Vanskeligere nå i ferien.

[AnonymBruker]

Du burde si hvordan du føler det til bv. Hvis det ikke finnes en bedre løsning så burde dere få avlastning, vet ikke om kommunen eller bv ordner dette. Dere har økt til 40% og når det ikke fungerer så må det ordnes på annen måte. 

Anonymkode: ca4b8...44f

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg psykisk syk så kan ikke sette meg helt inn i situasjonen. Men du skriver at du er deprimert. Hva er du deprimert for? 
hvis du kommer deg opp av sofaen kan du ta med barnet ditt ut å leke, gå tur, sykle, spille et spill eller gjøre noe sammen.. det vil styrke selvfølelsen din og mestringsfølelsen. 
å ligge hele dagen er ikke greit! 
hvis du vil ha endring må du ta tak i deg selv, du er mamma- det største som finnes i livet, og du kaster det bort ved å ligge på sofaen og synes synd på deg selv og kjenne på alle problemene dine. Du skader barnet ditt ved å være slik. Da er det bedre barnet er hos far 100% og du kan besøke de når du klarer. La barnet slippe å få en ødelagt barndom for en mor som ikke kjemper hardt nok 

Anonymkode: ae872...d2c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er ikke jeg psykisk syk så kan ikke sette meg helt inn i situasjonen. Men du skriver at du er deprimert. Hva er du deprimert for? 
hvis du kommer deg opp av sofaen kan du ta med barnet ditt ut å leke, gå tur, sykle, spille et spill eller gjøre noe sammen.. det vil styrke selvfølelsen din og mestringsfølelsen. 
å ligge hele dagen er ikke greit! 
hvis du vil ha endring må du ta tak i deg selv, du er mamma- det største som finnes i livet, og du kaster det bort ved å ligge på sofaen og synes synd på deg selv og kjenne på alle problemene dine. Du skader barnet ditt ved å være slik. Da er det bedre barnet er hos far 100% og du kan besøke de når du klarer. La barnet slippe å få en ødelagt barndom for en mor som ikke kjemper hardt nok 

Anonymkode: ae872...d2c

Hva er du deprimert for? Det er ikke sånn psykiatrisk sykdom fungerer. Det er ikke sånn at man velger å være syk, at man egentlig kan ta seg sammen. Denne tråden er vel et rimelig tydelig bevis for det. Les litt om psykiatri du.

Anonymkode: 79edd...881

[AnonymBruker]

19 timer siden, Fru2020 skrev:

Sønnen min var hos faren 100% i en lang periode, nå har vi sakte økt det opp. Det var ikke bra for han å være så mye hos faren heller, så dette er blitt løsningen. Men jeg sliter med dårlig samvittighet likevel.

Du er heldig som bor sammen med far, selv om det er vanskelig at han må ta mest ansvar.  Jeg har sønnen min tre døgn om gangen. Det kan være lenge. Går bedre når han har skole og aktiviteter,bda blir det flere naturlige pauser. Vanskeligere nå i ferien.

Jeg slet mye, men hadde familie som stilte opp så barnet ble ikke berørt. I mitt tilfelle hadde barnefar helgesamvær og ville ikke ha mer. Men jeg lot ikke det gå utover barna, la meg ofte sju når de sovnet. For min del var det mest bekymringsangst, for verdensbildet. Det gikk over, lærte meg å ikke overtenke. 

Anonymkode: 6d626...a0f

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er ikke jeg psykisk syk så kan ikke sette meg helt inn i situasjonen. Men du skriver at du er deprimert. Hva er du deprimert for? 
hvis du kommer deg opp av sofaen kan du ta med barnet ditt ut å leke, gå tur, sykle, spille et spill eller gjøre noe sammen.. det vil styrke selvfølelsen din og mestringsfølelsen. 
å ligge hele dagen er ikke greit! 
hvis du vil ha endring må du ta tak i deg selv, du er mamma- det største som finnes i livet, og du kaster det bort ved å ligge på sofaen og synes synd på deg selv og kjenne på alle problemene dine. Du skader barnet ditt ved å være slik. Da er det bedre barnet er hos far 100% og du kan besøke de når du klarer. La barnet slippe å få en ødelagt barndom for en mor som ikke kjemper hardt nok 

Anonymkode: ae872...d2c

Uff, det er så trist å lese noe sånt fra noen som tydelig ikke har peiling på psykisk sykdom. Å lese noe sånt kan legge stein til byrden for en som er deprimert og har dårlig samvittighet fra før. Å få høre at du ødelegger barndommen til barnet ditt fordi man ikke kjemper hardt nok? At man bare må ta seg sammen? At man bare må komme seg opp av sofaen og ut? At man kaster bort livet sitt? At du skader barnet ditt? Det er bare forferdelig å lese. Det er ikke så lett som å bare ta seg sammen når man er alvorlig psykisk syk, det er et altoppslukende mørke som tar fra deg alt. Og å spørre en som er deprimert hva h*n er deprimert for er ofte nytteløst, for det vet man ofte ikke. Og det kan være enda verre, man har det helt jævlig, men vet ikke hvorfor, man har liksom ingen grunn til det, man burde være glad for man har barn, hus, familie, venner etc men det er ikke sånn det fungerer. 

Jeg har vært så deprimert at jeg var helt sikker på at barna ville ha det bedre uten meg. Reelt? Nei, absolutt ikke, men det er det depresjon gjør med deg, den sender deg så langt ned i et mørke som gjør at alt er uklart og du er ikke deg selv lenger. Så jeg vil anbefale deg å lese deg opp litt før du gir råd til noen som er i en så sårbar situasjon. 

Anonymkode: cb257...240

[Fru2020]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du burde si hvordan du føler det til bv. Hvis det ikke finnes en bedre løsning så burde dere få avlastning, vet ikke om kommunen eller bv ordner dette. Dere har økt til 40% og når det ikke fungerer så må det ordnes på annen måte. 

Anonymkode: ca4b8...44f

Jeg har god oppfølging fra barnevernet og vi har avlastning hver tredje helg. Økningen til 40% er avklart med barnevernet.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er ikke jeg psykisk syk så kan ikke sette meg helt inn i situasjonen. Men du skriver at du er deprimert. Hva er du deprimert for? 
hvis du kommer deg opp av sofaen kan du ta med barnet ditt ut å leke, gå tur, sykle, spille et spill eller gjøre noe sammen.. det vil styrke selvfølelsen din og mestringsfølelsen. 
å ligge hele dagen er ikke greit! 
hvis du vil ha endring må du ta tak i deg selv, du er mamma- det største som finnes i livet, og du kaster det bort ved å ligge på sofaen og synes synd på deg selv og kjenne på alle problemene dine. Du skader barnet ditt ved å være slik. Da er det bedre barnet er hos far 100% og du kan besøke de når du klarer. La barnet slippe å få en ødelagt barndom for en mor som ikke kjemper hardt nok 

Anonymkode: ae872...d2c

Å, er det så enkelt det er? Dumme meg som ikke har forstått det. Vel, jeg får bare ta meg sammen og komme meg ut i frisk luft så jeg blir frisk. 🙄

Anonymkode: 30f3a...7b8

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er du deprimert for? Det er ikke sånn psykiatrisk sykdom fungerer. Det er ikke sånn at man velger å være syk, at man egentlig kan ta seg sammen. Denne tråden er vel et rimelig tydelig bevis for det. Les litt om psykiatri du.

Anonymkode: 79edd...881

Jeg vet faktisk årsaken til at jeg er deprimert og hva som skal til for å bli bra, men akkurat nå er ikke det tilgjengelig for meg.

Så jo, man kan vite hva psykisk sykdom kommer av.

Anonymkode: c6c34...bb6

[Fru2020]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er ikke jeg psykisk syk så kan ikke sette meg helt inn i situasjonen. Men du skriver at du er deprimert. Hva er du deprimert for? 
hvis du kommer deg opp av sofaen kan du ta med barnet ditt ut å leke, gå tur, sykle, spille et spill eller gjøre noe sammen.. det vil styrke selvfølelsen din og mestringsfølelsen. 
å ligge hele dagen er ikke greit! 
hvis du vil ha endring må du ta tak i deg selv, du er mamma- det største som finnes i livet, og du kaster det bort ved å ligge på sofaen og synes synd på deg selv og kjenne på alle problemene dine. Du skader barnet ditt ved å være slik. Da er det bedre barnet er hos far 100% og du kan besøke de når du klarer. La barnet slippe å få en ødelagt barndom for en mor som ikke kjemper hardt nok 

Anonymkode: ae872...d2c

Du skriver at du ikke er psykisk syk- det er helt åpenbart av innlegget ditt. Virker som om du har svært lite kunnskap om den type sykdommer og sitter inne med litt fordommer virker det som.

Jeg skriver ingenting om at jeg er deprimert, det er en slutning som du tar selv. Jeg tar alltid med sønnen min på en aktivitet når han er hos meg, men utholdenheten min er ikke stor nok til hele dagen.

Hva vet du egentlig om jeg har tatt tak i meg selv og jobber? Jeg jobber knallhardt, hver eneste dag. Og jeg har mange som jobber med meg. Du snakker som om psykisk sykdom er et valg, som man kan velge bort. Det er dessverre en smule mer komplisert.

Når det gjelder barnefordeling mellom meg og far har vi selvfølgelig gjort det som er det beste for vårt barn.

[Fru2020]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet faktisk årsaken til at jeg er deprimert og hva som skal til for å bli bra, men akkurat nå er ikke det tilgjengelig for meg.

Så jo, man kan vite hva psykisk sykdom kommer av.

Anonymkode: c6c34...bb6

Jeg vet også hva som er årsak til at mine psykiske lidelser brøyt ut, men i terapi har jeg lært at det er mange bakenforliggende årsaker til at jeg ble så syk som jeg har blitt.

[AnonymBruker]

Jeg har vært psykisk syk mesteparten av livet. Det er bare de siste to årene jeg har begynt å komme ut av det. Det som jeg har lært er følgende: man må bedømme situasjoner ikke som mulig of umulige, men ut fra hva som trenges for å få dem gjennomført. For meg, så er det dermed ikke umulig å være sosiale eller gå tur i naturen. Sammen med andre er jeg bare med folk jeg liker og jeg er aldri der for lenge. Ute i naturen er jeg for meg selv, slik at jeg ikke føler at jeg feks holder andre fra å løpe/klarte i sin fart. Så min anbefaling er følgende:p

Sør deg selv - hva trenger du for å kunne klare å stå opp tidligere, gjøre mer, være mer tilgjengelig? Og finn en måte. Kan du feks ikke gjøre annet enn å sitte i ro, ta barnet med på stranden, da kan h*n grave i sanden, og du passer på at ingenting skjer. Det er tusen måter å løse dette på. Bare ta alt i din tid på dine premisser. 

❤️

Anonymkode: fdbf5...1d5

[Fru2020]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært psykisk syk mesteparten av livet. Det er bare de siste to årene jeg har begynt å komme ut av det. Det som jeg har lært er følgende: man må bedømme situasjoner ikke som mulig of umulige, men ut fra hva som trenges for å få dem gjennomført. For meg, så er det dermed ikke umulig å være sosiale eller gå tur i naturen. Sammen med andre er jeg bare med folk jeg liker og jeg er aldri der for lenge. Ute i naturen er jeg for meg selv, slik at jeg ikke føler at jeg feks holder andre fra å løpe/klarte i sin fart. Så min anbefaling er følgende:p

Sør deg selv - hva trenger du for å kunne klare å stå opp tidligere, gjøre mer, være mer tilgjengelig? Og finn en måte. Kan du feks ikke gjøre annet enn å sitte i ro, ta barnet med på stranden, da kan h*n grave i sanden, og du passer på at ingenting skjer. Det er tusen måter å løse dette på. Bare ta alt i din tid på dine premisser. 

❤️

Anonymkode: fdbf5...1d5

Takk for et veldig godt innlegg. Det er et veldig godt råd å ikke tenke svart hvitt. Det at jeg gjør det er endel av symptombildet mitt.

Mitt barn er så pass stort at han klarer seg alene. Han er godt fornøyd med tingenes tilstand da han er kommet i "game" alderen. Det er meg som skulle ønske jeg kunne mer.  Jeg prøver å legge inn slike aktiviteter der jeg ikke trenger å bidra som feks trampolinepark etc.

[AnonymBruker]

Kan ikke svare på spørsmålet ditt TS, men hvorfor anonymiserer du og skriver "hen" i stedet for "han" når du allerede har sagt at det er sønnen din? Virker litt meningsløst. 

Anonymkode: 09df6...8c9

[Fru2020]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke svare på spørsmålet ditt TS, men hvorfor anonymiserer du og skriver "hen" i stedet for "han" når du allerede har sagt at det er sønnen din? Virker litt meningsløst. 

Anonymkode: 09df6...8c9

Enig med deg i det 😉