Gå til innhold

Det mest utakknemlige du har opplevd?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Tråden er ryddet for avsporinger. Elaine Marley, mod.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
På 27.7.2020 den 23.11, AnonymBruker skrev:

Bunad til 50.000kr + masse tid til bestilling av søljer, måling, riktig stoff til barnebarnet. Av barnebarnet fikk jeg et takk og en klem, men foreldrene tok det som den største selvfølge og sa ingenting. Makan til utakknemlighet har jeg ikke sett verken før eller siden. De (ihvertfall svigerdatter) visste godt om både beløp og tid lagt bak) Angrer på at jeg ikke lot de få betale bunaden og at jeg heller kunne gitt beløpet til barnebarnet så de kunne fått tatt seg av styret selv.

Anonymkode: f9956...97d

Du virker jo bare smålig! 

Anonymkode: 82f8a...bb6

  • Liker 4
Skrevet

Jeg var "psykologen" til ei venninne som slet med depresjon og selvmordstanker over mange år. Jeg brukte mye tid på henne (hun var veldig hyggelig i sine gode perioder) og vi hadde det ganske artig. Etterhvert som jeg ga henne noen råd hun ikke likte, fikk jeg kjeft og hun retten sinnet sitt mot meg helt ut av det blå. Det kunne være på butikken, cafe eller bare en gåtur. Vi kunne prate sammen og hygge oss, så ble hun stille og så kom det ei skyllebøtte. Det endte med at hun mente ingen av oss tok følelsene hennes på alvor og hun sluttet å snakke til oss. Vi kjente hverandre i ca. 10 år. 

Jeg møtte en mann for ca. 1 år siden og jeg traff med hensikt at det skulle bli et forhold om vi klaffet sammen på den måten. Har har fått kommet og gått i mitt hjem som han har ønsket, jeg har laget middag til han, hatt sex og stått opp tidligere for å lage en god frokost. Ved noen tilfeller har jeg gått ut og handlet ferskt brød slik at han skulle få en god start på dagen. Han holder nå på å ghoster meg. Dette er en voksen mann og vi har ikke kranglet eller noe. Jeg syns ikke jeg fortjente en sånn avslutning. 

 

Anonymkode: 68a4c...58b

  • Liker 4
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg møtte en mann for ca. 1 år siden og jeg traff med hensikt at det skulle bli et forhold om vi klaffet sammen på den måten. Har har fått kommet og gått i mitt hjem som han har ønsket, jeg har laget middag til han, hatt sex og stått opp tidligere for å lage en god frokost. Ved noen tilfeller har jeg gått ut og handlet ferskt brød slik at han skulle få en god start på dagen. Han holder nå på å ghoster meg. Dette er en voksen mann og vi har ikke kranglet eller noe. Jeg syns ikke jeg fortjente en sånn avslutning. 

Kanskje han syns det ble for mye oppvartning og styr, kanskje han ikke likte brødet. Kan vær mye..ikke vær sur for dette.

Anonymkode: 1859c...ce5

  • Liker 3
Skrevet

En venninne hadde en ulykkelig forelskelse/besettelse/dramagreie og snakket om det i timesvis, først på kafé og så i uendelige telefonsamtaler, til langt på natt, fordelt over tre dager. På slutten av den siste samtalen kom hun til å spørre hvordan det gikk med meg foresten?  Jeg kom da i skade for å snakke litt om sykdommen min, noe jeg vanligvis unngår, men nå hadde jo hun vært ekstremt personlig i timesvis, og jeg hadde faktisk vært omtrent sengeliggende disse dagene. Snakket kanskje i to minutter om det. Da tok samtalen en brå slutt fordi hun måtte legge seg. Kom på at hun har sagt, om en annen venninne, at hun orker ikke å høre på sykdomssnakket hennes, det er så negativt og drar henne ned... 

Anonymkode: 9baac...c06

  • Liker 6
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En venninne hadde en ulykkelig forelskelse/besettelse/dramagreie og snakket om det i timesvis, først på kafé og så i uendelige telefonsamtaler, til langt på natt, fordelt over tre dager. På slutten av den siste samtalen kom hun til å spørre hvordan det gikk med meg foresten?  Jeg kom da i skade for å snakke litt om sykdommen min, noe jeg vanligvis unngår, men nå hadde jo hun vært ekstremt personlig i timesvis, og jeg hadde faktisk vært omtrent sengeliggende disse dagene. Snakket kanskje i to minutter om det. Da tok samtalen en brå slutt fordi hun måtte legge seg. Kom på at hun har sagt, om en annen venninne, at hun orker ikke å høre på sykdomssnakket hennes, det er så negativt og drar henne ned... 

Anonymkode: 9baac...c06

Sånne må man se på og behandle med litt ironisk distanse, og fjerne seg fra i det stille.

Anonymkode: 3d309...00f

  • Liker 4
Skrevet

Vi er en familie på syv med dine og mine barn. Vi deler på utgifter til barna til stort sett alt, men har vanlige klær hver for oss. Eksen til mannen min var uten fast bolig i 3-4 måneder, så barna på den siden bodde fast 100% hos oss denne perioden. Unntaket var at eksen hadde barna hos seg annenhver helg. Hun hadde da pakket bort alt av sine ting på et lager, så jeg sendte med klær til alle barna disse helgene (noe eksen spurte om jeg kunne gjøre). Og vasket alle klærne etter hver helg. Og ordnet også en hel haug med andre praktiske ting. Dette gjorde jeg jo fordi jeg ønsket at barna skulle ha rene og pene klær & ha det godt. Men jeg synes likevel at eksen faktisk kunne sagt takk til meg for å ordne med alt. 

Anonymkode: 465d6...db2

  • Liker 2
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje han syns det ble for mye oppvartning og styr, kanskje han ikke likte brødet. Kan vær mye..ikke vær sur for dette.

Anonymkode: 1859c...ce5

Satser på at det er noe galt med ham, egentlig. At han ikke fungerer i nære relasjon eller ikke mestrer å knytte tette bånd. Ikke sur, nei. 

Anonymkode: 68a4c...58b

  • Liker 6
Skrevet
På 28.7.2020 den 2.35, semperflorens skrev:

Høres ut som du ga mer penger fordi du ønsket ekstra oppmerksomhet rundt hvor snill og god du er?

Ble du spurt om å vaske opp, eller var det noe du "forlangte" å gjøre? Igjen kan det virke som om du gjør det for å fremtå som god og snill, og kanskje er noe du bør jobbe med? Å hjelpe til med noe betyr ikke at man automatisk skal bli invitert på middag.

Men jeg er enig i at et takk er på sin plass, med mindre du trengte deg på.

Hvis hun er utafor fordi kjæresten har slått opp, er hun nok ikke oppmerksom på så mye annet og klarer ikke å legge merke til noe annet rundt seg - det er det det har med saken å gjøre.

Hvorfor skal foreldrene takke når det er en gave du gir til barnebarnet?

Fordi det er vanlig folkeskikk å takke og være høflig.

  • Liker 6
Skrevet
På 21.8.2020 den 7.23, AnonymBruker skrev:

Jobbet på en av kjedekioskene i tiggerstaden og før stengetid hadde vi overskuddspølser igjen som vi kastet hvis vi ikke får solgt dem når vi stenger. Lokale tiggeren som pleier å sitte utenfor å tigge og banke løs på asfalten med en stein satt der den dagen og jeg skulle være snill og gi han pølsene istedenfor å kaste dem.

 

La pølsene oppi lompe med stekt løk, rekesalat og ketchup og gikk til tiggeren og ga han dem. Han sa nei jeg spiser ikke pølser.

 

Det var siste gangen jeg gjorde noe for denne tiggeren.

 

Anonymkode: 7325c...315

Gamle pølser og rekesalat hadde ikke jeg spist heller. Dere som insisterer på å gi folk mat, kan dere ikke heller spørre dem om de har LYST på maten først? Det er bare kleint å få noe man ikke har lyst på/bedt om. Og det betyr ikke at dere som gir er snille.

Anonymkode: fa315...5bb

  • Liker 13
Skrevet
På 27.7.2020 den 23.11, AnonymBruker skrev:

Bunad til 50.000kr + masse tid til bestilling av søljer, måling, riktig stoff til barnebarnet. Av barnebarnet fikk jeg et takk og en klem, men foreldrene tok det som den største selvfølge og sa ingenting. Makan til utakknemlighet har jeg ikke sett verken før eller siden. De (ihvertfall svigerdatter) visste godt om både beløp og tid lagt bak) Angrer på at jeg ikke lot de få betale bunaden og at jeg heller kunne gitt beløpet til barnebarnet så de kunne fått tatt seg av styret selv.

Anonymkode: f9956...97d

Hvis det var barnebarnet som skulle ha bunaden har du da fått takk vel? 

Anonymkode: 687d8...440

Skrevet
På 27.7.2020 den 18.14, AnonymBruker skrev:

Jobba i 3 timer hardt for å redde livet til en pasient. Pårørende takka Gud.... Fikk ikke en takk engang. Ja, for Gud hadde svuppet ned for å redde h*n..... Hater religiøse folk

Anonymkode: b8c58...7e3

Samtidig ville du vel neppe ha stått fram og tatt "skylden" hvis det gikk andre veien og pasienten hadde dødd? Og det ble vel neppe forklart eller understreket for de pårørende at det var din innsats som var grunnen til at pasienten overlevde?

Ikke at jeg har veldig mye erfaring med helsevesenet, men når jeg har hatt det, har jeg oppfattet det som at de kommuniserer til pasienter og pårørende at det dreier seg om tilstander/sykdommer som lar seg helbrede eller ikke, altså ikke at det kommer an på enkeltpersonene som er på jobb og behandler der og da. 

Jeg skjønner veldig godt at det ikke er hyggelig å ignorert eller ikke bli regnet med som en avgjørende faktor når man jobber og sliter og faktisk redder et liv, men jeg vil altså tro at reaksjonen deres hadde noe med hvordan kommunikasjonen generelt er mellom helsevesenet og pasienter.

Skrevet
2 timer siden, ti10 skrev:

Samtidig ville du vel neppe ha stått fram og tatt "skylden" hvis det gikk andre veien og pasienten hadde dødd? Og det ble vel neppe forklart eller understreket for de pårørende at det var din innsats som var grunnen til at pasienten overlevde?

Ikke at jeg har veldig mye erfaring med helsevesenet, men når jeg har hatt det, har jeg oppfattet det som at de kommuniserer til pasienter og pårørende at det dreier seg om tilstander/sykdommer som lar seg helbrede eller ikke, altså ikke at det kommer an på enkeltpersonene som er på jobb og behandler der og da. 

Jeg skjønner veldig godt at det ikke er hyggelig å ignorert eller ikke bli regnet med som en avgjørende faktor når man jobber og sliter og faktisk redder et liv, men jeg vil altså tro at reaksjonen deres hadde noe med hvordan kommunikasjonen generelt er mellom helsevesenet og pasienter.

jeg husker at jeg så en dokumentar om en gutt i en landsby i India som ble født med fire armer og fire ben. De ekstra kroppsdelene tilhørte en siamesisk tvilling, uten noen hjerne. Foreldrene valgte da å dra til en indisk storby for å få fjernet de ekstra tingene. Operasjonen gikk som forventet, og gutten overlevde ( ikke at det var en så uhyre dramatisk operasjon i utgangspunktet), men for foreldre, uten noen form for utdanning, eller kunnskap om verden, så måtte dette fortone seg om noe utenomjordisk. Da  de skulle takke kirurgen så ordla de seg  slik,  " i dag har vi lært, at doktor bare er et annet ord for Gud" Med andre ord, så var de veldig takknemmlige for hjelpen.  Så kanskje de tenker at du som helsepersonell, er inkludert i dette? At du er en del av gudsbildet deres?

  • Liker 1
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det var barnebarnet som skulle ha bunaden har du da fått takk vel? 

Anonymkode: 687d8...440

Det var selvfølgelig kjempefint at barnebarnet takket. Men i denne situasjonen,  ( med alt ekstraarbeidet) uten at jeg helt vet bakgrunnen, så hadde det vel  også vært på sin plass at foreldrene også sa takk? Hvis det var mitt barn som hadde fått noe sånt, så hadde jeg betraktet det som en todelt takk.  Barnet skal selvfølgelig takke, men foreldrene bør også gjøre det samme.

  • Liker 3
Skrevet

Jeg har mista jobben og ble trakka ned i søla av sjefen. Så tilbød jeg meg å hjelpe noen gratis ila tiden jeg går arbeidsledig. Plutselig vil de ha meg der hver dag uten lønn. Når jeg sa stopp så ignorer de meg fullt ut.

Anonymkode: 6d273...ab1

  • Liker 2
  • 1 måned senere...
Skrevet
På 25.8.2020 den 18.21, AnonymBruker skrev:

Jeg har mista jobben og ble trakka ned i søla av sjefen. Så tilbød jeg meg å hjelpe noen gratis ila tiden jeg går arbeidsledig. Plutselig vil de ha meg der hver dag uten lønn. Når jeg sa stopp så ignorer de meg fullt ut.

Anonymkode: 6d273...ab1

Jeg meldte meg  som frivillig for en organisasjon. Følte det veldig ydmykende at jeg ble satt til å være serverings og kaffekoker, mens de andre som fikk betalt for å være der, fikk være med ut på tur og delta i aktiviteten. I tillegg fikk jeg klager på at kaffen var for svak, og kakaoen for lite sukret. 
 

Så det var siste gang der. Men det finnes heldigvis mange andre frivillige organisasjoner som setter pris på, og takker de frivillige  

 

Anonymkode: b3480...cb4

  • Liker 2
Skrevet

Ordet TAKK er ikke vanskelig å uttale eller skrive. Det koster svært lite å bare si takk. 

Hvis det ikke passer, så kan du takke for tilbudet uansett. Føler at jeg bedriver voksenopplæring her, men det må kanskje til. 

Anonymkode: b3480...cb4

  • Liker 3
Skrevet
På 28.7.2020 den 6.37, AnonymBruker skrev:

Men herregud, ikke vær så slem! Kjøp av bunad er svindyrt og en møysommelig prosess. Ofte er det foreldrene selv som må stå for det. Og det er mange konfirmanter som heller aldri får noe bunad. Her har hun sikret barnebarnet sitt en dyr og sikkert nydelig bunad, et arvestykke som kan gå i generasjoner. Et lite takk fra foreldrene er faktisk noe man forventer, og jeg fikk vondt av hun som skrev dette her. Å ikke takke sin mor/svigermor for at hun har brukt 50 000 kroner på bunad til ungen din, kødder du med meg??? 

Anonymkode: 1859c...ce5

ENIG!!!! Mitt barn fikk nylig 45.000 kr til bunad av min mor. Gjett om hun har fått takk fra meg og min mann! 

  • Liker 4
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ordet TAKK er ikke vanskelig å uttale eller skrive. Det koster svært lite å bare si takk. 

Hvis det ikke passer, så kan du takke for tilbudet uansett. Føler at jeg bedriver voksenopplæring her, men det må kanskje til. 

Anonymkode: b3480...cb4

Hvis du tror noen lærer så, så kos deg med det.

Anonymkode: 8aae1...465

  • Liker 2
Skrevet
24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du tror noen lærer så, så kos deg med det.

Anonymkode: 8aae1...465

Bare en illusjon jeg har, om  at det kan nå frem til noen hvis jeg uttrykker det tydelig 

Anonymkode: b3480...cb4

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...