Det mest utakknemlige du har opplevd?

[AnonymBruker]

Om du virkelig bare ønsket å hjelpe, så forventer du ikke noe tilbske.

Anonymkode: 89d9a...613

[Fiskegrateng]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde ei venninne jeg jobbet med, og på et tidspunkt var vi hverandres bestevenninner. Siden hun ikke hadde lappen, og det var så "stress" å ta bussen, spurte hun meg om jeg kunne kjøre henne til og fra jobb. Jeg bodde et stykke unna, og det ble en omvei med kø for å få dette til. Men sånt gjør jeg for å være raus og grei. Plutselig var dette noe som ble forventet hver dag, og selv om jeg begynte å føle på at jeg ble utnyttet, stilte jeg opp med bilen hver dag. Helt til jeg opplevde noe skikkelig ubehagelig: jeg lå i et solarium, og dørene min ble sparket opp. Jeg hadde et digert panikkanfall, og ringte venninnen min. Det ringte og ringte og ringte, uten at hun tok telefonen. Neste dag, da jeg igjen hentet henne for å kjøre til jobb, spurte jeg om hun var opptatt siden hun ikke tok telefonen. "Nei, men jeg har telefontid mellom 08 og 16, og tar ikke telefonen utenom det". Jeg stusset veldig, da vi alltid var på jobb mellom kl 08 og 16, og spurte om hva hun egentlig mente. Nei, hun ville ikke snakke med folk utenom denne telefontiden. Så da jeg forklarte hva som hadde skjedd i solariumet dagen før, og at jeg ringte henne fordi jeg var i sjokk, så hun bare på meg som om det brydde henne midt på leggen. Hun gadd ikke engang svare, bare kikket på meg som om jeg var dum. Og fra den dagen tok kjøretjenesten min slutt. Vennskapet tok slutt i samme vending, for hun ble sur på meget for at jeg ikke stilte opp med kjøring lenger 🙄

Anonymkode: ef2ac...946

Hun må være ganske tett i pappen

[AnonymBruker]

På 28.7.2020 den 21.41, AnonymBruker skrev:

En eller annen nettbutikk, CDON eller noe, hadde tilbud på sånne "ørepropper" hvor man kunne kjøpe to forskjellige typer, og så får man veldig billig pris åå det tredje produktet. Var jo uansett bare noen billige geier, så jeg tenkte å kjøpe ett par sånne og ha noen liggende. Plutselig er det jo ett eller annet som blir ødelagt, eller mistet. Så veldig greit å ha noen ekstra par liggende for sikkerhets skyld.    

I alle fall som la en kollega på jobben merke til at jeg hadde ett ekstra par, og spurte om hun kunne få det andre paret. Men når hun fikk pakken i hånden, så begynte hun å "surmule" og klage over at dett viss nok var helt feil merke. Dette var viss nok noe "forbanna søppel" i følge henne. Så jeg nappet hele greia ut av hånden hennes, og la den i en skuff ved skrivebordet mitt. Men da klagde hun over at det viss nok var utrolig "urettferdig" ovenfor henne å beholde ett ekstra sett, på toppen av den jeg allerede hadde tatt i bruk.  

Så jeg gav greia til henne en gabg til, i håp om å endelig få henne til å holde igjen den gigantiske kjeftesmella hennes. Men bare noen få måneder senere klarte hun visst å ødelegge den hun hadde fått. Den hadde ligget på ett lite bord, samtidig som hun var opptatt med å klippe ett eller annet med en saks. Dermed hadde hun tydeligvis klart ddt "kunststykket" å klippe over disse øreproppene også, og kort tid senere begynte hun å mase på meg om jeg hadde enda flere sånne liggende som hun kunne bruke. Folk gir jo tydeligvis blanke pokker i eiendeler som noen andre har skaffet seg, og betalt for. Alle sånne ting DRITER dem fullstendig i. Men samtidig vokter de over deres egne eiendeler verre enn en hauk. 

Anonymkode: 125ca...17d

Hva FAEN?!?! 
Hun minner om en bekjent av meg, bare at hun her ødelegger ikke. 
Men jeg har sluttet å låne lader til henne fordi du ser den aldri igjen om den kommer i hennes hender! Hun evner ikke å huske hvor hun har laderne sine. Ørepropper og ladere forsvinner. Jeg har sett dem i bilen hennes, på badet hennes, i gangen hennes men hun merker tydeligvis ikke selv at hun la dem der. Jeg har sagt at «der ligger en lader» og da blir hun glad for hun har lett. Går ikke lange stunden og den er borte igjen, hun spør om å låne. Hun kjøper seg også nye. Jeg ble rasende en gang min var borte fordi hun hadde tyvelånt. Trengte selv å lade, men hun hadde tatt den uten å so fra. Så finner jeg hennes der min ble tatt. Jeg spør hcorfor hun ikke tar egen, og så sier hun at hun ikke fant den. Hun går ofte rundt og spør om noen har sett lader eller ørepropper...og om vi kan ringe mobilen hennes for den roter hun også bort. Hva er det med slik dumt folk? Allerede inn i altzeimers- prosessen?

Anonymkode: 42e88...c3f

[Silva Pluvialis]

.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Gjest MrTeddy29]

En veldig god kompis av meg la ut rykter om meg som ikke var sanne, og ødela et forhold for meg. Denne kompisen er ikke noe venn av meg lengre. Han var sjalu fordi jeg hadde dame i den tiden og følte for og ødelegge for meg. Jeg konfronterte han den dagen jeg fikk vite det, og kan godt si at han dreit seg nesten ut fordi han forventet ikke at jeg skulle kjøre flere timer for og møte han og konfrontere han.

Endret 31. juli 2020 av MrTeddy29

[AnonymBruker]

På 28.7.2020 den 2.34, AnonymBruker skrev:

Jobbet 200% siste 5 mnd av svangerskapet mitt, for at min kollega skulle få litt fri og ikke overarbeide seg(hun jobbet også mye overtid men ikke på langt nær så mye og hun var ikke gravid eller har noen andre sykdommer) I etter tid har jeg bare fått høre «det hadde aldri jeg gjort, man må tenke på seg selv» så aldri at jeg gjør noe for Hun igjen, andre derimot hjelper jeg, men folk som bare tenker på seg selv de får klare seg seg.

Anonymkode: 351dd...04c

Jeg tror ikke så mye overtid over så lang tid er lov å pålegge, så synes kollegaen din egentlig har rett. Hvis kollegaen allerede jobber mye overtid, du jobber 200 % og det sikkert er andre kollegaer i samme båt er det arbeidsgivers ansvar å enten redusere arbeidsmengden til det de har kapasitet til, eller ansette flere. 

Anonymkode: ba1ef...f75

[AnonymBruker]

På 29.7.2020 den 3.11, AnonymBruker skrev:

Dette er noe jeg kunne skrevet. Er også er sabla god venn og alle kan snakke med meg om alt. Jeg kjenner mange, men få kjenner egentlig meg. For det er ikke plass til meg. Jeg kan gå gjennom en tung periode og være sliten uten at venner merker det, Fordi jeg sitter jo der å lytter og tar imot. 
var verre før, nå setter jeg mer grenser 

Anonymkode: f8cd2...051

Samme her, men er nok ikke så synlig. For jeg prater mye og kan fortelle historier om meg osv. Men går ikke på et dypere plan, åpner meg opp og betror meg til noen. Kan nok virke som jeg har et relativt fint liv uten problemer. Involverer meg mye når andre tar opp problemer. Trøster, kommer med råd, hører osv. 

Er jo litt min egen feil da. Men henger nok igjen fra ungdomstiden. "Venner" som fortalte mine hemmeligheter osv. Og jeg liker heller ikke at alle og enhver vet om.jeg har evt problemer, er sliten eller lei. Men er jo heller aldri noen som spør meg direkte.

Anonymkode: 69bb7...f8d

[AnonymBruker]

På 27.7.2020 den 23.05, AnonymBruker skrev:

Lagde matpakker, tørka oppkast, vaska sengetøy etter sengevæting, brukte av egne penger til å kjøpe godteri/is, lagde mat,  stelte morgen/kveld for småsøsknene mine fra jeg var 8 til jeg var 17 år gammel. Foreldrene våre var helt alminnelige folk uten ugunstige arbeidstider, psykiske lidelser eller drikkeproblemer. De bare lot meg gjøre det. Aldri fått et eneste takk fra en sjel. Den yngste lillesøstra mi godtok kun nattasang og tannpuss av meg i et helt år. Da tok foreldrene våre det som den største selvfølge at jeg måtte vente med å dra på fest/overnatting/kino o.l. for å ta meg av henne. Får helt vondt av 13/14 år gamle meg.

Anonymkode: f9956...97d

Kjenner jeg får vondt av voksne deg også. Ikke fortell deg at det ikke var noe galt med foreldrene dine. Det du måtte stå ikke er ikke sånn det skal være og det er fullt forståelig om du er skuffet! De sviktet både deg og småsøsknene dine. 

Anonymkode: aad7d...d29

[Gjest supernova_87]

På 31.7.2020 den 1.00, AnonymBruker skrev:

Hvordan serter du grenser?

Når folk snakker om sine ting på repeat gang på gang på gang og de aldri holder kjeft eller lar deg slippe til. Hvordan snur man samtalen?

Det som ofte skjer;

Venn: "Bla bla bla x100000, sånn og sånn og sånn har skjedd, hva med deg?"

Meg: "Jeg har også opplevd litt kjipe ting i det siste, mamma har fått uhelbredelig kreft og har fått 2 måneder igjen å leve".

Venn: "Å, så dumt. Mamma fikk kreft for 15 år siden, var helt grusomt. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre as. Jeg tenker fortsatt masse på hva som kunne ha skjedd. Jeg sov f.eks. dårlig i natt fordi jeg tenkte hva som hadde skjedd hvis mine barn ikke skulle få oppleve mormoren sin. Det hadde vært grusomt for oss alle sammen, jeg husker jeg var helt knust på den tiden. Men du er heldig som fortsatt har henne da, dere får bare utnytte tiden godt. Jeg synes kreft er skikkelig fælt as, jeg unner ingen å få det, ikke sant?".

Meg: "Ja, det er ganske fælt, skulle ønske at ..."

Venn: "Ja, skulle ønske de fant en kur snart! Jeg er medlem av sånn kreftgreie, du vet sånn donasjon hver måned. Som et sånt abonnement på en måte. Jeg hadde i Amnesty før, men nå har jeg for Kreftforeningen, måtte velge vettu, det er litt dyrt. Har du sånn?

Meg: "Jeg har fortsatt for Amnesty, synes de gjør en god ...".

Venn: "Du burde vurdere å bytte, jeg tror Amnesty sløser mye med pengene de får inn. Det har jeg lest i en artikkel. Shit, jeg leste en annen artikkel i går om hundeløp, visstnok er de trekkhundene ganske lik ulver, sånn DNA liksom. Bla bla bla".

 

Er så lei!!!

Hvordan stopper man slike tirader som både er ufølsomme, frekke og egosentriske?

Anonymkode: 989f0...c43

Du stopper ikke den. Du kan ikke endre mennesker. Men du kan velge om du vil å dem i livet ditt. Enten sier du det rett ut som det er " Jeg opplever at du ikke lar meg komme til i samtalen, hva er grunnen til det egentlig?" "Hæ nei deg gjør jeg vel Ikke", "Jeg forstår at du kanskje ikke ser det sånn, men det er sånn jeg opplever det. Jeg håper du kan prøve å legge merke til det og la meg slippe til litt mer og ikke avbryte meg når jeg snakker, det er viktig for meg. Ellers blir det veldig slitsomt og ikke så gøy for meg å være sammen med deg". Er hun en venninne vil hun prøve å møte deg og endre seg selv. Hvis ikke så er hun vel egentlig ikke noe å ta vare på og du gir plass til andre mennesker i livet ditt. 🤗

[Erlic]

Hadde en merkelig episode med en kollega. Hun ville by på noen ting via en nettauksjon og denne skulle bys på sekundet akkurat kl 21 fordi hun ønsket å få dette, det var veldig viktig. Jeg var tidlig ferdig på jobb den kvelden og hun spurte meg om jeg kunne hjelpe henne å by da jeg allikevel hadde fri resten av kvelden og hun måtte være lengre på jobb. Jeg stusset litt over dette da hun fint kan bruke mobilen og nettet selv på jobb og følge med på nettauksjonen selv, de andre kollegaene mine sa at det var helt greit at hun kunne følge med på dette selv på mobilen sin, men for henne var det nå en prinsippsak å ikke bruke mobil i arbeidstiden så da mente hun at det var mer gunstig at jeg som jo hadde fri (ikke at hun brydde seg å spørre om jeg hadde andre planer enn å nifølge med på denne auksjonen for hennes del) skulle gjøre dette for henne. Følte at jeg ikke kunne si noe annet enn ja. Endte med at jeg brukte kvelden på å følge med pliktoppfyllende på denne auksjonen og by i siste sekund. Fikk ikke tingen det var snakk om fordi man måtte by 5 min før eller noe sånt. Skrev melding til henne. Hun så meldingen men fikk aldri noe « takk»eller tommel opp tilbake. Merkelig.. skal sies at denne kollegaene min er ganske rar og har bedt om upassende tjenester til flere kollegaer som er «dumme» nok til å si ja, de får heller aldri takk tilbake. Siste gang jeg hjelper den damen der for å si det sånn. 

[AnonymBruker]

Mest utakknemlige? Synes det er lite takknemlighet generelt. Det er noe som er blitt borte...å takke for maten, takke for tjenesten, takke for gjestfriheten.  Hva er så vanskelig med å si takk? Fordi du mener at du fortjener at noen gjør noe for deg? Fordi du er krenket? Sjalu? Forklar, du som aldri sier takk eller gjør noe hyggelig tilbake !

Anonymkode: 3d309...00f

[Pipaluk]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mest utakknemlige? Synes det er lite takknemlighet generelt. Det er noe som er blitt borte...å takke for maten, takke for tjenesten, takke for gjestfriheten.  Hva er så vanskelig med å si takk? Fordi du mener at du fortjener at noen gjør noe for deg? Fordi du er krenket? Sjalu? Forklar, du som aldri sier takk eller gjør noe hyggelig tilbake !

Anonymkode: 3d309...00f

Lurer veldig på det samme. Tror mange oppfatter det som gammeldags.  Og noen paranoide kan tenkte at hvis man gjør en ekstra innsats for noen, så er det bare fordi man vil ha en gjenytelse, at personen som hjelper til, har et flyttelass neste uke som de må være med på. Det kan være en forklaring på manglende takknemmelighet.

 

 

[Zyria]

Er student og har ikke all verdens økonomi. Hadde en 300 lapp igjen. En dame som tigget utenfor, tenkte ikke så mye over det. Men syntes det var trist, og kjøpte litt enkel mat/drikke for 100 lapp, så hun ikke var så sulten mens hun tigget osv. 

Og etter det ble jeg mast på om jeg kunne kjøpe shampoo osv. Vet ikke helt, følte det var litt utakknemlig når jeg stoppet og prøvde å hjelpe litt i hvert fall. 

Aldri gitt igjen til slikt, går bare forbi. Og dette var en rumener. Ikke noe imot dem som menneske, men dette var før jeg leste og fikk mer kunnskap om tyggesystemet for de fleste.. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Zyria skrev:

Er student og har ikke all verdens økonomi. Hadde en 300 lapp igjen. En dame som tigget utenfor, tenkte ikke så mye over det. Men syntes det var trist, og kjøpte litt enkel mat/drikke for 100 lapp, så hun ikke var så sulten mens hun tigget osv. 

Og etter det ble jeg mast på om jeg kunne kjøpe shampoo osv. Vet ikke helt, følte det var litt utakknemlig når jeg stoppet og prøvde å hjelpe litt i hvert fall. 

Aldri gitt igjen til slikt, går bare forbi. Og dette var en rumener. Ikke noe imot dem som menneske, men dette var før jeg leste og fikk mer kunnskap om tyggesystemet for de fleste.. 

Ops, tigge mente jeg.😂

Anonymkode: bd630...b56

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Pipaluk skrev:

Lurer veldig på det samme. Tror mange oppfatter det som gammeldags.  Og noen paranoide kan tenkte at hvis man gjør en ekstra innsats for noen, så er det bare fordi man vil ha en gjenytelse, at personen som hjelper til, har et flyttelass neste uke som de må være med på. Det kan være en forklaring på manglende takknemmelighet.

 

 

Ja, kanskje. Mange paranoide og krenka der ute. Og det er farlig å bidra. I tillegg til denne tiden som ingen har igjen. Fordi de må runde av nettflixserier. Fattige folk!

Anonymkode: 3d309...00f

[AnonymBruker]

På 27.7.2020 den 18.14, AnonymBruker skrev:

Jobba i 3 timer hardt for å redde livet til en pasient. Pårørende takka Gud.... Fikk ikke en takk engang. Ja, for Gud hadde svuppet ned for å redde h*n..... Hater religiøse folk

Anonymkode: b8c58...7e3

😂😂

Jeg er religiøs og muslim og egentlig helt enig med deg, du burde få en takk, det var frekt. 

Anonymkode: 5b9c2...2a2

[Pipaluk]

1 time siden, Zyria skrev:

Er student og har ikke all verdens økonomi. Hadde en 300 lapp igjen. En dame som tigget utenfor, tenkte ikke så mye over det. Men syntes det var trist, og kjøpte litt enkel mat/drikke for 100 lapp, så hun ikke var så sulten mens hun tigget osv. 

Og etter det ble jeg mast på om jeg kunne kjøpe shampoo osv. Vet ikke helt, følte det var litt utakknemlig når jeg stoppet og prøvde å hjelpe litt i hvert fall. 

Aldri gitt igjen til slikt, går bare forbi. Og dette var en rumener. Ikke noe imot dem som menneske, men dette var før jeg leste og fikk mer kunnskap om tyggesystemet for de fleste.. 

Har selv jobbet med tiltak rettet mot Rom-folket. Det mest utfordrende er at de ikke klarer å tilegne seg hjelpen de får. De får mye hjelp og tiltak ( mye mer enn andre innvandrere) som går helt til spille.  Man ønsker at de skal komme seg ut av tiggespiralen, men de vil bare forbli i den. 

[AnonymBruker]

Jobbet på en av kjedekioskene i tiggerstaden og før stengetid hadde vi overskuddspølser igjen som vi kastet hvis vi ikke får solgt dem når vi stenger. Lokale tiggeren som pleier å sitte utenfor å tigge og banke løs på asfalten med en stein satt der den dagen og jeg skulle være snill og gi han pølsene istedenfor å kaste dem.

 

La pølsene oppi lompe med stekt løk, rekesalat og ketchup og gikk til tiggeren og ga han dem. Han sa nei jeg spiser ikke pølser.

 

Det var siste gangen jeg gjorde noe for denne tiggeren.

 

Anonymkode: 7325c...315

[Jensine]

Noe jeg syns er litt kjipt er å bukke og skrape for småting - så man får sånn følelse av at de har absolutt null forventninger til deg som medmenneske eller er superredd for å komme i takknemlighetsgjeld - for deretter å late som ingenting når du gjør en tjeneste med virkelige omkostninger.

[AnonymBruker]

På 28.7.2020 den 10.01, AnonymBruker skrev:

Da moren min hadde sittet ved sin fars side i 2 uker mens han var døende, og hans siste ord til henne var "jeg har alltid sagt du er udugelig". Dette summerer veldig godt hele oppveksten hennes. 

Jeg grunnla en idrettsgren på tettstedet mitt, jobbet gratis i 2 år, trente barn, ungdom og voksne, stelte i stand kakesalg og andre pengeinnsamlinger, søkte stipender og fikk til slutt støtte til uniformer for mangfoldige tusen, kontakt med lokale medier etc. Jeg var 21 år da jeg begynte. Så skulle jeg flytte for å studere. Ikke et pip fra lederene av idrettshallen, i ettertid har jeg hørt at de stuet vekk alle uniformene, satt rare aldersgrener på idrettsgrenen, og så fant en ny trener som var ukvalifisert og frekk med barna, og hun fikk betalt😬 grenen lever i beste velgående og har blitt noe tettstedet er stolt over. Jeg håper en eller annen husker meg når det skal feires noe jubileum eller noe. Jeg gjorde det utav idrettsglede og elsket det, men når jeg ser den forskjellen jeg gjorde så hadde det vært godt med anerkjennelse. 

Anonymkode: 26ed1...4d0

Skal se at en vakker dag så setter bygda opp den statuen av deg som du ønsker.

Anonymkode: 20528...ddd