AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #1 Skrevet 26. juli 2020 Sitter her.. Hater megselv, føler at jeg blir straffet. Livet skulle være bra, skulle få en fin liten baby, i stedet ble det... En baby med diagnose? Hva gjorde jeg galt? Forstår baby likevel trenger omsorg og kjærlighet, men jeg føler meg straffet, at karma tar igjen, føler at livet traff bunnen. Anonymkode: 56946...8ba 1
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #2 Skrevet 26. juli 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Sitter her.. Hater megselv, føler at jeg blir straffet. Livet skulle være bra, skulle få en fin liten baby, i stedet ble det... En baby med diagnose? Hva gjorde jeg galt? Forstår baby likevel trenger omsorg og kjærlighet, men jeg føler meg straffet, at karma tar igjen, føler at livet traff bunnen. Anonymkode: 56946...8ba Hvilken diagnose? Og hvorfor tror du at livet tar hevn? Anonymkode: 9c00b...50d
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #3 Skrevet 26. juli 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Sitter her.. Hater megselv, føler at jeg blir straffet. Livet skulle være bra, skulle få en fin liten baby, i stedet ble det... En baby med diagnose? Hva gjorde jeg galt? Forstår baby likevel trenger omsorg og kjærlighet, men jeg føler meg straffet, at karma tar igjen, føler at livet traff bunnen. Anonymkode: 56946...8ba Mine tanker er med deg❤️ Anonymkode: 40acc...dfa 5
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #4 Skrevet 26. juli 2020 Ønsker ikke å uttale meg om diagnosenavnet, men det påvirker det mentale til baby og at synet er særdeles dårlig.. Hvorfor skjedde det meg? Kunne jeg gjort noe annerledes? Svangerskapet var fint, men jeg hadde likevel en følelse av at noe ikke stemte.. Anonymkode: 56946...8ba
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #5 Skrevet 26. juli 2020 ❤️ Sånn føler jeg også... ikke at det hjelper. Ingen ting hjelper. Livet går videre, er det verdt det? Tviler... men sikkert 🤷♀️ Anonymkode: 922d4...d62 2
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #6 Skrevet 26. juli 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ønsker ikke å uttale meg om diagnosenavnet, men det påvirker det mentale til baby og at synet er særdeles dårlig.. Hvorfor skjedde det meg? Kunne jeg gjort noe annerledes? Svangerskapet var fint, men jeg hadde likevel en følelse av at noe ikke stemte.. Anonymkode: 56946...8ba Med mindre du drakk og ruset deg, tok piller (og annet som ikke er anbefalt) så er det ingenting du kunne ha gjort annerledes. Er det snakk om en arvelig diagnose? Finnes det noen støttegrupper der du kan få trøst? Håper du har familie og gode venner rundt deg ❤️ Anonymkode: 40acc...dfa 24
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #7 Skrevet 26. juli 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: ❤️ Sånn føler jeg også... ikke at det hjelper. Ingen ting hjelper. Livet går videre, er det verdt det? Tviler... men sikkert 🤷♀️ Anonymkode: 922d4...d62 Er du i en liknende situasjon? Blir det bedre? Anonymkode: 56946...8ba
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #8 Skrevet 26. juli 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Med mindre du drakk og ruset deg, tok piller (og annet som ikke er anbefalt) så er det ingenting du kunne ha gjort annerledes. Er det snakk om en arvelig diagnose? Finnes det noen støttegrupper der du kan få trøst? Håper du har familie og gode venner rundt deg ❤️ Anonymkode: 40acc...dfa Ingen rus, piller eller alkohol. Snakk om arvelig diagnose, men genfeil og mutasjon har oppstått i meg. Tanken slo meg ikke. Var forberedt på å få en sunn og frisk baby. Ingen nettverk rundt meg av min familie, kun samboer sin som sier 'dere har skapt et liv, da må dere ta konsekvensene av det uavhengig av utfall'. Anonymkode: 56946...8ba
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #9 Skrevet 26. juli 2020 Du kan vel si ifra deg barnet? Tror jeg? Har aldri undersøkt dette, men dere kan vel adoptere det bort hvis dere ikke klarer å ta vare på det. Er også forsåvidt ikke noe du her gjort feil. Biologisk, er vi alle bare regnestykker. Det du kunne ha gjort, dersom dette er en genfeil av type Downs syndrom, var å ta fostervannsprøve og ta abort dersom du fikk positivt resultat. Men dette vet du nå, og kan gjøre det dersom du blir gravid igjen. Anonymkode: 26fac...398 1
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #10 Skrevet 26. juli 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Ingen rus, piller eller alkohol. Snakk om arvelig diagnose, men genfeil og mutasjon har oppstått i meg. Tanken slo meg ikke. Var forberedt på å få en sunn og frisk baby. Ingen nettverk rundt meg av min familie, kun samboer sin som sier 'dere har skapt et liv, da må dere ta konsekvensene av det uavhengig av utfall'. Anonymkode: 56946...8ba For en drittfamilie samboeren din har! (Unnskyld fransken men kunne ikke dy meg) det dere trenger er trøst og styrke og ikke slike nedlatende kommentarer. Kjempetrist at genfeil og mutasjon oppstod, men det kan dessverre skje den beste. Hva du enn gjør så prøv å finne styrke og ikke la sorgen ta overhånd. Ditt lille barn er fortsatt det samme barnet du er glad i, med eller uten diagnose❤️ Anonymkode: 40acc...dfa 7
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #11 Skrevet 26. juli 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ditt lille barn er fortsatt det samme barnet du er glad i, med eller uten diagnose❤️ Dette stemmer ikke. Barn som trenger livslang pleie forblir barn for alltid, de vokser ikke opp slik friske barn gjør. Dette er en enorm påkjenning for foreldrene som de aldri får fri fra igjen. Anonymkode: 26fac...398 18
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #12 Skrevet 26. juli 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette stemmer ikke. Barn som trenger livslang pleie forblir barn for alltid, de vokser ikke opp slik friske barn gjør. Dette er en enorm påkjenning for foreldrene som de aldri får fri fra igjen. Anonymkode: 26fac...398 Det stemmer for de fleste foreldrene. At du velger å være så negativ hjelper ikke Ts en dritt. Anonymkode: 40acc...dfa 14
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #13 Skrevet 26. juli 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Det stemmer for de fleste foreldrene. At du velger å være så negativ hjelper ikke Ts en dritt. Anonymkode: 40acc...dfa Det stemmer på ingen måte. Jeg sier ikke man ikke er glad i sitt barn, men å late som at det er en dans på roser er en bjørnetjeneste. Det er jævlig og skuffende å få et sykt barn når man har ønsket seg et friskt et. Man blir skuffet, lei seg, og sint. Og dette er helt normalt. På ingen måte er noe av dette barnets skyld, men å benekte sannheten er idiotisk. Og jeg er ikke negativ. Du bagatelliserer situasjonen. Anonymkode: 26fac...398 22
Sunnys Skrevet 26. juli 2020 #14 Skrevet 26. juli 2020 Det du går gjennom nå er sorg, sinne, redsel og alt på en gang. Det er helt normalt. Når du har landet dette vil du innfinne deg med situasjonen. Men for å komme dit må du snakke med helsepersonell, få masse råd, veiledning, få snakket ut om tankene og følelsene dine. søke andre som er i samme situasjon. ❤️❤️❤️ 5
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #15 Skrevet 26. juli 2020 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det stemmer på ingen måte. Jeg sier ikke man ikke er glad i sitt barn, men å late som at det er en dans på roser er en bjørnetjeneste. Det er jævlig og skuffende å få et sykt barn når man har ønsket seg et friskt et. Man blir skuffet, lei seg, og sint. Og dette er helt normalt. På ingen måte er noe av dette barnets skyld, men å benekte sannheten er idiotisk. Og jeg er ikke negativ. Du bagatelliserer situasjonen. Anonymkode: 26fac...398 Men kanskje det ikke var sannheten _din_ TS trengte å høre akkurat nå? Kanskje ikke enda? Jeg har tro på å ta ting som det kommer.. og når morsfølelsen kicker inn for fult tåler man bedre å høre ord som du skriver her! Anonymkode: ec52b...379 5
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #16 Skrevet 26. juli 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men kanskje det ikke var sannheten _din_ TS trengte å høre akkurat nå? Kanskje ikke enda? Jeg har tro på å ta ting som det kommer.. og når morsfølelsen kicker inn for fult tåler man bedre å høre ord som du skriver her! Anonymkode: ec52b...379 Kanskje er det nettopp min sannhet som TS trenger. Det vet ikke du, så ikke snakk for henne. Og det der føleriet kan du spare meg. Vi er alle glad i våre barn. Men å si at de ikke er en belastning, selv friske, er bare tøv. Anonymkode: 26fac...398 6
MonicaM Skrevet 26. juli 2020 #17 Skrevet 26. juli 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Kanskje er det nettopp min sannhet som TS trenger. Det vet ikke du, så ikke snakk for henne. Og det der føleriet kan du spare meg. Vi er alle glad i våre barn. Men å si at de ikke er en belastning, selv friske, er bare tøv. Anonymkode: 26fac...398 Ts har da ikke gitt utrykk for at det ikke er en belastning, så hvorfor må du gni det inn? 3
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #18 Skrevet 26. juli 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kanskje er det nettopp min sannhet som TS trenger. Det vet ikke du, så ikke snakk for henne. Og det der føleriet kan du spare meg. Vi er alle glad i våre barn. Men å si at de ikke er en belastning, selv friske, er bare tøv. Anonymkode: 26fac...398 TS sitter der i bunnløs sorg med en nyfødt baby som hun ikke er skikkelig knyttet til enda.. Jeg blir altså helt sjokkert over ordene du velger å spytte ut! Anonymkode: ec52b...379 9
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #19 Skrevet 26. juli 2020 3 minutter siden, MonicaM skrev: Ts har da ikke gitt utrykk for at det ikke er en belastning, så hvorfor må du gni det inn? Har du lest hva TS skriver? Det er nettopp det hun sier. Anonymkode: 26fac...398 2
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #20 Skrevet 26. juli 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: TS sitter der i bunnløs sorg med en nyfødt baby som hun ikke er skikkelig knyttet til enda.. Jeg blir altså helt sjokkert over ordene du velger å spytte ut! Anonymkode: ec52b...379 Hun trenger ikke knytte seg til den hvis hun ikke vil, fullt mulig å adoptere bort. Dette føleriet kan du spare deg. Anonymkode: 26fac...398
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå