21 år og selvmordstanker

[AnonymBruker]

Jeg vil egentlig ikke leve mer. Jeg vet hvordan jeg høres ut, men jeg tror kanskje jeg ikke har det så bra. Jeg vet ikke helt hva som er grunnen, alt i livet mitt er bra. Jeg jobber, kom inn på studiet mitt, har alt jeg trenger. Jeg trener, har venner - men jeg har ikke det bra. Jeg føler meg presset til det ytterste, og ting går ikke min vei i det hele tatt. Føler ikke foreldrene mine er glad i meg en gang

Anonymkode: 3cae4...e94

[AnonymBruker]

Jeg sliter psykisk. Og har slitt en god stund 

Anonymkode: 3cae4...e94

[Humle Brumle]

Ring: https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen

❤️❤️

Det kan hende du ikke får så snille svar på KG, så tråden din kommer til å bli stengt. Men det finnes andre som kan hjelpe. Ring mental helse! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Humle Brumle skrev:

Ring: https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen

❤️❤️

Det kan hende du ikke får så snille svar på KG, så tråden din kommer til å bli stengt. Men det finnes andre som kan hjelpe. Ring mental helse! 

Tusen takk! Jeg er klar over det. Jeg ville bare ha råd. Tar så lang tid p komme seg til psykolog. Er så lei meg❤️

Anonymkode: 3cae4...e94

[AnonymBruker]

Vær så snill, søk hjelp! Se i det minste om det blir bedre.

Du er verdifull ❤️ ❤️

Anonymkode: b64da...b04

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tusen takk! Jeg er klar over det. Jeg ville bare ha råd. Tar så lang tid p komme seg til psykolog. Er så lei meg❤️

Anonymkode: 3cae4...e94

Åå jeg håper du får det. Ellers ring hjelpetelefon eller lignende. 

Anonymkode: b64da...b04

[Humle Brumle]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk! Jeg er klar over det. Jeg ville bare ha råd. Tar så lang tid p komme seg til psykolog. Er så lei meg❤️

Anonymkode: 3cae4...e94

Jeg skjønner det, det er en sikkelig pain in the ass å vente på hjelp når man allerede er dritt lei. Siden du er 21 så kan du også gå til helsestasjon for ungdom og se om de har noen samtaletilbud. De har noen ganger psykolog også.❤️

[AnonymBruker]

Det tar ikke lang tid før tråder om selvmord blir stengt, så jeg får ikke skrevet så mye nå, men har skrevet dette tidligere; kanskje disse ordene også kan hjelpe deg:

Quote

Hvorfor du skal fortsette å prøve ...?

Fordi du er et uerstattelig, enestående menneske som verden ikke kan klare seg uten.

Fordi du kan gi verden noe ingen andre kan gi.

Fordi verden trenger akkurat deg.

Fordi det alltid finnes håp; fordi ingen av oss kjenner morgendagen eller fremtiden; livet er fullt av overraskelser.

Fordi det er mulig å skape mye ut av ingenting.

Så opp med hodet, ta godt vare på deg selv, og du er velkommen til denne tråden - det finnes alltid, alltid håp.

Alltid.

 

Quote

Hvor mye man har å gi, vet man ikke da ingen av oss kjenner fremtiden.

For å sitere noe jeg har skrevet tidligere:

- - - - -

Hva ville ha skjedd om man aldri hadde blitt født? Livet hadde gått sin gang, men noe vesentlig hadde manglet; universet uten deg hadde vært som alle de svarte kulene uten den hvite; når man ikke vet at den hvite kulen burde være der, virker alt greit, men først når man blir klar over hva som mangler, ser man hvor uerstattelig den ene, hvite kulen er. Har ikke tall på hvor mange jenter jeg har hørt fortelle hvor verdiløse de føler seg - dette er vrøvl, fordi det ikke finnes et eneste menneske som er klar over den ufattelige verdien som ligger i et menneskeliv, og grunnen til dette er at ingen av oss kjenner fremtiden. Hvis du tenker på den mest betydningsfulle personen du overhodet kan tenke deg, hadde han eller hun en mor og en far, som igjen hadde sine foreldre og så videre. Historien er en endeløs rekke av tilsynelatende tilfeldige sammentreff, og for at alle disse menneskene skulle kunne møtes, lage barn, og forme fremtiden, må alle biter i dette enorme puslespillet falle på plass; lik et skyhøyt tårn laget av tomme fyrstikkesker - tar man bort en eneste av dem, raser hele tårnet sammen.

Tenk deg at du en dag i mai ved en tilfeldighet møter ei ukjent jente i en butikk som du begynner å snakke med. Dere prater i noen minutter før hun må skynde seg videre, og som følge av dette kommer hun akkurat tidsnok til å se toget fare av sted, noe som gjør henne rimelig frustrert. For å dempe irritasjonen en smule, går hun til en nærliggende kiosk for å kjøpe trøstesjokolade. Bak disken jobber en gutt hun begynner å prate med, som muntrer henne opp såpass at de begynner å chatte på nettet neste kveld. Og så videre - det ene fører til det andre, tiden går, og om noen år får dette paret barn, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, ville denne slekten gi liv til et menneske som ville skrevet noen kloke ord, som igjen ble lest av en ung mann, og nettopp disse ordene ville mange år senere inspirere ham til å stille til valg, noe som i en gitt situasjon ville forhindret at Sverige gikk til krig mot Norge, noe de har gjort tidligere.

Men tenk deg så at du akkurat denne dagen går ut noen sekunder senere. Noe som fører til at du må stoppe foran et rødt lys, og kommer inn i butikken like etter at jenta du aldri rekker å bli kjent med, har gått ut. I og med at hun ikke snakker med deg, har hun god tid og rekker toget, noe som fører til at hun ikke behøver å gå til kiosken og kjøpe trøstesjokoladen, og trenger derfor heller ikke oppmuntring av gutten bak disken, som hun aldri blir kjent med. Året etter bestemmer hun seg for å utforske verden, drar til utlandet der hun treffer en annen type som hun får barn med, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, får de en etterkommer som er travelt opptatt med å etablere en pølsefabrikk i Argentina fremfor å skrive en bok. Derfor får denne unge mannen heller ikke lest disse kloke ordene som aldri blir skrevet, han stiller aldri til valg, og en vakker dag okkuperer svenskene Norge, og blir her for godt.

Alt dette bare fordi du gikk ut noen sekunder senere en dag i mai.

[...]

Mange mener at det er de store og mektige som skriver historien, men tenker man på de utallige tilfeldighetene som gjennom århundrer fører til at noen mennesker blir født, mens andre aldri blir det - at noe skjer der og da, mens andre ting ikke skjer, skjønner man også at det like gjerne kan være de aller minste som er de viktigste menneskene, bare at ingen forstår det siden de ikke har evnen til å kunne se langt frem inn i fremtiden; verdenshistorien er bygget på skuldrene til de små menneskene. Det kan være den triste jenta som sitter i et hjørne av klasserommet, det kan være den venneløse gutten; det kan være hvem som helst av de små menneskene de færreste legger merke til. Menneskehetens historie følger tidens gang, der selv små ting idag kan få enorm betydning om 300 år - et tilfeldig møte med en tilfeldig person som finner sted til akkurat rett tid. Bortsett fra at ingen skjønner det før lenge, lenge etterpå: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.

- - - - -

Tenk på nettopp disse ordene: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.

Hva vet vi egentlig om oss selv, og verden rundt oss? Tilnærmet ingenting. At vi lever på en knøttliten planet i et gedigent verdensrom i noen tiår - en brøkdel av universets eksistens. Men likevel lever vi her, som de unike menneskene vi er; det er en mening med alt dette.

Minst fire av dem jeg kjente, har begått selvmord, og er det noe som definitivt ikke er løsningen, så er det å ta livet sitt.

Tro meg - verden trenger både deg, meg, og resten av oss. Mer enn vi aner.

Anonymkode: d10fc...697

[AnonymBruker]

Vet forresten ikke om det var du som skrev tidligere, men det var ei 21-årig jente som skrev her for ikke så lenge siden om at hun ikke hadde noe å gi og derfor ikke hadde lyst til å leve lenger, så hvis det var du, lurer jeg på om ikke jeg har skrevet til deg før.

Uansett - det er ingen grunn til at du skal måtte føle presset du skriver om; det er mange mennesker som har hatt det tilsynelatende bra, men likevel avsluttet livet sitt, og jeg skulle ønske alt ordnet seg for deg slik at du kunne finne en mening med livet og fremtiden din; du har mye å gi verden, og verden trenger deg - ikke som et annet, "perfekt" menneske, men som nettopp den du er.

Er det noe jeg kan hjelpe deg med, som kunne muntre deg litt opp ...?

- Brian

Anonymkode: d10fc...697

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Tusen takk! Jeg er klar over det. Jeg ville bare ha råd. Tar så lang tid p komme seg til psykolog. Er så lei meg❤️

Anonymkode: 3cae4...e94

Enda noen ord fra meg: Ikke vær lei deg, for livet er langt mer enn det vi ser og opplever her og nå; livet vårt består også av fremtiden vår - som vi ikke kjenner enda.

Og livet er definitivt mer enn skole og forpliktelser; har du noen interesser du er glad i, som kunne få deg til å lyse opp ...?

Hvis ikke, vil jeg absolutt anbefale å tenke etter om man kanskje har lyst til å begynne å spille musikk da dette kan fungere som en effektiv medisin mot depresjon, og gi livet mening og følelsen av å ha noe å leve for - slik jeg skrev det på siden min:

Quote

Men det er ikke nødvendigvis Bach eller Tsjajkovskij‪ man må høre på eller kunne spille for å få glede av musikkens univers - når til og med en (u)musikalsk analfabet som undertegnede klarer å spille noe uten at dette automatisk fører til verdens undergang eller invasjon av grønne, kvakkende ender fra det ytre rom, kan også du klare det, så unnskyldningen “jammen, jeg kan jo ikke spille” teller ikke; du kan definitivt spille, og det jeg klarer, klarer du‭ ‏dobbelt så godt. Og siden musikk som tidligere nevnt handler om noe langt mer enn noter eller rytme, kan den også brukes til helt andre formål enn å bare spille eller lytte til en sang.

En ting er hvordan musikk påvirker psykisk helse, da musikk kan være en langt mer effektiv medisin enn all verdens piller, noe man lett kan forstå hvis man tenker etter hvordan musikk er bygd opp; ikke ulikt matematikk er musikkens verden en ryddig verden der alt har sin rette plass; en trygg, forutsigbar verden der man har kontroll og der ingenting er overlatt til tilfeldighetene - i motsetning til kaoset som kan prege et menneskeliv. Når man setter seg foran et piano og trykker på E-tangenten, hører man simpelthen lyden av en E, som i en kromatisk skala alltid blir etterfulgt av en F; ingen vonde følelser, ingen vemod, ingen spørsmål om hva som er meningen med livet eller døden: Bare en E og en F. Så vidunderlig enkelt.

For min del har jeg i løpet av det siste året pugget skalaer forlengs og baklengs i tankene, samtidig som timene har flydd avgårde mens jeg har spilt - og kan konkludere med at når man først fyller hodet med E-er, F-er, dur og moll og konsentrerer seg fullt ut om dette, får man ikke tid til å gruble på noe annet; det blir nesten som en meditativ tilstand som tømmer hjernen for all verdens bekymringer, der E-ene og F-ene er det eneste som betyr noe. Så jeg vil absolutt anbefale mennesker som sliter med depresjon, selvskading eller andre typer problemer å begynne å spille musikk, rett og slett fordi dette er et alternativ til å synke i en bunnløs avgrunn av oppgitthet og dystre tanker; musikkens verden er en oversiktlig verden der det alltid finnes håp, der det finnes løsninger på ethvert problem.

En annen ting musikk kan brukes til, er å komme seg ut av den triste spiralen som kalles ensomhet. For gutter som føler seg ensomme, kan et praktisk råd være å lære seg å spille et instrument - man behøver ikke å være et musikalskt geni for å kunne spille tilstrekkelig til at man kan finne en rockegruppe eller et band som mangler en trommeslager eller bassist. Eller man kan henge opp en lapp i den lokale musikkbutikken der man søker nye bandmedlemmer og starte en verdensberømt death metal-gruppe på egen hånd. Og har man først blitt en del av et musikkfellesskap, vil en helt ny sosial verden åpne seg ettersom det alltid er noen som kjenner noen andre - plutselig blir man invitert til fester som vanligvis ville ha vært lukket, og kan snakke med folk man ellers ikke hadde blitt kjent med. At man fortsatt kan føle seg ensom bak en tøff rolle på scenen, er en annen sak. Hvordan det er med jenteband og miljøet rundt bandet, har jeg ingen personlig erfaring med, men jeg skulle anta at det er som hos gutta - med både samhold og intern rivalisering innenfor bandet, og et sosialt miljø utenfor. Fuck ensomheten, gi rocken en sjanse.

Hør også på sangen i innlegget jeg nettopp skrev i tråden med alle pingvinene - den er ikke så vanskelig; kanskje det kunne hjelpe deg om du satte deg som mål å lære å spille den ...?

Livet er noe mer enn plikter og faste rutiner; man må også ta del i de små og større gledene som hverdagen har å by på, og kommer de ikke av seg selv, må man gå dem i møte - for min del er ikke livet mitt noen dans på roser, men historien om hvordan et blodig sår ble til en sang er et eksempel på at så lenge man prøver videre, går det bra til slutt.

Ta uansett godt vare på deg selv, og glem aldri hvor mye verden trenger dette fantastiske, enestående mennesket som du er. Ikke fordi du gjør det bra på skolen eller oppfyller bestemte plikter, men simpelthen fordi du er deg selv, fordi du lever og er til; livet setter ikke krav til oss, og det er ingen grunn til å la hverdagens kjas og mas kaste mørke skygger over tilværelsen vår.

Og til slutt: Foreldrene dine er mer glad i deg enn du tror, selv om enkelte foreldre kanskje ikke alltid er like flinke til å vise det.

Opp med hodet, og ønsker deg en riktig fin dag.

- Brian

Anonymkode: d10fc...697

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk! Jeg er klar over det. Jeg ville bare ha råd. Tar så lang tid p komme seg til psykolog. Er så lei meg❤️

Anonymkode: 3cae4...e94

Ta deg råd til å få deg noen timer hos privat psykolog. Det koster nok 1000 kr timen, men det er verdt det. I mellomtiden kontakter du fastlegen din og ber om henvisning til psykolog. Jeg var selv der du er da jeg var 21 år. Jeg fikk god hjelp. Er i dag 34 år og har det bra. Det er verdt å gi livet et forsøk, du har bare ett liv. 

Anonymkode: 03b7c...59e

[Kragebein]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Tråden er ryddet for krenkende innlegg.

Med vennlig hilsen,

Kragebein, adm