Tror jeg er alvorlig syk

[AnonymBruker]

Jeg endrer svaret mitt, det begynte med sympati og ønske om å forstå deg, nå vil jeg kun skrive:"Voks opp". 

Anonymkode: 66e7f...d42

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så du måtte trene deg på å bli glad i dette livet? Kjipt å skaffe barn med en mann hvis du ikke ville ha det? Eller misforstår jeg? 
 

Når visste du hvilket liv du har blitt tildelt?

Jeg vil ikke ha livet jeg har blitt tildelt hvis det bare skal være slik... ensomt og kjedelig. 

Anonymkode: de19c...74b

Ja. Jeg måtte det. Jeg måtte endre mye med meg selv og innse at mange av mine kvaliteter, var utrolig dårlige. Jeg var alltid ett offer, alltid andre valget, aldri god nok.. 

Det livet jeg trodde jeg hadde fått tildelt  var et resultat av år med mobbing, utstegning og et hav av forsvarsmekanismer. Til slutt var jeg bare drevet at forsvarsmekanismene. 

 

Jeg måtte forandre og jobbe med megselv for å skape et liv jeg kunne være glad i. Mitt 'tidligere' liv eksisterer ikke lenger, jeg er en annen enn hva jeg var for noen år siden. Mann og barn er en bonus, som jeg er veldig takknemlig for. 

 

Det har krevd mye, men i enden av det er det bare godt. 

Anonymkode: 66e7f...d42

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg måtte det. Jeg måtte endre mye med meg selv og innse at mange av mine kvaliteter, var utrolig dårlige. Jeg var alltid ett offer, alltid andre valget, aldri god nok.. 

Det livet jeg trodde jeg hadde fått tildelt  var et resultat av år med mobbing, utstegning og et hav av forsvarsmekanismer. Til slutt var jeg bare drevet at forsvarsmekanismene. 

 

Jeg måtte forandre og jobbe med megselv for å skape et liv jeg kunne være glad i. Mitt 'tidligere' liv eksisterer ikke lenger, jeg er en annen enn hva jeg var for noen år siden. Mann og barn er en bonus, som jeg er veldig takknemlig for. 

 

Det har krevd mye, men i enden av det er det bare godt. 

Anonymkode: 66e7f...d42

Men hva gjorde du? 
Ikke si at man må bruke åresvis med tid? Det eneste som gjør meg motivert er at jeg faktisk kan tro en dag på at jeg kan beholde den gode følelsen lenger. Det som gjør meg sur hver eneste gang er at jeg mø tenke «ja jeg er glad nå, men må huske at jeg er syk så jeg kan ikke starte å leve enda. Selv om jeg har vært syk i mange år så har jeg fremdeles mange år igjen». Herrregud det er så demotiverende at man bare kan dø? Jeg har ingen rett i å forelske meg. Ser andre jenter kan det, men for meg er det en kjempe skam tror jeg. Kjennes som jeg gjør noe virkelig kriminelt når jeg får følelser for noen. Det må skjules for alle og jeg må alltid unngå vedkommende. 

Anonymkode: de19c...74b

[Slitenmamma]

Men kjære TS, evner du å se hva flere her skriver til deg. Du må endre din innstilling for å få det bedre!!!!!!!!!!!!!! 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Slitenmamma skrev:

Men kjære TS, evner du å se hva flere her skriver til deg. Du må endre din innstilling for å få det bedre!!!!!!!!!!!!!! 

Innstilling ? Bare tro at jeg er himla bra? Har hatt det greit lenge, men begynner å bli tullete av å bare se ett eneste sted. Ikke se andre enn mamma og søsken. Se at søsknene mine har besøk av venner mens jeg aldri har planer med noen. Jeg har ikke lov å forelske meg og jeg vet ikke hva jeg vil med livet. 

Anonymkode: de19c...74b

[Slitenmamma]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Innstilling ? Bare tro at jeg er himla bra? Har hatt det greit lenge, men begynner å bli tullete av å bare se ett eneste sted. Ikke se andre enn mamma og søsken. Se at søsknene mine har besøk av venner mens jeg aldri har planer med noen. Jeg har ikke lov å forelske meg og jeg vet ikke hva jeg vil med livet. 

Anonymkode: de19c...74b

Nei du skal da ikke endre innstilling at du er så himla bra, men du må komme deg ut av offerrollen og jobbe med deg selv. MAKEN IT HAPPEN! Gå etter det du vil ha! Jeg tror du bare henger deg ALT for mye opp i at du er en evig 2er. Pg dermed er det ikke vits i å prøve på nytt igjen. 

Hva hadde gjort deg glad da TS? Hvilke ting i livet skulle vært anderledes føler du? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Slitenmamma skrev:

Nei du skal da ikke endre innstilling at du er så himla bra, men du må komme deg ut av offerrollen og jobbe med deg selv. MAKEN IT HAPPEN! Gå etter det du vil ha! Jeg tror du bare henger deg ALT for mye opp i at du er en evig 2er. Pg dermed er det ikke vits i å prøve på nytt igjen. 

Hva hadde gjort deg glad da TS? Hvilke ting i livet skulle vært anderledes føler du? 

Jeg vil være i jobb  jeg vil glede meg til å så opp. Tjene penger slik at jeg har råd til å leve. Se noe nytt. 
Og det er tilfeldighetene som stopper. Jeg er bare så lei av å få telefoner , jeg er alltid med videre i prosesser osv, men ender alltid med at jeg ikke er den som velges. Velges jeg har jeg faktisk opplevd at det ble kansellert likevel. Så er det bare å holde seg til det vanlige kjedelige 😕 og jeg har lyst på en flørt. Har aldri kjent på nærhet. Men tenker da hvem vil ha meg liksom ? 
 

Anonymkode: de19c...74b

[Slitenmamma]

Så du er lei av å bare se din mor og dine søsken? Hvordan kan du få nye venner? Hva kan DU gjøre for a være en mere "attraktiv" venn? Hva synes du man kan forvente av venner?  

Slike spm jobbet jeg masse med bare ikke om dette temaet med min life coach når jeg innsåg at jeg måtte forandre livet mitt, for å få det livet jeg ville ha  

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva gjorde du? 
Ikke si at man må bruke åresvis med tid? Det eneste som gjør meg motivert er at jeg faktisk kan tro en dag på at jeg kan beholde den gode følelsen lenger. Det som gjør meg sur hver eneste gang er at jeg mø tenke «ja jeg er glad nå, men må huske at jeg er syk så jeg kan ikke starte å leve enda. Selv om jeg har vært syk i mange år så har jeg fremdeles mange år igjen». Herrregud det er så demotiverende at man bare kan dø? Jeg har ingen rett i å forelske meg. Ser andre jenter kan det, men for meg er det en kjempe skam tror jeg. Kjennes som jeg gjør noe virkelig kriminelt når jeg får følelser for noen. Det må skjules for alle og jeg må alltid unngå vedkommende. 

Anonymkode: de19c...74b

Jeg har gått årevis i terapi for det ene og det andre. Ja, jeg har lett og bedt utallige mange ganger om en Quick fix, men det finnes ikke. Eneste man kan gjøre, er Å JOBBE MED SEG SELV, tilegne seg strategier for å håndtere følelser, bearbeide følelser, være i nåtid og egentlig gi faen i andre. Prioritere seg selv og egen mental helse. Jeg måtte gå den lange veien, helt til barndomshjemmet av en alder av 27, for å forstå at det ikke var noe galt med verden, men med min utrolige evne til å være negativ, destruktiv og selvopptatt. Jeg levde i fornektelse, fortalte løgner til megselv og nektet å innse at jeg var problemet. 

 

Beklager, men jeg har ingen andre svar enn at det vil kreve mye av deg, det er ingen enkel utvei, det vil ta tid og ingen andre kan gjøre jobben utenom deg. 

Anonymkode: 66e7f...d42

[AnonymBruker]

På 24.7.2020 den 22.22, AnonymBruker skrev:

Legger merke til setningen din at jeg spør meg om livet går i riktig retning i det hele tatt. Ja. Det er dette jeg lurer på...

Folk får kreft, dør i ulykker, skader seg....ingen har vel sagt at det ordner seg til slutt for alle? 
Jeg har hele livet følt at jeg rett og slett er en taper. Og man ser det jo nå. Folk er på samme nivå de alltid har vært. På skolen jeg gikk så var jeg en av de som ble mobbet, men andre var enda svakere og mer mobbet. Disse er uføretrygdet. Mobberne har enten god utdannelse eller drittjobber. Jeg har hatt jobber. For det meste drittjobber, litt mer attraktive jobber, så var det rett nedi søppelkassen igjen. Nå er jeg total ledig. Mistet all motivasjon. Og jeg har hørt det før og lest før at «det er ikke gjort på en dag» men jeg har gått til psykolog og hele greia leeenge. Jeg skjønner ikke hva som egentlig er problemet. Eneste grunnen til min depresjon nå er ytre faktorer. Men jeg får indirekte alltid bare høre at det er noe galt med meg. Jeg må i terapi, forandre meg og da blir alt perfekt??? Jeg forstår bare ikke hva jeg skal forandre !! 

Anonymkode: de19c...74b

Depresjon kommer ofte av ytre faktorer. Du virker mest av alt dritt lei og klar for å ta tak i livet ditt selv. Vet du føler deg gammel, men det er du ikke. Men du må ta tak, slutte å høre på andres meninger om deg og bestemme deg for hvem du vil være. Ok, kanskje du ikke vet helt enda og det er greit. Men du vet en god del. Du vil være selvstendig, du vil bo for deg selv eller ihvertfall ikke hjemme og du vil trives. 

Kanskje du ikke må forandre noe i deg selv. Kanskje det ikke er noe galt med deg. Kanskje du bare må begynne å tro på deg selv og finne en retning. Vet du hvordan? Nei. Du begynner å definere hva du vil. Du skriver det med. Du tar et papir og en penn og så skriver du. En liste over alt du vil eller som er lystbetont og en annen liste over alt du gjør som fucker opp ting for deg. Altså alle små destruktive ting du egentlig vet at du ikke burde enten om det er å overspise eller bite negler eller sjekke insta hundre ganger om dagen. Skriv disse listene.og slutt å ødelegg for deg selv.

Og så må du bli klar over effekten av "litt". Du nevnte det jo selv med at det ikke endres på en dag, men du misforstår. Det handler om at man kan endre eget liv. Litt hver dag er det som endrer hele livet. Det du gjør litt av over tid er det som gir effekt. Ok. Utgangspunktet er dritt. Nei du har ikke noen garanti for at ting blir bedre. Men du skylder deg selv å prøve. Det er ditt liv, du kan endre det. Det å ta ansvar for seg selv gir deg også kontroll. Definer og sett mål. Eksempel: innen et år har jeg byttet jobb og bor i leilighet.

I tillegg må du begynne å gjøre ting som bygger deg opp hormonelt. Du må trene eller være i aktivitet. Trener du allerede? Hvis ikke kjøp Garmin Vivoactive 3 eller 4 og begynn å gå 10000 skritt hver dag. 

 

Ok så konkret hva gjør du:

Sett en tidsramme. 

Sett opp mål.

Skriv de to listene.

Ha tro på deg selv.

Drit i andre.

Forstå at du er ung enda.

Tren eller beveg deg.

Spis sunt. Omega3 hver dag og d vitamin!

 

Anonymkode: f237b...b0c

[Slitenmamma]

Men tror du vi andre alltid for jobben vi vil ha? Hvor mange jobber har du søkt på, 2,5,10, 30????? Det er bare å forsette å søke.  

Ok, du vil ha en flørt  men så føler du deg ikke verdig. Du skjønner jo selv at det ikke er normalt å føle at du ikke er verdig til å ha en flørt, det må du jo absolutt få ordnet opp i. Enten selv med å snu tankegangen din eller en psykolog. Du sier jo selv at du er attraktiv utseende messing så da burde du jo finne en flørt. Men man finner den ikke ved å sitte hjemme ilag med mamman sin. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått årevis i terapi for det ene og det andre. Ja, jeg har lett og bedt utallige mange ganger om en Quick fix, men det finnes ikke. Eneste man kan gjøre, er Å JOBBE MED SEG SELV, tilegne seg strategier for å håndtere følelser, bearbeide følelser, være i nåtid og egentlig gi faen i andre. Prioritere seg selv og egen mental helse. Jeg måtte gå den lange veien, helt til barndomshjemmet av en alder av 27, for å forstå at det ikke var noe galt med verden, men med min utrolige evne til å være negativ, destruktiv og selvopptatt. Jeg levde i fornektelse, fortalte løgner til megselv og nektet å innse at jeg var problemet. 

 

Beklager, men jeg har ingen andre svar enn at det vil kreve mye av deg, det er ingen enkel utvei, det vil ta tid og ingen andre kan gjøre jobben utenom deg. 

Anonymkode: 66e7f...d42

Men du mener altså at jeg må regne med at ingenting er bra før sånn 10 år da? De neste 10 år også må være gørr fordi hjernen bruker såååææ lang tid på å bli bra? Jeg har aldri vært frisk. Hatt små lykkelige glimt men aldri hatt det bra i meg selv. Ble så deprimert en periode der jeg måtte la være alt fordi jeg hadde det jo ikke bra så en kunne glemme reise, møte folk og planlegge ting for det var liksom bare å rømme fra problemene sine. Men så gadd jeg ikke vente på at det skulle bli bra og ga totalt faen. Da ble alt kjempe bra !! Når man driter i alt, legge fra seg all fornuft tenking og slutter å ta alt så forbanna høytidelig. Mener ikke at man skal drite i sikkerhet osv, men at man bare handler slik det føles der og da. Men så er det alltid noe irriterende rundt en igjen som skal nevne på at det eller det bør en ikke gjøre, ta alt veldig seriøst og alvorlig og ikke unne seg noen ting heller. En skal BARE ha selvdisiplin. Motstå fristelser. Aldri gjøre noe en har lyst. 
 

Gud så treig hjerne vi har altså. 

Anonymkode: de19c...74b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Slitenmamma skrev:

Men tror du vi andre alltid for jobben vi vil ha? Hvor mange jobber har du søkt på, 2,5,10, 30????? Det er bare å forsette å søke.  

Ok, du vil ha en flørt  men så føler du deg ikke verdig. Du skjønner jo selv at det ikke er normalt å føle at du ikke er verdig til å ha en flørt, det må du jo absolutt få ordnet opp i. Enten selv med å snu tankegangen din eller en psykolog. Du sier jo selv at du er attraktiv utseende messing så da burde du jo finne en flørt. Men man finner den ikke ved å sitte hjemme ilag med mamman sin. 

Nei men dere har ofte noe dere setter pris på. Mange venner, familie, kjæreste.... ingen får ALT de vil ha. Men jeg mistrives liksom med alt  jeg finner ikke noe som er mitt... 

Anonymkode: de19c...74b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men du mener altså at jeg må regne med at ingenting er bra før sånn 10 år da? De neste 10 år også må være gørr fordi hjernen bruker såååææ lang tid på å bli bra? Jeg har aldri vært frisk. Hatt små lykkelige glimt men aldri hatt det bra i meg selv. Ble så deprimert en periode der jeg måtte la være alt fordi jeg hadde det jo ikke bra så en kunne glemme reise, møte folk og planlegge ting for det var liksom bare å rømme fra problemene sine. Men så gadd jeg ikke vente på at det skulle bli bra og ga totalt faen. Da ble alt kjempe bra !! Når man driter i alt, legge fra seg all fornuft tenking og slutter å ta alt så forbanna høytidelig. Mener ikke at man skal drite i sikkerhet osv, men at man bare handler slik det føles der og da. Men så er det alltid noe irriterende rundt en igjen som skal nevne på at det eller det bør en ikke gjøre, ta alt veldig seriøst og alvorlig og ikke unne seg noen ting heller. En skal BARE ha selvdisiplin. Motstå fristelser. Aldri gjøre noe en har lyst. 
 

Gud så treig hjerne vi har altså. 

Anonymkode: de19c...74b

Søkte du opp den diagnosen jeg skrev tidligere? 

Det er for meg noe som skurrer veldig med deg, beklager at jeg skriver det. Jeg ser du spør om konkrete spørsmål, men du virker ikke til å forstå helt.. Virker som et forsvar. Kan være resultat av det livet du hsr levd, jeg vet ikke.. Er du i terapi nå? Jeg ville undersøkt mulighetene.. Du sier du er syk.. 

 

Jeg har flere diagnoser, jeg er på papiret 'utilgjengelig, emosjonelt ustabil og dissosiativ', men dette er da ingen unnskyldning for å ikke være menneskelig, møte andre med respekt og å fremdeles forreste å lære av mine feil. 

 

Du vet hvis du prøver å bryte en vane? Slutte å spise godteri..  De første dagene går bra, dette er jo overrsskende lett. Ukene går, du kjenner trangen, men klarer likevel å holde deg. Til slutt er trangen såpass stor og du stapper i deg all snopet du kommer over..  Du klarte det ikke, hva f. Var poenget i de ukene du brukte på å ikke spise? Du visste du ville spise det uansett, bortkastet tid og unødvendig. Du gir faen.. 

 

Endringene skjer i de ukene, og i feilene som blir gjort..  sier ikke at det tar 10 år, men en dag av dagen. I å fortsette å strebe etter sine mål, være i endring for å få det livet man ønsker, fortsette endringen selv om man en dag glipper 'å spiser alt man kommer over'.

 

Livet er ikke år eller dager, men øyeblikk for øyeblikk.

Anonymkode: 66e7f...d42

[Silva Pluvialis]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Innstilling ? Bare tro at jeg er himla bra? Har hatt det greit lenge, men begynner å bli tullete av å bare se ett eneste sted. Ikke se andre enn mamma og søsken. Se at søsknene mine har besøk av venner mens jeg aldri har planer med noen. Jeg har ikke lov å forelske meg og jeg vet ikke hva jeg vil med livet. 

Anonymkode: de19c...74b

Hvorfor har du ikke lov å forelske deg?