Tror jeg er alvorlig syk

[AnonymBruker]

Ja. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er livet virkelig så lite? Vi tror vi skal ut og oppleve verden men så bor man hjemme i barndomshjemmet sitt, de fleste man treffer på sin vei blir ikke og det er de gamle og kjedelige som på en måte blir nettverket. Selv om disse ikke kan anses som venner.

Jeg ser jo på at mange av de som jeg har møtt bare fortsetter slik. Jeg sitter her og er drit flau over meg selv, jeg er sint på meg selv og klarer ikke nyte øyeblikkene med meg selv... 

Anonymkode: de19c...74b

[AnonymBruker]

Dessuten er mamma den eneste på aropslisten min! Det er INGEN som ringer meg. Hvirfor kan jeg ikke ha kjæreste? Jeg føler ikke jeg har noe rett på å føle følelsene mine..  

Anonymkode: de19c...74b

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor skal jeg flytte? Så ensomt!  være helt alene?? Får aldri meldinger fra folk. Bare kåte menn av og til. 
Kommer til å sitte der mutters alene jo. 

Anonymkode: de19c...74b

Når jeg som faktisk er alvorlig syk klarer å bo alene klarer faen meg du det. Det er enten du vil akseptere det eller ikke en del av det som kalles å være voksen

Anonymkode: 587ac...ceb

[AnonymBruker]

Du er nok ikke alvorlig syk, men du har en depresjon som du bør få hjelp med.

Anonymkode: e983a...caa

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg som faktisk er alvorlig syk klarer å bo alene klarer faen meg du det. Det er enten du vil akseptere det eller ikke en del av det som kalles å være voksen

Anonymkode: 587ac...ceb

Jeg har bodd alene siden jeg var 16. Jeg har bodd alene flere ganger så det er ikke det at jeg må bo med foreldre. Men det var økonomisk mest lønnsomt. Men så gikk ting ikke helt som ønsket. Og jeg har bare har blitt værende. Men jeg aner da ikke hva jeg egnetlig skal! Flytte for meg srlv, OG SÅ.....? 

Anonymkode: de19c...74b

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bodd alene siden jeg var 16. Jeg har bodd alene flere ganger så det er ikke det at jeg må bo med foreldre. Men det var økonomisk mest lønnsomt. Men så gikk ting ikke helt som ønsket. Og jeg har bare har blitt værende. Men jeg aner da ikke hva jeg egnetlig skal! Flytte for meg srlv, OG SÅ.....? 

Anonymkode: de19c...74b

Du ønsker ikke bo med de,men samtidig reagere du når noen foreslo at du kunne flytte. Så hva er det du egentlig vil? 

Mer økonomisk lønnsomt i som at du bor gratis? I såfall så er også det å betale for eget tak over hodet også en del av voksenlivet.

Du flytter for deg selv og tar tak i livet ditt!

Anonymkode: 587ac...ceb

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du ønsker ikke bo med de,men samtidig reagere du når noen foreslo at du kunne flytte. Så hva er det du egentlig vil? 

Mer økonomisk lønnsomt i som at du bor gratis? I såfall så er også det å betale for eget tak over hodet også en del av voksenlivet.

Du flytter for deg selv og tar tak i livet ditt!

Anonymkode: 587ac...ceb

Derr er så opptatt sv dette med å være selvstendig her inlandet. Det er det ENESTE dere hekter dete opp i. Jeg klarer meg fint alene, men kommer liksom bare ikke i gang fordi jeg ikke lenger vet hva jeg vil. Jeg feiler uansett hva jeg gjør. Derfor har jeg nå på en måte bare blitt likegyldig, til hva jeg driver med. 

Anonymkode: de19c...74b

[AnonymBruker]

Vet du har skrevet en del ganger om det samme her før og jeg har svart deg tidligere, men kanskje du dveler vel mye ved hva som har skjedd tidligere og lar det hemme deg i aktive valg?! Det med den jobben må du bare prøve å få lagt bak deg, skjedd har skjedd. Det gjør deg ingen tjenester å dvele ved hva man burde og skulle ha gjort annerledes før, det er nåtiden som gjelder.   Den eneste som kan gjøre noe med din situasjon er deg selv, det krever at du må ut av komfortsonen din og jobbe med bitterheten din. Bitterhet kan spise en helt opp om man ikke begynner å få litt hjelp til å tenke annerledes, ikke at man skal tenke at ting som har skjedd før er greit men at det er hvordan du velger å bruke energi på å fore bitterheten slik at den står i veien for at du skal få det bedre.

Anonymkode: a9253...c51

[AnonymBruker]

Ikke frekt ment, men søk opp symptomer på 'emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse'. Låter dette kjent? 

Hvis ikke, ignorer denne meldingen 🙂

Anonymkode: 66e7f...d42

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke frekt ment, men søk opp symptomer på 'emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse'. Låter dette kjent? 

Hvis ikke, ignorer denne meldingen 🙂

Anonymkode: 66e7f...d42

Og hva så??? Nei det var ikke mistanke om dette. Hva så om jeg har det? 

Anonymkode: de19c...74b

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du har skrevet en del ganger om det samme her før og jeg har svart deg tidligere, men kanskje du dveler vel mye ved hva som har skjedd tidligere og lar det hemme deg i aktive valg?! Det med den jobben må du bare prøve å få lagt bak deg, skjedd har skjedd. Det gjør deg ingen tjenester å dvele ved hva man burde og skulle ha gjort annerledes før, det er nåtiden som gjelder.   Den eneste som kan gjøre noe med din situasjon er deg selv, det krever at du må ut av komfortsonen din og jobbe med bitterheten din. Bitterhet kan spise en helt opp om man ikke begynner å få litt hjelp til å tenke annerledes, ikke at man skal tenke at ting som har skjedd før er greit men at det er hvordan du velger å bruke energi på å fore bitterheten slik at den står i veien for at du skal få det bedre.

Anonymkode: a9253...c51

Jeg klarer ikke legge bak meg noe som føles riktig. Det er som om energiene går i sirkler, altså livets energier. Jeg kan komme meg frem, men så er jeg tilbake til kjedelige meg. Og legge det bak meg. Jeg må likevel prøve å finne noe annet, men hva skal det liksom være? Jeg er så lei av at jeg ikke klarer noen ting som helst! ALT føles midlertidig! Jeg er ikke på plass slik som mange andre. 
Jeg føler heller ikke at jeg bare kan date. For jeg har ikke rett til å ha følelser for noen. 
jeg er liksom en slik usynlig person. Uansett hva jeg gjør. Jeg er ikke noens førstevalg, og har liksom aldri noen som er mine. Alle har sine gamle venner fra før og jeg er på siden. Skal jeg gjøre noe så må det helst skje alene, fordi tiden klaffer jo aldri med andre eller de har lyst til andre ting. 
 

Anonymkode: de19c...74b

[Slitenmamma]

Vet ikke om jeg skjønner helt hvor du vil fordi innleggene dine spriker i alle retninger. 

Er hoved essensen at du hadde en jobb som du likte, men så mistet du den pga Covid? Og ingen andre jobber du noen sinne har hatt har gitt deg samme entusiasmen som den jobben?  Og derfor føler du at livet ikke har noen mening? For det med venner, bo i en annen by, kjæreste skriver du at du savner for så å skrive senere at det ikke er viktig og at du trives alene og vil bo hjemme.

Da må du finne en akkurat lignende jobb, uansett hvor den er i landet. 

For meg så ser det ut for at du har virkelig påtatt deg offerrollen. Hvem kan endre livet ditt til det bedre? Jo det kan kunn du!!!! 

Anbefaler deg å sette deg opp 1-5 livsmål, så setter du opp delmål for hvert livsmål. Da har du noe å begynne å jobbe mot. 

Eks!Livsmål: Jeg vil jobbe som/med......

Delmål! 1: søk på lignende jobber på Nav 2: Finn bedrifter som ansetter det du vil jobbe med, send inn åpen søknad. 3: Finnes det noen lignende yrker, søk på det. 4: Hva er det med denne jobben som interesserer meg? Kan jeg bruke det i ett annet yrke? 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hva så??? Nei det var ikke mistanke om dette. Hva så om jeg har det? 

Anonymkode: de19c...74b

Du virker litt i forsvar..? For meg spiller det ingen rolle om det er det ene eller det andre. Grunnen til at jeg skrev det jeg skrev, er at jeg kjenner meg igjen. Leste litt sporadisk i denne tråden, og det minner veldig om mine 'episoder'. Beklager hvis jeg tråkket deg på tærne, var ikke vondt ment. 

 

Håper du kommer deg ut av der du har havnet. Selv på de mørkeste steder, skinner lyset. Det er kun en selv som er sin egen veste fiende. 

Anonymkode: 66e7f...d42

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du virker litt i forsvar..? For meg spiller det ingen rolle om det er det ene eller det andre. Grunnen til at jeg skrev det jeg skrev, er at jeg kjenner meg igjen. Leste litt sporadisk i denne tråden, og det minner veldig om mine 'episoder'. Beklager hvis jeg tråkket deg på tærne, var ikke vondt ment. 

 

Håper du kommer deg ut av der du har havnet. Selv på de mørkeste steder, skinner lyset. Det er kun en selv som er sin egen veste fiende. 

Anonymkode: 66e7f...d42

Jeg forstår ikke hva du mener med å legge bak meg, var det jeg stilte spørsmål til. Hvordan legger man noe bak seg hvis det skjer igjen og igjen? Da må det faktisk være noe galt med en. Jeg forstår ikke hvordan enkelte mennesker bare kan si at man gjør det man vil. For min erfaring gjennom hele livet er at jeg blir utenfor, avvist, ønsket for så å bli jaget vekk, usynlig eller ikke blir valgt. Jeg er en evig 2er. Altså, jeg kommer alltid videre til forskjellige ting, la oss si intervjuer....men så står fet alltid mellom meg og en annen og det blir den andre uavhengig av erfaring og kunnskap. 
Jeg bare fatter ikke hva det er for noe med meg! Er det slik hele livet er? At man bare må ta det må får fordi man skal ha råd tak over hodet og mat slik at kroppen kan leve? Isåfall hvis det er meningen så gidder jeg ikke! Da kan jeg bare på gata og sulte ihjel 

Anonymkode: de19c...74b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke hva du mener med å legge bak meg, var det jeg stilte spørsmål til. Hvordan legger man noe bak seg hvis det skjer igjen og igjen? Da må det faktisk være noe galt med en. Jeg forstår ikke hvordan enkelte mennesker bare kan si at man gjør det man vil. For min erfaring gjennom hele livet er at jeg blir utenfor, avvist, ønsket for så å bli jaget vekk, usynlig eller ikke blir valgt. Jeg er en evig 2er. Altså, jeg kommer alltid videre til forskjellige ting, la oss si intervjuer....men så står fet alltid mellom meg og en annen og det blir den andre uavhengig av erfaring og kunnskap. 
Jeg bare fatter ikke hva det er for noe med meg! Er det slik hele livet er? At man bare må ta det må får fordi man skal ha råd tak over hodet og mat slik at kroppen kan leve? Isåfall hvis det er meningen så gidder jeg ikke! Da kan jeg bare på gata og sulte ihjel 

Anonymkode: de19c...74b

Forstår du er oppgitt og lei. Den eneste som kan forandre noe i livet ditt, er deg. Om det er det ene eller det andre. 

Jeg var også alltid 2. Valget til alle, byttet jobber, studier, kjæreste, venner... jeg fant alltid noe galt med alle delene. Studie var kjedelig, det var ikke det jeg ønsket, forventet, det var meningsløst, ga meg ingenting. Jeg hadde alle unnskyldninger i verden. Bodde alene, flyttet hjem, bodde hjemme med søsken og mor..  Mistrivdes, herregud, jeg var 27 og i det verste hølet jeg kunne. Og ikke var det min skyld.  

 

Løgn alt sammen. Alt som stod igjen, var meg og min totalt manglende innsikt i min egen væremåte og handlingskraft. Var bedre å tro det var noe galt med alt annet, enn meg selv. Etter en grundig gransking, var det ene og alene jeg som var problemet. Flere år senere, en diagnose senere og en endret holdning, står jeg nå med fullført master, samboer, hus og barn. 

Jeg har enda ikke venner eller stort sosialt nettverk, men livet er ikke bare her og nå. Fokuser på deg selv, du er den eneste som kan endre dagen i morgen. 

Anonymkode: 66e7f...d42

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forstår du er oppgitt og lei. Den eneste som kan forandre noe i livet ditt, er deg. Om det er det ene eller det andre. 

Jeg var også alltid 2. Valget til alle, byttet jobber, studier, kjæreste, venner... jeg fant alltid noe galt med alle delene. Studie var kjedelig, det var ikke det jeg ønsket, forventet, det var meningsløst, ga meg ingenting. Jeg hadde alle unnskyldninger i verden. Bodde alene, flyttet hjem, bodde hjemme med søsken og mor..  Mistrivdes, herregud, jeg var 27 og i det verste hølet jeg kunne. Og ikke var det min skyld.  

 

Løgn alt sammen. Alt som stod igjen, var meg og min totalt manglende innsikt i min egen væremåte og handlingskraft. Var bedre å tro det var noe galt med alt annet, enn meg selv. Etter en grundig gransking, var det ene og alene jeg som var problemet. Flere år senere, en diagnose senere og en endret holdning, står jeg nå med fullført master, samboer, hus og barn. 

Jeg har enda ikke venner eller stort sosialt nettverk, men livet er ikke bare her og nå. Fokuser på deg selv, du er den eneste som kan endre dagen i morgen. 

Anonymkode: 66e7f...d42

Fint om du fant noe. Men mitt mål er ikke å ende med mann, hus, barn og bil! Skjer det så skjer det altså, men.... 

 

Anonymkode: de19c...74b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fint om du fant noe. Men mitt mål er ikke å ende med mann, hus, barn og bil! Skjer det så skjer det altså, men.... 

 

Anonymkode: de19c...74b

Men hva er målet ditt da? Ikke være en evig 2er?. Tror du må hjelpe oss litt for at vi kan hjelpe deg. Eller vil du egentlig ikke ha hjelp av oss og bare få ut frustrasjon? 

Anonymkode: b1538...8fb

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fint om du fant noe. Men mitt mål er ikke å ende med mann, hus, barn og bil! Skjer det så skjer det altså, men.... 

 

Anonymkode: de19c...74b

Hus, mann, bil og barn var ikke mitt mål heller, men å bli glad i det livet jeg har blitt tildelt. Resten kom av seg selv. 

Skriver jeg tull, eller forstår du essensen? 

Anonymkode: 66e7f...d42

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva er målet ditt da? Ikke være en evig 2er?. Tror du må hjelpe oss litt for at vi kan hjelpe deg. Eller vil du egentlig ikke ha hjelp av oss og bare få ut frustrasjon? 

Anonymkode: b1538...8fb

Altså, å være en evig 2er går ut på at man er veldig attraktiv, men så er det alltid en annen som blir valgt og det er uavhengig av alt. Det er da jeg føler det er fordi jeg bare er født slik, for sammda jeg var barn var ALT slik. Jeg var ikke engang vurdert på den tiden. Men jeg voks til, trodde jeg fant meg selv mer og mer. Men så ender jeg med å være den som er uten noe som helst, både jobb/karriere og planer. Jeg har møtt andre folk på min vei, men disse prioriterer de de kjenner fra før. Av en merkelig grunn er det noen som møtes og blir sammen, men jeg er absolutt ikke der. Jeg føler ikke jeg har noen rett til å like noen, og jeg tør ikke heller for jeg tenker at det skjer det samme som også skjer i jobbsammenheng. Han liker meg til han ser hvor misslykket jeg er privat og går heller for ei anna med bedre alt. 
Det skjedde faktisk. Stod mellom meg og ei anna, jeg valgte å avvise men han gikk glatt til henne (jeg var i livet hans først), men hun dumpet han med en gang for en annen mann. Hun har karriere, det er det eneste hun har bedre enn meg. Flere følgere på some, bedre jobb, bedre økonomi... utseendemessig er vi helt like. 
Det er bare det at hun var mer av alt det andre. 
Og så har jeg venner fra andre steder enn hjemstedet mitt. Disse vil flytte tilbake til sin hjemby så snart de er ferdige med studiene fordi de savner vennene sine. «De nye» vennene er ikke det samme. Jeg kan ikke engang si dette! Jeg hadde ikke venner der jeg var fra. 
Men jeg hilser og folk hilser. Har ingen uvenner som jeg vet. Bare at alle er så opptatt. Fått ny kjæreste, stiftet familie, har alt de trenger.... jeg går her som om jeg skulle vært en tenåring enda. Mistet liksom alt jeg fant på min vei, og har nå ikke særlig motivasjon for noe lenger. For jeg kommer bare tilbake til det jeg har vært. 

Målet mitt er bare at tilfeldighetene er litt på min side! Jeg bare har aldri flaks! Eller det virker ikke som det er flaks en gang folk har, men ar det er jeg som har uflaks. 
 

 

Anonymkode: de19c...74b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hus, mann, bil og barn var ikke mitt mål heller, men å bli glad i det livet jeg har blitt tildelt. Resten kom av seg selv. 

Skriver jeg tull, eller forstår du essensen? 

Anonymkode: 66e7f...d42

Så du måtte trene deg på å bli glad i dette livet? Kjipt å skaffe barn med en mann hvis du ikke ville ha det? Eller misforstår jeg? 
 

Når visste du hvilket liv du har blitt tildelt?

Jeg vil ikke ha livet jeg har blitt tildelt hvis det bare skal være slik... ensomt og kjedelig. 

Anonymkode: de19c...74b