Hva med MITT liv (stemor)?

[AnonymBruker]

Finn en ny mann, ingen mann er verdt dette her

Anonymkode: 0d35a...1a3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev:

Dette skjønner jeg ikke. Blir det ikke mer forutsigbart om barnet bor hos dere fast? Da slipper dere avtaler om henting som brytes, dere planlegger det selv utifra hvordan det passer eventuelt avtaler med andre foreldre.

Slik du beskriver mor høres det ut som om du og mannen din er mye bedre egnede omsorgspersoner.

Hun ringer barna flere ganger om dagen når de er her. Snakker om at hun savner dem sånn og alt de skal gjøre når de kommer, men det blir sjelden noe av de planene. Hun ber barna spørre far om det ene og det andre i stedet for å gjøre det selv. Hun avtaler direkte med barna å for eksempel møte dem på kafe, så må de mase på far om å kjøres, og det hender hun selv ikke dukker opp på det de har avtalt. 
Når de er hos mor, så er det mindre daglig mas om de små tingene, men de store konfliktene blir enda større. Hun setter barna til å ringe far om at de for eksempel trenger en boblejakke, eller at de ikke kommer seg på trening hvis han ikke kan kjøre.
Jeg vet ting blir verre om eldste flytter hit fast, da det finnes et tredje barn som valgte å bo hos far, men som nå bor for seg selv som student i en annen by. Det blir et nytt kaos 😕

Anonymkode: a5c15...f9d

[AnonymBruker]

Hvis barna bor fast hos dere, så kan dere vel bare la være å ha kontakt med barnemor? Si at hun får sende epost, som besvares 1 gang per uke og kun hvis det er noe viktig. Da kan dere også be NAV regne ut og innkreve barnebidrag fra henne, som brukes til klær. 

Noen har også konfliktdempende tiltak som å ha overleveringer via skole. En leverer, en henter. Og ikke avtale noe henting med mor etter  trening, heller avtale samkjøring med foreldre til barnas venner i nabolaget.

Anonymkode: 12e47...9f2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slike situasjoner er jo akkurat grunnen til at folk reserverer seg for å gå inn i mine/dine/våre-forhold. Alt for mye styr....

Trist for parene hvor slike faktorer ødelegger forholdet.

Anonymkode: 0f368...0e4

Ja.
For meg var det ingen "mine" og jeg var også klar på at det ikke ville bli noen "våre".  Hadde jeg visst da hvor mye dette skulle koste meg, så hadde jeg ikke gjort det.

Anonymkode: a5c15...f9d

[AnonymBruker]

Jeg var sammen en mann med to barn og en «gal» eks, og han klarte aldri stå imot. Jeg gikk... Så skjønner deg godt!

Basert på den erfaringen tror jeg at din eneste sjanse er å få med din samboer på at nå er det nok. Ikke bli med på alt hennes drama, sett ned foten. Forklar det til barna, at avtaler med mor, følges opp av mor. Er det helt krise ifht henting, så må dere gjøre det. Men om hun kjøper en strømpe bukse og ber far vippse, er det bare nei. Om eldste flytter til dere blir det også lettere for dere å ha kontroll. Så det ville jeg vurdert på det sterkeste.

Du har min fulle sympati. Du har valgt mannen og barna, ikke eksen...

Anonymkode: 2d155...0b1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finn en ny mann, ingen mann er verdt dette her

Anonymkode: 0d35a...1a3

Mannen er i grunnen det. Han er kjærlig, støttende, vi har like interesser og felles framtidsplaner. Det jeg egentlig funderer over er om vi bare skal begynne på den framtiden og ikke vente til yngste er 16.

Anonymkode: a5c15...f9d

[AnonymBruker]

Men hva å om det blir skillsmisse?

Jeg skjønner ikke hvorfor mannen ikke gjør mer for enn bedre hverdag for barna og dere voksne, om der du skriver er riktig? 
 

Nei, fvk kan ikke bestemme noe rundt samvær. De veileder. Barnevernet kan heller ikke bestemme noe rundt samvær. Kan alltids høre med de om de har noe foreldreveiledning. Men siden det er konfliktnivå som er utfordringen henvises det sannsynligvis bare til fvk. Og det har dere jo prøvd. 
 

Hvordan preges barna av at mor er som hun er? Dere får høre med kommunen om de har noe typ familieveiledning. Familievernkontoret kan ha det, men det kan også psykisk helsetjenester i kommunen dere bor i. Om ingenting fungerer, og barna lir under dette, er jo rettsak et alternativ. Lurt å skrive opp episoder i forkant da. Så dere får på plass gode rammer og struktur rundt samvær og hvem som skal ha ansvar for hva.

Er far redd mor, i og med at han tydeligvis har funnet seg i hennes bestemmelser rundt samvær?

Anonymkode: e43ac...c41

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barna bor fast hos dere, så kan dere vel bare la være å ha kontakt med barnemor? Si at hun får sende epost, som besvares 1 gang per uke og kun hvis det er noe viktig. Da kan dere også be NAV regne ut og innkreve barnebidrag fra henne, som brukes til klær. 

Noen har også konfliktdempende tiltak som å ha overleveringer via skole. En leverer, en henter. Og ikke avtale noe henting med mor etter  trening, heller avtale samkjøring med foreldre til barnas venner i nabolaget.

Anonymkode: 12e47...9f2

Barna har delt bosted og 50/50.
Da barna var yngre så var det enklere å holde henne på litt avstand, men nå har de egne telefoner og det florerer med forespørsler og mas fra mor, som går via barna. Det er gjort avtaler på FVK av den arten du nevner, men hun forholder seg ikke til det. Hun skriver under der, men etterpå er det glemt.

Barnebidrag er det ett fett med. Vi tjener godt, hun gjør også det, så penger er ikke et irritasjonsmoment. Det som irriterer er når hun ber stebarnet sende melding til far om at han må betale halvparten av en strømpebukse når det er det første hun kjøper på flere år.

Anonymkode: a5c15...f9d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun ringer barna flere ganger om dagen når de er her. Snakker om at hun savner dem sånn og alt de skal gjøre når de kommer, men det blir sjelden noe av de planene. Hun ber barna spørre far om det ene og det andre i stedet for å gjøre det selv. Hun avtaler direkte med barna å for eksempel møte dem på kafe, så må de mase på far om å kjøres, og det hender hun selv ikke dukker opp på det de har avtalt. 
Når de er hos mor, så er det mindre daglig mas om de små tingene, men de store konfliktene blir enda større. Hun setter barna til å ringe far om at de for eksempel trenger en boblejakke, eller at de ikke kommer seg på trening hvis han ikke kan kjøre.
Jeg vet ting blir verre om eldste flytter hit fast, da det finnes et tredje barn som valgte å bo hos far, men som nå bor for seg selv som student i en annen by. Det blir et nytt kaos 😕

Anonymkode: a5c15...f9d

Det var jeg som skrev at dere må sette ned foten. Jeg tror der blir hardt, men at det er den eneste måten dere kan klare det.

- mor har avtalt å møte barna på cafe og de spør om å kjøres, far sier nei

- hvis barna spør om noe på vegne av mor så sier far at det må hun spørre om selv via email/sms

- barna ringer far om at de trenger en boblejakke når de er hos mor, far sier at det kan de evt kjøpe når de er hos han

- barna kommer seg ikke på trening hvis far ikke kjører, så må de bare ikke komme seg på trening 

I en overgang blir det tøft (også for barna), men når hun ikke får respons vil hun gå lei av å lage drama. Og det å være mellomledd og bli brukt på den måten må være hardt for barna, så på sikt vil det at dere setter ned foten også bli bedre for dem.

 

Anonymkode: 2d155...0b1

[AnonymBruker]

Angående mors drama så er det noe din mann burde være mye strengere på. At hun låser seg inn hos dere er helt uakseptabelt, og hun burde få et klart og tydelig nei når hun ber om bytting av ferier. 

Ellers så er det ikke så mye han få gjort. Eksen hans er en idiot, og når man har en idiot-eks så må man selv strekke seg lenger for at barna skal ha det bra. Når hun ikke stiller opp, så må far hente/ordne opp. Det er uforutsigbart og stressende og burde ikke være sånn, men man er nødt til å ta seg av barna når den andre svikter. Ikke for å være grei med eksen, men for at barna skal slippe følelsesmessige sår. Å ikke få kontakt med noen voksne når man står der og skal bli hentet, blir et sår. Jeg vet hvor irriterende det er, mitt barns far er også en tulling som kan finne på å avlyse samvær på en halvtimes varsel selv om jeg står klar til å gå på julebord og har regnet med barnefri. 

Angående hvordan du kan få det bedre, så tenker jeg at far bør skjerme deg mer. Det er flott at du er glad i barna, men en stemors privilegium er også at hun kan holde litt avstand til konfliktene og da særlig kommunikasjonen med barnas mor. Det kan far ta seg av, han trenger ikke informere deg om alle eksens idiotiske påfunn. Du trenger ikke vite om hennes teite vipps-krav og lignende. Du kan fokusere på å ha det trivelig med ungene, og heller trekke deg unna med en serie når dramaet setter igang.

Når det gjelder barnas mulige flytting, så er ikke det noe du kan hindre. Barna har rett til å bli hørt om bosted etter fylte 12 år, og selv om dere er vant til delt omsorg så er mannen din i realiteten pappa 24/7. Som forelder og steforelder må man være klar til å ha barna på fulltid om det er i barnas interesse. 

Anonymkode: e8536...de2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var sammen en mann med to barn og en «gal» eks, og han klarte aldri stå imot. Jeg gikk... Så skjønner deg godt!

Basert på den erfaringen tror jeg at din eneste sjanse er å få med din samboer på at nå er det nok. Ikke bli med på alt hennes drama, sett ned foten. Forklar det til barna, at avtaler med mor, følges opp av mor. Er det helt krise ifht henting, så må dere gjøre det. Men om hun kjøper en strømpe bukse og ber far vippse, er det bare nei. Om eldste flytter til dere blir det også lettere for dere å ha kontroll. Så det ville jeg vurdert på det sterkeste.

Du har min fulle sympati. Du har valgt mannen og barna, ikke eksen...

Anonymkode: 2d155...0b1

Takk, og ja, nettopp. Jeg så ikke for meg at vi skulle være tre i dette forholdet.
Årsaken til at far gir etter, er at han sier at "Noen må være den kloke her". Han vet vel strengt tatt det, som har vært med det mennesket i mange år. Han sier hun aldri vil gi seg, og at hvis han ikke tenker på barna og prøver å gjøre det enklere for dem, så er det ingen som gjør det. Så jeg forstår ham, samtidig som jeg virkelig føler på at jeg ikke kan fortsette dette  

Anonymkode: a5c15...f9d

[SoWhat?]

Hva for en mor er dette? Avtaler med barna om å møtes, og dukker ikke opp. Kjøper ikke klær. Lær være å kjøre de på trening, og på toppen får hun dem til å ringe faren istedenfor at hun gjør det selv. Barna syns sikkert ikke at det er særlig gøy! 

Skjønner godt at du blir lei, men må si at jeg syns synd på barna her. La eldste flytte til dere, for det virker ikke som om moren er helt i vater.

Dere kan jo flytte, men bare husk at barna må få velge om de vil bli med. Tror det løser mye om dere gjør, for da kan faren slippe å farte hit og tid når som helst fordi moren er ekkel. Både mot ungene og faren vil jeg si. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva å om det blir skillsmisse?

Jeg skjønner ikke hvorfor mannen ikke gjør mer for enn bedre hverdag for barna og dere voksne, om der du skriver er riktig? 
 

Nei, fvk kan ikke bestemme noe rundt samvær. De veileder. Barnevernet kan heller ikke bestemme noe rundt samvær. Kan alltids høre med de om de har noe foreldreveiledning. Men siden det er konfliktnivå som er utfordringen henvises det sannsynligvis bare til fvk. Og det har dere jo prøvd. 
 

Hvordan preges barna av at mor er som hun er? Dere får høre med kommunen om de har noe typ familieveiledning. Familievernkontoret kan ha det, men det kan også psykisk helsetjenester i kommunen dere bor i. Om ingenting fungerer, og barna lir under dette, er jo rettsak et alternativ. Lurt å skrive opp episoder i forkant da. Så dere får på plass gode rammer og struktur rundt samvær og hvem som skal ha ansvar for hva.

Er far redd mor, i og med at han tydeligvis har funnet seg i hennes bestemmelser rundt samvær?

Anonymkode: e43ac...c41

Jeg har lyst å beholde mannen  
Barna blir stresset av å være mellommann for mor, særlig yngste. Av og til svarer far på "forespørsler" fra mor med for eksempel "Det må du avtale med mamma", og da begynner han å gråte eller blir veldig lei seg.

Far er ikke redd mor, men han forsøker å dempe konfliktene ved å bare gjøre det han kan gjøre. Ikke at det hjelper. Grunnen til at han ga seg på samvær er at det ellers gikk mot rettssak.

Anonymkode: a5c15...f9d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var jeg som skrev at dere må sette ned foten. Jeg tror der blir hardt, men at det er den eneste måten dere kan klare det.

- mor har avtalt å møte barna på cafe og de spør om å kjøres, far sier nei

- hvis barna spør om noe på vegne av mor så sier far at det må hun spørre om selv via email/sms

- barna ringer far om at de trenger en boblejakke når de er hos mor, far sier at det kan de evt kjøpe når de er hos han

- barna kommer seg ikke på trening hvis far ikke kjører, så må de bare ikke komme seg på trening 

I en overgang blir det tøft (også for barna), men når hun ikke får respons vil hun gå lei av å lage drama. Og det å være mellomledd og bli brukt på den måten må være hardt for barna, så på sikt vil det at dere setter ned foten også bli bedre for dem.

 

Anonymkode: 2d155...0b1

Far tror det vil bli enda mye verre om han oppfører seg på samme måte som mor. At barna er de som blir skadelidende.

Anonymkode: a5c15...f9d

[Visjon]

Når du sier at dere vurderer å flytte allerede nå, mener du uten barna? For det synes jeg ikke en far kan gjøre. Uansett hvor kjip eksen hans er så er det dama han frivillig valgte å få opptil flere unger med, og han bør bli ved sin lest. Fortsette å være den kloke, fortsette å være et trygt anker i sine barns kaotiske hverdag. Han er først og fremst pappa, deretter kjæreste/ektemann. Det er bare sånn det er.

Så må jo du heller vurdere om du vil bli eller gå. For mange bonusforeldre vil en sånn konfliktfylt tilværelse være for mye å takle, og det er greit. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Angående mors drama så er det noe din mann burde være mye strengere på. At hun låser seg inn hos dere er helt uakseptabelt, og hun burde få et klart og tydelig nei når hun ber om bytting av ferier. 

Ellers så er det ikke så mye han få gjort. Eksen hans er en idiot, og når man har en idiot-eks så må man selv strekke seg lenger for at barna skal ha det bra. Når hun ikke stiller opp, så må far hente/ordne opp. Det er uforutsigbart og stressende og burde ikke være sånn, men man er nødt til å ta seg av barna når den andre svikter. Ikke for å være grei med eksen, men for at barna skal slippe følelsesmessige sår. Å ikke få kontakt med noen voksne når man står der og skal bli hentet, blir et sår. Jeg vet hvor irriterende det er, mitt barns far er også en tulling som kan finne på å avlyse samvær på en halvtimes varsel selv om jeg står klar til å gå på julebord og har regnet med barnefri. 

Angående hvordan du kan få det bedre, så tenker jeg at far bør skjerme deg mer. Det er flott at du er glad i barna, men en stemors privilegium er også at hun kan holde litt avstand til konfliktene og da særlig kommunikasjonen med barnas mor. Det kan far ta seg av, han trenger ikke informere deg om alle eksens idiotiske påfunn. Du trenger ikke vite om hennes teite vipps-krav og lignende. Du kan fokusere på å ha det trivelig med ungene, og heller trekke deg unna med en serie når dramaet setter igang.

Når det gjelder barnas mulige flytting, så er ikke det noe du kan hindre. Barna har rett til å bli hørt om bosted etter fylte 12 år, og selv om dere er vant til delt omsorg så er mannen din i realiteten pappa 24/7. Som forelder og steforelder må man være klar til å ha barna på fulltid om det er i barnas interesse. 

Anonymkode: e8536...de2

Jeg har ikke noe imot at eldste, eller begge for den del, bor her fast. Min bekymring rundt det er at det blir enda mer drama og mas fra mor da. Og som jeg skrev litt høyere opp, så er der et tredje, eldre, barn som bodde hos oss fra hen var 13 til 19.

Ellers ser jeg jo at du og min mann tenker på samme måten. At når den ene forelderen er helt knepp, så kompenserer den andre og forsøker å være dempende. Jeg skjønner hvorfor dere tenker slik, men jeg er ikke så sikker på om det er rett å gjøre det.

Mannen forteller meg langt ifra om alt. Barna forteller meg en del, og de ukene de er her så er det ikke til å unngå å få det med seg. Jeg er litt enig med deg i at jeg burde vært skjermet mer, samtidig som det både er vanskelig å få til i praksis, og at jeg selvsagt ønsker å være en støtte for far.

Anonymkode: a5c15...f9d

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

'Han blir stresset og lei av å måtte slippe alt han har i hendene, og jeg blir stresset og lei av å i praksis aldri ha barnefri. Nå snakker eldste om å bo her fast. Da må vi ha enda mer med barnemor å gjøre, og jeg kjenner at jeg ikke takler det!'

vet du hva? Sånn er det å ha barn. Barn som vil hentes, som vil bo med foreldre, som vil ha oppmerksomhet og som man må gi omsorg til

Anonymkode: 29f82...8b8

Nei, vet du hva ! Slik er det ikke å ha barn - om man ikke har en eks som saboterer og ikke følger opp sitt ansvar. 
 

Men, kan ikke helt se hvorfor Det at eldstemann flytter til Ts skal øke innblandingen med biomor? 
Da kan jo Ts , far og barn flytte langt og når mor har samvær så MÅ hun ta ansvar ..

Anonymkode: a2eef...fb9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, SoWhat? skrev:

Hva for en mor er dette? Avtaler med barna om å møtes, og dukker ikke opp. Kjøper ikke klær. Lær være å kjøre de på trening, og på toppen får hun dem til å ringe faren istedenfor at hun gjør det selv. Barna syns sikkert ikke at det er særlig gøy! 

Skjønner godt at du blir lei, men må si at jeg syns synd på barna her. La eldste flytte til dere, for det virker ikke som om moren er helt i vater.

Dere kan jo flytte, men bare husk at barna må få velge om de vil bli med. Tror det løser mye om dere gjør, for da kan faren slippe å farte hit og tid når som helst fordi moren er ekkel. Både mot ungene og faren vil jeg si. 

Ja, det går mer utover barna enn noen andre. Særlig ser man at yngste preges av det.
Det er bare et par dager siden eldste uttrykte at hun ville bo her, så vi har ikke diskutert det ordentlig. Ingen av oss har noe imot det, men det kommer jo mor til å ha. Jeg er litt redd for også, hva det vil gjøre med yngste om kun eldste flytter.
Og ja: Flytter vi, så skal ikke vi stå i veien for at barna flytter med.

Anonymkode: a5c15...f9d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Visjon skrev:

Når du sier at dere vurderer å flytte allerede nå, mener du uten barna? For det synes jeg ikke en far kan gjøre. Uansett hvor kjip eksen hans er så er det dama han frivillig valgte å få opptil flere unger med, og han bør bli ved sin lest. Fortsette å være den kloke, fortsette å være et trygt anker i sine barns kaotiske hverdag. Han er først og fremst pappa, deretter kjæreste/ektemann. Det er bare sånn det er.

Så må jo du heller vurdere om du vil bli eller gå. For mange bonusforeldre vil en sånn konfliktfylt tilværelse være for mye å takle, og det er greit. 

Jeg tror jo ikke at barnemor lar barna flytte med, så det blir mest sannsynlig uten dem da.

Anonymkode: a5c15...f9d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vet du hva ! Slik er det ikke å ha barn - om man ikke har en eks som saboterer og ikke følger opp sitt ansvar. 
 

Men, kan ikke helt se hvorfor Det at eldstemann flytter til Ts skal øke innblandingen med biomor? 
Da kan jo Ts , far og barn flytte langt og når mor har samvær så MÅ hun ta ansvar ..

Anonymkode: a2eef...fb9

Det finnes en yngstemann også.

Anonymkode: a5c15...f9d