Hva med MITT liv (stemor)?

[Sansx]

Barna er jo glade i mora selv om hun er vanskelig/psykisk syk. Så far og stemor kan ikke "ta barna og flytte langt vekk". 

Har ingen råd. Ønsker bare å gi ts en klem for å stå i det og være en stabil voksenperson for barna😊

 

[AnonymBruker]

Bestill time på fvk og få med ungene. Det var jeg selv med på som 12-åring da foreldrene mine kranglet som verst. Da kan ungene selv gi uttrykk for sine meninger og ønsker. Og vil ikke mannen det så synes jeg ærlig talt han ikke er så mye å samle på. At han ikke vil involvere andre synes jeg også er helt horribelt, det er ungene som lider under dette fordi far er tafatt og ikke har baller. Hva så om det blir rettssak, da blir jo samværet spikret en gang for alle og dere får laget en vanntett avtale (med dom).

Anonymkode: 13c29...f1f

[AnonymBruker]

Tråder som dette er grunnen til hvorfor jeg aldri kommer til å gifte meg med en mann med barn fra før av. Føler veldig sterkt med deg og ønsker deg alt godt ❤️ 

Anonymkode: 3010f...b89

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere må sette hardt mot hardt og si til biomor at om hun ikke klarer å ta ansvar og følge avtaler med barna, kontakter dere barnevernet og at dere må til samtale i familievernkontoret.

Eller har dere mulighet til å flytte en times tid unna,så slipper dere å føle ansvar for biomor sine feil?

Anonymkode: bd46b...ad5

Biomor? Er de adoptert?

Anonymkode: 9b326...2f2

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er vel heller bbiomor her som ikke har det i seg å være mor? En del mødre som er helt elendige. stakkars barn.

Anonymkode: bd46b...ad5

Tror ikke barna er adoptert. Det er da en bruker betegnelsen biomor. 
Her bruker en mor til barna eller barnemor. 
Du forstår ikke helt betegnelsene du bruker her inne.

Anonymkode: 9b326...2f2

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Moroklumpen 😄

Det er ingen problem å være en omsorgsperson for barna. I ti år nå har jeg kjøpt klær, betalt for en større bolig enn jeg trenger selv, kjørt og hentet, betalt for ferier og alt annet.

Men: Jeg orker ikke mer med barnemoren. Det har vært en evig strøm av djevelskap fra den kanten, og ti år er nok. Ikke alle har det i seg å være mor.

Anonymkode: a5c15...f9d

Skulle likt å hørt mor til barna sin versjon av denne saken. Tipper den spriker ganske mye fra din versjon. 
Stakkars barn! 

Anonymkode: 9b326...2f2

[AnonymBruker]

Har vært i veldig lignende situasjon, om mulig litt verre.

Samboer og eksen hans hadde flere runder på FVK for å få formalisert noe form for avtale om at hun ikke skulle kontakte barna når de var hos oss - fordi hun gråt, uttrykte savn og ga de dårlig samvittighet. Hun skrev under, men overholdt ikke avtalene. Samboeren ga henne forbud mot å låse seg inn i huset vårt, men barna hadde jo nøkler, så...

For meg som så alt fra utsiden så var det veldig lett å se at mor var «syk» og at barna led. Og ikke minst at samboer var altfor ettergivende med exen for å slippe bråk. Hun hadde et sinne som hun lot gå ut over han og barna når det ble satt grenser.

Jeg var totalt utslitt etter et par år og leide en leilighet ca 1 times kjøring fra der vi bodde. Sambo var selvfølgelig også helt på felgen, men jeg fant ut at så lenge han ikke klarer å sette grenser og ta det videre så måtte jeg «redde meg selv». Ovenfor barna sa vi at jeg flyttet pga avstand til jobb. Jeg var fremdeles med de i helgene og på uteaktiviteter, men jeg slapp alt det daglige hysteriet. Samboer reagerte veldig på at jeg ville flytte og var redd for at det skulle bli enden på forholdet, men det hadde blitt enden hvis jeg skulle fortsatt å bo der uansett. 

Vi meldte forresten barnemor til BV to ganger etter hvert som barna begynte å fortelle om hvordan de hadde det hos mor. Mye sinne, de var redd henne, hun kunne knuse ting i sinne, de måtte «være stille når de kom fra skolen sånn at mamma får sove» og «slapp å gjøre lekser». BV tilbudte mor foreldreveiledning, hun takket nei, sa det var sjalusidrama og hevn fra min samboer og saken ble henlagt.

Vi ba om møter med skolen som fortalte at når barna kom fra mor så hadde de aldri gjort lekser, hadde ikke med seg gymtøy eller gymtøyet var vått fra forrige gang og at de merket veldig stor forskjell på når barna var hos oss vs når de var hos mor.

Skolen meldte tilslutt til BV, så gjorde fastlegen til eldste barnet det samme - da ble det tatt på alvor og mor mistet etter hvert omsorgen.

Jeg flyttet tilbake en stund etter at samboer fikk 100% omsorg (hadde griseflaks og fikk tilfeldigvis tilbud om ny stilling nærmere huset hans/vårt). Ting normaliserte seg, men barna, og spesielt det eldste, er fremdeles veldig, veldig preget av utryggheten hun er vokst opp med.

Vil råde deg til å prate med far og at dere kontakter BV for veiledning i første omgang, så kan de forhåpentligvis kalle inn mor til samtale. Veier sannsynligvis litt tyngre enn møter på FVK.

Lykke til - og tenk på deg selv, på tross av at det føles egoistisk. Jeg var så langt nede og utslitt at jeg fikk antidepressiva (som heller ikke hjalp) - vil anbefale at du/dere tar tak i situasjonen før det går så langt. 

Anonymkode: 92821...e54